Spillteori Flashcards
Etterspørselselastisitet
Den prosentvise endringen i etterspørselen når prisen øker med én prosent. Bestemmes av hvilke alternativer kundene har, og hvor gode disse alternativene er.
Lineær etterspørselsfunksjon
Q = alfa - beta*P
Enhetselastisk etterspørsel
Når en prisøkning på én prosent gir en reduksjon i etterspørselen på én prosent. Nøyaktig halvveis til skjæringspunktet på den horisontale aksen.
e = 1
Uelastisk etterspørsel
Når en prisøkning på én prosent gir en reduksjon i etterspørsel på mindre enn én prosent. En monopolist vil aldri tilpasse seg der.
e < 1
Elastisk etterspørsel
Når en prisøkning på én prosent gir en reduksjon i etterspørselen på mer enn én prosent
e > 1
Grenseinntekt
Endringen i inntekt av å produsere én enhet til. Den deriverte av inntekten med hensyn på kvantum.
Grenseinntektskurven, MR
Faller dobbelt så raskt som etterspørselskurven, grunnet at en økning i produksjonen ikke bare fører til økt salg, men også lavere betalingsvilje og dermed lavere pris på alle solgte enheter.
Grenseinntekt og etterspørselselastisitet
Grenseinntektskurven skjærer den horisontale aksen i punktet Q=0,5 (enhetselastisk etterspørsel)
MR = P (1-1/e))
Betingelse for optimal produksjon
For å maksimere profitten skal bedriften velge et kvantum slik at grenseinntekten er lik grensekostnaden.
MR = MC
Lerner-indeksen
Viser markedsmakt som målt ved avstanden mellom monopolpris og grensekostnad (som er den prisen som ville oppstått i frikonkurranse) i prosent av monopolprisen.
(P-MC)/P = 1/e
Prisdiskriminering
Når en bedrift med markedsmakt setter ulik pris til ulike typer kunder
Naturlig monopol
Når produksjonen gir fallende totale gjennomsnittskostnader i hele det relevante produksjonsintervallet. Kjennetegnes av at de totale gjennomsnittskostnadene er fallende.
Eksempel: patent på en medisin, transport osv.
Cournot-konkurranse
Oligopolmodell med kvantum som strategisk variabel og hvor bedriftene velger kvantum simultant. Kvantumskonkurranse, hvor de gjør sine valg samtidig.
Stackelberg-konkurranse
Oligopolmodell med kvantum som strategisk variabel og hvor bedriftene velger kvantum sekvensielt. Kvantumskonkurranse, med sekvensielle valg. Følgeren må velge en lavere produksjon enn lederen, leder-følger-modell.
Bertrand-konkurranse
Oligopolmodell med pris som strategisk variabel og hvor bedriftene velger pris simultant. Priskonkurranse. Dersom én bedrift øker sin pris, er det beste valget for konkurrenten å også øke sin
Simultane valg
En situasjon hvor aktørene treffer sine valg simultant, som betyr at de ikke kjenner hverandres valg
Sekvensielle valg
En situasjon hvor aktørene treffer sine valg sekvensielt, som betyr at følgeren observerer beslutningen til lederen
Residualetterspørselen, RD
Etterspørselen som er igjen etter at konkurrenten har valgt sitt kvantum
Strategiske substitutter
Når en økning i den strategiske variabelen fra den ene bedriften fører til en reduksjon i den strategiske variabelen fra den andre
Reaksjonsfunksjon, R^2
Viser beste respons på konkurrentens valg. Dersom konkurrenten øker sitt kvantum, blir den fallende grunnet at det beste valget er å redusere sitt kvantum.
Nash-likevekt
En situasjon hvor ingen aktør har grunn til å angre på sitt valg. Det eneste punktet hvor begge bedriftene kan si seg fornøyd med sitt valg.
Strategiske komplementer
Når en økning i den strategiske variabelen fra den ene bedriften fører til en økning i den strategiske variabelen også fra den andre
Differensierte produkter
En viss forskjell mellom de to produktene, eksempel litt ulike lærebøker.
Perfekte substitutter
I praksis identiske produkter
Bertrand-paradokset
Når to bedrifter produserer et homogent produkt, så vil priskonkurranse lede til en likevekt med pris lik grensekostnad
Oligopol
Et fåtall produsenter som konkurrerer i markedet. Tre hovedmodeller: Cournot-, Stackelberg-, og Bertrand-konkurranse. Profitten for bedriftene samlet sett er lavere enn i monopol.
Gentleman´s agreement
Produsentene deler markedet mellom seg, og markedsfører ikke sine produkter så tungt på den andres hjemmebane.
Fangens dilemma
En situasjon hvor spillerne ikke klarer å realisere det som er deres felles beste
Dominant strategi
Et beste valg, uansett hva motparten gjør
Dominert strategi
Et dårligere valg uansett hva motparten gjør
Multiple likevekter
Spill med flere Nash-likevekter, altså spillernes beste valg.
Eksempel: lansering av to bøker (Juni, desember), (desember, juni)
Kyllingspillet
Et spill med multiple likevekter, hvor det er uenighet mellom spillerne om hvilken som er best, men hvor de er enige om at det verste som kan skje, er at de gjør det samme. Finnes ingen dominante eller dominerte strategier, men kommer an på den andres valg.
Eksempel: forlagene utgir romanen i samme måned.
Kjærlighetsspillet
Et spill med multiple likevekter, hvor det er uenighet mellom spillerne om hvilken som er best, men hvor de enige om at det verste som kan skje er de ikke gjør det samme.
Førstetrekksfordel
Et sekvensielt spill hvor det er en fordel å være den som trekker først
Tom trussel
En trussel om en handling som ikke vil bli gjennomført i praksis
Troverdig trussel
En trussel som faktisk vil bli gjennomført. “Binde seg til masten”
Dominant strategi
En strategi som er den beste for en spiller uansett hvilken strategi motspilleren velger
Dominert strategi
En strategi som det aldri vil lønne seg å velge.
