Sammendrag Flashcards
1
Q
Platons syns på sann viten er:
A
Vi kan ha sann viten, i likehet med Sokrates. Problemet er at alt er i stadig forandring
2
Q
Platons problem knyttet til sann viten er?
A
skal vi ha sann viten må den være noe uforandelig, om vi vet noe i dag som ikke stemmer i morgen er det ikke sann viten
3
Q
Sann viten må i følge Platon være:
A
uforandelig og evig og dermed ikke noe i den materielle verden
4
Q
Hva er ontologi i forhold til Platon
A
Læren om der værende, erkjennelsesteorien må sikres på dette fundamentet i følge Platon
5
Q
Hva er Platons dualistiske verdensbilde?
A
Løsningen på problemet med sannviten i følge Platon
6
Q
Hva kjennetegner Platons materielle verden?
A
Den er:
Forgjengelig
Forandelig
Materiell
sansbar
partikulær
7
Q
Hva kjennetegner Platons Idèverden?
A
Den er:
Evig
uforandelig
immateriell
tenkbar
universell
8
Q
Hva er ideene i Platons idèverden?
A
Ideene er mønstre for alt som finnes av ting, alle katter tar del i den samme katteidèen. Idèene er orginale, mens tingene er kopier.
9
Q
Hva får vi ifølge Platon tilgang på gjennom sansene?
A
utelukkende en uperfekt natur
10
Q
Hvordan får vi innsikt i ideene i følge Platon?
A
Vi kan ikke få innsikt i ideene, de eksisterer skjult i vår bevissthet fra fødselen
11
Q
Hva mener Platon om vår udødelige sjel?
A
Alle mennesker har denne sjelen, som gjennomgår en syklus med gjenfødsel og død før den finner tilbake til ideeverden.
12
Q
Hva får sjelen innsikt i i følge Platon?
A
sjelen får etter døden skue idèene direkte sammen med gudene.
13
Q
Hva er erkjennelse egentig i følge Platon?
A
Erkjennelse er egentlig gjenerindring (anamnesis) fordi vi mister innsikt i ideene får sjelen blir født på ny.
14
Q
Hva er linjelignelsen i Platons lære?
A
En lignelse som viser hvordan gradene av eksistens og erkjennelse henger sammen. Hvert trinn med unntak av det øverste er en etterligning av trinnet ovenfor.
15
Q
Hvordan er linjelignelsen bygd opp?
A
Virkelighet
Øverst har vi det Godes ide, under denne er ideene, som er etterligninger av det Godes idè. Tredje nivået er tingene og nederst er skygger, refleksjoner og bilder.
Erkjennelse
Erkjennelse av det Godes idè er innsikt, når vi erkjenner ideene bedriver vi drøftning og gjennomtenkning eller vitenskap. Når vu erkjenner tingene, antar vi, vi at forgjengelig kunnskap som vi kan tegne inn i atlas. Erkjennelse av skygger er den laveste formen for erkjennelse og kalles innbildning
16
Q
tegne linjelignelsen:
A
17
Q
Hva er hulelignelsen?
A
En psykologisk og sosial beskrivelse av hva som skjer når noen klarer å løsrive seg fra sanseinntrykkene
18
Q
Beskriv Platons hulelignelse:
A
En gruppe mennesker sitter fastlenket i en hule. alt de ser er skyggebilder fra ting som bæres bak dem. De har ikke muligheten til å se hvor skyggene kommer fra eller hverandre. Fordi de ikke kjenner annet blir skyggene deres eneste virkelighet. Om en så skulle bli løslatt og tatt med forbi de skyggekastende tingene og ut av hulen, ville denne hele tiden trenge tilvenning for å ikke bli blendet, økningne av lys på komme gradvis. Først bålet, så tingene, deretter kan han komme ut av hulen, og se tingene ute, først i månelys så i dagslys. Om denne skulle gå ned i hulen igjen, ville nattsynet hans være svekket av alt lyset, og han ville ikke være i stand til å skjelne skyggene lengre. Når han prøver å beskrive dem, ville han blitt til latter, og om han prøvde å befri de andre, ville de slå han i hjel.
19
Q
Hva er sollignelsen i følge Platon?
A
En sammenligning mellom solen og det godes idè.
20
Q
Beskriv Platons sollignelse:
A
Solen representer det Godes idè som er en mulighetsbetingelse for både væren og erkjennelse. Selv om øynene våre og tingene er atskilte, ofte med store avstander kan vi likevel se dem, Dette fordi solen gjør tingen synlig og gir øyet evnen til å se. Solen er altså det som gjør det mulig for oss å se. På samme måte mener Platon at det Godes idè gjør idèene erkjennbare. På samme måte som solen skaper kontakt mellom ting og øye, lar det Godes idè oss tenke idèene.
21
Q
Hva er det godes idè i følge Platon (jf) Sollignelsen.
A
Det Godes idè er idèenes idè, aller Idèers opphav og prinsipp. Minnet om å ha skuet denne idèen vekker kjærligheten til vitenm filosofien og driver en til filosofiske undersøkelser.
22
Q
Hva består det Godes idè av (treenighet)?
A
Det sanne
Det skjønne
Det gode
23
Q
Hvilke tre ting er sjelen i følge Platon?
A
sjelen er
1) udødelig, selv om kroppen dør, vil sjelen fortsatt eksistere, og den fantes før den kom inn i kroppen.
2) den kan dermed eksistere løsrevet fra kroppen. men når sjelen er i en kropp er den på en måte fengslet. Den bindes til de konkrete sanselige og forgjendelige tingene, av sanseinntrykkene. Slik er filosofi en øvelse i å dø.
3) Sjelen er også bæreren av personligheten. Man er den samme selv om man har ulike livsformer, posisjoner eller kjønn.
24
Q
Hva hevder Platon om å gjøre det rette i forhold til Etikk?
A
Platon hevder som Sokrates at den som vet det rette gjør det rette. Ingen vil gjøre noe som de vet er galt. Platon er noe mer nyansert, han tar hensyn til at mennesker er borgere av begge verdener. Fornuften kan noen ganger la seg overkjøre av begjæret, selv om den vet hva som er riktig.
25
Hvilke tre deler av sjelen identifiserer Platon?
Fornuft
Begjær
Vilje
26
Hvordan illustrerer Platon sjelen?
som et tospann, hvor viljen og begjæret er de kreftene som driver sjelen, hestene og fornuften er kusken som styrer i den retningen han mener selv er best.
27
Hva kjennetegner viljehesten i Platons etikklære?
Viljehesten lar seg lett kontrollere av fornuften (kusken)
28
Hva kjennetegner begjærhesten i Platons etikklære?
Begjærhesten drives av egne lyster og må hele tiden passes på av kusken så den ikke får tospannet i feil retning. Når begjæret ser noe eller noen den har lyst på, trekker den for alle krefter i den retningen. Dette gjør at kusken mister det gode av siktet, og tospannet drives mot en urett handling. Kusken må tvinge viljen mot mået så ikke tospannet styres av begjæret. Bare gjennom å fokusere på det rette, og stagge begjæret kan kusken gjøre det rette.
29
Hvordan er staten forklart i Platons lære?
I platons stat skal enhver settes til det de kan best, ut fra de mest framtredende sjelstrekkene de har. Når alle innbyggerne gjør det de kan best, og utøver sin dygd, vil staten som en helhet oppnå en fjerde dygd, rettferdighet.
30
Hva kjennetegner produsenten i Platons stat?
Produsenten driver jordbruk, håndverk og handel. Produsentens dygd er måtehold og sjelsdel er begjær
31
Hva kjennetegner vokteren i Platons stat?
Vokterne skal verne staten mot både indre og ytre fiender. Dygden er mot og Sjelsdel er viljen.
32
Hva kjennetegner Lederen i Platons stat?
Lederene må ha innsikt og dermed studere filosofi. dygden er innsikt og sjelsdelen er fornuften.
33
Hvilket problem forsøker Aristoteles å løse?
Det samme problemet som Platon, hvordan skal vi finne sikkert grunnlag for viten i en verden i forandring
34
Hvilket problem identifiserer Aristoteles med Platons lære om en todelt verden?
Det er et problem å forklare hvordan ideen kan ha et forhold til de tingene den er årsak til, for de deler ingen felles platform de kan møtes på.
Om tingene ligner ideen må ideen ligne tingene, og den felles likheten mellom ting og ide viser at det må finnes et annet uavhengig mønster (som igjen havenr i det samme uføret som det flrste mønstret)
Dette er det såklate "tredje menneske" argumentet
I Platons strenge dualisme lar de to verdenene seg ikke forene
35
Hvilken løsning har Aristoteles på problemet knyttet til Platons strenge dualisme og "det tredje" menneske problemet?
det finnes bare en verden. Det er den matrerielle verden vi ser rundt oss. Denne består av et stort antall ting, eller substanser. Disse tingene kalles også sammensatte fordi de kan analyseres i to prinsipper, form og stoff.
36
Hva mener Aristoteles med stoff?
Stoff er den materielle siden ved tingen. Stoffet gjør hver ting individuell, og skiller dem i tid og rom
I stoffet ligger også hver tings mulighet til vekst og utvikling.
37
Hva mener Aristoteles med form?
Når vi tenker på hvilke** egenskaper** som kjenne tenger arten hest tenker vi på hestens form**.**
Form er det allmene ved tingen, dens vesen, natur og art og utgjøres av tingens vestentlige egenskaper
form kan uttrykkes i en definisjon.
Formen er det virkelige ved tingen
38
Hvordan skjer forandring i følge Aristoteles?
Forandring skjer når tingen realiserer en mulighet i eg selv, den virkeliggjør eller former sitt stoff
39
Hvilke fire typer forandring har Aristoteles identifisert og hva er spesielt med disse?
Disse lar seg ikke reduseres til hverande
Kvalitativ forandring. e.g. farge
Kvantitativ forandring e.g. endre vekt og størrelse
stedsbevegelse: forflytte seg i rommet
Tilblivelse/tilintetgjørelse: begynne eller slutte å være tid.
De tre første kalles bevegelser, fordi de ikke forandrer hva slags ting det er, de er ikke vensentlige forandringer. Det siste er en ny ting og kalles derfor forandring.
40
Aristoteles har identifiserer fire typer årsaker som er vesensforskjellige, hva er spesielt med disse og hva heter de?
De kan ikke reduseres til andre typer årsaker
Formal årsak - tingens form, dens art eller vesen
Materiell årsak - tingens stoff, dens individuelle muligheter
Bevirkende årsaker - ytre årsaker, som miljø eller en håndverker
Formålsårsak - med hvilken hensikt noe gjøres eller skjer
41
Hva er så spesielt med formålsårsaken i Aretotelisk tenkning?
formålsårsaken i Aristotelisk tenkning er den viktigste årsaken, og har gitt Aristoteles´ naturfilosofi navnet teleologi
42
hva er viten i følge Aristoteles?
Viten er å kjenne årsakene til noe, å kunne begrunne det med sanne premisser og gyldig slutning
43
Hva er premisser i Aristoteles´ vitenskapssyn?
premisser danner grunnlaget i Aristoteles´ vitenskapssyn, de er selv ikke viten siden de ikke er bevist, og må underbygges på en annen måte. Dette skjer ved at forstanden garanterer de universelle utgangspunktene for slutningen.
Premissene er derfor intuitivt sikret å trenger derfor å begrunnes
44
Hva heter Aristoteles´ vitenskapssyn?
aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal
45
vesensdefinisjoner er?
Allmene formulerte former, og kan settes inn som sikre premisser og vil gi sanne konklusjoner i en gyldig slutning.
46
Hvilke fire trinn har Aristoteles´ erkjennelses prosess?
Sansning: Det som finnes er ting, og ting må sanses for å erkjennes.
Minne: med hukommelse er vi ikke avhengig av å ha to ting på samme sted for å sammenligne dem.
Erfaring: Vi ser likhet mellom tingene og noterer oss fellestrekk
Abstraksjon - Vi trekker den allmenne formen ut av tingenes felles form som kan uttrykkes i en definisjon. Dette er ingen innsikt vi kan angi årsak til, og den er derfor strengt tatt ikke viten.
47
Hva består universet av i følge Aristoteles?
Universet består av et skall med fiksstjerner.
48
Hva er innenfor skallet i Aristoteles´ kosmologi?
Innenfor skallet går planetene i perfekte sirkelbaner. Stjernene, alle planeten, samt solen og månen består av eter, et perfekt uforgjengelig element.
49
Hva er utenfor skallet i Aristoteles´ kosmologi?
utenfor stjerneskallet finnes den ubevegelige beveger og er en ren virkelighet, (som også vi si stoffløs)
50
Hvor ligger jorda i Aristoteles´ kosmologi?
Jorda ligger urørlig i sentrum av dette universet, den består av fire elementer; jord, vann, luft og ild.
51
Hva kjennetegner den sublunære sfæren i Aristoteles´ kosmologi?
i den sublunære sfæren finnes der fire elementer (jord, vann, ild og luft). Disse beveger seg i hendhold til sin natur, luft og ild søker oppover, jord og vann søker nedover. Merk at Aristoteles´ fysikk henger tett sammen med hans geosentrisme.
52
Hva kjennetegner den superlunære sfæren i Aristoteles´ kosmologi?
I denne banen finnes bare eter. Dette er et elementet som er nesten perfekt, et har realisert nesten alle muligheter, uten stedsbevegelse. Eteren beskriver perfekte, evige sirkler i jven hastighet.
53
Hvordan definerer Aristoteles sjelen?
som en evne til å bevege eller forandre seg selv.
54
Hvilke tre former for sjel har Aristoteles?
Vegetativ - ernæringsevne, som vokser og forplanter seg
Animalistisk sjel har i tillegg sanser, og kan føle drifter og behov
Den rasjonelle sjel - alt det andre pluss tankeevne
55
Hvilken jobb har etikken i følge Aristoteles?
å samordne alle sjelsnivåene i mennesket slik at det kan bli lykkelig.
56
Hvilken funksjon har det animalistiske i oss?
driver oss til å finne l, vår primære divkraft. Men man finner ut av kortvarig lykke gjennom nytelse ikke er sann lykke. Det må være en varig tilstand.
57
Hva vil det si å være et godt menneske i følge Aristoteles?
å ha sosial kompetanse og talke de utfordringene man møter-
58
Hvilke tre trinn i moralsk oppøvelse har Aristoteles?
Først handler man etter frykt for straff og i håp om belønning, som dressur, uten å forstå hva som er rett og galt
Deretter handler man ut fra sine holdinger, sin tillærte aktelse for mot og rettferdighet. Vi kan kontrollere impulser. Det er en kunst å balansere mellom følelsene, og finne den gyldne middelvei
Det siste nivået er klokskap, hvor man forstår og kan begrunne hvorfor noe er galt eller rett.
Slaver og kvinner har kun evnen til å nå henholdsvis det først og andre nivået.
59
Hvilket syn har Aristoteles på politikk?
Det er kun i den offentlige sfære, idet politiske liv at man kan realisere seg selv som menneske (dvs mann) og som politisk vesen.
60
Hvilken hovedargumentasjon har Aristoteles?
det tenkebare og det sansbare må eksistere i samme verden, ellers vil de to virkelighetene ikke kunne binnes sammen.
61
Hvilke to nye muligheter innfører Aristoteles å si at noe er på?
Det kan være en mulighet
Det kan være som virkelighet
Slike trenger en ikke å si at rødfargen i eple blir til av intet, fordi det fantes allerede i eplet som en mulighet
62
Hvilken retning tilhører Renè Descartes?
Rasjonalismen
63
Hva mener Renè Descartes om sikker kunnskap?
Sikker kunnskap kan erkjennes direkte i form av medfødte forestilinger, eller indirekte, som sannheter vår (medfødte) fornuft erkjenner som sikre
64
Hva er Renè Descartes hoved problem?
Han er misfornøyd med den utdannelsen han har fått, ingenting har gitt ham sikker viten og vil skape en ny vitenskap som bygger på matematikken som ideal.
65
Hvilken løsning kommer Renè Descartes opp med på sitt vitenskaps problem?
Løsningen er de fire metodereglene
1. Aldri godta noe som sant om jeg ikke er sikker på at det var slik, slik at min sjel ikke har annledning til å betvile det
2. å dele hvert problem opp i så mange deler som mulig
3. Føre tankene mine i en rekkefølge, der man begynner med de enkleste og lettest forståelige
4. Å gjøre så fullstendig oppregning og allmene oversikter overalt, at jeg kan være sikker på å ikke utelate noe.
66
Hva sitter Renè Descartes igjen med etter sine undersøkelser?
han sitter igjen uten å holde noe for sant, uten at han tviler og dermed tenker, selv når han prøver å betvile dette tenker han. Han har funnet sitt rette utgangspunkt, Cognito ergo sum, jeg tenker derfor er jeg. Han er en tenkende substans - res cogitans
67
Hva er Cogito i følge Renè Descartes?
Dette er medfødte forestillinger, den har ikke kommet til han utenfra, den er heller ikke oppfunnet av ham selv. Den lå lantent i han.
68
Hva sier Renè Descartes om årsaksforestillingen?
en årsak må ha like stor eller større realitet enn sin virkning. bil ut av binders
69
Hvilken gudsforestiling har Renè Descartes?
I selv selv finner Renè Descartes en forestiling om noe uendelig perfekt, allmektig og godt, gud. Men selv er han ufullkommen og kan ikke skape en forestilling om noe fullkomment. Det må være noe fullkomment, noe med minst like stor realitet som har lagt denne forestillingen ned i han, altså gud.
70
Hvordan kan vi få kunnskap om den ytre verde i følge Renè Descartes?
vi må ikke godta det sansene forteller oss men søke til fornuften. Den ytre verden er først og fremst utstrakt, den er en res extensa (strakt substans). Denne ytre verden deler alle hovedtrekkene til den mekaniske naturoppfatningen.
71
Hvilke egenskaper har den ytre verden i følge Renè Descartes?
Den er matematisk beskrivbar, den består av kvantitative egenskaper, utstrekning, form, vekt men mangler kvalitative egenskaper
72
Hvordan forklarer Renè Descartes kvalitative egenskaper?
De er subjektive opplevelser som oppstår i det enkelte mennesket
73
Hva er forskjellen mellom kropp og sjel eller res extensa/res cogitans i følge Renè Descartes?
Kropp eller res extensa er underlagt strenge naturlover,, mens i res cogitans er viljen fullstendig fri.
74
Hva oppnår Renè Descartes med en slik todeling av kropp og sjel?
med en slik todeling kan Renè Descartes forene viljens frihet med en mekanisk årsaksforståelse.
75
Hvordan løse Renè Descartes det Platonske dualisme paradokset med to uavhengige virkeligheter?
Renè Descartes mener at det finnes en kjertel, konglekjertelen som binder kropp og sjel og gjør beslutninger til handlinger og gjør sanseinntrykk til opplevelser.
76
Hva er hovedargumentasjonen til Renè Descartes?
1. Vi får umiddelbar og sikrest kunnskap om vår egen bevisthet
2. Vi må derfor bygge vitenskapen på et avklart forhold til våre egne evner til erkjennelse
3. Ved å bruke matematikkens sksiomatisk-deduktive system, vil de ubetvilelige sannhetene vi finner (aksiomene) danne et sikkert fundament fir de mer komplekse innsiktene vi kan dedusere ut fra dem.
4. Den sammensatte vitenskapen vi får ut av dette vil være like sikkert som utgangspuntet.
77
Hvilket vitenskapssyn har David Hume?
Han er en empirist og mener all viten er gitt oss gjennom sansene?
78
Hva er David Humes hovedproblem?
Han vil undersøke menneskets bevissthet. Dene bygger nemlig all annen viten og vitenskap på, og vi kan ikke tillate falske forestillinger i bevisstheten, som vil påvirke vitenskapen
79
Hvilke to typer Bevissthetsinnhold skiller David Hume mellom?
Inntrykk
Forestillinger
80
Hva kjennetegner inntrykk som bevissthetsinnhold i følge David Hume?
Et inntrykk kan være en sanseoplevelse eller en følelse. Disse er sterke og livaktive. Vi kan skille mellom ytre inntrykk som er sanseinntrykk, og indre som er de inntrykkene våre egne følelser skaper i oss.
81
Hva kjennetegner forestillinger i bevissthetsinnhold i følge David Hume?
Forestilling er en kopi av inntrykket, ytre eller indre, som vi skaper oss og bevarer i hukommelsen. Kopien er ikke fullt så livaktig og sterk som det opprinnelige inntrykket
82
Hvor kommer all viten om verden fra i følge David Hume?
All viten om verden kommer fra sanseerfaringen, dette er Humes kriterium på forestillingens ekthet.
83
Hva er det empiristiske sannhetskriteriet i følge David Hume?
En forestilling om den ytre verden er usann om den ikke stammer fra et tilsvarende ytre sanseinntrykk.
84
Forestillingene (kopier av et inntrykk) vi har er ofte sammensatte og vanskelig å bedømme etter det empiristiske sannhetskriteriet, hvordan løser David Hume dette problemet?
Humes løsning er å analysere de sammensatte forestilingne til enkle, og deretter vurdere delene hver for seg etter sannhetskriteriet.
85
Hvordan ligner Descartes og Humes analyse på hverandre?
Humes analyse ligner svært mye på Descartes to første metoderegler.
1. Den første regelen i i Descartes motode er hans tvil, osm fungerer som et kriterium på hvorvidt en forestilling er sann eller ikke. Er det i prinsipper mulig å betvile en forestilling må den forkastes. Empiristen Hume innfører i stedet et sannhetskriterium og forkaster de forestillingene om den ytre verden som ikke kommer fra et ytre inntrykk
2. Descartes andre regel som Hume også anvender er analysen av komplekst forestillinger i enklere forestilinger for å lettere vurdere om de er sanne
86
Hvilke to typer forestillinger aksepterer David Hume?
1. Kjensgjerninger, baseres på ytre inntrykk, på sansning. Kunnskapen vi får er ikke nødvendigvis sann. dvs. det er ikke selvmotsigende å forestille seg det motsatte. Sol-metaforen
2. Forhold mellom forestillinger: indre refleksjon uten observasjon. Algebra og aritmetikk gir oss sikker kunnskap, det motsatte av matematiske sannheter vil medføre selvmotsigelse
87
Hva skjer med forestillinger som hverken er kjensgjerninger (som ledes tilbake til ytre inntrykk) eller matematiske innsikter?
Disse må forkastes som sofisteri og fantasifostre, dette blir skjebnen til flere sentrale forestillinger man før har tatt for gitt, om tingen, som jeget og kausaliteter.
88
Hvilken kritikk kommer David Hume med om tingen?
Ting eller substans er viktig i Aristoteles fysikk men er i følge Hume uten rot i virkeligheten. En ting f.eks et eple er kun tilgjengelig for våre sanser gjennom sine egenskaper, som rundhet, farge etc. Men å binde forestillingene av disse egenskapene sammen til en ting er noe vi selv gjøre, vi har aldri sanset selve eplet.
89
Hvilken kritikk av jeget kommer David Hume med?
Å snakke om et jeg er grunnløst, vi har aldri sanset dette jeget. Forestillingen oppstår fordi vi opplever en kontinuerlig flom av inntrykk. Det vi egentlig gjør er å forveksle inntrykkenes kontinuitet med en bevissthet
90
Hva gjør David Humes tre assosiasjonsprinsipper?
disse binder enkle forestilinger sammen til komplekse. Assosiasjonsprinsippene er milde krefter i bevisstheten som binder forestillingene sammen gjennom deres likhet, nærhet og kausalitet.
91
Hvilken kritikk av kausalitet har David Hume
At B kommer etter A, er ingen nødvendighet (armbolt metaforen) Vi kan aldri se noen nødvendighet noen kraft eller lovmessighet mellom de to hendelsene. Vi ser bare at den ene hndelsen hver gang følges av den andre, men det vet vi ikke med 100% sikkerhet. Den siste forestillingen om nødvendighet stammer fra et indre inntrykk, en forventing som at B vil skje når A skjer.
92
Hva er David Humes hovedargumentasjon?
Alle forestillinger må stamme fra et tilsvarende sanseinntrykk. Dette begrunner han med at de som har mangler ved sanseorganene også mangler visse forestillinger, blinde og farger f.eks.Vi kan også begrunne det med at alle forestillinger vi har kan analyseres inn i enkle forestillinger som uten problemer kan sies å være kopier av tilsvarende inntrykk. Dette gjør det umulig å ha a priori viten (Det vil si viten om kjennesgjerninger uavhengig av erfaring)
93
Hvilket problem identifiserer David Hume i forhold til etikk?
Mange på Humes tid ment at fornuften avgjorde om en handling var god eller ikke. Dette var Hume uenig i. Fornuften kan fortelle oss hvordan ting er, men man kan ikke slutte fra "er" til "bør". Fra deskriptivt til normativt utsagn.
94
Hvilken løsning kommer David Hume med på problemet knyttet til etikk?
Emotivisme: Det er våre indre følelser som driver oss til handling og ligger til grunne for våre dommer?
95
Hva er David Humes etiske syn på handlinger?
Fornuften har lite å si i forhold til våre handlinger, og har ingenting å si hvorvidt de er moralske eller ikke. Det er følelser og impulser som setter oss i bevegelse. Fornuften kan i høyden finne den beste framgangsmåten for å oppnå det målet følelsene setter for oss
96
Hva er David Humes syn på etiske dommer?
Fornuften forteller oss ikke hva som er rett og galt, godt eller ondt. Når vi erkjenner noe, ligger ikke den moralske verdien i kjensgjerningene. Alle våre dommer kommer av en indre reaksjon på det vi ser og tenker over. Dommene er våre egne, private, følelsesmessige reaksjoner på kjennsgjerninger
97
Hva har David Hume å si om en felles/universell moral?
De fleste vil reagere på stortsett samme måte, og vil ha de samme erfaringene av hva som gagner en selv og andre.
98
Hvilken argumentasjon har David Hume på handlinger?
Det er lysten på noe, ikke tidligere erfaringer og kunnskap som noe som driver meg. Erkjennelsen er en passivt mottagende evne. Vi sanser inntrykkm men disse har ingenting med våre handlinger å gjøre.
99
Hvilken argumentasjon har David Hume på dommer?
Dommen vi gjør oss (om noe er rett eller galt) har ikke opprinnelse i kjensgjerningene vi erkjenner gjennom ytre inntrykk, men består i våre egne følelsemessige reaksjoner, i indre inntrykk, når vi betrakter kjensgjerningene.
100
Hvilket erkjennelsesteoretisk problem identifiserer Kant?
Kant forsøker å redde vitenskapen fra Humes årsakskritikk gjennom et sikkert grunnlag for syntetisk a priori viten
101
Hvilke typer viten deler Immanuel Kant vitenskapen opp i?
A posteriori - erfaringsbasert viten
A priori - erfaringsuavhengig viten
Syntetisk - viten som ikke liker i begrepet, vi får vite noe noe nytt
Analytisk - Viten som ligger i begrepet, vi avklarer, definerer begrepets betydning
Sammen utgjør disse tre typer kombinasjoner.
102
Hva er A posteriori vitenskap?
Erfaringsbasert viten
103
Hva er a priori vitenskap?
erfaringsuavhengig vitenskap?
104
Hva er syntetisk vitenskap?
Viten som ikke ligger i begrepet, vi får vite noe nytt
105
Hva er analytisk vitenskap?
Viten som ligger i begrepet, vi avklarer, definerer begrepets betydning
106
Hva er analytisk a priori vitenskap?
Viten vi får av begrepserfaring, definisjoner og trenger ikke undersøkes med erfaring.
f.eks: en ungkar er en ugift mann, vi får ikke vite noe om ungkaren, annet en det som allerede ligger i begrepet, vi trenger ikke å undersøke ungkaren for å se om dette stemmer.
107
Hva er syntetisk a posteriori vitenskap?
Viten som forteller oss noe nytt, som ikke alt ligger i begrepet. Denne kunnskapen er erfaringsavhengig, den er ikke umiddelbart sikker og må underbygges med empiri.
eks. En ungkar er en mann som liker hjemmekos og turer, ikke røyker og tar et glass i godt lag. Dette forteller oss noe nytt om ungkaren, men vi er nødt til å undersøke om dette stemmer, det er ikke selvinnlysende.
108
Hva er syntetisk a priori vitenskap?
Viten som forteller oss noe nytt om begrepet, som er så sikkert at det ikke trenger å bekreftes ved undersøkelser
eks. Ethvert legeme forblir i sin tilstand enten av ro eller jevn rettlinjet bevegelse, så lenge det ikke påvirkes av ytre krefter som tvinger det til å endre denne tilstanden. "dette forteller oss noe nytt om alle legemer, inkludert ungkaren, samtidig som det er innlysende.
Det er denne typen kunnskap Kant vil redde.
109
Hva er kontradiksjonsprinsippet?
Dette prinsippet slår fast at en ting ikke både kan ha en egenskap og ikke ha den på samme tid (jf. Aristoteles)
en appelsin kan ikke både være en frukt og ikke være en frutk
110
Hva er Kants løsning på Humes kritikk av (syntetisk) a priori (erfaringsuavhengig) vitenskap?
Kant vil ta med vårt utgangspunkt når han skal forklare sansning. Enhver sanseerfaring består egentlig av to deler, sanseinntrykket og vår forming av det. Dermed kan Kant begrunne universelle utsagn om lovmessigheter og årsaker i vår egen forming av sanseinntrykkene,
111
Kant begrunner universielle utsagn om lovmessigheter og årsaker i vår egen konsekvente forming av sanseinntrykk. Hvordan forklarer han dette?
Disse formene ligger i vår forstand, foruten for erfaring, de er a priori (erfaringsuavhengig), og gjennom dem får erfaringene a periori sikkerhet.
112
Hvordan former vi våre inntrykk i følge Kant?
inntrykkene blir formet når de blir gjort anskuelige og forståelige, gjennom anskuelsesformene tid og rom, og forstandskategoriene
113
Hvilken funksjon har annskuelsesformene tid og rom i følge Kant?
Det vi gjør når vi sanser noe er å ordne inntrkkene i tid og rom. Tid og rom er ikke sanseopplevelser, ser er mulighetsbetingelser for sanseopplevelser. Uten tid og rom ville man ikke kunne ha sanseopplevelser. Tid og rom er a priori mønstrer som ordner erfaringer
114
Hvilken funksjon har forstandskategoriene i følge Kant?
For å forstå inntrykkene innretter vi dem etter bestemte kategorier (12 stk), slik legger vi fenomener i bestemt orden, eks årsak-virkning eller ting (substans). Forstadskategoriene gjør ting forståeige
115
All sansning og tenkning er avhengig av anskuelsesformene og forstandskategoriene i følge Kant, hvilken konsekvens får dette?
Tingene i den ytre verden kan vi ikke ordne og kontrollere og dermed ikke begripe og sanse, tingen i seg selv, forblir skjult for oss.
116
Hvilken argumentasjon har Kant på at syntetisk a priori vitenskap finnes?
1) Tid og rom kan vi ikke sanse, men de gjør det mulig for oss å sanse overhode, vi ser ikke selv rommet, men tingenes plassering i rommet, dette gjør det mulig å ane rommet. samme med tid, vi sanser ikke tid, men aner den ved at ting skjer etter hverandre.
2) vi kan ikke ha en sanseopplevelse om den ikke foregår over tid og på et sted.
3) Tid og rom kan ikke tenkes vekk
som følge av argumentasjonen må tid og rom være anskuelsesformer, a priori mulighetsbetingelser for erfaring.
117
Hvor finner man den moralske kilden i følge Kant?
Det er i våre motiver og vår vilje at vi kan finne den moralske kilden, detter er kaldt sinnelagsetikk
118
Hva er moralloven i følge Kants syn på etikk?
Vår vilje er god eller ond etter som hvordan den forholder seg til moralloven, moralloven gis av vår egen fornuft.
119
Hva er det kategoriske imperativ?
Du skal handle slik at maksimen for din handling skulle kunne gjelde som en allmen lov.
120
Hvilket problem identifiserer Karl R Popper?
Hvordan er vitenskapelig kunnskap mulig, når vi aldri kan bevise at en universell hypotese er sann? Uansett hvor mange ganger vi verifiserer en hypotese, vil dette bare være logisk ugyldige slutninger.
121
Hvilken metode benyttet Popper seg av for å løse problemet knyttet til universelle hypoteser?
en variasjon av den hypotetiske deduktive metoden, med en kritisk utprøvning av hypotesene.
122
Hva er for Popper et kriterium på hva som er ekte vitenskap?
At en hypotese i prinsippet kan falifiseres. Hvis en vitenskap som framsetter hypoteser ikke også viser hva som skal til for å falsifisere dem, er dette psudovitenskap.
Popper stiller strenge krav til vitenskapelig redelighet
123
Hvilket problem med falifikasjonismen blir nevnt?
Problemet er at hypoteser kun unntaksvis lar seg teste en av gangen, Enkle hypoteser ja, men mer komplekse hypoteser krever omfattende hjelpe hypoteser. Hvilke skal forklastes, hvilke er falifisert.
124
Hva er hovedargumentasjonen bak Poppers behov for å falifisere?
Falifikasjon baseres på en gyldig slutning, modus tollens. Det er ikke mulig å bevise en universell hypotese, men det er mulig å motbevise den. Man vet ikke sikkert hva som er sant, men man vet hva som er usant. Vitenskapen får dermed et sikkert holdepunkt, et kriterium for valg mellom konkurrerende hypoteser.
125
Hvilket problem identifiserer Thomas Kuhn?
At vitenskapen ikke er slik Popper vil at den skal være. Vitenskapelige framskritt styres like mye av sosiale forhold som rasjonelle.
126
Hva mener Thomas Kuhn ligger til grunn for all forskning?
Paradigmer som er underforståtte etiske og metodiske regler for vitenskapelig arbeid og for diskusjon av vitenskapelige spørsmål. Disse deles av alle vitenskapsfolk inenfor et vitenskapsområde.
127
Hva bestemmer paradigme i følge Thomas Kuhn?
Hva som er relevant fakta
Hvordan de skal tolkes
Hvilke konklusjoner som skal kunne trekkes ut av slike fakta
Paradigmer stiller man ikke spørsmål ved, de er tause uartikulerte ferdigheter, som må innøves gjennom anvendelse
128
Hva er et paradigme (short version)
En måte å se verden på, et perspektiv
129
Hvordan mener Thomas Kuhn at vitenskpelig arbeid og utvikling skjer?
* En førvitenskapelig periode, hvor man famler seg frem uten plan og system (paradigmeløs)
* Et normalvitenskapelig stadium, hvor vitenskapelig aktivitet skjer ut fra et paradigme. Det forutsetter at oppgaven har en løsning og at det finnes bestemte regler for framgangsmåten. Framskritt skjer ved at man akkumulerer kunnskap
* Kriser oppstår fra tid til annen, når det har samlet seg for mange avvik for vitenskapen til at de kan overses. Dette får noen til å stille spørsmål ved vitenskapen (paradigmeskifte)
* Når disse reglene etter hvert blir den nye standarden, kalles det en vitenskapelig revolusjon
130
Hva er hovedargumentasjonen på hvorfor Thomas Kuhn er å foretrekke over Karl Popper?
Kuhn gir en bedre beskrivelse av hvordan vitenskapelig arbeid foregår enn Popper, Kuhn bygger sin beskrivelse på samfunnsvitenskapelige og historiske studier, særlig av den vitenskapelige revolusjon
131
Hva er Epistemologi?
Erkjennelsesteori, en teori om hva viten er, hvordanvi får viten og hva vi kan ha viten om
132
Hva er Ontologi?
Lære om det værende (gr, ontos = værende) Beskrivelser og forklaring av hvordan virkeligheten er
