Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Pugge M7 > Sf-med pugge > Flashcards

Sf-med pugge Flashcards

1
Q

Hva vil Anne vi skal kunne om New public management?

A

Det offentlige skal styres etter prinsipper fra privat sektor som innebærer:

  • krav til mål- og resultatstyring, med fokus på økonomi og rapportering
  • helsevesenet utfører tjenester
  • står fritt til selv å organisere tjenestene
  • valgfrihet og etablering av indre markeder
  • finansiering knyttes til det man faktisk gjør, for å stimulere effektivisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er innsatsstyrt finansiering?

A

Sykehusene får en fast takst per behandling bsert på forhåndsbestemte diagnose- og prognosegrupper (Diagnoserelaterte grupper DRG)
- utgjør nå 50 % av finansieringen til sykehusene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er foretaksreformen?

A

Eierskap av sykehusene ble flyttet fra fylket til staten, og organisert i fire (først fem) regionale helseforetak.

  • et skille mellom eierskap og den daglige driften
  • staten eier, helseforetakene drifter
  • driftes som et selskap
  • mer fokus på resultat- og målstyring, effektivitet og økonomi
  • pasientene ble kunder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke to “hjelpemidler” anbefaler nasjonale retningslinjer for risikokommunikasjon ved kardiovaskulær profylakse?

A
  • bruk absolutte tall: 1 av 10 i stedet for 10 %

- bruk visuelle hjelpemidler (f.eks norrisk).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Råd om risikokommunikasjon og brukermedvirkning?

A
  • Avklar om pasienten er interessert i en risikovurdering
  • ha det du trenger for å kunne beregne risiko (målinger over tid ovs)
  • beregn risiko (NORRISK)
  • fremstil risiko med absolutte tall og visuelle hjelpemidler, sørg for at pasienten skjønner
  • bivirkninger
  • ikke glem livsstil
  • gi pasienten valg - skal du eller pasienten ta beslutningen?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv smittekjeden - kort

A
  • Smittestoff: bakterien, virus, parastt osv
  • Smittekilde: hvor? fra mennesker (syk, inkuberende, latent), dyr, vann, reservorar
  • Utgangsport: munn, hud, blod, sekret osv
  • Smittemåte: kontakt, mat, drikke, luftbåren, vektorbåren
  • Inngangsport: sier seg selv
  • Smittemottaker: Spesifikk immunitet? svekket immunitet?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva bestemmer sykdomsbyrden ved smittsomme sykdommer?

A

Forholdet mellom alvorlighet og spredningspotensialet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke formål har overvåkning av smittsomme sykdommer?

A
  1. Oppdage utbrudd
  2. beskrive forekomsten, for å kunne komme med forebyggende tiltak
  3. skaffe data - forskning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva skal varsles, og til hvem?

A
  • enkelttilfeller: spesifikke sykdommer, som meslinger, meningokokker, botulisme
  • utbrudd: A- og B-sykdommer (MSIS), mat- og vannbårne, i helseinstutisjoner, tydelig at smitte er årsak

Varsler kommuneoverlegen som varlser fylkeslegen og smittevernvakta/FHI

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva vil de vi skal kunne rent praktisk i fht smittevern?

A

Hendelsen

  • Skal det meldes/varsles?
  • Kort om sykdommen (symptomer, smittemåte)
  • tegn smittekjeden
  • ansvarsfordeling i fht smittevern

Håndtering

  • hvem kan hjelpe?
  • hvilke oppgaver har kommuneoverlegen?
  • håndtering av media

Strategi

  • forebygging
  • tiltak ved utbrudd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva slags ansvar har kommunelegen i fht smittevern?

A
  • skal ha oversikt over hva som kan skje
  • forebyggende arbeid
  • planer for håndtering av ulike situasjoner
  • igangsette tiltak ved utbrudd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva ligger i begrepet allmenn smittsom sykdom?

A

Sykdom som er særlig smittsom, kan opptre hyppig, er særlig dødelig eller kan gi alvorlige følger

  • gir fritak for egenandel til konsultasjon og behandling
  • kan være grunnlag for å bryte taushetsplikt
  • utløser en del plikter hos pasientet: behandling, smitteoppsporing osv.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Meldingsplikt og varslingsplikt

A

Gruppe A, B og C sykdommer gir meldingsplikt. Noen gir i tillegg varslingsplikt - altså at du må si ifra raskt, ikke bare sende vanlig melding, mest aktuelt er meningokokksykdom. Gjelder f.eks ikke tuberkulose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Smitteoppsporing av SOI

A

Legen som diagnostiserer har ansvaret. Indekspasienten plikter å oppgi kontakter. Kan ta kontakt selv, eller be legen gjøre det. Dersom legen ikke klarer det selv, kan kommunlegen varsles og overta ansvaret.
Kontakten (den som har hatt kontakt med indekspasienten) plikter å møte for diagnostisering og behandling.

Kontakter er partnere siste 6 mnd (evt. 1 år for klamydia), tre mnd tilbake for forrige negative HIV-test.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er clustering? (miljømedisin)

A

Uventet stor opphopning av sykdom/skade/død i en begrenset tid og rom. Reell eller tilfeldig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er problemet med årsaksforskning ved clustering?

A

Du stiller forskningsspørsmålet etter at du har funnet tilfellene. Texas sharp shooting (skyter på låveveggen, maler blinken på etterpå). Ad hoc-testing. Såkalte reaktive clustre (typisk foreldre, lærer som trekker årsakssammenhenger).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan gjennomføres utredning av mulig sykdomsopphopning?

A
  • Faglig: utrede de mistenkte tilfeller, innhente kjent informasjon om sykdom og eksponering, risikovurdering. Spør om råd
  • rolledefinering: er du fastlege, kommunelege, forelder? Andres interesser?
  • kommunikasjon; de affiserte, media, lokalsamfunnet, myndigheter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er kommuneoverlegens oppgaver?

A

Skal kartlegge og ha oversikt over befolkningens behov for de helsetjenestene kommunen skal tilby.

  • beredskap
  • miljørettet helsevern
  • folkehelsearbeid og forebygging
  • smittevern
  • bekymringsmeldinger
  • samhandling
  • tvang: psykiatri og rus
  • medisinskfaglig rådgivning
  • pasientrettigheter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er arbeidsrelatert sykdom?

A

En sykdom der store deler av årsaken kan knyttes til arbeidet/arbeidsmiljøet

  • ofte dose-respons-sammenheng
  • ofte blandet kausalitet, andre årsaker
  • arbeid kan være årsak, medvirkende årsak eller bidra til symptomforverring
  • utløser ingen fordeler, men viktig å ta tak i dette for forebygging/behandling!
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er yrkessykdom?

A

Forhåndsdefinerte diagnoser der årsakssammenhengen er så godt som 100 %. Listesykdommer. Utløser mange rettigheter/goder.

  • ikke sykdommer der arbeid er en medvirkende årsak (som muskelskjellet)
  • må kunne sannsynliggjøre at arbeidet er årsaken: tid, symptomutvikling osv.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Eksempler på grupper av arbeidsrelaterte sykdommer?

A
  • muskel- og skjellet
  • luftveier: astma, kols
  • nevrologiske (løsemidler)
  • psykiatriske
  • hud
  • hørsel
  • kreft
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er en yrkesskade?

A

Et juridisk begrep

  • skade som skyldes plutselig ytre påvirkning
  • ikke kronisk belastning
  • skal ikke inngå i normal arbeidsbelastning. kink i ryggen, forstuvning ikke nok, med mindre det er ulykkespreget
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke ytelser utløses ved yrkesskade og -sykdom?

A
  1. Yrkesskadetrygd (menerstatning)
    - mnd beløp
    - behandling og andre utgifter dekkes
    - basert på invaliditetsgrad
  2. Yrkesskadeerstatning: engangsbeløp
    - basert på inntektstap

Trenger “bare” være 30 % arbeidsufør for å få uføretrygd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Prevalens?

A

Forekomsten av en tilstand i en gitt populasjon på et gitt tidspunkt. (eller tidsintervall)
- studiedesign: tversnittsstudie

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Insidens?

A

Antall personer i en populasjon som blir syke/dør i løpet av en gitt tidsperiode

  • studiedesign: kohort, observasjonelle studier.
  • insidens tid: fra 0 til hendelsen inntraff
  • insidens rate: antall personer som blir syke delt på total persontid (antall år hvert objekt har blitt observert)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Mortalitet?

A

Antall personer som dør i en gitt periode. Insidensraten for død

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Aldersjustering

A

Tar hensyn til ulik aldersfordeling i populasjoner som sammenliknes. Trenger en standardpopulasjon.

28
Q

Forventet levealder?

A

Teoretisk begrep: gjennomsnittlig år et individ født i dag forventer å leve dersom nåværende dødelighetsrater fortsetter å gjelde.

29
Q

Relativ risiko

A

Forholdet mellom risiko i eksponert og ikke-eksponert gruppe

  • kan overdramatisere!
  • fin til å beskrive ulik effekt av to behandlinger
  • dårlig for å formidle risiko i klinisk setting
  • sier ingenting om utgangsrisikoen for sykdommen!
30
Q

Risikodifferanse/ absolutt risikoreduksjon

A

Risiko blant eksponerte, minus risiko hos de ikke-eksponerte

31
Q

Relativ risikoreduksjon

A

Absolutt risikoreduksjon delt på risikoen hos kontrollgruppen

32
Q

NNT

A

1/absolutt risikoreduksjon

33
Q

Tilskrivbar andel i en befolkning (PAF)?

A

Andelen sykdom i en populasjon som kan tilskrives en eksponering
- Risikoen hos de eksponerte over risikoen totalt

34
Q

Sensibilitet

A

Fanger testen opp de syke? Sannsynligheten for at testen er positiv hvis personen er syk
- høy sensibilitet: betyr at du kan stole på at negativt svar betyr at pasienten ikke er syk

35
Q

Spesifisitet

A

Fanger testen opp de positive? Sannsynilgheten for at testen er negativ hvis personen er frisk
- høy spesifisitet: betyr t du kan stole på at pasienten er syk hvis positivt svar.

36
Q

Confounder

A

En variabel som påvirker endepunktet, men som også påvirker risikovariabelen. Bakenforliggende faktor. Feks tobakk og alkohol.

37
Q

Seleksjonsbias

A

De som blir med i studien skiller seg fra den faktiske befolkningen. Syke vil gjerne være med for å få bekreftet sykdommen, eller syke vil ikke være med pga. stigmatisering.

  • viktig å ha gode inklusjons- og ekslusjonskriterier
  • er systematiske bias og vil IKKE kunne reduseres ved å øke studiepopulasjonen, i motsetning til statistiske bias
38
Q

Informasjonsbias

A

Feil i målinger. Det som er målt er ikke målt riktig.

39
Q

Økologisk design?

A

Du undersøker forekomsten av en sykdom i en populasjon og sammenlikner den med forekomsten av eksponering i den samme populasjonen, men du vet ingenting om de syke faktisk har vært eksponert. Sjokolade og nobel-pris i Sveits.

40
Q

Type 1-feil

A

Feilaktig forkastning av nullhypotesen. Altså at man konkluderer med at det er en forskjell, når det egentlig ikke er det.

41
Q

Type 2 feil

A

Feilaktig godtakelse av nullhypotesen. At vi påstar at det ikke er noen forskjell, men at det egentlig er det. Typisk hvis studieutvalget er for lite.

42
Q

Tre viktigste årsaker til tapte leveår i Norge?

A
  1. Hjerteinfarkt
  2. Lungekreft
  3. hjerneslag
43
Q

Tre viktigste årsaker til helsetap?

A
  1. Korsrygg- og nakkesmerter
  2. Angstlidelser
  3. Depressive lidelser
44
Q

Primordial forebygging?

A

Underliggende faktorer som kan føre til eksponering for risikofaktorer, f.eks sosioøkonomisk status, forbud mot alkohol. Tiltakt på befolkningsnivå.

45
Q

Primærforebygging?

A

Forebygging av spesifikke risikofaktorer. Vaksinering, røykesluttskampanjer. Tiltak på befolkningsnivå.

46
Q

Sekundærforebygging?

A

Forebygging av tidlige stadier av sykdom? I det prekliniske stadiet, før sykdommen har manifistert seg. Screening. Tiltak på individnivå

47
Q

Tertiærforebygging?

A

Forebygging av sene stadier av sykdom, komplikasjoner og senskader. Behandling av manifest sykdom. Tiltak på individnivå.

48
Q

Hva sier Geoffrey Rose om forebygging?

A

Forebygging hos en stor befolkning med lav risk vil ha større effekt, en forebygging hos en liten gruppe med høy risiko.
- forebyggingsparadokset: et forebyggende tiltak som er gunstig for populasjonen, er som regel ikke av betydning for individet.

49
Q

Massestrategi (forebygging)? Fordeler og ulemper?

A

Forebyggende tiltak som innretter seg mot større befolkningsgrupper. Forandring i miljøet, livsstil.

  • For: mulighet for god effekt av forebygging, ofte mindre inngrep i personers liv?
  • mot: medikalisering, liten effekt på individnivå som gir lite motivasjon for forebygging hos den enkelte. EBM vanskelig..
50
Q

Høyrisikostrategi (forebygging)? Fordeler og ulemper?

A

Forebygging innrettet mot de få med høy risk.

  • for: kan ha effekt for individet. EBM enklere
  • mot: vanskelig å indentifisere, stigmatisering, midlertidig effekt,
51
Q

Typer screening?

A
  • massescreening: screening av alle nyfødte
  • multifasisk screening: screening for flere sykdommer samtidig, helsestasjon.
  • målrettet screening: yrkesgrupper, aldersgrupper
  • case-finding: tilfeldig oppdaget, f.eks HT funnet ved kontroll etter pneumoni.
52
Q

Kriterier for evaluering av screening?

A
  • effektiv behandling?
  • vil tidlig behandling gi bedre helse?
  • vil screening oppdage sykdom raskere enn ikke-screening?
  • er testen tilgjengelig og akseptabel for målgruppen?
  • prioritering?
  • kostnadseffektivt?
53
Q

Lenght-time bias

A

Type seleksjonsbias: ved intervallovervåkning, fanger ikke opp de som dør mellom intervallene for screeening. Favoriserer de minst alvorlig sykdom. Kan da virke som screening er mer effektivt enn det er.

54
Q

Hva menes med social determinants of health?

A

Egentlig alle sosiale konstruksjoner og prosesser som påvirker helse: hvor du bor, hva du jobber med, utdanning, livsstil osv.
- viktig, fordi (primordial)forebygging har et stort potensiale for endring av DALYs.

55
Q

Forklar helsestasjonen og svangerskapsomsorgens funksjon

A

Bruk de ulike typene for forebygging, og kom med eksempel! Husk rådgivning, veiledning og informasjon.

Helsestasjon skal også FREMME HELSE: fysisk og psykisk.

56
Q

Hvordan påvirker pasientens kultursensitiv klinisk praksis?

A

Ulik forståelse av

  • sykdom: forklaringsmodeller
  • behandling: “gi meg en pille!!”, AB-bruk

Viktig å være bevisst på fenomenet - være klar over egne svakheter, oppsøk kunnskap, være ydmyk ftw
En kultursensitiv tilnærming gir bedre utfall av diagnostikk og behandling!

Legens, pasientens og helseinstutisjonens kultur

57
Q

Konkrete eksempler på hvordan drive en kultursensitiv klinisk praksis?

A
  • spørre pasienten hva de kaller sykdomen? Hva tror de det er
  • spørre pasienten hva de tror er årsaken
  • spørre om hvordan de takler sykdommen, forsøkt behandling, også alternativ!
  • hva tror du kan skje? Komplikasjoner, følgetilstander osv.
  • hvordan påvirker plagene dagliglivet?

De fire C-er: call, cause, care, concern

58
Q

Overbehandling? Tre typer

A

Unødvendig behandling

  • Uungåelig overbehandling, f.eks av falske positive
  • overdiagnostikk, behandling selv om pasienten aldri ville fått symptomer
  • andre drivkrefter enn utbytte for pasienten, feks pga. medikalisering

Kan gjelde for den enkelte pasient, eller for grupper (alle behandles, nytte for de få)

59
Q

Underbehandling? Tre typer

A

Manglende tilgang på nødvendig behandling

  1. Uunngåelig underbehandling: manglende kunnskap, feks falske negative
  2. underdiagnostikk, har symptomer men testen/legen fanger det ikke opp
  3. andre drivkrefter en utbytte for pasient: lavstatus, rus og psykiatri
60
Q

Hvilke konsekvenser har over- og undebehandling?

A
  1. dårligere helse: noen får ikke behandling, noen får for mye
  2. redusert tillit til helsetjenestsen
  3. Utvidet sykdomsbegrep/overdiagnostikk
61
Q

Noen etiske begreper å bruke i diskusjon av over- og underbehandling?

A
  • Ikke-skade
  • rettferdighet
  • nytte/kostnader
  • faglig integritet
  • lik rett på helsehjelp, moralsk ansvar
  • autonomi
62
Q

Prinsipper for hva vi kan gjøre med over- og underbehandling?

A
  1. Risikostratifisering
  2. kunnskapsgenerering
  3. bevissthet
63
Q

YLL - Years of life lost

A

Tapte leveår grunnet tidlig død

64
Q

YLD - years lived with disability

A

År levd med dårligere enn forventet helse. Mål på livskvalitet?

65
Q

DALY - disability adjustet life years

A

År tapt til for tidlig død og lidelse.

- YLL + YLD x en faktor mellom 0-1 som sier noe av graden for lidelse

66
Q

Tre viktigste årsaker til tapte DALY i Norge?

A
  1. Nakke- og korsryggssmerter
  2. Iskemisk hjertesykdom
  3. Alzheimers
67
Q

Tre viktigste risikofaktorer som forklarer tidlig død i Norge?

A
  1. Diett
  2. Tobakksrøyk
  3. Hypertensjon
    OBS: alkohol og rus viktigst i aldersgruppen 20-50 år!

Pugge M7 (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions