Spm. 1 "Samanlikn forskjellane mellom kvalitativ og kvantitativ metode. Gje eksempel om nødvendig"

Question 1

Kva er kvalitativ data?

Answer 1

Informasjon som er samla inn i form av ord - enten nedtegna i notater eller tatt opp på band

Question 2

Kva er kvantitativ data?

Answer 2

Informasjon som er samla inn i form av tal

Question 3

Kvalitativ data og kvantitativ data er to former for primær data. Men kva er det som skil desse to frå kvarandre?

Answer 3

Kvalitativ: Uklarproblemstilling
Kvantitativ: Klar problemstilling

Question 4

Kva inneberer det at ei problemstilling er klar?

Answer 4

Inneberer at ein veit ganske mykje om det vi ynskjer å undersøke, men manglar kunnskap om noko. Slike problemstillinger er ofte testande, noko som betyr at vi setter opp nokre føresetnadar og samlar inn data for å sjå om desse stemmer eller ikkje

Question 5

Kva er den store forskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ tilnærming?

Answer 5

Forskjellen ligg i kor open forskaren er for nye innspel og overraskande informasjon i løpet av datainnsamlinga. Kvantitative tilnærmingar er ofte lite opne for informasjon som ikkje er kjent på førehand, medan kvalitative tilnærmingar er meir opne

Question 6

Kven av dei to metodane er intensiv, og kva ligg i begrepet intensiv?

Answer 6

Kvantitativ Metode. Betyr at ein går i djupden på eit problem og forsøker å avdekke så mange forhold (variablar) som mogleg i eitt eller nokre få tilfeller (einingar)

Question 7

Kven av dei to metodane er ekstensiv, og kva ligg i begrepet ekstensiv?

Answer 7

Betyr at ein går i bredda og undersøker mange einingar, men vil ofte ikkje inkludere så mange variablar

Question 8

Kva inneberer det at ei problemstilling er uklar?

Answer 8

Inneberer at ein har lite forkunnskap om det vi ynskjer å undersøke. Problemstillinga blir ofte kalla for utforskande (eksplorerande)

Question 9

Kva kan vere eit døme på eit intensiv design?

Answer 9

“Korleis oppfattar studentane studietilbodet?”

Vi er interessert i å få ein så riktig beskrivelse av fenomenet “opplevelse av studietilbodet som overhovud mulig. Sjølve fenomenet, ei best mogleg beskriving eller forståing, blir sett i fokus

Question 10

Kva kan vere eit døme på ekstensivt design?

Answer 10

“Korleis oppfattar studentane studietilbodet mellom ulike høgskular/universitet?”

Vi får ein relativ god beskrivelse av omfanget av sjølve fenomenet og ulike samanhengar mellom fenomenet og andre variablar (t.d. innsikt i at studentane er meir tilfredse med studenttilbodet på store enn i små høgskular)

Question 11

Kva kan vere eit døme på ei uklar (eksplorerande) problemstilling?

Answer 11

Kva skjer når vi innfører eit nytt lønssystem i bedrifta vår? Korleis er kulturen i ein organisasjon?

Problemstillingane har meir preg av eit ope spørsmål. Vi kan dermed sei at det blir behov for ein meir eksplorerande, utforskande type undersøkingar. Vi veit ikkje heilt kva vi skal spørje om

Question 12

Kva kan vere eit døme på ei klar (testande) problemstilling?

Answer 12

Er arbeidskollektivet - dvs. følelsen av samhald mellom tilsette - like sterkt i alle typer bedrifter i Noreg?

Korleis ville bilde sett ut dersom vi hadde undersøkt mange ulike typer bedrifter, frå hoteller, via plattformer til departementer? Ville vi då ha funne dei same mønstera i samtlige organisasjonar?

Question 13

Kva betyr det å ha eit ynskje om generalisering?

Answer 13

Inneberer at vi ut frå eit mindre utval ynskjer å uttale oss om mange fleire enn dei som er med i utvalet. For å kunne gjere dette må vi sikre oss at utvalet er representativt for dei vi skal generalisere til

Question 14

Kva meiner vi med teori og hypoteseutviklande problemstillingar?

Answer 14

Problemstillingar som utviklar ny og relativt ukjent kunnskap (Eksplorerande problemstillingar)

Question 15

Kva er hensikta med eksplorerande problemstillingar?

Answer 15

1. Avdekke ny kunnskap om eit fenomen ved å
2. Finne ut kva fenomenet består av, dvs. konkretisere innhaldet i fenomenet (variablar og verdiar), for å
3. Utvikle ein teori om fenomenet som kan munne ut i
4. Eit sett hypotesar som skal testast

Question 16

Kva vi meiner med teori og hypotesetestande problemstillingar ?

Answer 16

Problemstilling der det finst ein godt utarbeida teori, men forskarane ynskjer å sjå kva som skjer dersom dei innfører ein eller nokre få fleire variablar. I ein slik type problemstilling er både variablar, verdiar og einingar godt definert, forskarane berre nyanserer fenomener som er ganske godt forstått

Question 17

Kva er eit døme på ein teori og hypotesetestande problemstilling?

Answer 17

Om variabelen kjønn ville ha noko betydning for arbeidskollektivet (følelsen av samhald mellom dei tilsette)

Question 18

Kva meiner ein med at kvalitative tilnærmingar er fleksibel?

Answer 18

Problemstillingane kan endrast etter kvert som vi får vite meir. Prosessen blir interaktiv, dvs. at vi kan gå tilbake og endre problemstillingane og datainnsamlingsmetoden etter kvert som undersøkinga pågår. Vi analyserer data etter kvart som vi får dei inn, og utfrå analysen kan vi endre den vidare datainnsamlinga

Question 19

Kva meiner ein med at kvantitative tilnærmingar er mindre fleksible?

Answer 19

Fasane er meir sekvensielle enn i kvalitative tilnærmingar, dvs. at dei kjem etter kvarandre i tid.
Å endre datainnsamlingsmetode, problemstilling, o.l. undervegs vil ofte blir svært kostbart og kan i mange tilfeller ødelegge truverdigheita til undersøkinga

Question 20

Kva meiner ein med subjektiv tilnærming?

Answer 20

Vektlegger detaljer, nyanserikdom og det unike ved kvar enkelt respondent.

Question 21

Kva meiner ein med “ikkje-standardiserte spørjeskjema”?

Answer 21

Den som undersøkjer, har i lita grad bestemt på førehand kva han eller ho skal leite etter. Forskarane påtvinger ollke dei undersøkte faste spørsmål og faste svarkategoriar. Det er dei situasjonane undersøkarane observerer, eller dei menneskja dei intervjuer som bestemmer kva slags informasjon dei får inn

Question 22

Kva meiner ein med standardiserte spørjeskjema?

Answer 22

Undersøkjaren har på førehand definert kva som er relevant å svare på. Eit standardisert spørjeskjema består av spørsmål og svaralternativer som undersøkjaren meiner er relevante og riktige

Question 23

Kva meiner vi med objektiv tilnærming?

Answer 23

Ein er innretta på å nå mange einingar, og metoden kan ikkje vere for kompleks. Vi måler ganske enkle forhold, og det er vanskelig å gå i djubden. Det er umulig å få fram alle individuelle variasjonar som finst i ei gruppe menneskjer

Question 24

Når skal vi velje kvalitativ tilnærming?

Answer 24

Kvantitative tilnærmingar egner seg der vi ynskjer å sjå sammanhengen mellom individ og kontekst. Når vi intervjuer ein person, kan vi vere opne for at denne personen befinner seg i ein spesiell kontekst

Question 25

Når bør vi velje kvantitativ tilnærming?

Answer 25

Metoden vil passe best når det er individuelle synspunkter vi er interessert i, og når vi antar at sjølve konteksten ikkje har så stor interesse

Question 26

Kva er dei primære datainnsamlingsmetodane for kvalitativ metode?

Answer 26

Questionnaire 
Face-to-face interviews
Telephone interviews
Group interviews
Focus groups
Observation
Projective techniques

Question 27

Kva er dei primære datainnsamlingsmetodane for kvantitativ metode?

Answer 27

Postal survey
Face-to-face survey
Observation
Testing
Experimental research