Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Makro > Seminar 1 > Flashcards

Seminar 1 Flashcards

1
Q

Konsumprisindeks

A

En indeks som viser endringer i prisene på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger, sammenlignet med et basisår. Inkluderer ikke energipriser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

BNP-deflatoren

A

En prisindeks som brukes til å måle prisnivået på alle varer produsert i landet i en viss periode, vanligvis ett år. BNP-deflatoren tar hensyn til inflasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

BNP

A

Verdien av den totale produksjonen av ferdige varer og tjenester, minus verdien av importen i et land

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Marginalproduktivitet

A

Økningen i produksjon ved marginal økning i bruken av arbeidskraft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Marginalkostnad

A

Økningen i produksjonskostnadene ved en marginal økning i produksjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Monopolistisk konkurranse

A

En økonomisk modell for et marked med mange bedrifter som lager litt forskjellige produkter. Bedriftene setter selv prisene på sine produkter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Potensiell BNP

A

Produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå (“normal” utnyttelse av produksjonsfaktorene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Parameteren c1 i konsumligningen

A

Den marginale konsumtilbøyligheten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Parameteren c2 konsumligningen

A

Viser hvor mye konsumet faller dersom renta øker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Endogene variabler

A

Verdien på variabelen bestemmes i modellen. En avhengig variabel som er påvirket av andre variabler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Eksogene variabler

A

Verdien på variabelen bestemmes utenfor modellen. Uavhengig og ikke påvirket av andre variabler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forutsetninger som ligger til grunn for Keynes modellen

A
  1. Stive priser og 2. Økonomien er etterspørselsdrevet, dvs. at produksjonen tilpasses etterspørselen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Determinert keynes modell

A

like mange endogene variabler som det er ligninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Budsjettbalansen

A

Differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter.

B = T - G

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Privat sparing

A

S^P = Y - T - C

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Offentlig sparing

A

S^G = B = T - G

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Total sparing

A

S^TOT = Y - C - G

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Realligningen i åpen økonomi

A

Y = C + I + G + X - Q

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Motkonjunkturpolitikk

A

Er det som utføres ved å ta i bruk Keynes-modellen. Modellen går ut på at myndighetene går aktivt inn i økonomien for å motvirke store konjunktursvingninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Konjunkturer

A

En betegnelse på den økonomiske situasjon i et land, en gruppe av land eller spesielle næringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Lavkonjunktur

A

Betegner at den økonomiske aktiviteten er lavere enn en trendmessig utvikling ville tilsi. Reell BNP er lavere enn normal BNP

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Høykonjunktur

A

Når den økonomiske aktiviteten er høyere enn trenden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva regnes som arbeidsledighet i norge?

A

Personer uten inntektsgivende arbeid som har forsøkt å skaffe slikt arbeid ila de siste fire ukene, og som er i stand til å påta seg arbeid ila de to neste ukene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Likevektsledighet

A

ledighetsnivået som gjelder ved “normal” utnyttelse av produksjonsfaktorene, og som er forenelig med stabil lønns og prisvekst. Likevektsledigheten består av friksjonsledighet og strukturledighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Konjunkturledighet

A

Konjunkturledighet er differansen mellom likevektsledighet og den faktiske ledigheten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Ekspansiv finanspolitikk

A

Henviser til en økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp for å stimulere en lavkonjunktur eller nedgangskonjunktur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Nedgangskonjunktur

A

Veksten i reell BNP er lavere enn trendveksten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Inflasjon

A

EN vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Statiske inflasjonsforventninger

A

tilfelle der aktørene i økonomien

har konstante forventninger om hva fremtidig inflasjon vil være, pi^e = pi^e, er konstant.

30
Q

Adaptive inflasjonsforventninger

A

Aktørene i økonomien tror at inflasjonen vil være lik fjorårets nivå

31
Q

Statiske inflasjonsforventninger

A

Tilfelle der aktørene i økonomien

har konstante forventninger om hva fremtidig inflasjon vil være, pi^e = pi^e, er konstant.

32
Q

Troverdig inflasjonsmål

A

Innebærer at aktørene forventer at inflasjonen blir lik inflasjonsmålet. Hvis myndighetene eller sentralbanken over tid forsøker å presse ledigheten under likevekt vil inflasjonen stige, og inflasjonsmålet vil etterhvert miste sin troverdighet.

33
Q

IS-kurven

A

Representerer likevekten i varemarkedet og viser hvordan nivået på BNP avhenger av renten og andre variabler som påvirker etterspørselen i økonomien

34
Q

IS-kurven

A

Representerer likevekten i varemarkedet og viser hvordan nivået på BNP avhenger av renten og andre variabler som påvirker etterspørselen i økonomien. Helningen på kurven i et rente-BNP-diagram avhenger av multiplikatoren og parameteren c2.

35
Q

Etterspørselskanalen

A

Reduserte nominelle markedsrenter fører til at sparing blir mindre lønnsomt og lån blir billigere. Da vil husholdningene øke konsumet sitt. Økt etterspørsel

36
Q

Etterspørselskanalen

A

Reduserte nominelle markedsrenter fører til at sparing blir mindre lønnsomt og lån blir billigere. Da vil husholdningene øke konsumet sitt. Økt etterspørsel fører til økt produksjon, som igjen krever økt sysselsetting, og dermed vil lønnspresset øke. Økte lønnskostnader fører til at bedriftene vil øke prisene på varene og tjenestene de selger.

37
Q

Valutakurskanalen

A

Reduserte nominelle markedsrenter fører til at det blir mindre lønnsomt å investere i NOK. Da vil flere selge kroner og færre vil kjøpe. Kronen faller i verdi og svekkes. Det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet, fordi prisen på importvarer øker.

38
Q

Forventningskanalen

A

Agentene vet at redusert rente fører til økt inflasjon gjennom valutakurskanalen. Når inflasjonsforventningene øker, vil realrenten svekkes ytterligere. Dette forsterke mekanismene i etterspørselskanalen og valutakurskanalen

39
Q

Den nøytrale realrenten

A

Det realrentenivået som gjør at samlet etterspørsel er lik nivået på potensiell BNP. Det nivået på realrenten som innebærer at pengepolitikken verken er ekspansiv eller kontraktiv

40
Q

Nullgrensen

A

Det fins en nedre grense for hvor lavt den nominelle grensa kan settes. En person kan alltid velge å ha kontanter istedenfor kontopenger. Kontanter har null rente, hvis renta blir negativ kan det lønne seg å oppbevare verdier i kontanter.

41
Q

Innskuddsrenter

A

Renta du får på penger du har i banken. Denne renta får du som oftest utbetalt hvert årsskifte, og kan være på alt fra 0,5 til 5 % ettersom hvilken type bankkonto du har.

42
Q

Utlånsrenter

A

Kostnaden for å leie kapital, alternativt uttrykt som leieprisen for penger (kapital) og en godtgjørelse utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre.

43
Q

Finansielle friksjoner

A

Økning i rentemarginen som gjør det dyrere og vanskeligere å låne penger.

44
Q

Styringsrente

A

Renten en sentralbank som Norges Bank setter ved innskudd fra, eller utlån til, bankene. Innskudds- og utlånsrenten i Norges Bank utgjør henholdsvis gulv og tak i lånemarkedet for privatkunder

45
Q

Renteregelen

A

Rent konkret vil vi anta at sentralbanken følger et fast handlingsmønster i sin rentesetting, og
at dette handlingsmønsteret kan representeres ved følgende ligning.
(Lær ligningen)
ligningen er dermed en atferdsfunksjon for sentralbanken, som viser hvordan sentralbanken normalt setter renten, avhengig av hvor høy inflasjonen π er sammenlignet med
inflasjonsmålet π*, og hva produksjonsgapet er. Parameterne d1 og d2 viser hvor mye vekt sentralbanken legger på å nå henholdsvis inflasjons- og BNP-målet. Hvis d1 er stor, betyr det at sentralbanken legger stor vekt på å nå inflasjonsmålet, og dermed vil heve renten mye dersom inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet. Hvis sentralbanken endrer renten av andre årsaker enn endring i inflasjonsmålet eller produksjonsgapet, fanger vi opp det med endring i konstantleddet zi.

46
Q

Inflasjonsmålet

A

Innrette pengepolitikken slik at inflasjonen skulle være stabil

47
Q

Reell valutakurs

A

Handler om hva du kan kjøpe for en norsk krone relativt til hva du kan kjøpe for en svensk krone. Hvor mange norske handlekurver må du gi fra deg for å kjøpe en svensk handlekurv.

48
Q

Oljekorrigert budsjettbalanse

A

Overskudd på statsbudsjettet før man tar hensyn til inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten

49
Q

Strukturell oljekorrigert budsjettbalanse

A

Oljekorrigert budsjettbalanse justert for, automatiske stabilisatorer, renteinntekter og renteutgifter, regnskapsmessige omlegginger. Begrunnelsen bak definisjonen er å måle den oljekorrigerte budsjettbalansen i en normalsituasjon

50
Q

Likviditetsfelle

A

Når nullgrensen i pengepolitikken binder. I et slikt tilfelle skulle man ønske å senke renten videre under 0 for å stimulere økonomien, men man kan ikke pga. nullgrensa. Dermed blir nedgangskonjunkturen dypere enn den ellers vill vært

51
Q

Ukonvensjonell pengepolitikk

A

Metoder en sentralbank bruker, som ikke går ut på vanlig rentesetting. Eksempler på dette er negative renter, kvantitative lettelser og forward guidance. Slik pengepolitikk blir ofte brukt i spesielle situasjoner der renteinstrumentet ikke fungerer slik man ønsker.

52
Q

Negative renter

A

Ignorere nullgrensa, og sette renta under 0. Det viser seg at man får problemer med gjennomslaget til markedsrentene. I Sverige, da sentralbanken senket grensa under 0, så sluttet bankene å senke rentene videre. En lavere sentralbanksrente vil føre til en høyere utlånsrente når man beveger seg under nullgrensa.

53
Q

Kvantitative lettelser

A

Sentralbanken bruker åpne markedsoperasjoner aktivt for å påvirke markedsprisene på renteprodukter.

54
Q

Kvantitative lettelser

A

Sentralbanken bruker åpne markedsoperasjoner aktivt for å påvirke markedsprisene på renteprodukter. Feks. under den første delen av kvantitative lettelser i USA, “trykket” sentralbanken penger ved å utstede nye reserver og brukte disse til å kjøpe boliglånsprodukter fra bankene. Dette var 1. for å hjelpe bankene med boliglånsproduktene som gikk med store tap i balansen, og 2. for å prøve å senke renten på lengre horisonter.

55
Q

Forward guidance

A

Innebærer at sentralbanken eksplisitt annonserer fremtidig pengepolitikk. Tanken bak forward guidance er at ved å overbevise agentene i økonomien om at rentene blir lavere over lengre tid, så senker de også de langsiktige finansieringskostnadene.

56
Q

Automatisk stabilisator

A

Automatiske stabilisatorer er alle effekter i finanspolitikken som fungerer slik at finansmyndighetenes budsjett blir negativt i en nedgangskonjunktur.

57
Q

Bank runs

A

Banken finansieres av kortsiktige lån, mens de låner ut langsiktig. De er derfor avhengig av at de som låner til bankene har tillit til banksystemet. Hvis denne tillitten forsvinner, så får bankene problemer enten fordi mange husholdninger trekker ut pengene sine (klassisk bank run) eller fordi de får problemer med å refinansiere den kortsiktige gjelden sin (moderne bank run). I så fall blir de nødt til å selge noen av de langsiktige lånene sine, gjerne på det mest ugunstige tidspunktet, og må ta store tap. Hvis de har store nok problemer så risikerer de å gå konkurs selv om det ikke er noe fundamentalt galt med driften deres, men kun fordi de har mistet tilliten i markedet.

58
Q

Phillipskurven

A

Viser sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet på kort sikt. Y-aksen = inflasjon, X-aksen = arbeidsledighet

59
Q

IS-kurven

A

Tar utgangspunkt i keynes modellen for en lukket økonomi. IS-kurven er likevektsløsningen for Y. Det er kombinasjoner av Y og i som gir likevekt i varemarkedet

60
Q

RR-kurven

A

Adferdsfunksjon for sentralbanken

61
Q

Nominell rente

A

Rentesatsen på lånet før gebyrer, og er vanligvis oppgitt som en årlig rente

62
Q

Nominell rente

A

Nominell rente er den avkastningen du får på investeringen når vi ikke tar hensyn til inflasjon.

63
Q

Automatisk stabilisator

A

Automatiske stabilisatorer er alle effekter i finanspolitikken som fungerer slik at finansmyndighetenes budsjett blir negativt i en nedgangskonjunktur. Skatter og import er automatisker stabilisatorer. Når inntekten til husholdningene øker må de betale mer skatt. Dermed dempes økningen i disponibel inntekt. Når inntekten øker vil man etterspørre mer varer (og innsatsfaktorer) fra utlandet, dermed dempes økningen i etterspørsel etter varer produsert innenlands. Det motsatte gjelder selvfølgelig om inntekten faller

64
Q

Bruttonasjonalinntekt

A 
BNI = samlet verdiskapning i alle bedrifter eid av landets
innbyggere = BNP + netto lønns- og formuesinntekt fra utlandet
65
Q

Disponibel inntekt for et land

A

disponibel inntekt = inntekt til disposisjon til bruk i Norge = BNI + netto overføringer fra utlandet - kapitalslit.

66
Q

Strukturledighet

A

Arbeidsledighet som følger av at det er flere arbeidstakere som søket visse jobber, enn det finnes jobber av disse typene, til den lønn som gjelder i markedet.

67
Q

Friksjonsledighet

A

Arbeidsledighet som skyldes at det tar tid å finne ledige jobber som passer sammen med den ledige arbeidskraften.

68
Q

Fleksibel inflasjonsstyring

A

At sentralbanken har fått i oppgave å holde inflasjonen

lav og stabil, samt å bidra til stabil produksjon.

69
Q

Lønnskurven

A

Sier hva utfallet av lønnsfastsettelsen blir, med utgangspunkt i forventet inflasjon og produktivitet, samt styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Forventet inflasjon er med fordi de nominelle lønningene forhandles om for en periode frem i tid, og det er reallønningene folk bryr seg om. Styrkehorholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver fanges opp av funksjonen W. Verdien av denne funksjonen faller når ledigheten stiger, noe som tilsier at arbeidsgiveren får en større forhandlingsmakt., og motsatt.

70
Q

Priskurven

A

Viser hvordan bedriftene setter sine priser under monopolistisk konkurranse. De vil sette prisene som et påslag (1 + µ) på marginalkostnadene. Påslaget er større jo mer markedsmakt hver enkelt bedrift har.

71
Q

Pengers funksjon

A
  1. betalingsmiddel. 2. Måleenhet for verdi og 3. oppbevaring av verdi
72
Q

Sparing = Investering

A

A spare vil si at man avstår fra konsum i dag for å kunne konsumere mer i fremtiden. For at et helt land skal kunne konsumere mer i fremtiden
må man investere i realkapital og produksjonsteknologi for å øke produksjonskapasiteten i
fremtiden.

Makro (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions