Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Musklene > Skjelettmusklene > Flashcards

Skjelettmusklene Flashcards

1
Q

Hva består hver enkel skjelettmuskelcelle av?

A
  • Bindevev
  • Muskelcelle
  • Blodårer
  • Nerver
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Har en muskelcelle flere cellekjerner?

A

Ja

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor lang kan en enkel muskelcelle bli? Hvorfor kaller vi en muskelcelle for en muskelfiber?

A

Den kan bli opp til 30cm lang. Vi kaller det for muskelfiber, fordi den har en såpass langstrakt form.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva betyr myo-?

A

Muskel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva betyr sarko-?

A

Kjøtt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er det indre muskelfibrene tettpakket med?

A

Myofibriller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor er og hva består myofilamenter av?

A

De ligger i myofibriller og består av lange kjeder med aktin- og myosinmolekyler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er forskjellen på aktin og myosin?

A

Aktin har en mengde på 3 000 og er de tynneste

Myosin har en mengde på halvparten, 1 500, og er de tykkeste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kalles den minste enheten i myofibrill som er ordnet i et mønster av myofilamenter som stadig gjentas?

A

Sarkomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er en sarkomer?

A

Sarkomerene er velordnet enheter av myofilamenter, avgrenset av Z-skiver på hver sin side.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan ser myosinfilamentene ut?

A
  • Sammensatt av stavformete myosinmolekyler
  • Hver molekyl har en golfkølle-liknende utstikker. En driver med stort hode
  • Hodene stikker ut av myosinfilamentene og mot aktinfilamentene
  • Hodene kan binde seg til bindingssteder på aktinet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan ser aktinfilamentene ut?

A
  • Består av kuleformede aktinmolekyler som er bundet sammen i en snodd, dobbelkjede.
  • De har bindingsete til myosinhodene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kalles det endoplamatiske retikkelet i muskelfibrene, hvordan ligger det og hva inneholder de mye av?

A
  • Sarkoplasmatiske retikkelet
  • Ligger som et erme rundt hvert eneste myofibrill.
  • Kalsium-ioner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er t-rørene?

A
  • Tynne, rørformete innbuktninger av overflatemembranen, de såkalte T-rørene
  • De er forgreinet og ligger rundt hvert myofibrill, på begge sidene av alle skilleveggene mellom sarkomerene og tett inntil det sarkoplasmatiske retikkelet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva sørger T-rørene for?

A

At aksjonspotensialer fra cellens overflate spres til de sentrale delene av cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er glidefilamentmekanismen?

A

Sarkomerene forkortes og myofilamentene forskyves forhold til hverandre slik at aktin og myosinfilamentene overkrysser hverandre. Det skjer da en kryssbro mellom aktinet og myosinet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kalles det når myosinhodene binder seg til det ledige seter på aktinet?

A

Kryssbroer. Dette er grunnlaget for kontraksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva gjør myosinhodene med ATP og hvor går den frigjorte energien?

A
  • Binder ATP og spalter det til ADP og fosfat. Det blir frigjort energi
  • Energien går til myosinhodene og spenner dem opp, omtrent som fjæren på en musefelle, som bare venter på å bli frigjort
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan utløses energien som er “lagret” i myosinhodene?

A
  • Når aksjonspotensialer sprer seg gjennom t-rørsystemet og frigjør Ca^2+ (kalsium) fra det sarkoplasmatiske retikkelet.
  • Ca^2+ øker da rundt myofilamentene og kalsium binder seg til proteinmolekylene på bindingsstedene på aktinfilamentene.
  • Aktinfilamentene endrer da form, og bindingssetet er ledig for myosinhodene
  • Energien som er lagret i myosinhodet, blir da utløst som en fjær på en musefelle.
  • Aktinfilamentene vil da trekkes mot hverandre, og vi sarkomerene vil bli mindre. Z-skivene trekkes mot hverandre.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Når løsner myosinhodet seg fra aktinsetet?

A

Når de binder et nytt ATP-molekyl

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

For at myosinhodene forsatt skal binde seg til aktinfilamentene, hva trenger tilstrekkelig mye av?

A

ATP og Ca^2+

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva gjør en muskelfiber avslappet?

A

Nivået av kalsium i cytosolen er så lavt at myosinhodene ikke vil binde seg til aktin. Myosinfilamentene og aktinfilamentene vil dermed ikke forskyves forhold til hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Beskriv de 12 trinnene mellom en motorisk nervecelle og kontraksjonen av muskelfibrene i den motoriske enheten: Dette er en veldig omfattende og viktig del av pensum.

A
  1. Det går en nerveimpuls langs den motoriske nervefiberen til nerveenden, som danner en synapse med muskelfiberen
  2. Acetylkolin frigjøres og bindes til reseptorer på muskelcellemembranen.
  3. Det utløses et aksjonspotensial, som sprer seg over hele muskelfiberen
  4. Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet, som fører til at Ca^2+ frigjøres fra det sarkoplasmatiske retikkelet
  5. Kalsium økningen fører til at bindningssetet på aktinfilametene blir åpne for myosinhodene
  6. Myosinhodene binder seg til aktinfilamentene
  7. Myosinhodene dreies, og aktinfilamentene forkyves forhold til myosinfilamentene
  8. ATP binder seg til myosinhodene, og kryssbroen brytes
  9. ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som retter seg opp igjen.
  10. Trinnene fra 6-9 gjentas så lenge kalsiumkonsentrasjonen i cytosol er høyt
  11. Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikkelet pumper kalsiumioner tilbake fra cytosolen og inn i det sarkoplasmatiske retikkelet
  12. Muskelfibrene slapper av
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva skjer med en økt nivå av kalsiumioner i cytosolen?

A

Det kommer fra det sarkoplasmatiske retikkelet og starter en kontraksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva øker et aksjonspotensial i en muskelfiber?

A

Ca^2+ nivået i cytosol.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva kalles det når en skjelettmuskel utvikler kraft, uten at den forkortes?

A

Isometrisk muskelkontraksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva kalles det når en skjelettmuskel utvikler kraft og muskelen forkortes?

A

Isoton muskelkonstraksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Er vår daglige bruk av muskel en kombinasjon av isometrisk og isotin muskelkontraksjon?

A

Ja

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er det som sikrer kroppstillingen?

A

Isometrisk muskelkontraksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er det som gjør at vi kan bevege armer og bein?

A

Isotone muskelkontraksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Før en isoton muskelkontraksjon settes i gang, hvilken annen mekanisk egenskap settes i gang først?

A

Isometrisk muskelkontraksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er en enkelkontraksjon?

A

En enkelkontraksjon vil ikke inntreffe før noen millesekunder etter at aksjonspotensialet er over. Grunnen til dette er at det tar tid fra aksjonspotensialet når t-rørene til kons av kalsiumioner øker i cytosol, som dermed setter igang en kontraksjon. Vi kaller disse millisekundene latensperioden

33
Q

Hva er en isometrisk enkelkontraksjon?

A

Kraften øker til en maksimal verdi, før den avtar.

34
Q

Hva er latensperiode?

A

Tiden det tar fra aksjonspotensialet utløses i muskelcellen til kontraksjonen starter, altså, perioden før myelinhodene fester seg til de ledige setene på aktin.

35
Q

Hva er en titanisk kontraksjon?

A
  • En titanisk kontraksjon er flere aksjonspotensialer i høy stimuleringseffekt (fort etter hverandre). Dette fører til en vedvarende kontraksjon av muskelfiberen
  • Det starter en ny kontraksjon på samme muskelfiber, før den andre er over
36
Q

Hva deler vi titanisk kontraksjon opp i?

A
  • Ufullstendig titanisk kontraksjon

- Fullstendig titanisk kontraksjon

37
Q

Hva skjer i en ufullstendig titanisk kontraksjon?

A

Kontraksjonskraften varierer i takt med stimuleringsfrekvensen

38
Q

Hva skjer i en fullstendig titanisk kontraksjon?

A

Stimuleringsfrekvensen er såpass høy, at muskelen utvikler en jevn kraft.

39
Q

Hvor stor er den kraften som kan utvikles i en fullstendig titanisk kontraksjon forhold til en enkelkontraksjon?

A

3-5 ganger større

40
Q

Hva skjer nå en muskelcelle kontraherer?

A

Det skjer en summasjon av enkeltkontraksjoner

41
Q

Når er kraften som en muskelfiber utvikler størst? Hva skjer med aktin og myosin i denne prossesen?

A
  • Ved en bestemt fiberlengde

- Når myosinhodene er bundet til aktinet, er så stort som mulig.

42
Q

Hva skjer når muskelfiberen strekkes for mye?

A

Da minker antall myosinhoder på aktinet, og vi får en mindre kraft

43
Q

Hva skjer når muskelfiberen forkortes?

A

Da vil aktinfilamentene i sarkomerne overlappe hverandre, noe som gjør det vanskelig å myosinhodene å feste seg til aktinet.

44
Q

Hva skjer ved økende kontraksjonskraft?

A

Flere motoriske enheter rekrutteres

45
Q

Hva skjer når det økes antall motoriske enheter i en isometrisk kontraksjon?

A

Kontraksjonskraften vil øke, men det vil ikke skje noe bevegelse (pga isometrisk)

46
Q

Hva skjer når antall motoriske enheter økes i en isoton kontraksjon?

A

Hastigheten på bevegelsen vil øke.

47
Q

Hva brukes opp først under en kontraksjon?

A

Forhåndslagrene av ATP og Kreatin

48
Q

Hva er viktige utgangspunkter for dannelsen av ATP?

A

Fettsyrer og glukose

49
Q

Hva blir en del av den ATP som dannes i mitokondorienes til muskelfiber brukt til?

A

Fosforylering av kreatin

ATP + Kreatin –> ADP + Kreatinfosfat

50
Q

Hva fungerer kreatinfosfat som, og hvorfor?

A
  • Fungerer som et energilager
  • Spalter av en fosfat og danner ATP.
  • Det blir bygget opp kreatinfosfat under hvile
51
Q

Når ATP og kreatinfosfat lagrene er brukt opp under en kontraksjon, hva skjer?

A

Glykogen spaltes til glukose, som benyttes til drivstoff

52
Q

Nevn de tre måtene musklene kan få energi (ATP) på

A
  • Glykolyse
  • Oksidativ fosforylering
  • Omdannelse av kreatinfosfat til kreatin
53
Q

Hvorfor får man melkesyre?

A

Glykolyse er en dårlig utnyttelse av glukose, men blir aktivert under svært tunge, men kortvarige kontraksjoner. Melkesyre er en av spaltingsproduktene i glykolysen. Dessverre, får man ikke brukt oksidativ fosforylering fordi sirkulasjonssystemet ikke rekker å bringe oksygen til muskelfibrene.

54
Q

Hvor lang tid tar det for en hardt arbeidene muskel å tømme glykogenlagrene sine?

A

1-2 timer

55
Q

Hvilken kontraksjon går over til varme?

A

Isometriske kontraksjoner

56
Q

Hva kaller vi forholdet mellom det ytre arbeidet og den totale energiomsetningen?

A

Nyttevirkning

57
Q

Hva skjer når man fryser?

A

Spontane kontraksjoner i skjelettmusklene øker varmeutviklingen. Kalles skjelving

58
Q

Forklar hva som menes med muskeltretthet

A

Muskeltretthet er forebyggende mot rigor og en buffer for ATP forbruk

59
Q

Hva menes med Rigor?

A

Rigor er når ATP dannelsen avtar og musklene låser seg. Dette skjer fordi musklene trenger ATP for å bryte myosinhodekontakten til aktinet.

60
Q

Vi har to forskjellige muskelfibrer. Hva kaller vi disse?

A
  • Langsomme

- Raske

61
Q

Innholder kjelettmusklene bare langsomme muskelfibrer?

A

Nei, de innholder både raske og langsomme.

62
Q

Fortell litt om langsomme muskelfibrer

A
  • Første som rekrutteres under muskelkontraksjon
  • Dominerer ved moderat arbeid
  • Størst evne til å danne ATP ved oksidativ fosforylering
  • Utholdende
  • Inngår i små motoriske enheter
  • Mer utsatt for muskeltretthet
63
Q

Fortell litt om raske muskelfibrer

A
  • Inngår i store motoriske enheter
  • Blant de siste som rekrutters under en muskelkontraksjon
  • Stor evne til å danne ATP ved gykolyse
  • Lite utholdende
64
Q

Hvor finner vi mer langsomme muskelfibrer, enn raske i skjelettmusklene?

A

Ryggen og beina - sikrer kroppstilling og er aktive i lange perioder av gangen

65
Q

Hvor finner vi mer raske muskelfibrer, enn langsomme i skjelettmusklene?

A

Armer - Kortvarige og kraftige kontraksjoner. Eks kaste en stein.

66
Q

Hva danner grunnlaget for genetisk talent i forskjellige idretter?

A

Talent for sprint:
- Mange raske fibrer i beinmusklene
Talent for utholdenhet, langdistanseløp:
- Flere langsomme fibrer i beinmusklene

67
Q

Hva skjer med musklene under utholdenhetstrening?

A

Muskelfibrene øker antallet mitokondrier og får et tettere nett av kapillærer. Dette gjør oksidativ fosforylering mye mer effektiv.

68
Q

Hva skjer med musklene under trening med maksimal yteevne (styrketrening)?

A

Muskelen øker tverrnittet og kontraksjonskraften. Det dannes flere myofilamenter i muskelfibrene

69
Q

Hvorfor har menn ofte mer muskler enn kvinner?

A

Testosteronnivået er betydelig høyere hos menn. Testoseron øker produksjonen av myofilamenter, og dermed veksten til skjelettmusklene.

70
Q

Hva kalles det når muskler blir unormalt lite brukt?

A

Muskelatrofi

71
Q

Hva heter festepunktet som vanligvis beveges minst under en bevegelse?

A

Utspring

72
Q

Hva kalles festepunktet som vanligvis beveges mest under en bevegelse?

A

Feste

73
Q

Hva kalles muskker med samme virkning?

A

Agonister

74
Q

Hva kalles muskler med motsatt virkning?

A

Antagonister

75
Q

Bruk biceps og triceps som eks på antagonist

A

Når vi bruker biceps, som er en bøyemuskel, under trening, vil triceps fungere som en strekkmuskel, altså en antagonist for bicepsmuskelen. Triceps sørger da for at armen blir strukket ut igjen.

76
Q

Hva fester skjelettmusklene til knoklene?

A

Sener

77
Q

Hva består senene av?

A

Tettpakkete parallelle kollagenfibrer

78
Q

Hvordan er senene koblet til både skjelettmusklene og skjelettet?

A
  • Kollagenfibrene fra senen går direkte over til nettverket av kollagenfibrer som danner periost på selve beinvevet
  • Kollagenfibrene fra senen går direkte over til nettverket av kollagenfibrene som danner hinnene rundt muskelceller, grupper av muskler eller hele muskler
79
Q

Hva nedsetter friksjonen mellom senen og vevet senen glir over i?

A
  • Senekjedene

- Slimposene (Bursa)

Musklene (6 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions