Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Medisin for ikke-medisinere > Sirkulasjonssystemet > Flashcards

Sirkulasjonssystemet Flashcards

1
Q

Hvor mye blod pumper hjerte for hvert slag?

A

Omtrent 4 spiseskjeer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor mye blod pumper hjerte på 1 minutt?

A

5 liter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor mye blod pumper hjerte ila en dag?

A

7-8000 liter blod!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvor mange ganger slår hjertet på en dag?

A

ca. 100 000 ganger!!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor lang tid tar det for blodet å gå fra hjernen til tærne, når kroppen er i ro?

A

ca. 16 sekunder, wowie

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva står EKG for, og hva brukes det til?

A

ElektroKardioGram. Til å måle den elektriske aktiviteten i hjertet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva består sirkulasjonssystemet av?

A

Hjertet, blodårene og blodet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor er hjertet plassert?

A

I thorax, bak sternum (midtbenet i brystet) og lungene. Hjertet er begrenset av diaphragma, hvor det hviler på det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor stort er hjertet?

A

300-350 gram, ca. størrelsen til en knytteneve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Er hjertet en muskel?

A

Oh yes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilken del av kroppen pumper venstre og høyre del av hjertet blod til?

A

Høyre: Lungene (Det lille kretsløpet)

Venstre: De andre organene (Deet store kretsløpet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke fire kammer består hjertet av?

A

Hjertet består av fire kammer:
2 kammer på venstre side og 2 kammer på høyre side.
Begge halvdelene består av et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) = 4 kammer totalt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er den overordna funksjonen til sirkulasjonssystemet?

A

Transport av ulike molekyler til vevene i kroppen. Disse inkluderer gasser, næringsstoffer, hormoner, legemidler og avfallsstoffer.
Det regulerer også pHen (kjemisk buffersystem) og temperaturen (blod fordeler varme til kroppen).

En av de viktigste molekylene er oksygen, da dette er nødvendig for alle cellene i kroppen. Oksygen hentes fra alveolene i lungene. Oksygenet transporteres i hovedsak bundet til erytrocytter (røde blodceller).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva består blodet av?

A

45% blodeceller og 55% plasma.
Plasma er væsken som blodcellene befinner seg i og består av mest vann, men også plasmaproteiner som albumin og koagulasjonsfaktorer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke tre typer blodceller har vi, og hva er deres hovedfunksjon?

A
  1. Erytrocytter (røde)
    • Frakter oksygen og CO2
  2. Leukocytter (hvite)
    • Immunsystemets celler, beskytter
      kroppen mot patogener og skade.
  3. Blodplater (trombocytter)
    • Stopper blødninger
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor er blodet rødt?

A

Fordi erytrocyttene (røde) ineholder hemoglobin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er hemokrit et mål på?

A

Prosentandelen av røde blodceller som blodet består av.
Fungerer ved at blodet blir sentrifugert slik at blodet skiller seg i rødet blodceller, en gulhvit hinne (<1%) og plasma.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan fungerer det lille kretsløpet?

A

Oksygenfattig blod pumpes ut fra høyre ventrikkel til a.pulmonalis og fordeles ut til lungekapillærer. Her kommer blodet i nær kontakt med alveolene, hvor gassutvekslingen foregår.
Blodet kvitter seg med overskudds- CO2 og laster på O2. Fra lungekapillærene går blodet videre til lungevenene og føres inn til venstre forkammer i hjertet, hvor det gjøres klart for å pumpes ut til alle kroppens vev og organer.
Trykket i det lille kretsløpet er lavt (25/4mmHg), men like mye blod må pumpes gjennom høyre og venstre hjertehalvdel samtidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan fungerer det store kretsløpet?

A

Oksygenrikt blod pumpes ut fra venstre ventrikkel til aorta, og fordeles via grener til kroppens vev og organer.
Trykket i de store arteriene i dette kretsløpet er høyt (120/80mmHg), men synker i arteriolene og er lavt i kapillærene. I kapillærene er det nær kontakt med cellene, og her kan næringsutveksling, gassutveksling og utveksling av andre signalstoffer og avfallsstoffer foregå.

I tarmene føres oksygenfattig, men næringsrikt blod fra tarmen og samles i v.porta. V.porta fører så alt blodet fra tarmen inn gjennom leveren, før blodet går videre gjennom venesystemet og tilbake til hjertet.

Hjernen har behov for stor og jevn tilgang på blod, og har derfor utviklet sine egne autoreguleringssystemer som skal sikre jevn tilgang på blod, med et stabilt trykk.

(Her er det lurt å se på en figur)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva heter de ulike delene av hjertet?

A

Dette MÅ du kunne, og også de ulike funksjonene de har (Modul 4, video 3)

Høyre:
1. Vena cava
2. Høyre atrium
3. Vena cava inferior
4. Arteria pulmonalis

Venstre:
1. Vena pulmonalis
2. Venstre atrium
3. Venstre ventrikkel
3. Aorta

Aorta buen (arcus aorta), tre store forgreninger
1. Truncus brachiocephalica
2. Venstre arterie carotis
3. Venstre arterie subclavia

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke klaffer fins i hjertet?

A
  1. Seilklaffene (2)
    1. Trikuspidal klaff
    2. Mitralklaff
  2. Lomme/poseklaffer (2)
    1. Pulmonalklaff
    2. Aortaklaff
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilken klaff sitter mellom høyre ventrikkel og arteria pulmonalis?

A

Pulmonalklaffen (type lommeklaff)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke klaffer sitter mellom atriene (forkamrene) og ventriklene?

A

Seilklaffene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Er aortaklaffen en lommeklaff eller en seilklaff?

A

Lommeklaff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Er trikuspidalklaffen en lommeklaff eller en seilklaff?

A

Seilklaff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Er pulmonalklaffen en lommeklaff eller en seilklaff?

A

Lommeklaff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Er mitralklaffen en lommeklaff eller en seilklaff?

A

Seilklaff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilken klaff sitter mellom høyre atrium og høyre ventrikkel?

A

Trikuspidalklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilken klaff sitter mellom venstre atrium og venstre ventrikkel

A

Mitralklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilken klaff sitter mellom ventriklene og fører blodet ut i det lille og store kretsløpet?

A

Lommeklaffer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q
A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

I hvilken rekkefølge passerer venøst (oksygenfattig) blod gjennom hjertet?

A
  1. Vena cava (superior og inferior)
  2. Høyre atrium
  3. Tricuspidalklaffen
  4. Høyre ventrikkel
  5. Pulmonalklaffen
  6. Lungekretsløpet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvordan passerer det arterielle blodet gjennom hjertet fra lungene og ut i kroppen?

A
  1. Vena pulmonalis
  2. Venstre atrium
  3. Mitralklaffen
  4. Venstre ventrikkel
  5. Aortaklaffen
  6. Aorta
33
Q

Hva er felles med en vene’s og en arterie’s oppbygning?

A

Begge har tre vegg-lag.
Gult: løst bindevev, tunica adventitia (tykkest i vener)
Rødt: Tunica media, tykkest i arterie.
Blått: tunica intima, enlaget endothelceller.

34
Q

Hva er arterioler, og hva er spesielt ved deres oppbygning?

A

De minste arteriene. Lumen og veggen har ca. samme størrelse.

35
Q

Hva er arteriolene’s oppgaver?

A

Har ansvar for å regulere motstanden.

36
Q

Forklar hvordan kapillærene er bygd opp.

A

Veldig små årer, veldig liten diameter, består kun av endothelceller. Åren rommer kun èn blodcelle i diameter!

37
Q

Hva er plakk, og hvordan oppstår det?

A

Klumper av fett.
Det oppstår ved at immunceller slår seg ned i endothelcellene, begynner å spise cholesterol og fettstoffer. Dette øker diameter av endothel-laget, og trigger videre fortykkelser av slike utspring. Det fører også til aggregering av blodplater. Deretter skjer det forkalkinger og det kan oppstå blødninger i plakkene.

38
Q

Hvilke konsekvenser kan dannelser av plakk ha?

A

Når plakkene blir så store at det hindrer normal blodstrømming, kan turbulens i strømningene oppstå, slik at det kan klumpe seg sammen blodpropp. kan det etterhvert dannes en blodpropp.

39
Q

Hva skjer dersom en blodpropp løsner fra en blodåre?

A

Blodproppen kan migrere til for eksempel hjernen og forårsake et slag.

40
Q

Hva skjer dersom det har bygget seg opp så mye plakk i en blodåre at det reduserer blodstømmen?

A

Nedsatt trykk vil oppstå. Hvis dette gjelder blodårene som fører opp til hjertet, kan det føre til hjerteinfarkt og/eller hjertekrampe.
Hvis det gjelder i blodårene som går ned til beina, vil det oppstå smerte og risiko for amputasjon.

41
Q

Hvordan kan plakk i koronararteriene føre til alvorlig aterosklerose?

A

Koronararteriene mangler et “back-up”-system dersom de skulle gå tett, dvs at de mangler forbindelser med andre arterier som kan overta dersom en blodpropp skulle tette arterien eller det oppstår en innsnevring over tid pga åreforkalkning (aterosklerose).

Både aterosklerose og blodpropp får langt alvorligere betydning dersom de oppstår i en koronararterie enn i andre arterier i kroppen.

42
Q

Hva er hjerteveggen bygd opp av?

A

Det innerste laget kalles for endokard (bygget opp av et lag endothelceller). Den midterse delen kalles myokard (muskel), og utpå er det et dobbelt-laget perikard. Inni perikard er det væske. Har visceralt og parietalt perikard (serøst), og det ytterste laget på perikard er fibrøst.

43
Q

Hva består en hjertesyklus av?

A

Alle hendelsene fra ett hjerteslag til det neste.
Dette skjer alltid i samme rekkefølge, men varigheten kan variere.
Hvilefasen kalles diastole, mens systole referer til hjertets arbeidsfase.

44
Q

Hva referer diastole og systole til?

A

Diastole: hjertets hvilefase
Systole: hjertets arbeidsfase

45
Q

Rams opp fasene i hjertesyklusene.

A
  1. Fyllingsfase (del av diastolen): Seilklaffene er åpne og blod går inn i hjertet fra begge atriene, inn i ventriklene.
  2. Isovolummetrisk kontraksjonsfase (del av systolen): Seilklaffene og lommeklaffene er lukket. Hjertet begynner og kontraherer slik at trykket øker.
  3. Ejeksjonsfasen (del av systolen): Seilklaffene er lukket (ikke mer blod inn). Lommeklaffene åpnes, slik at blodet kan pumpes ut av arteria pulmonalis og videre i aorta.
  4. Isovolumetrisk relaksasjonsfase (del av diastolen): Alle klaffene er lukket, volumet endres ikke.
46
Q

Hvordan kommer blodet tilbake til hjertet?

A

Gjennom kapillærene og venene. Venene inneholder klaffer, som hindrer blodet å returnere ned i kroppen. Blodet pumpes opp ved hjelp av musklene

47
Q

Hva er en veneklaff, og hva skjer viss disse blir dysfunksjonelle?

A

Lommeformede utposninger av det innerste vevslaget (tunica intima) i ekstremitetenes vener.
Veneklaffene kan miste deres funksjon til å dytte blodet oppover, dersom venen for eksempel utvider seg. Da vil blodet venne ned igjen i beina.

48
Q

Hva er en åreknute og hvorfor oppstår de?

A

Åreknuter oppstår når klaffene i noen av venene i beina ikke fungerer. Da øker trykket i venene slik at de utvides. Åreknuter oppstår ofte på baksiden eller innsiden av leggene, noen ganger går de oppover låret.

Slik klaffesvikt fører til redusert venøs retur.

49
Q

Hva skjer med blodårene når kroppen arbeider, for eksempel ved en løpetur?

A

Både hjertefrekvens og slagvolum vil øke, for å øke mengden blod som pumpes ut i kroppen.
Ved arbeid trenger musklene i beina mye mer oksygen enn i hvile. I musklene så skjer det en lokal regulering ved vasodilatasjon – altså at blodårene lokalt i muskelen utvider seg, slik at det blir lavere motstand, og blodstrømmen øker. Venøs retur vil øke, fordi musklene i beina jobber, og økt venøs retur gir økt fylning av hjertet for hvert slag. Dette fører til økt kontraksjonsstyrke, slik at hjertet pumper ut mer blod i hvert slag. Det vil også gå signaler via nervesystemet som øker hjertefrekvensen og øker kontraksjonsstyrken ytterligere.

50
Q

Hvordan ser hjertecellene ut og hvordan fungerer de?

A

Cellene er korte og sylinderformet, med èn kjerne. Det er tette forbindelser mellom cellene, som gjør at det fungerer som en enhet.

51
Q

Hvilke to typer hjerteceller har vi?

A

Kontraktile (99%) og Spesialiserte autorytmiske celler (1%)

52
Q

Hva er oppgaven til kontraktile hjerteceller?

A

Å kontrahere

53
Q

Hva er oppgaven til spesialiserte autorytmiske hjerteceller?

A

De starter og leder elektriske impulser, som forteller de kontraktile cellene at de skal kontrahere.

Det elektriske signalet starter i sinusknuten (i høyre atrium) –> AV knuten –> HIS bunten –> Purkinje-fibrene

54
Q

Hva er en EKG og hvordan fungerer det?

A

Elektrokardiogrammet (EKG) registrerer de elektriske impulsene som sendes gjennom hjertet. Impulsene lar seg påvise og måle utenfor hjertet, f.eks. i armene, i bena, i brystveggen. Dette skjer ved å plassere flere elektroder som kan måle retningen på impulsene på pasienten.

EKG kan fastslå om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstra hjerteslag.

55
Q

Hva menes med blodtrykk?

A

Blodtrykk er trykket som blodet utøver mot åreveggen. Blodtrykket er et produkt av cardiac output og total perifer motstand.

56
Q

Hva betyr cardiac output?

A

Cardiac output kalles også for hjerteminuttvolum, og er den blodmengden som passerer gjennom et tverrsnitt av kretsløpet per minutt. Betegnelsen brukes oftest om den blodmengden som pumpes ut i kretsløpet fra venstre hjertekammer hvert minuttet.

= Hjertefrekvens x Slagvolum

57
Q

Hva er total perifer motstand?

A

Den samlede motstanden i blodårene mot venstre ventrikkel som skal pumpe blodet ut i det store kretsløpet.
Enkelt forklart er det motstanden i først og fremst arteriolene. Vi har forklart at arterioler har et tykt tunica media i forhold til lumen, og er derfor velegnet til å regulere diameter. Endring i diameter har stor påvirkning på motstand.

58
Q

Hvor i kroppen er blodtrykket høyest?

A

I aorta

59
Q

Hva betyr et målt blodtrykk på 120/80, og hva måles blodtrykk i?

A

120 er det systoliske trykket og 80 det diastoliske trykket.
Måles i mmHg.

60
Q

Hvordan regulerer kroppen blodtrykket, for å holde det mest mulig stabilt?

A

Lokal regulering: Regulering av arteriolediameter ved a) Autoregulering: Når trykket endrer seg så endres sammentrekningene i muskulaturen i åreveggen b) Metabolsk regulering: Lokale kjemiske stoffer regulerer kardilatasjon/karkontraksjon, f.eks laktat, fosfat, NO, prostacykliner

  1. Sentral regulering: Skjer gjennom det autonome nervesystemet og hormoner. Baroreseptorer i a.carotis og i aorta registrerer endringer i blodtrykket og sender signaler til hjernen som sørger for frigjøring av hormoner som f.eks adrenalin og angiotensin II som fører til vasokontriksjon. Nyrene deltar også i langsiktig regulering av blodtrykk.
61
Q

Hva kan forhøyet blodtrykk føre til?

A

Det øker risikoen for utvikling av åreforkalkning. Åreforkalkning kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag.

62
Q

Hva kan lavt blodtrykk føre til?

A

Svimmelhet og besvimelse. Alvorlig lavt blodtrykk er livstruende og kan ha årsak i blodtap, svikt i hjertets pumpeevne eller generell utvidelse av blodkar ved sjokk.

63
Q

Hva består lymfesystemet av?

A

Lymfeårer, lymfeknuter og lymfe.

64
Q

Hva er lymfesystemets funksjon?

A

Lymfesystemet supplerer blodsirkulasjonen, sørger for at overflødig væske ikke hoper seg opp, fanger opp større partikler som ikke kommer seg tilbake til blodet og spiller en sentral rolle i infeksjonsforsvaret. Lymfesystemet kan på mange måter anses som transportmiddel for hvite blodlegemer.

65
Q

Hva er lymfe?

A

Lymfe er vevsvæske som er kommet inn i lymfeårene.
Grunnet trykkforhold lekker det hele tiden væske ut fra blodåresystemet. Lymfevæsken er fargeløs og innhold som fortynnet plasma, men med færre proteiner. Væsken som lekker ut fra blodkarene må føres tilbake til blodet. Når lymfen passerer lymfeknuter, tilføres den lymfocytter, som er immunceller.

66
Q

Hva er lymfeårer?

A

Et nettverk av årer. De minste, lymfekapillærene er gjennomtrengelige for væske og andre mindre stoffer. De større lymfeårene har klaffer, på samme måte som venene. Lymfeårene samler seg i større og større årer. Den største heter ductus thoracicus, og denne drenerer lymfe fra hele kroppen unntatt hode, høyre side av hals og høyre arm, som dreneres via ductus lymphaticus.

67
Q

Hva er lymfatisk vev?

A

Vev som er rikt på lymfocytter, og er en viktig det av immunforsvaret vårt. Immunceller dannes i thymus og beinmarg, de «vandrer» til lymfeknuter og modnes der.

68
Q

Hva er lymfeknuter?

A

Lymfatisk vev innskutt i lymfebanene, og ligger ofte i grupper.

69
Q

I hvilke(n) av hjertets faser er alle fire hjerteklaffene lukket?

A

Den isovolumetriske kontraksjonsfasen og den isovolumetriske relaksasjonsfasen.

70
Q

Hvilket cellelag er felles for alle typer blodårer?

A

Endothelceller.

71
Q

Hva er konsekvensen av klaffesvikt i vener?

A

Redusert venøs retur.

72
Q

Hva heter klaffen mellom høyre atrium og høyre ventrikkel?

A

Trikuspidalklaffen

73
Q

Hvilken type klaff er mitralklaffen?

A

Seilklaff

74
Q

Hva heter den tredje grenen som avgår fra aortabuen?

A

Venstre arteria subclavia sinister

75
Q

Hva er foskjellen på en vene og en arterie?

A

Arterier er blodårer som fører oksygenrikt blod fra hjertet og ut i kroppen.
Vener er blodårer som fører oksygenfattig blod til hjertet fra kroppen.

76
Q

Hvordan stoppes en blødning?

A

Ved skade på en blodåre vil det straks feste seg blodplater til blodåreveggen. Platene vil da aktiveres og sende ut mange utstikkere fra cytoplasma. Disse vil igjen binde seg til andre blodplater og fibrin, slik at det oppstår en plugg som stopper blødningen.

77
Q

Hva viser P-takken, QRS- komplekset og T-takken i et normalt EKG?

A

Fra P –> R (i QRS) bør det ta ca 0.2s. Både P, QRS og T-takken skal ha positive utslag. Rekkefølgen skal alltid være P –>QRS–> T.

Positivt utslag i P-takken (Starter i sinusknuten), Forsinkelse i AV-knuten før det skjer raske signaler (høyt positivt utslag) i QRS-komplekset. T-takken er repolariseringen.

(EKG videoen er nice)

78
Q

Hvordan fraktes vanligvis oksygen?

A

Bundet til erytrocytter.

79
Q

Hva er funksjonen til blodplater?

A

De stopper blødninger.

79
Q

Hvilken struktur forsynes med blod av LAD (left anterior descending artery)?

A

Venstre ventrikkel

Medisin for ikke-medisinere (6 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions