Samfunnsøkonomi begreper Flashcards

1
Q

Elastisitet (Etterspørsel eller pris)

A

Elastisitet er i samfunnsøkonomi et mål på hvor responsivt tilbudet eller etterspørselen etter et gode er for endringer i pris eller inntekt.

Elastisk: Etterspørselen er elastisk dersom resultatet av utregningen gir et tall som er mindre enn -1. Nøytral: Etterspørselen er nøytral dersom resultatet er nøyaktig -1. Uelastisk: Etterspørselen er uelastisk dersom resultatet ligger mellom -1 og 0.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Adferdsøkonomi

A

Hvordan individer foretar økonomiske
valg i praksis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Fullkommen konkurranse

A

Fullkommen konkurranse er en markedsform innen samfunnsøkonomi der ingen enkelt aktør har makt til å påvirke prisen på varer eller tjenester. I et slikt marked er det flere sentrale kjennetegn:

Mange kjøpere og selgere: Det finnes så mange aktører i markedet at ingen enkelt aktør kan påvirke markedsprisen. Alle er prisgivere, ikke pristakere.

Homogene produkter: Produktene som tilbys er identiske, slik at kjøperne ikke foretrekker et produkt fremfor et annet basert på forskjeller i kvalitet.

Fritt marked: Det er ingen hindringer for å komme inn eller ut av markedet. Bedrifter kan fritt etablere seg eller forlate markedet uten store kostnader.

Full informasjon: Kjøpere og selgere har full tilgang til informasjon om priser og produkter, slik at de kan ta rasjonelle valg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Marginal betalingsvillighet

A

Hvor mye man er villig til å betale for en
ekstra enhet av et gode.

Et eksempel på marginal betalingsvillighet kan være en person som kjøper brus på en varm sommerdag:

Den første brusen er svært verdifull for personen, fordi den slukker tørsten og gir stor nytelse. La oss si at personen er villig til å betale 40 kr for den første brusen. Dette er marginal betalingsvillighet for den første brusen.

Når personen har drukket en brus og ikke er like tørst lenger, er verdien av en andre brus lavere. Nå er personen kanskje bare villig til å betale 25 kr for den andre brusen. Dette er marginal betalingsvillighet for den andre brusen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Total betalingsvillighet

A

Total betalingsvillighet er hvor mye vi er villig til å betale totalt.

For eksempel, la oss si at en person kjøper tre kopper kaffe. Marginal betalingsvillighet for hver kopp er:

50 kr for den første koppen (fordi personen er veldig kaffetørst).
30 kr for den andre koppen (fordi personen fortsatt vil ha mer kaffe, men verdien av den andre koppen er lavere).
10 kr for den tredje koppen (fordi personen nå er nesten fornøyd, men kanskje tar en kopp til for hyggen).
Total betalingsvillighet er summen av disse beløpene: 50 kr + 30 kr + 10 kr = 90 kr. Dette viser hvor mye personen totalt sett er villig til å betale for tre kopper kaffe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Konsumentoverskudd

A

Hvor mye konsumenten er villig til å betale, minus det h*n faktisk betaler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Maksimal nytte for konsument

A

Maksimal nytte for konsumenten er når pris er lik marginal betalingsvillighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Produsentoverskudd

A

Produsentoverskudd er forskjellen mellom det en produsent faktisk får betalt for en vare og det minimumsbeløpet produsenten er villig til å akseptere for å produsere varen.

Med andre ord er det overskuddet produsenten får fordi markedsprisen er høyere enn hva det koster å produsere varen. For eksempel, hvis en produsent er villig til å selge en vare for minst 50 kr, men markedsprisen er 80 kr, har produsenten et overskudd på 30 kr per enhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Samfunnsøkonomisk overskudd

A

Samfunnsøkonomisk overskudd er den kombinerte summen av Produsentoverskudd og Konsumentoverskudd.

PO + KO = SO

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Tre typer goder

A
  • Alternative goder
    Goder som til en viss grad kan erstatte hverandre. Bremykt og Brelett.
  • Komplementære goder
    Goder som må brukes sammen for å være nyttig. Ski og staver. Bil og bensin.
  • Uavhengige goder
    Goder der prisen ikke har noe å si. CD-er og Bremykt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Priselastisitet

A

Endringen i etterspørsel når prisen øker.

Eks. markedet for melk
* Hva skjer hvis prisen øker med 5%?

  • Ikke veldig mye. Markedet for melk er prisuelastisk.
    Eks. markedet for økologisk melk
  • Hva skjer hvis prisen øker med 5%?
  • Prisforskjellen mellom vanlig og økologisk melk øker enda mer, og det kan være at etterspørselen reduseres mer enn 5%.
  • I så fall er markedet for økologisk melk priselastisk, dvs følsom for prisendringer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Enhetskostnader

A

Totale kostnader / Antall enheter.

Enhetskostnader er de gjennomsnittlige kostnadene for å produsere én enhet av en vare eller tjeneste. Det beregnes ved å dele de totale kostnadene på antall produserte enheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Totale kostnader

A

Faste kostnader + variable kostnader.

Totale kostnader er summen av alle kostnadene en bedrift har ved produksjon av en gitt mengde varer eller tjenester. Det inkluderer både faste kostnader (som ikke endres med produksjonsnivået, f.eks. leie) og variable kostnader (som varierer med mengden produsert, f.eks. råvarer og lønn).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Effektivitetslønn

A

Effektivitetslønn er en teori i arbeidsmarkedet som sier at arbeidsgivere kan betale høyere lønn enn markedsnivået for å øke produktiviteten til sine ansatte. Tanken er at bedre betalte arbeidere vil være mer motiverte, jobbe mer effektivt, og være mer lojale til bedriften.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Oppgangskonjunktur

A

Oppgangskonjunktur er en fase i en økonomisk konjunktursyklus der økonomien vokser og viser tydelige tegn på bedring. Det kjennetegnes av økende produksjon, økt sysselsetting, stigende investeringer, og ofte høyere etterspørsel etter varer og tjenester. I denne perioden øker også bedriftenes inntjening, og lønningene kan stige. Ofte fører dette til økt forbruk blant husholdningene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Grensekostnader

A

Grensekostnader er endringer i bedriftens kostnader ved en liten endring i produsert kvantum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Pareto-optimum

A
  • Samfunnsøkonomisk effektivitet
    defineres av begrepet pareto-
    optimum.
  • Pareto-optimum er når ingen
    kan få det bedre uten at minst
    én annen får det verre.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Fordelingspolitikk

A

Fordelingspolitikk betyr å bruke økonomiske og politiske virkemidler for å utjevne forskjeller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Livsløpsmodell

A

Livsløpsmodellen (eller livsløpshypotesen) er en økonomisk teori som beskriver hvordan enkeltpersoner eller husholdninger planlegger forbruket og sparingen gjennom livet, med hensyn til inntektsforventninger og økonomiske forhold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Moms

A

Moms (merverdiavgift) er en forbruksavgift.

  • Den generelle satsen er 25 prosent.
  • Redusert sats (12%) på bl.a.
    persontransport, romutleie på hotell eller hytter.
  • Salg av mat har redusert sats på 15 prosent
20
Q

Kollektive goder

A
  • Kollektive goder er goder enhver kan benytte, uten at det reduserer andres mulighet til å benytte godet.
  • Eks. Rettsvesen, lover og regler. Forsvar og flomsikring.
  • Ikke-rivaliserende. Nytten en person har av et gode påvirker ikke andres nytte av samme gode.
  • Ikke-ekskluderende. Ingen som ønsker å benytte godet kan ekskluderes fra å bruke det.
21
Q

Direkteskatt

A

Skatt fordelt på innbyggerne ved utskrivning. Eks: Skatt på lønn

22
Q

Indirekte skatt

A

Knyttet til handlinger, forbruk, omsetning osv. Eks moms.
Kan i en viss grad unngås

23
Q

Monopol

A

I samfunnsøkonomi refererer monopol til en markedsstruktur der én enkelt aktør (monopolist) har fullstendig kontroll over tilbudet av en vare eller tjeneste. Dette betyr at monopolisten er den eneste produsenten, og det finnes ingen nære substitutter for produktet.

24
Q

Betalingsvillighet

A

Det beløpet som konsumenten er villig til å betale for hele beholdningen som kjøpes av en
vare. Altså det beløpet man er villig til å betale totalt.

25
Q

Prisdiskriminering

A

Ulik pris for ulike kundegrupper. (Eks. Tog)
* Prisdiskriminering for geografiske områder. (Eks. Hurtigruten)
* Varierende pris for tidspunkt man kjøper. (Eks. EarlyBird)
* Ulike varianter av et produkt. (Eks. Cruise)

26
Q

Oligopol

A

Flere tilbydere

27
Q

Duopol

A

To tilbydere

28
Q

BNP

A

BNP er en betegnelse på den samlede verdiskapningen i et land. Er ikke et nøyaktig mål på velferd fordi tar ikke hensyn til fordeling, natur og miljø, sosioøkonomiske forhold, ulønnet og omsorgsarbeid.

29
Q

Finanspolitikk

A

Myndighetenes bruk av utgifter og skatter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien.

30
Q

Etterspørsel

A

Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer. Etterspørselen er også avhengig av inntekt, holdninger, preferanser og forventninger.

31
Q

Tilbud

A

Tilbudet av en vare er avhengig av prisen. Når prisen går opp, øker vanligvis tilbudet av varen. Tilbudet er også avhengig av prisen på innsatsfaktorene og av produksjonsteknikken som benyttes.

32
Q

Markedslikevekt

A

Markedslikevekt er en tilstand i et marked der tilbudet av en vare eller tjeneste er lik etterspørselen etter den samme varen eller tjenesten. I denne situasjonen er det ingen press på prisene til å endre seg, noe som betyr at markedet er i balanse.

33
Q

Nasjonalbudsjett

A

Melding som regjeringen legger fram for stortinget hver høst, med en beskrivelse av tilstanden i norsk økonomi og redegjør politikken som regjeringen fører

34
Q

Statsbudsjett

A

Budsjett som anslår den norske statens inntekter og setter rammer for statlige utgifter. Inneholder blant annet detaljerte forslag til hva staten skal bruke penger på.

35
Q

Bruttonasjonalprodukt(BNP)

A

Verdien av alt som produseres i landet i løpet av et år

36
Q

Bruttonasjonalinntekt(BNI)

A

Summen av BNP og netto formuesinntekter og lønn fra utlandet

37
Q

Dekningsbidrag

A

Dekningsbidrag er et økonomisk begrep som viser hvor mye av inntektene fra salg som er tilgjengelig for å dekke faste kostnader etter at variable kostnader er trukket fra. Det er et viktig mål for å vurdere lønnsomheten til et produkt eller en virksomhet.

Formel:
Dekningsbidrag = Salgsinntekter - Variable kostnader.

38
Q

Elastisk etterspørsel/tilbud

A

Etterspørselen/tilbudet er elastisk dersom en liten endring i pris fører til en stor endring i etterspørsel/tilbud

39
Q

Uelastisk etterspørsel/tilbud

A

Etterspørselen/tilbudet er uelastisk dersom en betydelig endring i pris bare fører til en liten endring i etterspørsel/tilbud.

40
Q

Variable kostnader

A

Variable kostnader er kostnader som varierer direkte med produksjonsnivået av varer eller tjenester. Dette betyr at jo mer en bedrift produserer, desto høyere blir de variable kostnadene, og omvendt.

41
Q

Faste kostnader

A

Faste kostnader er kostnader som ikke varierer med produksjonsnivået, og som må dekkes uavhengig av hvor mye en bedrift produserer. Disse kostnadene forblir konstant over en viss periode, selv om produksjonen øker eller reduseres.

41
Q

Insentiv

A

Fordeler du får ved å velge wet alternativ. Et insentiv vil motivere deg til å velge dette alternativet.

42
Q

Fagforening

A

En organisasjon som representerer en gruppe arbeidstakere, og som gjerne forhandler om lønn og rettigheter for disse.

43
Q

Eksterne virkninger

A

Fordeler og ulemper i produksjon og forbruk som rammer andre enn de som lager eller bruker produktet.

44
Q

Kjøpekraft

A

Forbrukernes evne til å kjøpe varer og tjenester ut fra disponibel reallønn, altså inntekten man sitter igjen med etter fratrekk av skatter og justert for prisstigning.

45
Q

Etterspørselssjokk

A

Etterspørselssjokk refererer til en plutselig og uventet endring i etterspørselen etter varer eller tjenester, som kan føre til betydelige endringer i priser og produksjonsnivåer. Dette kan skyldes faktorer som økonomiske kriser, endringer i forbrukerpreferanser, eller politiske hendelser. Sjokket kan være positivt (økt etterspørsel) eller negativt (redusert etterspørsel), og det påvirker ofte hele økonomien.

46
Q

Tilbudssjokk

A

Tilbudssjokk er en plutselig og uventet endring i tilbudet av varer eller tjenester, som kan føre til store svingninger i priser og produksjonsnivåer. Dette kan skyldes faktorer som naturkatastrofer, endringer i produksjonskostnader, politiske beslutninger eller teknologiske innovasjoner. Som med etterspørselssjokk kan tilbudssjokk være positivt (økt tilbud) eller negativt (redusert tilbud) og påvirker økonomiske forhold generelt.

47
Q

Kostnadssjokk

A

Kostnadssjokk refererer til en plutselig og uventet økning i produksjonskostnader, som kan påvirke tilbudet av varer og tjenester. Slike sjokk kan oppstå på grunn av faktorer som økte råvarepriser, høyere lønnskostnader, endringer i reguleringer eller naturkatastrofer. Kostnadssjokk kan føre til høyere priser for forbrukerne og redusert økonomisk aktivitet, ettersom produsentene kan måtte kutte ned på produksjonen eller øke prisene for å opprettholde lønnsomheten.