Sammendrag Flashcards
Platons syns på sann viten er:
Vi kan ha sann viten, i likehet med Sokrates. Problemet er at alt er i stadig forandring
Platons problem knyttet til sann viten er?
skal vi ha sann viten må den være noe uforandelig, om vi vet noe i dag som ikke stemmer i morgen er det ikke sann viten
Sann viten må i følge Platon være:
uforandelig og evig og dermed ikke noe i den materielle verden
Hva er ontologi i forhold til Platon
Læren om der værende, erkjennelsesteorien må sikres på dette fundamentet i følge Platon
Hva er Platons dualistiske verdensbilde?
Løsningen på problemet med sannviten i følge Platon
Hva kjennetegner Platons materielle verden?
Den er:
Forgjengelig
Forandelig
Materiell
sansbar
partikulær
Hva kjennetegner Platons Idèverden?
Den er:
Evig
uforandelig
immateriell
tenkbar
universell
Hva er ideene i Platons idèverden?
Ideene er mønstre for alt som finnes av ting, alle katter tar del i den samme katteidèen. Idèene er orginale, mens tingene er kopier.
Hva får vi ifølge Platon tilgang på gjennom sansene?
utelukkende en uperfekt natur
Hvordan får vi innsikt i ideene i følge Platon?
Vi kan ikke få innsikt i ideene, de eksisterer skjult i vår bevissthet fra fødselen
Hva mener Platon om vår udødelige sjel?
Alle mennesker har denne sjelen, som gjennomgår en syklus med gjenfødsel og død før den finner tilbake til ideeverden.
Hva får sjelen innsikt i i følge Platon?
sjelen får etter døden skue idèene direkte sammen med gudene.
Hva er erkjennelse egentig i følge Platon?
Erkjennelse er egentlig gjenerindring (anamnesis) fordi vi mister innsikt i ideene får sjelen blir født på ny.
Hva er linjelignelsen i Platons lære?
En lignelse som viser hvordan gradene av eksistens og erkjennelse henger sammen. Hvert trinn med unntak av det øverste er en etterligning av trinnet ovenfor.
Hvordan er linjelignelsen bygd opp?
Virkelighet
Øverst har vi det Godes ide, under denne er ideene, som er etterligninger av det Godes idè. Tredje nivået er tingene og nederst er skygger, refleksjoner og bilder.
Erkjennelse
Erkjennelse av det Godes idè er innsikt, når vi erkjenner ideene bedriver vi drøftning og gjennomtenkning eller vitenskap. Når vu erkjenner tingene, antar vi, vi at forgjengelig kunnskap som vi kan tegne inn i atlas. Erkjennelse av skygger er den laveste formen for erkjennelse og kalles innbildning
tegne linjelignelsen:
Hva er hulelignelsen?
En psykologisk og sosial beskrivelse av hva som skjer når noen klarer å løsrive seg fra sanseinntrykkene
Beskriv Platons hulelignelse:
En gruppe mennesker sitter fastlenket i en hule. alt de ser er skyggebilder fra ting som bæres bak dem. De har ikke muligheten til å se hvor skyggene kommer fra eller hverandre. Fordi de ikke kjenner annet blir skyggene deres eneste virkelighet. Om en så skulle bli løslatt og tatt med forbi de skyggekastende tingene og ut av hulen, ville denne hele tiden trenge tilvenning for å ikke bli blendet, økningne av lys på komme gradvis. Først bålet, så tingene, deretter kan han komme ut av hulen, og se tingene ute, først i månelys så i dagslys. Om denne skulle gå ned i hulen igjen, ville nattsynet hans være svekket av alt lyset, og han ville ikke være i stand til å skjelne skyggene lengre. Når han prøver å beskrive dem, ville han blitt til latter, og om han prøvde å befri de andre, ville de slå han i hjel.
Hva er sollignelsen i følge Platon?
En sammenligning mellom solen og det godes idè.
Beskriv Platons sollignelse:
Solen representer det Godes idè som er en mulighetsbetingelse for både væren og erkjennelse. Selv om øynene våre og tingene er atskilte, ofte med store avstander kan vi likevel se dem, Dette fordi solen gjør tingen synlig og gir øyet evnen til å se. Solen er altså det som gjør det mulig for oss å se. På samme måte mener Platon at det Godes idè gjør idèene erkjennbare. På samme måte som solen skaper kontakt mellom ting og øye, lar det Godes idè oss tenke idèene.
Hva er det godes idè i følge Platon (jf) Sollignelsen.
Det Godes idè er idèenes idè, aller Idèers opphav og prinsipp. Minnet om å ha skuet denne idèen vekker kjærligheten til vitenm filosofien og driver en til filosofiske undersøkelser.
Hva består det Godes idè av (treenighet)?
Det sanne
Det skjønne
Det gode
Hvilke tre ting er sjelen i følge Platon?
sjelen er
1) udødelig, selv om kroppen dør, vil sjelen fortsatt eksistere, og den fantes før den kom inn i kroppen.
2) den kan dermed eksistere løsrevet fra kroppen. men når sjelen er i en kropp er den på en måte fengslet. Den bindes til de konkrete sanselige og forgjendelige tingene, av sanseinntrykkene. Slik er filosofi en øvelse i å dø.
3) Sjelen er også bæreren av personligheten. Man er den samme selv om man har ulike livsformer, posisjoner eller kjønn.
Hva hevder Platon om å gjøre det rette i forhold til Etikk?
Platon hevder som Sokrates at den som vet det rette gjør det rette. Ingen vil gjøre noe som de vet er galt. Platon er noe mer nyansert, han tar hensyn til at mennesker er borgere av begge verdener. Fornuften kan noen ganger la seg overkjøre av begjæret, selv om den vet hva som er riktig.
Hvilke tre deler av sjelen identifiserer Platon?
Fornuft
Begjær
Vilje
Hvordan illustrerer Platon sjelen?
som et tospann, hvor viljen og begjæret er de kreftene som driver sjelen, hestene og fornuften er kusken som styrer i den retningen han mener selv er best.
Hva kjennetegner viljehesten i Platons etikklære?
Viljehesten lar seg lett kontrollere av fornuften (kusken)
Hva kjennetegner begjærhesten i Platons etikklære?
Begjærhesten drives av egne lyster og må hele tiden passes på av kusken så den ikke får tospannet i feil retning. Når begjæret ser noe eller noen den har lyst på, trekker den for alle krefter i den retningen. Dette gjør at kusken mister det gode av siktet, og tospannet drives mot en urett handling. Kusken må tvinge viljen mot mået så ikke tospannet styres av begjæret. Bare gjennom å fokusere på det rette, og stagge begjæret kan kusken gjøre det rette.
Hvordan er staten forklart i Platons lære?
I platons stat skal enhver settes til det de kan best, ut fra de mest framtredende sjelstrekkene de har. Når alle innbyggerne gjør det de kan best, og utøver sin dygd, vil staten som en helhet oppnå en fjerde dygd, rettferdighet.
Hva kjennetegner produsenten i Platons stat?
Produsenten driver jordbruk, håndverk og handel. Produsentens dygd er måtehold og sjelsdel er begjær
Hva kjennetegner vokteren i Platons stat?
Vokterne skal verne staten mot både indre og ytre fiender. Dygden er mot og Sjelsdel er viljen.
Hva kjennetegner Lederen i Platons stat?
Lederene må ha innsikt og dermed studere filosofi. dygden er innsikt og sjelsdelen er fornuften.
Hvilket problem forsøker Aristoteles å løse?
Det samme problemet som Platon, hvordan skal vi finne sikkert grunnlag for viten i en verden i forandring
Hvilket problem identifiserer Aristoteles med Platons lære om en todelt verden?
Det er et problem å forklare hvordan ideen kan ha et forhold til de tingene den er årsak til, for de deler ingen felles platform de kan møtes på.
Om tingene ligner ideen må ideen ligne tingene, og den felles likheten mellom ting og ide viser at det må finnes et annet uavhengig mønster (som igjen havenr i det samme uføret som det flrste mønstret)
Dette er det såklate “tredje menneske” argumentet
I Platons strenge dualisme lar de to verdenene seg ikke forene
Hvilken løsning har Aristoteles på problemet knyttet til Platons strenge dualisme og “det tredje” menneske problemet?
det finnes bare en verden. Det er den matrerielle verden vi ser rundt oss. Denne består av et stort antall ting, eller substanser. Disse tingene kalles også sammensatte fordi de kan analyseres i to prinsipper, form og stoff.
Hva mener Aristoteles med stoff?
Stoff er den materielle siden ved tingen. Stoffet gjør hver ting individuell, og skiller dem i tid og rom
I stoffet ligger også hver tings mulighet til vekst og utvikling.
Hva mener Aristoteles med form?
Når vi tenker på hvilke** egenskaper** som kjenne tenger arten hest tenker vi på hestens form.
Form er det allmene ved tingen, dens vesen, natur og art og utgjøres av tingens vestentlige egenskaper
form kan uttrykkes i en definisjon.
Formen er det virkelige ved tingen
Hvordan skjer forandring i følge Aristoteles?
Forandring skjer når tingen realiserer en mulighet i eg selv, den virkeliggjør eller former sitt stoff
Hvilke fire typer forandring har Aristoteles identifisert og hva er spesielt med disse?
Disse lar seg ikke reduseres til hverande
Kvalitativ forandring. e.g. farge
Kvantitativ forandring e.g. endre vekt og størrelse
stedsbevegelse: forflytte seg i rommet
Tilblivelse/tilintetgjørelse: begynne eller slutte å være tid.
De tre første kalles bevegelser, fordi de ikke forandrer hva slags ting det er, de er ikke vensentlige forandringer. Det siste er en ny ting og kalles derfor forandring.
Aristoteles har identifiserer fire typer årsaker som er vesensforskjellige, hva er spesielt med disse og hva heter de?
De kan ikke reduseres til andre typer årsaker
Formal årsak - tingens form, dens art eller vesen
Materiell årsak - tingens stoff, dens individuelle muligheter
Bevirkende årsaker - ytre årsaker, som miljø eller en håndverker
Formålsårsak - med hvilken hensikt noe gjøres eller skjer
Hva er så spesielt med formålsårsaken i Aretotelisk tenkning?
formålsårsaken i Aristotelisk tenkning er den viktigste årsaken, og har gitt Aristoteles´ naturfilosofi navnet teleologi
hva er viten i følge Aristoteles?
Viten er å kjenne årsakene til noe, å kunne begrunne det med sanne premisser og gyldig slutning
Hva er premisser i Aristoteles´ vitenskapssyn?
premisser danner grunnlaget i Aristoteles´ vitenskapssyn, de er selv ikke viten siden de ikke er bevist, og må underbygges på en annen måte. Dette skjer ved at forstanden garanterer de universelle utgangspunktene for slutningen.
Premissene er derfor intuitivt sikret å trenger derfor å begrunnes
Hva heter Aristoteles´ vitenskapssyn?
aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal
vesensdefinisjoner er?
Allmene formulerte former, og kan settes inn som sikre premisser og vil gi sanne konklusjoner i en gyldig slutning.
Hvilke fire trinn har Aristoteles´ erkjennelses prosess?
Sansning: Det som finnes er ting, og ting må sanses for å erkjennes.
Minne: med hukommelse er vi ikke avhengig av å ha to ting på samme sted for å sammenligne dem.
Erfaring: Vi ser likhet mellom tingene og noterer oss fellestrekk
Abstraksjon - Vi trekker den allmenne formen ut av tingenes felles form som kan uttrykkes i en definisjon. Dette er ingen innsikt vi kan angi årsak til, og den er derfor strengt tatt ikke viten.
Hva består universet av i følge Aristoteles?
Universet består av et skall med fiksstjerner.
Hva er innenfor skallet i Aristoteles´ kosmologi?
Innenfor skallet går planetene i perfekte sirkelbaner. Stjernene, alle planeten, samt solen og månen består av eter, et perfekt uforgjengelig element.
Hva er utenfor skallet i Aristoteles´ kosmologi?
utenfor stjerneskallet finnes den ubevegelige beveger og er en ren virkelighet, (som også vi si stoffløs)
Hvor ligger jorda i Aristoteles´ kosmologi?
Jorda ligger urørlig i sentrum av dette universet, den består av fire elementer; jord, vann, luft og ild.
Hva kjennetegner den sublunære sfæren i Aristoteles´ kosmologi?
i den sublunære sfæren finnes der fire elementer (jord, vann, ild og luft). Disse beveger seg i hendhold til sin natur, luft og ild søker oppover, jord og vann søker nedover. Merk at Aristoteles´ fysikk henger tett sammen med hans geosentrisme.
Hva kjennetegner den superlunære sfæren i Aristoteles´ kosmologi?
I denne banen finnes bare eter. Dette er et elementet som er nesten perfekt, et har realisert nesten alle muligheter, uten stedsbevegelse. Eteren beskriver perfekte, evige sirkler i jven hastighet.
