Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

SAM > SAM2 > Flashcards

SAM2 Flashcards

1
Q

Vi har f(x,y) = x^(0.5) * y^(0.5). Hvordan er det mulig at f(10,10) = 10 og f(50,50) = 50 når vi har loven om avtagende grenseprodukt?

A
  • En må ikke blande konseptet av skalautbytte og loven om avtagende grenseprodukt.
  • Loven om avtagende grenseprodukt sier at en økning i én av innsatsfaktorene, mens den andre holdes konstant, resulterer i en underproporsjonal økning i produserte enheter.
  • Skalautbytte, derimot, undersøkes dersom begge innsatsfaktorene økes likt. Du vil observere at dersom eksponentene i CD-funksjonen summerer til mindre enn 1, lik 1 eller større enn 1, så vil skalautbytte henholdsvis være avtagende, konstant og økende.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Utvid formelen for profitt π = Inntekter - VC - FC

A
  • π = Inntekter - VC - FC
  • π = PQ - (wL+zQ) - rK
  • π = Pris * kvantitet - (lønnarbeid + strøm/råvarerproduksjonskvanitet) - rente * kapital
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan finner man MC?

A

MC = [VC]’ = [wL+zQ]’

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan finner man ATC?

A

ATC = TC/Q = (wL+zQ+rK)/Q

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er forskjellen på isokostlinjen og isokvantkurven og hvordan henger de sammen? Hva er utrykket for hver av disse?

A
  • Isokostlinjen er en slags budsjettlinje. Den viser hvor mye du kan få av A og K for en gitt kostnad. Den gis ved C = wL + rK + Z.
  • Isokvanturven er en slags indifferenskurve. Alle kombinasjonene av A og K som resulterer i samme produsert kvantum. Den gis ved Kvantum = L^(a) * K^(1-a).
  • Optimal faktorsammensetning finner du i skjæringspunktet mellom disse to.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva forteller helningen av isokostlinjen oss?

A

Helningen av isokostkurven gir oss forholdet mellom w og r. Vi antar at L er på x-aksen og K er på y-aksen. Dersom isokostkurven er bratt, da er w høy, noe som betyr at arbeidskraft er relativt dyrere enn kapital. Dersom isokostkurven er slak, da er r høy, noe som betyr at kapital er relativt dyrere enn arbeidskraft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er grenseprodukt og hvordan likner det på marginalnytte?

A

Grenseprodukt (ikke forveksle med grensekostnad!) MP_A eller MP_K er hvor mye ekstra du kan produsere dersom du får én ekstra enhet av arbeidskraft/kapital.

Dette er ekvivalent til konseptet av marginalnytte, bare at “nytte” er erstattet med “ekstra produksjon”.

På samme måte som MU, så blir MP_A/K mindre over tid på grunn av loven om avtagende grenseprodukt (ekvivalent til law of diminishing marginal utility).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva betyr det om grenseprodukt for eksempelvis arbeidskraft er høyt?

A

Det betyr at den marginale nytten ved én ekstra enhet arbeidskraft er høy. Mao. så kan du produsere relativt mye med én ekstra enhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

I en CD-funksjon, hva betyr det dersom eksponenten (a) over K er høy i forhold til L? Hvordan vil isokvanten se ut?

Anta at L er på x-aksen (huskeregel: L = “Lav”).

A

Dersom eksponenten (a) over K er høy, da betyr det at produksjonen er mye mer kapitalintensiv. For å holde produksjonen konstant, så må du med andre ord “gjøre opp” for én mindre K med mange L. Derfor vil én mindre K føre til en overproporsjonal økning i forbruk av L, noe som gjør at Isokvanten vil bli veldig slak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor er optimal faktorsammensentning og hvordan finner du den?

A

Når helningen av isokvant = helning av isokost (aka isokost implisitt derivert mhp. L)

Altså når MRTS = MP_L/MP_K er lik [wL + rK + Z]’ = w/r

Finn forholdet mellom L og K, og deretter sett dette inn i isokosten for å finne de konkrete verdiene for L og K.

Eventuelt bruk Lagrange.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er den verbale og matematiske definisjonen av MRTS?

A

MRTS er ekvavialenten av MRS, bare for produsentteori. MRTS er helningen av isokvanten. Den viser hvor mye man må gi opp av en av produksjonsfaktorene for å få én ekstra av den andre, mens produsert kvantum forblir den samme.

MRTS = (MP_L) / (MP_K)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Gi en intuitiv forklaring til hvordan en produksjonsfunksjon med eksponenter som summerer til mindre enn, nøyaktig, og større enn 1 kan tolkes. Gi eksempler på ulike bedriftstyper som innehar disse avtagende, konstante, eller stigende skalautbyttene.

A
  • Dersom eksponentene summerer til mindre enn 1, tyder det på høy sløs ved produksjon og avtagende grenseprodukt/marginalnytte. Eksempelvis dersom en bonde øker åkere han skal høste, så vil det forekomme mer sløs og jorden blir mindre og mindre næringsrik for hver innhøsting.
  • Dersom eksponentene summerer til nøyaktig 1, tyder det på at mengden sløs som forekommer og grenseproduktet/marginalnytten er konstant uansett hvor mye du øker produksjonen. Eksempler på dette er fabrikker som produserer simple og standardiserte produkter, eksempelvis sokker eller murstein (relativt simple maskiner og simple arbeidsoppgaver for menneskene).
  • Dersom eksponentene summerer til mer enn 1, betyr det at dersom inputen økes, da økes outputen enda mer. Eksempelvis dersom Facebook øker antall brukere (input) så blir outputen eksponentielt høyere på grunn av nettverkseffekten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan ser indifferenskurven ut dersom varene er perfekte substitutter, og hva skjer med MRS i denne situasjonen? Hva med perfekte komplimenter?

A

Dersom varene er perfekte substitutter, da er indifferenskurven lineær og MRS konstant lik 1.

Dersom varene er perfekt komplimentere, da er indifferenskurven L-formet og MRS er udefinert. Dette er fordi den marginale nytten av en EKSTRA venstresko når du kun har én høyresko er 0. Og siden MRS = MU_A / MU_B -> MRS = 0/0 = udefinert.

Den eneste måten å øke nytten på, er ved å øke både A og B samtidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Når oppstår konsumentoptimum og hvordan finner man det?

A

Enten VED BRUK AV LAGRANGE eller når:

Konsumentoptimum oppstår når helningen av indifferenskurven = helningen av budsjettlinjen, altså når MRS = P_A / P_B, altså når MU_L / MU_K = implisitt deriverte av budsjettlinja med hensyn på A.

Ved å sette MRS = P_A / P_B så finner du forholdet mellom A og B. Du setter dette forholdet inn i budsjettlikningen for å finne ut de konkrete verdiene av A og B.

Konsumentoptimum oppstår når forholdet mellom nytten av A og B er lik forholdet mellom prisen av A og B. Alternativt kan det tolkes som alternativkostnaden av vare A = alternativkostnaden av vare B.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan er det mulig at et giffengode kan øke i etterspørsel dersom prisen går opp?

A

Et giffengode er alltid et mindreverdig gode; mer spesifikt et mindreverdig gode så sterkt at inntektseffekten overstiger substitusjonseffekten.

I tillegg er gir et giffengode som regel mer nytte per enhet sammenlignet med alternativene, og må derfor utgjøre en større andel av budsjettet dersom kjøpekraften reduseres.

Se pagen “Hvordan er det mulig at et giffengode kan øke i etterspørsel dersom prisen går opp?” i Notion for et eksempel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklar forskjellen på inntektseffekten og substitusjonseffekten.

A
  • Inntektseffekten: konsumet endres fordi kjøpekraften endres. Eksempel: Oreo går opp i pris, så du kjøper mindre av det.
  • Substitusjonseffekten: konsumet endres fordi de alternative varene endres. Eksempel: Oreo går opp i pris, så du kjøper mindre av det og mer av Ritz.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan regner man ut inntektseffekten og subtitusjonseffekten? Gjør oppgave 2.1 igjen.

A

Substitusjonseffekten regner du ut ved å holde nyttenivået FØR prisendringen konstant og regne ut den nye godekombinasjonen (og sammenligne A_1 og A_2).

Inntektseffekten regner du ut ved å finne den nye godekombinasjonen gitt en fri indifferenskurve, og sammenligner A_2 med A_3.

Fikk jeg til oppgave 2.1?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Når trekker SE og IE i samme retning, og når trekker de i motsatt retning?

A

I samme retning: normalt gode.

I motsatt retning: et mindreverdig gode.

Eksempel for mindreverdig gode: Du kjøper kun First Price nudler og pasta. Dersom prisen av FPN går ned, så sier substitusjonseffekten at du skal kjøpe mer av nudlene. Men ettersom FPN er et mindreverdig gode, så sier inntektseffekten at du vil kjøpe mindre nudler og mer pasta FORDI DU KAN unngå det mindreverdige godet med den økte kjøpekraften.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er choke price og hvor på grafen er det?

A
  • Choke price er den laveste prisen som gir etterspørsel = 0.
  • Det befinner seg i skjæringspunktet mellom etterspørselskurven og y-aksen.
  • Alt over choke price er i teorien negativ etterspørsel, men i praksis er det også 0 i etterspørsel. Derfor er choke price den laveste prisen som gir 0 i etterspørsel.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva gis markedets tilbudsfunksjon som? Tolk likningen.

A

Markedets tilbudsfunksjon gis ved:
Q = γ + δ*P
hvor γ = skjæringspunkt i y-aksen, δ = helningen på grafen og P = pris.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Når skjærer tilbudsfunksjonen Q_T = 2+2P i x-aksen og y-aksen? Hva med etterspørselsfunksjonen Q_E = 5-P?

A

Q_T) -1 i x-aksen og 2 i y-aksen
Q_E) 5 i x-aksen og 5 i y-aksen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er produsent- og konsumentoverskudd?

A

Produsent- og konsumentoverskudd er arealet mellom grafene til venstre for likevektspunktet. De representerer differansen i prisen de er villig til å selge/kjøpe for, og prisen de faktisk selger/kjøper for.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva kan produsentoverskuddet også tolkes som?

A

Produsentoverskudd = dekningsbidrag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er paretoeffektivitet?

A

Paretoeffektivitet beskriver en tilstand hvor ressurser er fordelt slik at ingen omfordelinger kan gjøres slik at noen får det bedre uten at noen får det verre. Paretoeffektivt betyr ikke nødvendigvis rettferdig fordelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er en Pigou-skatt?

A

En Pigou-skatt er en skatt som faktorerer inn negative eksternaliteter inn i prisen på tjenesten/produktet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Finn tilbudskurven når MC = 0.5+Q

A

Q_T = P -0.5

Se “Markedsteori” i Notion for forklaring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Anta at etterspørselen er gitt ved Q = 5 - P og at grensekostnaden er gitt ved MC = 0.5 + 0.5Q. På grunn av miljøutslipp i produksjonen er samfunnets grensekostnad MC_sam = 2 + 0.5Q. Hvor stort er effektivitetstapet i markedslikevekten?

A

Svaret er 0.75. Se “Oppgave 9.3 i hovedboka” i Notion for en forklaring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Forklar hvorfor elastisiteten av en lineær etterspørselsfunksjon ikke er lineær, og forklar hvordan elastisiteten endrer seg over etterspørselsfunksjonen.

A
  • Desto lavere prisen blir, desto mer elastisk/sensitiv blir etterspørselen.
  • Dette gir mening fordi høy pris → kunder med høy betalingsvillighet → mindre prissensitiv.
  • Og lav pris → flere kunder med lav betalingsvillighet → mer prissensitiv.
  • Midt i etterspørselsfunksjonen er den enhetselastisk; 1% reduksjon i pris fører til 1% økning i etterspørsel.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er (den verbale) definisjonen av etterspørselselastisitet?

A

Hvor mange prosent etterspørselen vokser/avtar ved én prosent endring i pris.

30
Q

Hva er relasjonen mellom MC og tilbudskurven?

A

Når man er over bedriftens ATC, da er MC = tilbudskurven.

31
Q

Hvilke to metoder har du for å regne ut dødvektstap?

A

1) Regn ut arealet av DVT
2) Først finn totalt samfunnsoverskudd SO (P.O. + K.O.) når det er likevekt, deretter finn SO etter markedsinngripen. Differansen mellom SO_før og SO_etter = dødvektstap.

32
Q

Se spørsmålene i “Hva representerer DVT?” i Notion

A

Kunne jeg det?

33
Q

Anta at etterspørselen er gitt ved Q = 5 − P og tilbudet ved Q_1 = −1 + 2P. Det er en miljøkostnad m = 1.5 per enhet produsert. (1) Finn et utrykk for den samfunnsoptimale tilbudskurven. (2) Sammenlign samfunnsoverskuddet for Q_1 og Q_SAM. Illustrer med en figur.

A

Se “Oppgave 9.5c i Canvas” i Notion for svar

34
Q

I hvilket tilfelle vil innføring av en makspris IKKE redusere totalt samfunnsoverskudd (på kort sikt), selv om maksprisen settes under markedslikevekten? Det ene tilfellet er dersom maksprisen er OVER markedslikevekten. Hva er det andre tilfellet?

A

Dersom tilbudskurven er perfekt uelastisk. Se “Makspris, men ingen reduksjon i SO?” i Notion.

35
Q

Se “Hva er dødvektstapet?” i Notion.

A

Klarte jeg det?

36
Q

Maksimer skatteinntekter når Q_E = 1-P og Q_T = P. Skatten er s per enhet solgt.

A

Korrekt svar er s = 0.5. Se “Skatt” i Notion.

37
Q

Anta at Q_E = 1-P og Q_T=P. Deretter anta at det innføres en skatt s=0.5. Finn den nye markedsløsningen.

A

Se “Skatt” i Notion.

38
Q

Forenkle Q = 1 - 0.5((1-x)/1.5)

A

Q = (2+x) / (3)

39
Q

Deriver (x^2+2x)/(3)

A

(2x+2)/3

40
Q

En etterspørselsfunksjon skjærer i 18 i y-aksen og i 12 i x-aksen. Hva er Q_E gitt ved?

A

Q_E = a - BP = 18 - 1.5P

HUSK: Når Q_E skjærer i y-aksen, så er P = 0, ikke Q_E = 0! Dette er fordi P representerer x-aksen, mens Q_E representerer y-aksen!

Se “Markedsmakt og strategi” i Notion

41
Q

Forklar sammenhengen med priselastisitet og optimal produksjon form monopolister. Hvorfor er en monopolist sine inntekter optimert når etterspørselen er enhetselastisk (assuming marginal cost = 0)?

A

TL;DR Monopolisten ønsker å maksimere P*Q, og fortsetter derfor å øke Q helt til det forekommer en overproporsjonal reduksjon i P.

  • Desto lavere prisen blir, desto flere kunder/salg får man, men desto mer prissensitiv blir de ytterligere konsumentene man får.
  • Og siden bedriften forsøker å maksimere inntektene gitt ved P*Q, så vet vi at dersom man øker kvantum med 1%, så kreves under 1% reduksjon i pris for at det skal være lønnsomt å øke. Eksempelvis er 10×10=100 -> 11×9.5=104.5 en lønnsom avgjørelse, men ikke 10×10=100 -> 11×8=88.
  • Overgangen mellom “lønnsomt å øke kvantum” og “ulønnsomt å øke kvantum” skjer når etterspørselen er enhetselastisk (1% økning/reduksjon i kvantum -> 1% økning/reduksjon i pris). Med andre ord: når priselastisiteten er under enhetselastisk (E<1), da er det en underproporsjonal sammenheng mellom kvantum og pris. Og vice versa.
42
Q

Hvordan finner du optimalt kvantum for en monopolist?

A

MC = MR

[TC]’ = [PQ]’ mhp. Q

43
Q

Tolk figuren (Se “Markedsmakt og strategi” i Notion)

A

Fikk jeg til?

44
Q

Beskriv dødvektstapet i denne situasjonen og hvorfor det er akkurat det/de område(t/ne). (Se “Markedsmakt og strategi” i Notion)

A

Fikk jeg til?

45
Q

Hva er forskjellen på Cournot-konkurranse, Stackleberg-konkurranse og Bertrand-konkurranse? Gi et eksempel på når hver av de kan oppstå.

A

Se “Markedsmakt og strategi” i Notion

46
Q

Hva er strategiske substitutter og strategiske komplimenter og hvordan relaterer de til reaksjonsfunksjoner?

A
  • Strategiske variabler er variablene som konkurrentene konkurrerer på. Det kan enten være pris (Betrand) eller kvantum (Cournot og Stackleberg).
  • Strategiske substitutter og komplimenter er de to ulike typene strategiske variablene vi har.
  • Dersom den strategiske variabelen er kvantum, da vil den beste responsen til motpartens trekk være å gjøre det motsatte. Eksempelvis dersom konkurrenten øker kvantum, da bør du redusere kvantum. Dette er strategiske substitutter.
  • Dersom den strategiske variabelen er pris, da vil den beste responsen til motpartens trekk være å gjøre det samme. Eksempelvis dersom konkurrenten øker prisen, da bør du øke prisen. Dette er strategiske komplimenter.
  • Strategiske substitutter gjør at reaksjonsfunksjonene avtar. Dette er fordi desto lengre vi kommer på x-aksen, desto mindre vil produsenten produsere (fordi x = motpartens produksjonskvantum).
  • Strategiske komplimenter gjør at reaksjonsfunksjonene stiger. Dette er fordi desto lengre vi kommer på x-aksen, desto høyere vil produsenten sette prisen (fordi x = motpartens pris).
47
Q

Hvordan finner man Nash-likevekt i et duopol?

A

Du finner begge reaksjonsfunksjonene, og så setter du inn utrykket for én av dem inn i den andre, eksempelvis R_1(Q_2) og finner verdien for Q_1, deretter Q_2.

48
Q

Hva er forskjellen på nash-likevekt (Cournot) og Stackleberg-likevekt?

A

Se “Markedsmakt og strategi” i Notion

49
Q

Hvordan finner man Stackleberg-likevekt?

A

Se “Markedsmakt og strategi” i Notion

50
Q

Hvordan finner man Bertrand-likevekt?

A

Se “Markedsmakt og strategi” i Notion

51
Q

Hva er Bertrand-paradokset?

A

Se “Markedsmakt og strategi” i Notion

52
Q

Q_E = 1-P, mens Q_T = 0.5, altså konstant. Likevekten blir i (0.5,0.5). Hva blir konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet?

A

Konsumentoverskuddet blir (0.5*0.5)/2 = 0.125.

Produsentoverskuddet blir lik 0. Dette er fordi differansen mellom MC og betalingsvillighet er lik 0; aka arealet mellom markedsprisen og MC er lik 0.

53
Q

Hva er en dominant og dominert strategi?

A
  • En dominant strategi er en strategi som er best uansett hva motparten gjør.
  • En dominert strategi er en strategi som er dårligst uansett hva motparten gjør.
54
Q

Hva er Nash-likevekt?

A
  • Nash-likevekt er løsningen på et spillteoretisk spill. Denne løsningen består av de to spillernes beste respons til motpartens strategi (fra et egoistisk perspektiv).
  • I Fangenes dilemma er det bare ett Nash-likevekt fordi den beste responsen til alle strategiene til motstanderen er å tyste.
  • I Battle Of The Sexes er det to Nash-likevekt, fordi den beste responsen kommer an på strategien til motparten.
55
Q

Forklar forskjellen på Fangenes Dilemma og Hjortespillet

A
  • Fangenes dilemma har bare én Nash-likevekt. For uansett hva motparten velger, så bør du tyste.
  • Hjortespillet, la oss kalle det det-grønne-skiftet-spillet, har to Nash-likevekter. For dersom motparten velger samarbeid, så bør også du velge samarbeid, fordi samarbeid gir størst nytte på individuelt nivå (men også sosialt nivå). Men dersom motparten velger ingen samarbeid, da bør du også velge ingen samarbeid.
56
Q

Hva gis den optimale monopoltilpasningen ved? Utvid utrykket.

A

MC = MR

[VC]’ = [PQ]’

Derivert med hensyn på Q. Husk derfor å erstatte P med et utrykk som inneholder Q.

57
Q

Arne og Bernt, to konkurrenter, er de eneste leverandørene av fyringsved i bygden deres. De konkurrerer på produsert kvantum. Begge står overfor den inverse etterspørselen P = 100 - Q, hvor Q er mengde ved. Grensekostnaden i produksjonen deres er konstant, MC = 40.

Konstruer Arne og Bernt sin reaksjonsfunksjon. Deretter finn markedslikevekt (pris og kvantum).

A

R_A (Q_B) = PQ - cQ = (100-Q_A-Q_B)Q_A - 40Q_A = 100Q_A - (Q_A)^2 - Q_A * Q_B - 40*Q_A = 60Q_A - (Q_A)^2 - Q_A * Q_B.

Tre momenter er viktig å huske:
- Kostnadene gis ved cQ = 40*Q fordi MC er konstant. Dersom MC ikke var konstant, ville det blitt feil.
- Det er (100-Q_A-Q_B)Q_A fordi P = 100 - Q = 100 - Q_A - Q_B.
- Markedskvantumet er ikke 20, men 20+20=40!

58
Q

Hva er A = (a*I) / PA avledet fra og hva står det for? Hva blir ekvavialenten for B?

A

Utrykket for A er avledet fra en Cobb-Douglas funksjon, og det står for konsumet/etterspørselen for vare A.

B = ((1-a)*I)/P_B

Se “Optimalt konsum av A/B i en CD-funksjon” i Notion for fremgangsmåte.

59
Q

Er konsumentoptimum gitt ved MU_A / MU_B = P_A / P_B eller MU_B / MU_A = P_A / P_B? Hva er tommelfingerregelen?

A

Konsumentoptimum er gitt ved MU_A / MU_B = P_A / P_B. I en balansert Cobb-Douglas vil det ende opp med å bli B/A = P_A / P_B.

Tommelfingerregelen er at MU_A og P_A skal matche. Men etter å ha regnet ut MU, så skal det være motsatt, altså B/A = P_A / P_B.

60
Q

Forklar forskjellen på disse 3 produksjonsteknologiene:

(i) Q = min(K,L)
(ii) Q = K^(a) * L^(1-a)
(iii) Q = K + L

Drøft hvordan en økning i prisen på arbeidskraft (w) påvirker bedriftens OPTIMALE SAMMENSETNING AV PRODUKSJONSFAKTORER (altså ikke produksjonsnivå) i disse tre tilfellene, for gitt mengde produsert.

A

Disse 3 produksjonsteknologiene faller alle på et spektrum av substituerbarhet. På den ene siden, så har vi (i) Leontif som er perfekte komplimenter; en viss ratio er påkrevet. På den andre siden har vi (iii) en lineær produksjonsfunksjon, hvor K og L er perfekte substitutter; det spiller ingen rolle om du bruker kapital eller arbeidskraft. I midten har vi (ii) Cobb-Douglas; verken perfekte substitutter eller komplimenter, men heller noe i mellom.

(i) vil få en mer kapitalintensiv produksjon
(ii) vil ikke endre seg fordi det er bare én måte å produsere varen på (et spesifikt forhold mellom K og L)
(iii) vil gå over til produksjon KUN ved bruk av kapital, dersom w overstiger r.

61
Q

Drøft krysspriselastisitet. I drøftingen må du (indirekte) svare på følgende: (1)
Hvordan finner man krysspriselastisitet? (2) Hva påvirker krysspriselastisitet?
(3) Hvordan kan vi tolke krysspriselastisitet?

A

Se “Krysspriselastisitet” i Notion.

62
Q

Markedets inverse etterspørselskurve er P = 90 - Q_1 - Q_2 er bedrift 1’s produksjon er Q_1 og bedrift 2’s produksjon er Q_2. Begge bedriftene har konstant grensekostnad på 30. (1) Anta at det er Cournot-konkurranse: hva er nash-likevekten? (2) Anta at én av bedriftene (lederen) trekker før den andre (følgeren). Hvor mye vil lederen og følgeren produsere i Stackelberg-konkurranse?

A

(1) Cournot:
- Nash-likevektet er i Q=20

(2) Stackleberg:
- Lederen produserer 30, mens følgeren produserer 15.

63
Q

Hva er forskjellen på en derivative og en differential? Hva gis the total differential (aka total derivative) ved? Hva viser den oss? Vis hvordan man finner MRTS med total differentiation (anta Q=10 og balansert CD).

A

Derivative: rate of change at a given point
Differential: an infinitely small change in a variable (let’s say x), represented by dx (AKA “delta x”)

Total differential = ∂f/∂x * ∂x + ∂f/∂y * ∂y

Den forteller oss hvordan z endrer seg over tid når den er avhengig av x og y.

For hvordan man finner MRTS ved bruk av total differentiation, se “Totalderivering og MRTS” i Notion.

64
Q

Se “Spillteori-quiz” i Notion

A

Fikk jeg til?

65
Q

Produksjonsfunksjonen til en bedrift gis ved Q = min(K/a, L/(1-a)) hvor a = 1/3. Produsenten vil produsere Q = 1. Hva blir kostnadene dersom w = 0.5 og r = 1.5?

A

Se løsning i “Understanding Leontief production function” i Notion.

66
Q

Du produserer biler. For hver bil trenger du ett karosseri (K) og 4 dekk (D). Konstruer en Leontif-produksjonsfunksjon. Forklar HVORFOR du valgte 4/D, D/4 eller 4D.

A

Q(K,D)= min(K, D/4)

Fordi la oss si at du vil produsere 8 biler. Hvor mange dekk trenger du da? Da trenger du 4*8=32 dekk.

Da ser vi at 8 = D/4 -> D = 32 er den som gir korrekt svar.

67
Q

Q(K,L) = (3K,2L). Produsenten har 6 enheter av K og 12 av L. Hvor mye kan produseres? Tegn opp en figur.

A

Se svar nederst i Notion i “Understanding Leontief production function”

68
Q

Hva gis produsentoptimum ved? Utvid likningen.

A

MRTS = w/r

MP_L / MP_K = [wL+rK+Z]’ mhp. L

69
Q

Forenkle (A^(a-1)B^(1-a)) / (A^(a)B^(-a))

A

(A^(a-1)B^(1-a)) / (A^(a)B^(-a)) = B/A fordi MAN KAN REGNE SAMMEN EKSPONENTENE SÅ LENGE GRUNNTALLET ER DET SAMME. Eksempelvis A^((a-1)-a) = A^(-1)

70
Q

Vis hvordan man kommer frem til at helningen av isokosten er |- w/r| = w/r

A

Helning av isokost = [C = wL + rK + Z]’ med hensyn på L.

[C = wL + rK + Z]’

0 = w + rK’

-w = rK’

-w/r = K’

71
Q

Implisitt deriver isokosten C = wL + rK + zQ med hensyn på K.

A

[C = wL + rK + zQ]’

0 = wL’ + r + zQ’

  • r - zQ’ = wL’

(-r-zQ)/w = L’

Dette er høyst teoretisk, tror nok ikke jeg vil få bruk for det. Men kan være greit å forstå teorien.

72
Q

Forklar sammenhengen mellom formelen for etterspørselselastisitet i MET1 og SAM2. Deretter vis formelen for elastisitet i SAM2 og hva den forenkles til.

A

Se “Hvordan tolke etterspørselselastisitet i kontekst av SAM2 og MET1” i Notion (nederst på pagen).

Det skal forenkle seg til (a-Q)/Q

SAM (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions