Seminar 1 Flashcards
1
Q
Konsumprisindeks
A
En indeks som viser endringer i prisene på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger, sammenlignet med et basisår. Inkluderer ikke energipriser
2
Q
BNP-deflatoren
A
En prisindeks som brukes til å måle prisnivået på alle varer produsert i landet i en viss periode, vanligvis ett år. BNP-deflatoren tar hensyn til inflasjonen.
3
Q
BNP
A
Verdien av den totale produksjonen av ferdige varer og tjenester, minus verdien av importen i et land
4
Q
Marginalproduktivitet
A
Økningen i produksjon ved marginal økning i bruken av arbeidskraft.
5
Q
Marginalkostnad
A
Økningen i produksjonskostnadene ved en marginal økning i produksjonen.
6
Q
Monopolistisk konkurranse
A
En økonomisk modell for et marked med mange bedrifter som lager litt forskjellige produkter. Bedriftene setter selv prisene på sine produkter.
7
Q
Potensiell BNP
A
Produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå (“normal” utnyttelse av produksjonsfaktorene)
8
Q
Parameteren c1 i konsumligningen
A
Den marginale konsumtilbøyligheten
9
Q
Parameteren c2 konsumligningen
A
Viser hvor mye konsumet faller dersom renta øker
10
Q
Endogene variabler
A
Verdien på variabelen bestemmes i modellen. En avhengig variabel som er påvirket av andre variabler.
11
Q
Eksogene variabler
A
Verdien på variabelen bestemmes utenfor modellen. Uavhengig og ikke påvirket av andre variabler.
12
Q
Forutsetninger som ligger til grunn for Keynes modellen
A
- Stive priser og 2. Økonomien er etterspørselsdrevet, dvs. at produksjonen tilpasses etterspørselen.
13
Q
Determinert keynes modell
A
like mange endogene variabler som det er ligninger
14
Q
Budsjettbalansen
A
Differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter.
B = T - G
15
Q
Privat sparing
A
S^P = Y - T - C
16
Q
Offentlig sparing
A
S^G = B = T - G
17
Q
Total sparing
A
S^TOT = Y - C - G
18
Q
Realligningen i åpen økonomi
A
Y = C + I + G + X - Q
19
Q
Motkonjunkturpolitikk
A
Er det som utføres ved å ta i bruk Keynes-modellen. Modellen går ut på at myndighetene går aktivt inn i økonomien for å motvirke store konjunktursvingninger.
20
Q
Konjunkturer
A
En betegnelse på den økonomiske situasjon i et land, en gruppe av land eller spesielle næringer.
21
Q
Lavkonjunktur
A
Betegner at den økonomiske aktiviteten er lavere enn en trendmessig utvikling ville tilsi. Reell BNP er lavere enn normal BNP
22
Q
Høykonjunktur
A
Når den økonomiske aktiviteten er høyere enn trenden
23
Q
Hva regnes som arbeidsledighet i norge?
A
Personer uten inntektsgivende arbeid som har forsøkt å skaffe slikt arbeid ila de siste fire ukene, og som er i stand til å påta seg arbeid ila de to neste ukene.
24
Q
Likevektsledighet
A
ledighetsnivået som gjelder ved “normal” utnyttelse av produksjonsfaktorene, og som er forenelig med stabil lønns og prisvekst. Likevektsledigheten består av friksjonsledighet og strukturledighet.
25
Konjunkturledighet
Konjunkturledighet er differansen mellom likevektsledighet og den faktiske ledigheten
26
Ekspansiv finanspolitikk
Henviser til en økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp for å stimulere en lavkonjunktur eller nedgangskonjunktur
27
Nedgangskonjunktur
Veksten i reell BNP er lavere enn trendveksten
28
Inflasjon
EN vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum.
29
Statiske inflasjonsforventninger
tilfelle der aktørene i økonomien
| har konstante forventninger om hva fremtidig inflasjon vil være, pi^e = pi^e, er konstant.
30
Adaptive inflasjonsforventninger
Aktørene i økonomien tror at inflasjonen vil være lik fjorårets nivå
31
Statiske inflasjonsforventninger
Tilfelle der aktørene i økonomien
| har konstante forventninger om hva fremtidig inflasjon vil være, pi^e = pi^e, er konstant.
32
Troverdig inflasjonsmål
Innebærer at aktørene forventer at inflasjonen blir lik inflasjonsmålet. Hvis myndighetene eller sentralbanken over tid forsøker å presse ledigheten under likevekt vil inflasjonen stige, og inflasjonsmålet vil etterhvert miste sin troverdighet.
33
IS-kurven
Representerer likevekten i varemarkedet og viser hvordan nivået på BNP avhenger av renten og andre variabler som påvirker etterspørselen i økonomien
34
IS-kurven
Representerer likevekten i varemarkedet og viser hvordan nivået på BNP avhenger av renten og andre variabler som påvirker etterspørselen i økonomien. Helningen på kurven i et rente-BNP-diagram avhenger av multiplikatoren og parameteren c2.
35
Etterspørselskanalen
Reduserte nominelle markedsrenter fører til at sparing blir mindre lønnsomt og lån blir billigere. Da vil husholdningene øke konsumet sitt. Økt etterspørsel
36
Etterspørselskanalen
Reduserte nominelle markedsrenter fører til at sparing blir mindre lønnsomt og lån blir billigere. Da vil husholdningene øke konsumet sitt. Økt etterspørsel fører til økt produksjon, som igjen krever økt sysselsetting, og dermed vil lønnspresset øke. Økte lønnskostnader fører til at bedriftene vil øke prisene på varene og tjenestene de selger.
37
Valutakurskanalen
Reduserte nominelle markedsrenter fører til at det blir mindre lønnsomt å investere i NOK. Da vil flere selge kroner og færre vil kjøpe. Kronen faller i verdi og svekkes. Det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet, fordi prisen på importvarer øker.
38
Forventningskanalen
Agentene vet at redusert rente fører til økt inflasjon gjennom valutakurskanalen. Når inflasjonsforventningene øker, vil realrenten svekkes ytterligere. Dette forsterke mekanismene i etterspørselskanalen og valutakurskanalen
39
Den nøytrale realrenten
Det realrentenivået som gjør at samlet etterspørsel er lik nivået på potensiell BNP. Det nivået på realrenten som innebærer at pengepolitikken verken er ekspansiv eller kontraktiv
40
Nullgrensen
Det fins en nedre grense for hvor lavt den nominelle grensa kan settes. En person kan alltid velge å ha kontanter istedenfor kontopenger. Kontanter har null rente, hvis renta blir negativ kan det lønne seg å oppbevare verdier i kontanter.
41
Innskuddsrenter
Renta du får på penger du har i banken. Denne renta får du som oftest utbetalt hvert årsskifte, og kan være på alt fra 0,5 til 5 % ettersom hvilken type bankkonto du har.
42
Utlånsrenter
Kostnaden for å leie kapital, alternativt uttrykt som leieprisen for penger (kapital) og en godtgjørelse utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre.
43
Finansielle friksjoner
Økning i rentemarginen som gjør det dyrere og vanskeligere å låne penger.
44
Styringsrente
Renten en sentralbank som Norges Bank setter ved innskudd fra, eller utlån til, bankene. Innskudds- og utlånsrenten i Norges Bank utgjør henholdsvis gulv og tak i lånemarkedet for privatkunder
45
Renteregelen
Rent konkret vil vi anta at sentralbanken følger et fast handlingsmønster i sin rentesetting, og
at dette handlingsmønsteret kan representeres ved følgende ligning.
(Lær ligningen)
ligningen er dermed en atferdsfunksjon for sentralbanken, som viser hvordan sentralbanken normalt setter renten, avhengig av hvor høy inflasjonen π er sammenlignet med
inflasjonsmålet π*, og hva produksjonsgapet er. Parameterne d1 og d2 viser hvor mye vekt sentralbanken legger på å nå henholdsvis inflasjons- og BNP-målet. Hvis d1 er stor, betyr det at sentralbanken legger stor vekt på å nå inflasjonsmålet, og dermed vil heve renten mye dersom inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet. Hvis sentralbanken endrer renten av andre årsaker enn endring i inflasjonsmålet eller produksjonsgapet, fanger vi opp det med endring i konstantleddet zi.
46
Inflasjonsmålet
Innrette pengepolitikken slik at inflasjonen skulle være stabil
47
Reell valutakurs
Handler om hva du kan kjøpe for en norsk krone relativt til hva du kan kjøpe for en svensk krone. Hvor mange norske handlekurver må du gi fra deg for å kjøpe en svensk handlekurv.
48
Oljekorrigert budsjettbalanse
Overskudd på statsbudsjettet før man tar hensyn til inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten
49
Strukturell oljekorrigert budsjettbalanse
Oljekorrigert budsjettbalanse justert for, automatiske stabilisatorer, renteinntekter og renteutgifter, regnskapsmessige omlegginger. Begrunnelsen bak definisjonen er å måle den oljekorrigerte budsjettbalansen i en normalsituasjon
50
Likviditetsfelle
Når nullgrensen i pengepolitikken binder. I et slikt tilfelle skulle man ønske å senke renten videre under 0 for å stimulere økonomien, men man kan ikke pga. nullgrensa. Dermed blir nedgangskonjunkturen dypere enn den ellers vill vært
51
Ukonvensjonell pengepolitikk
Metoder en sentralbank bruker, som ikke går ut på vanlig rentesetting. Eksempler på dette er negative renter, kvantitative lettelser og forward guidance. Slik pengepolitikk blir ofte brukt i spesielle situasjoner der renteinstrumentet ikke fungerer slik man ønsker.
52
Negative renter
Ignorere nullgrensa, og sette renta under 0. Det viser seg at man får problemer med gjennomslaget til markedsrentene. I Sverige, da sentralbanken senket grensa under 0, så sluttet bankene å senke rentene videre. En lavere sentralbanksrente vil føre til en høyere utlånsrente når man beveger seg under nullgrensa.
53
Kvantitative lettelser
Sentralbanken bruker åpne markedsoperasjoner aktivt for å påvirke markedsprisene på renteprodukter.
54
Kvantitative lettelser
Sentralbanken bruker åpne markedsoperasjoner aktivt for å påvirke markedsprisene på renteprodukter. Feks. under den første delen av kvantitative lettelser i USA, "trykket" sentralbanken penger ved å utstede nye reserver og brukte disse til å kjøpe boliglånsprodukter fra bankene. Dette var 1. for å hjelpe bankene med boliglånsproduktene som gikk med store tap i balansen, og 2. for å prøve å senke renten på lengre horisonter.
55
Forward guidance
Innebærer at sentralbanken eksplisitt annonserer fremtidig pengepolitikk. Tanken bak forward guidance er at ved å overbevise agentene i økonomien om at rentene blir lavere over lengre tid, så senker de også de langsiktige finansieringskostnadene.
56
Automatisk stabilisator
Automatiske stabilisatorer er alle effekter i finanspolitikken som fungerer slik at finansmyndighetenes budsjett blir negativt i en nedgangskonjunktur.
57
Bank runs
Banken finansieres av kortsiktige lån, mens de låner ut langsiktig. De er derfor avhengig av at de som låner til bankene har tillit til banksystemet. Hvis denne tillitten forsvinner, så får bankene problemer enten fordi mange husholdninger trekker ut pengene sine (klassisk bank run) eller fordi de får problemer med å refinansiere den kortsiktige gjelden sin (moderne bank run). I så fall blir de nødt til å selge noen av de langsiktige lånene sine, gjerne på det mest ugunstige tidspunktet, og må ta store tap. Hvis de har store nok problemer så risikerer de å gå konkurs selv om det ikke er noe fundamentalt galt med driften deres, men kun fordi de har mistet tilliten i markedet.
58
Phillipskurven
Viser sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet på kort sikt. Y-aksen = inflasjon, X-aksen = arbeidsledighet
59
IS-kurven
Tar utgangspunkt i keynes modellen for en lukket økonomi. IS-kurven er likevektsløsningen for Y. Det er kombinasjoner av Y og i som gir likevekt i varemarkedet
60
RR-kurven
Adferdsfunksjon for sentralbanken
61
Nominell rente
Rentesatsen på lånet før gebyrer, og er vanligvis oppgitt som en årlig rente
62
Nominell rente
Nominell rente er den avkastningen du får på investeringen når vi ikke tar hensyn til inflasjon.
63
Automatisk stabilisator
Automatiske stabilisatorer er alle effekter i finanspolitikken som fungerer slik at finansmyndighetenes budsjett blir negativt i en nedgangskonjunktur. Skatter og import er automatisker stabilisatorer. Når inntekten til husholdningene øker må de betale mer skatt. Dermed dempes økningen i disponibel inntekt. Når inntekten øker vil man etterspørre mer varer (og innsatsfaktorer) fra utlandet, dermed dempes økningen i etterspørsel etter varer produsert innenlands. Det motsatte gjelder selvfølgelig om inntekten faller
64
Bruttonasjonalinntekt
```
BNI = samlet verdiskapning i alle bedrifter eid av landets
innbyggere = BNP + netto lønns- og formuesinntekt fra utlandet
```
65
Disponibel inntekt for et land
disponibel inntekt = inntekt til disposisjon til bruk i Norge = BNI + netto overføringer fra utlandet - kapitalslit.
66
Strukturledighet
Arbeidsledighet som følger av at det er flere arbeidstakere som søket visse jobber, enn det finnes jobber av disse typene, til den lønn som gjelder i markedet.
67
Friksjonsledighet
Arbeidsledighet som skyldes at det tar tid å finne ledige jobber som passer sammen med den ledige arbeidskraften.
68
Fleksibel inflasjonsstyring
At sentralbanken har fått i oppgave å holde inflasjonen
| lav og stabil, samt å bidra til stabil produksjon.
69
Lønnskurven
Sier hva utfallet av lønnsfastsettelsen blir, med utgangspunkt i forventet inflasjon og produktivitet, samt styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Forventet inflasjon er med fordi de nominelle lønningene forhandles om for en periode frem i tid, og det er reallønningene folk bryr seg om. Styrkehorholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver fanges opp av funksjonen W. Verdien av denne funksjonen faller når ledigheten stiger, noe som tilsier at arbeidsgiveren får en større forhandlingsmakt., og motsatt.
70
Priskurven
Viser hvordan bedriftene setter sine priser under monopolistisk konkurranse. De vil sette prisene som et påslag (1 + µ) på marginalkostnadene. Påslaget er større jo mer markedsmakt hver enkelt bedrift har.
71
Pengers funksjon
1. betalingsmiddel. 2. Måleenhet for verdi og 3. oppbevaring av verdi
72
Sparing = Investering
A spare vil si at man avstår fra konsum i dag for å kunne konsumere mer i fremtiden. For at et helt land skal kunne konsumere mer i fremtiden
må man investere i realkapital og produksjonsteknologi for å øke produksjonskapasiteten i
fremtiden.
