RM Flashcards
1
Q
Johnston
A
1: Spørsmål om retten til ekteskap kunne tolkes til rett til skilsmisse. Svaret var nei. Domstolen var bevisst på at dens kompetanse er begrenset til tolkning og anvendelse av konvensjonen, og ikke en innfortolkning av nye rettigheter.
2: Retten til å gifte seg, som fremkommer av EMK, medfører ikke retten til å skille seg. Har også betydning i spørsmål om familieliv foreligger, da det uttales at 15 års samboerskap klart var å regne som familieliv.
2
Q
Al-Skeini
A
Sikreplikt, myndighetsområde. Britiske myndigheter sto ansvarlig for en rekke brudd på konvensjonen som hadde funnet sted i Irak. Viser at anvendelsesområdet ikke begrenser seg geografisk kun til statene.
“overall control”
3
Q
Autronic AG
A
Ytringsfriheten tilkommer alle “whether natural or legal person”
4
Q
Olsson
A
“pressing social need” og “proportionate to the legitimate aim”
Staten hefter på objektivt grunnlag for tjenestemenns krenkende handlinger. Dette ansvar gjelder ansettes tjenestehandlinger i alle myndighetsgrener og funksjoner.
5
Q
Budayeva
A
Krenkelse å ikke etterforske nærmere hvorvidt tap av liv som følge av leirskred kunne ha vært unngått om myndighetene hadde sørget for skikkelig vedlikehold av sikringssystemer.
6
Q
Obiora
A
Norge. Trøndelag. En klient som skulle få betjening ved et NAV-kontor slo seg vrang. Politiet kom. Personen ble lagt i et farlig mageleie, og døde på vei til politistasjonen. Ingen av de enkelte betjentene kunne bebreides. Myndighetene kunne imidlertid bebreides, fordi de ikke hadde gitt tilstrekkelig opplæring om at denne teknikken var farlig, selv om dette var tilgjengelig kunnskap. Ikke en EMD-dom, da det ble inngått forlik med staten før den kom opp. Det nevnte er fra sivilombudsmannens årsrapport.
7
Q
Saso Gorgiev
A
En politimann skjøt og skadet en bartender på en bar midt på natten mens han egentlig skulle ha vært på jobb. Dommen viser grensedragningen mellom offentlige og private handlinger. I denne dommen ble staten holdt ansvarlig fordi politimannen hadde vært i uniform, skutt med tjenestevåpenet sitt, det gjaldt en regulering som tilsa at politimenn alltid skulle være på vakt og at det var gjennomført mangelfull opplæring knyttet til våpenbruken.
8
Q
X og Y
A
Mot nederland. En mentalt tilbakestående jente var ikke selv kapabel til å reise søksmål etter et seksuelt overgrep. Prosessuelle regler nektet imidlertid vergen å gjøre det for henne, ettersom hun var over 16 år da hendelsen skjedde. Det ble konstatert krenkelse, fordi reguleringen medførte mangelfull sikring av hennes rett til privatliv etter artikkel 8.
9
Q
Söderman
A
Svenske som hadde filmet den 14 år gamle stedatteren i dusjen. Ingen nasjonale bestemmelser dekker forholdet, og han måtte følgelig frifinnes etter det svenske legalitetsprinsippet. EMD mente dette var en krenkelse, fordi dette var mangelfull tilsikring av stedatterens rett til privatliv.
Filming av en svensk 14-åring i dusjen. Brøt ingen lovhjemler i Sverige, men siden dette var et så klart inngrep i hennes privatliv måtte Sverige felles.
10
Q
Bubbins
A
Handler om effektiv etterforskning. Har en side mot vernet av retten til liv, som medfører at det stilles strenge krav. Dommen slår fast at en etterforskning må være: uavhengig, tilgjengelig for fornærmedes familie, være relativt hurtig og effektiv i form av at etterforskningen er kapabel til å avgjøre om statens maktbruk kan rettferdiggjøres.
11
Q
Vilnes mfl.
A
Nordsjødykkerne. Kom til at Norge hadde krenket dykkernes rett til privatliv gjennom at man ikke hadde regulert private bedrifter basert på informasjon om farligheten de satt på. Selv om dykkerne var ansatte i private selskaper var det staten som hadde ansvaret for å godkjenne selskapenes operasjoner og inspisere deres virksomhet. Til tross for denne risikoen for alvorlig skade ved for rask retur til overflaten var kjent, hadde myndighetene unnlatt å pålegge selskapene å informere om hvilke tidstabeller for slik retur de opererte med. Dermed hadde selskapene stor frihet til å prioritere egne kommersielle interesser fremfor dykkernes sikkerhet.
Nordsjødykkerne. Kom til at Norge hadde krenket dykkernes rett til privatliv gjennom at man ikke hadde regulert private bedrifter basert på informasjon om farligheten de satt på.
12
Q
Opuz
A
Gjaldt drap av klagerens mor. Spørsmål om staten hadde brutt sin plikt til å sikre klager. EMD: for at en positiv plikt skal oppstå må det fastslå at staten “visst eller burde ha visst” at det på det aktuelle tidspunktet forelå en reell og umiddelbar risiko. I denne saken burde myndighetene ha visst, pga. gjerningsmannens historie. Fremhevet at lovgivningen var mangelfull. Klager hadde anmeldt, men så trukket tilbake anmeldelsen. EMD mente myndighetene burde forfulgt kriminelle undersøkelser selv om anmeldelse var trukket tilbake. EMK konkluderte med at svikt i lovgivningen innebar en mangelfull tilsikring av retten til vern mot mishandling.
13
Q
Osman
A
Gjaldt en lærer ved privatskole som etter en sjalusiepisode drepte en elevs far, og gjorde drapsforsøk på den samme eleven. I spørsmålet om staten skulle stå ansvarlig for krenkelsen av retten til liv, oppstilte EMD en risikovurdering, og en handlingsvurdering. Risikovurderingen: om (staten) “knew or ought to have known at the time of the existence of a real an immediate risk” for krenkelse av en artikkel i EMK. Handlingsvurderingen: Om staten “failed to take measures within the scope of their powers which judged reasonably, might have been expected to avoid that risk”.
14
Q
E mfl. mot Storbritannia
A
Gjaldt spørsmål om staten hadde brutt sin plikt til å beskytte klagerne mot misbruk fra sin stefar (EMD fastslo at overgrepene falt innenfor EMK art. 3). Spørsmålet for EMD ble om kommunen “hadde eller burde” vært oppmerksom på at søkerne stod i fare for misbruk, og isåfall om de iverksatte “rimelige tiltak” for å beskytte klagerne mot misbruket”. Stefar hadde en tidligere domfellelse mot andre barn innad i familien, og det burde gitt barnevernet en anledning til å gripe inn. Barna hadde også vesentlig endret adferd som en konsekvens av overgrepene. Manglende etterforskning, kommunikasjon og samarbeid medførte totalt sett en feilaktig tilsikring av barnas rett til et liv uten umenneskelig behandling (art. 3)
15
Q
D.P og J.C mot Storbritannia
A
I motsetning til E. mfl. ble det her ikke konstatert krenkelse. Dette fordi det ikke fantes tilsvarende holdepunkter som tilsa overgrep som det gjorde i E. mfl. Da hadde man ikke grunnlag for å si at staten burde ha grepet inn, selv om det var alvorlige overgrep.
16
Q
Rt. 2013 s. 588
A
En mann var dømt for grov vold mot en kvinne han hadde hatt et kortvarig forhold til. Etter soning av dommen brøt han ved en rekke anledninger nedlagte besøks- og kontaktforbud, og utsatte kvinnen for en langvarig, truende og skremmende forfølgelse, som hadde karakter av psykisk trakassering og terrorisering. Som følge av forfølgelsen ble kvinnens livskvalitet vesentlig forringet. Gjerningsmannens forhold ble ubestridt rammet av EMK artikkel 8. Om det også ble rammet av artikkel 3, ble holdt åpent. Høyesterett kom til at staten ikke hadde oppfylt sin plikt etter EMK til å sikre henne mot forfølgelse fra gjerningsmannen. Det ble lagt avgjørende vekt på at politiets oppfølging av de stadige bruddene på besøksforbudet var meget mangelfull, og på at to potensielt svært alvorlige trusler ikke ble nærmere etterforsket.
17
Q
Behrami
A
Delegasjon til internasjonale organer. Spørsmål om Norge, Frankrike og Tyskland kunne holdes ansvarlig for unnlatelser av å rydde miner og fengslinger utført av FN-organene UNMIK og KFOR i Kosovo. Selv om de tre nevnte statene hadde stått for gjennomføringen, måtte handlingene og unnlatelsene tilordnes FN, som ikke er part i EMK. Statene ble følgelig frikjent.
18
Q
Hermi
A
Saken gjaldt om man kunne gi avkall på rettigheter etter artikkel 6. Det kan sluttes fra dommen at enkelte rettigheter berører så overordnede samfunnshensyn, at det ikke helt ut kan ligge i det direkte berørte individs hånd å gi avkall på dem.
19
Q
Thlimmenos
A
Diskrimering. Positivt påkrevd forskjellsbehandling. Tidligere straffet militærnekter av samvittighetsgrunner. På grunn av straffedommen var han nektet autorisasjon som revisor. Selv om straffedom i mange tilfeller er egnet til å svekke tilliten en revisor må ha, kunne det forhold som klageren var dømt for, ikke med rimelighet sies å være av en slik karakter.
20
Q
Øst-Afrika
A
Sak som omhandlet indirekte diskriminering. Den gjaldt blant annet en tilsynelatende nøytral klausul som gjorde immigrasjonstilgang for “samveldeborgere” betinget av at ens bestefar var født i Storbritannia, noe bare hvite kunne oppfylle. Krenkelse.
21
Q
Nelson
A
Det er klageren som har bevisbyrden for at han faktisk er behandlet ugunstigere enn en person i en analog situasjon. I den konkrete saken lyktes ikke han som ungdomskriminell å godtgjøre at han var utsatt for ugunstigere behandling enn andre fanger. Riktig nok var soningsforholdene forskjellige på flere punkter, men sett under ett kunne hans forhold ikke sies å være mindre fordelaktige enn andre fangers.
22
Q
Burden
A
Klagerne var her søsken som levde sammen. De mente de ble diskriminert gjennom at de, i motsetning til ektefeller og samboere, måtte svare arveavgift ved eiendomsovergang seg i mellom. EMD mente det ikke var analogi mellom situasjonene, klagerne var bundet ved blod, mens de andre relasjonene var selvvalgte.
23
Q
Stummer
A
Ikke diskriminerende når en fanges arbeid i fengsel ikke ble likestilt med ordinært lønnsarbeid med henhold til opparbeidelse av pensjonsrettigheter.
24
Q
Hoffman
A
Østerriksk Høyesterett hadde i en barnefordelingssak lagt avgjørende vekt på at moren var medlem av Jehovas Vitne og blant annet var motstander av blodoverføring. Domstolen mente at dette kunne føre til at barna ble skadelidende. EMD mente dette ikke var forholdsmessig, og dermed en krenkelse av artikkel 8 sammenholdt med artikkel 14.
Også i strid med artikkel 9 å vektlegge dette, selv om dette også har en side mot barnets beste.
25
Karlheinz Schmidt
En tysk opprinnelig plikt for menn til å delta i brannvesenet ved behov ble etterhvert omgjort til en plikt for menn til å betale en avgift til samme formål. Denne avgiften ble ansett kjønnsdiskriminerende. Viser at bare “very weighty reasons” kan berettige en forskjellsbehandling mellom kjønnene, noe man altså ikke fant her.
26
Petrovic
Fra 1998. Ble da akseptert at mødre hadde rett til mer omfattende stønad ved omsorgspermisjon. Begrunnelsen var at det var snakk om en positiv ytelse, og at det ikke forelå en europeisk standard på området (på det tidspunktet).
27
Konstantin Markin
Utvikler Petrovic. Det ble ansett kjønnsdiskriminerende at menn i det russiske forsvaret fikk vesentlig kortere omsorgspermisjon enn kvinner. Dette var først i 2012, da man tidligere hadde kommet til motsatt resultat.
28
X mot Østerrike
Gjaldt diskriminering av likekjønnede, registrerte samboere. Østerriksk lov forbød slike par å adoptere, mens par av forskjellig kjønn kunne det. EMD kom til at dette var analoge situasjoner, og at forskjellsbehandlingen var urimelig.
29
Wedel Jarlsberg
Første dom som oppstiller uttrykkelig at grunnloven er lex superior. Viser at prøvingskompetansen strekker seg mye lenger enn til etter kodifikasjonen i 2015.
30
Vauvert
Frem til dette har Høyesterett vært strenge på å ikke gripe inn i privates rettsfære. Høyesterett snudde praksisen i denne. Mente tidligere prejudikat (blant annet 1890) var feil. Etter dette fikk man en mye mildere tolkning av § 97, slapp løs Stortingets reguleringsmyndighet.
31
Rt. 1890 s. 455
Skjenkebevilling. En mann som hadde fått skjenkebevilling. Høyesterett mente at det utgjorde et inngrep å trekke denne tilbake, når det ikke var misbruk eller lignende som begrunnet det.
32
Kløfta
Oppstiller en tredeling av prøvingsintensiteten, det såkalte graderte grunnlovsvernet: 1. regelverket som handler om individets frihet og sikkerhet, her er det sterk prøvingsintensitet. 2. Det hvor det er maktfordelingsregler, det skal domstolene stort sett vike tilbake, og stort sett akseptere synet som legges til grunn av lovgiver og regjering. 3. Mellomstilling. Handler om økonomiske rettigheter som ekspropriasjon. Stortingets syn må respekteres så lenge det er rimelig tvil.
Det sentrale prejudikatet i norsk rett om erstatningsspørsmålet. Høyesterett korrigerte en lov som var ment å redusere utgiftene til ekspropriasjon på tre punkter: Tilleggserstatning skulle, i stedet for kunne gis hvis salgsverdien var høyere enn bruksverdien, det kunne ikke kreves påvist at forskjellen som følge av beregningsmåte var vesentlig og endelig kunne tilkjennelse av høyere erstatning ikke være betinget av at retten fant det rimelig.
33
Rederiskatt
Gjaldt den såkalte mellomkategorien, ettersom staten hadde endret på en regel som gjorde at skipsredere selv kunne velge når de ville betale skatt. Dette ble vurdert av Høyesteretts flertall å være grunnlovsstridig. Flertallet fant ikke at det forelå sterke samfunnsmessige hensyn som gjorde at tilbakevirkningen ???
34
Ullern Terrasse
En av de nyere dommene som viser at det ikke bare er av relevans om lovgiver har tatt stilling til grunnlovsspørsmålet, og hvilken konklusjon de har kommet til, men at også kvaliteten på drøftelsen vil være av betydning.
Tidligere (Borthen) var det lagt inn et vilkår om "klart urimelig eller urettferdig", mens det i denne dommen ble lagt til grunn 50/50 interesseavveining. Fordi saken stod mellom private parter!
35
Arves Trafikkskole
En dom som gjaldt et vedtak mot en kjøreskole om en tilbakeføre en større sum som var betalt i moms. Alle dommerne kom til at dette var tilbakevirkning etter § 97. Flertallet mente at slik tilbakevirkning kan tillates dersom “sterke samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende”, hvilket ikke var tilfelle i den aktuelle sak. Hva gjelder domstolsprøving viser dommen at prøvingsintensiteten også kan variere innen de forskjellige kategoriene. Hva gjelder den økonomiske mellomkategorien, vil saker som har en side til tilbakevirkningsforbudet tåle en høyere prøvingsintensitet.
36
Krigsforbrytersaken
En sak som gjaldt kategori 1, nemlig individets frihet og sikkerhet. Spørsmålet var hvorvidt bestemmelsene om forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse i straffeloven av 2005 kapittel 16, som trådte i kraft i 2008, kunne anvendes på handlinger begått i Bosnia-Hercegovina i 1992. Lovgiver hadde i forarbeidene og i høringene klart forutsatt at denne kunne gjøres. Høyesterett var ikke enig, og viste til at lovgivers meninger ikke kunne tillegges særlig vekt der hvor man var i kjernen av individets frihet og sikkerhet, noe strafferetten er.
37
Fiskeoppdrett (Rt. 1992 s. 1511) →
Stortinget innførte restriksjoner, som medførte at tre fiskeoppdrettsanlegg ikke lenger fikk konsesjon når denne opprinnelig var utdelt til evig tid. Tilbakevirkendeforbudet som tolkningsprinsipp. HR vurderte at dette ikke var Stortingets vilje, de hadde ikke en gang sett problemet. Høyesterett tillot følgelig ikke endringen, 3-2 stemmer.
38
Handyside
1 Prøvingsintensiteten er større ved ytringsfrihet enn ved eiendomsrett
2 Om det foreligger en europeisk standard påvirker også skjønnsmarginen. Om slik standard på påvises på skjønnsmarginen sies å være relativt smal.
3 Statene har en vid skjønnsmargin på dette området.
39
Lukanov
Bulgarsk tidligere visestatsminister satt fengslet etter bestemmelser EMD mente klart ikke kunne omfatte tilfellet. Hjemlene som var brukt gjaldt økonomisk utroskap for for å sikre seg selv eller en tredjepart en fordel. Det han var fengslet for var imidlertid å ha deltatt i beslutninger om bistand og lån til utviklingsland som svekket statens finanser. Dette var et så klart manglende subsumsjon at EMD konstaterte krenkelse.
40
K.F mot Tyskland
Nasjonale domstoler hadde godtatt at myndighetene hadde overskredet en eksakt 12-timers frist for fremstilling med 45 minutter. Dette mente EMD imidlertid innebar en krenkelse. Dommer er egnet til å vise at EMD har lettere for å slå ned på tilfeller hvor klare og håndfaste regler er brutt.
41
Sunday Times
1 I lovkravet ligger det både et krav til tilgjengelighet og til klarhet og presisjon. Hva gjelder presisjonskravet uttaler imidlertid flertallet at selv om sikkerhet er å ettertrakte må loven kunne utformes på en slik måte at den holder tritt med samfunnsforholdene. Rettslige standarder og så videre. Statene har med andre ord et visst slingringsmonn.
2 Statene skal ha en skjønnsmargin i forholdsmessighetsvurderingen. Denne vil variere fra område til område, og EMD har siste ord uansett.
3 Avis som vil publisere en artikkel som gjaldt medisinutdeling til barn som har fått svært uheldige konsekvenser. Har en side mot domstolenes uavhengighet og integritet, da det var en nærstående rettssak som man ikke ønsket at media skulle påvirke. EMD kommer 11 mot 9 at det har vært en krenkelse av artikkel 10.
42
Kafkaris
EMD konstaterte med krenkelse av EMK art. 7. Klageren var dømt for drap. Straffeloven tilsa at dette utgjorde livtidsstraff, mens fengelsesloven presiserte at livstidsstraff skulle bli regnet som 20 år. Senere, etter at forholdet var begått endret rettstilstanden seg slik at presiseringen om 20 år ikke lenger var gjeldende rett. Da Kafkaris ble nektet å slippe ut etter 20 år tok han saken til EMD, som fastsatte at han hadde vært offer for tilbakevirkende lovgivning, og at den kypriotiske rettstilstanden var for uklar til at lovkravet var innfridd.
Livstidsstraff for drap. Nasjonale regler om prøveløslatelse endret mens han satt fengslet. Under henvisning til at nasjonal rett åpnet for løslatelse av livstidsdømte forelå ingen krenkelse på art. 3.
43
Enhorn
Uttalte at en hjemmel må være tilgjengelig og presis slik at personen i rimelig grad kan forutse- eventuelt med rettslig bistand- de konsekvensene som en handling kan medføre.
Unnlot å møte opp hos legen til tross for oppmøteplikt. Spredte ikke HIV (ennå). Myndighetene valgte å plassere han på en institusjon hvor han ble i sju år. Dette er litt forenklet, EMD uttalte at det måtte dreie seg om en alvorlig sykdom og en alvorlig smittefare. Han hadde neppe smittet noen nye, hadde kun unnlatt å etterkomme visse pålegg fra legen. Uforholdsmessig.
44
Observer & Guardian
Formålskrav. Britisk publiseringsforbud. I tråd med nasjonal tradisjon fikk ikke en avis omtale en verserende straffesak. Dette var imidlertid hverken formålsrasjonelt eller forholdsmessig, da denne informasjonen var allment tilgjengelig i andre aviser fra utlandet. Viser at spørsmålet er om samfunnsinteressen er vesentlig nok til å oppveie eller overstyre individets.
Britisk publiseringsforbud. I tråd med nasjonal tradisjon fikk ikke en avis omtale en verserende straffesak. Dette var imidlertid hverken formålsrasjonelt eller forholdsmessig, da denne informasjonen var allment tilgjengelig i andre aviser fra utlandet.
45
Chahal
Forholdsmessighetsvurdering. Dommen viser at unntaksfriheten ikke bare er teoretisk, men også har en praktisk og konkret betydning. Der gjaldt det en farlig terrorist som samfunnet hadde reelt behov for å beskytte seg mot, men saken viste at også han har et vern mot umenneskelig og nedverdigende behandling.
Det utsendelsen ikke er gjennomført er det tidspunktet for EMDs dom som må legges til grunn.
En frihetsberøvelse på 3 år og seks måneder ble akseptert. Bakgrunnen var her særlig nødvendigheten av en inngående og fortløpende vurdering av risikoen ved utsendelse
46
Klass
Det er en veldig vid skjønnsmargin i tilfellet hvor statens vitale interesser står på spill.
47
Stübing
Statene har også videre skjønnmargin hvor det er snakk om moral. I den saken hadde Tyskland straffet to voksne søskne for frivillig incest.
48
Gillow
Viser at selve inngrepssituasjonen har betydningen ved spørsmålet om statens skjønnsmargin. I den saken ble det vektlagt at lokale myndigheter var “better placed” til å vurdere tiltak etter bygningslovgivningen.
49
Makaratzi
EMD uttalte at retten til kan være krenket, selv om ikke livet er gått tapt. Avgjørende at det kun var “good fortune” som gjorde at han overlevde → mangelfull ledelse og opplæring.
50
McCann
IRA-terror i Gibraltar. Hadde mange muligheter til å stoppe dem på grensen eller lignende, men gjorde ikke dette. Ikke krenkelse i seg selv at de ble skutt senere, men burde ikke vært nødvendig. → “absolutt nødvendig” setter en høy terskel.
51
Finogenov
Det syke terrorangrepet ved teateret i Moskva. Den aksjonen som russiske myndighet satt i gang hadde ikke nødvendig respekt for menneskelivet → mangel på helsepersonell etter gassingen, treghet og dårlig organisering.
52
Isayeva
teppebombing av tsjetsjenske områder. Gikk for langt i å bombe områdene der man trodde terrorister oppholdt seg, da også svært mange sivile liv gikk tapt.
53
Andronicou
Handlet om en dødbringende redningsaksjon, hvor politiet skutte et samboerpar. EMD uttalte at en statlig maktanvendelse er rettmessig der den ”bygger på en ærlig overbevisning som fremstod som holdbar på gjerningstidspunktet selv om den senere viser seg å bygge på en feilvurdering”
54
Kelly
Råkjøring, hvor politiet tror sjåføren har en terrorist i passasjersetet. Ble akseptert at den 17 år gamle sjåføren ikke kunne stoppes på andre måter enn ved dødelig skudd, fordi det satte andre i livsfare.
55
Nachova
Det var ikke “absolutt nødvendig” å skyte på to personer som rømte fra tvungen siviltjeneste. De hadde ikke voldelig rulleblad eller lignende, som tilsa at de var farlige. EMD uttalte at det ikke under noen omstendighet kan være “absolutt nødvendig” å skyte for å arrestere personer uten rulleblad som ikke utgjør en fare for liv. Selv når man risiker at fangen kommer unna.
56
Al-Sadoon
Nå er det forbud mot dødsstraff, til tross for at dette står i ordlyden, grunnet tilleggsprotokollene og statspraksis.
57
Streletz, Kressler, Krenz og K.H.W
Grensevakter i gamle Øst-Tyskland. Instruksen var at man skulle skyte folk som prøvde å rømme til Vest-Tyskland. Noen av disse var ledere, og kunne følgelig ikke påberope seg at de kun fulgte instrukser. For den menige grensevakten var det vanskeligere, men kan kom til at at det forelå en forpliktelse til å ikke følge instrukser, der retten til liv sto i fare. Også jf. den øst-tyske grunnloven om retten til liv. Aall trakk er en parallell til nazi-Tyskland oppgjøret.
58
Pretty
Retten til liv innebærer ikke en rett til å dø
EMD påpeker at privatliv er et vidt begrep som ikke lar seg fortolke uttømmende. Ordet dekker en persons fysiske og psykiske integritet.
59
Vo
“Enhver” gjelder dem som er født. Dette kommer av at det ikke finnes en europeisk standard på området, derfor har staten vid skjønnsmargin.
60
Mastromatteo
Har en side til sikreplikten. Gjaldt drap begått av en drapsdømt under prøveløslatelse. EMD uttaler at risikoen for nye straffbare handlinger måtte her avveies mot hensynene bak prøveløslatelsesinstituttet, humanisme og rehabilitering. De avveiinger som hadde vært foretatt var forsvarlige. Det ble derfor ikke konstatert noen krenkelse.
61
Hellas-saken
Definerer de forskjellige kategoriene. Tortur: den verste av de tre, en forverret form av umenneskelig behandling. Umenneskelig behandling: der man med viten og vilje påfører alvorlig lidelse mentalt eller fysisk, og det ikke kan rettferdiggjøres. (Det siste er litt sketchy i og med at vernet egentlig er absolutt). Nedverdigende behandling: hvis det grovt ydmyker noen eller får en person til å handle mot sin vilje, men må settes en nedre grense mot det som naturlig følger av å være frihetsberøvet f.eks.
Viser at bestemmelsen 15.1 ikke kan tas på ordet. Det oppstilles likevel fire krav: 1) Faren må være aktuell og overhengende. 2) Dens konvekvenser må omfatte hele nasjonen. 3) Nasjonen og hele organiseringen av samfunnet må være truet. 4) Krisen eller faren må være eksepsjonell. Senere modifisert til at det egentlig bare er 1) og 4) som vurderes.
62
Kudla
En handling er nedverdigende der den er egnet til å skape en “følelse av frykt, angst og mindreverdighet på en måte som han virke ydmykende eller fornedrende”. Umenneskelig: når skadeforvoldelsen har skjedd med “overlegg, forvoldelsen stakk seg over flere timer i sammenheng og forårsaket enten en skade på legemet eller en intens fysisk eller psykisk lidelse”. Sier noe om nedre grense her også. Umenneskelig eller nedverdigende behandling: Det uttales at terskelen for å anvende artikkel 3 er relativ som må bero på en vurdering av alle relevante momenter i saken: tiltakets art, formål, fysiske og psykiske virkninger og i noen tilfeller alder, kjønn og helsetilstand for den som utsettes for behandlingen.
Labitha-kriteriene: PLAFF KHAN. (the nature and context of the treatment, the manner and method of its execution, its duration, its physical or mental effects and, in some instances, the sex, age and state of health of the victim)
63
El-Masri
Nord-Makedonia. El-Masri ble holdt fanget av CIA først på flyplassen i Skopje, så senere på et hotell i nærmere enn måned. Bind for øynene, ingen informasjon. Makedonia kunne ikke overlate personen til amerikanske agenter, når de visste at behandling i strid med artikkel 3 kunne forekomme.
Sikreplikt, myndighetsområde. I saken hadde nord-makedonske myndigheter latt CIA behandle er tysk statsborger sterkt kritikkverdig på nord-makedonsk jord. Staten sto ansvarlig for disse handlingene, selv om det ikke var de som hadde utført dem.
64
Gäfgen
Uttaler at vernet er absolutt. Personen ble ikke utsatt for tortur, men ble utsatt for veldig realistiske trusler om tortur. Ble ansett umenneskelig, selv om det hadde et godt formål, i og med at klageren hadde kidnapp en milliardærsønn. Ser hen til til FNs torturkonvensjon i denne forbindelse.
65
Nord-Irland-Dommen
IRA. Handler om “de fem teknikker” → EMD kalte det da umenneskelig behandling, men det er i dag grunn til å tro at det ville blitt ansett for å være tortur. Revisjon i 2018 som går omfattende gjennom spørsmålet.
66
Florea
Passiv røyking ble ansett umenneskelig behandling. Var ikke helt frisk. Overfylte fengsler og cellekameratene røyket mye.
67
Meyer
Mann som i det sivile ville ha gått av med pensjon mente det var umenneskelig at han fremdeles måtte jobbe i fengselet. Ble ikke hørt med dette, da dommerne la vekt på hensynene som begrunnet arbeidet, nemlig tilbakeføring til storsamfunnet.
68
Valasinas
Mann som satt i gresk fengsel som måtte kle seg naken foran fire vakter, inkludert en kvinne. Ble undersøkt i kroppens mer intime området uten hansker og kvinnen var tilstede formelig bare for å ydmyke ham. Gode grunner til å foreta undersøkelse, men gjort på en ydmykende måte, derfor krenkelse.
69
Berlinske v. Polen
Kroppsbyggere som var dømt for vold mot politimenn. Den omfattende maktbruken ble godtatt, fordi skadene skyldtes deres egen motsettelse.
70
Tomasi
En fengslet som var utsatt for en rekke slag under fengslingen. Staten må kunne fremlegge bevis på hvordan han ble skadet, der disse ikke finnes, vil klagerens versjon bli lagt til grunn.
71
Mursic
Et eksempel på en krenkelse begrunnet i objektive forhold. Er cellen mindre enn tre kvadratmeter oppstilles det en tungt presumsjon for nedverdigende handling.
72
Price
Eksempel på krenkelse begrunnet i subjektive forhold. En sterkt handikappet kvinne hadde ikke fått tilrettelagt cellen for en sjudagers straff, slik at de sanitære forholdene etterhvert ble mangelfulle.
73
Keenan
Selvmord i fengsel. Subjektive forhold. Det var en krenkelse på artikkel 3 at en psykisk syk innsatt ikke fikk bedre tilsyn enn det han gjorde. Men ikke krenkelse etter art. 2, ikke nok holdepunkter for staten.
74
McFeeley
IRA igjen. Ekskrementer og matrester på veggen. I seg selv umenneskelige forhold, men staten kunne ikke holdes ansvarlig, da de var selvpåførte. De facto avkall.
75
Herzcegfalvy
Var lenket til sengen i flere uker, inklusive perioder hvor han var bevisstløs. EMD mente dette var behandlingsmessig strengt nødvendig, og konstaterte derfor med ingen krenkelse. Aall ikke helt enig.
76
Pretty
Håpløst syk kvinne. Anførte det var umenneskelig at hun ikke fikk tilgang på aktiv dødshjelp. EMD var ikke enig.
77
Kurt
Tyrkia. Artikkel 3 var krenket i forhold til en mor som var holdt i uvisshet om sønnens skjebne etter at han var pågrepet av sikkerhetsstyrker.
78
Hansen v. Norge
Selv om vilkårene var svært strenge, ble det ikke konstatert krenkelse, da det var svært grove forbrytelser og personen var fortsatt å anse som farlig. Soningsregimet bygde på faglige og etterprøvbare kriterier. Dessuten hadde det funnet sted en viss lemping av tiltakene og standarden var generelt god.
79
Babar Ahmad
Relativ isolasjon kan aksepteres etter en nærmere vurdering. Krenkelsesspørsmålet beror på: forholdene, intensiteten, varigheten, formålet og effekten på den som blir rammet. Kravene til begrunnelse skjerpes med tiden (interesseovervekt).
VIFFE vs. RBF
80
Öcalan
Kjekk dom. PKK-leder. Det umenneskelige var den kvalifiserte engstelse og uvisshet som fulgte av at han var dømt til døden etter en unfair rettergang. I tre år var det reell risiko for fullbyrdelse.
81
Ramirez Sanches
Sjakalen. Langvarige isolasjonspregede frihetsberøvelser kan aksepteres etter omstendighetene. Var svært farlig, myndighetene hadde prøvd alternative soningsforhold, og isolasjonen var ikke fullstendig (besøk o.l.). Han utgjorde en “eksepsjonell fare”.
82
Ilascu
Like lenge som sjakalen, men han utgjorde ingen eksepsjonell fare. Isolasjonen ble dermed kategorisert som tortur fordi den var særlig streng.
83
Stafford
Britisk ungdomskriminell. Det er problematisk med tanke på artikkel 3 å pålegge en person under 18 år absolutt livstidsstraff. Metodisk interessant/pussig at EMD retter sideblikk til barnekonvensjonen.
84
Vinter
Utvikler Kafkaris dommen. De-facto forbud mot absolutt livstid, det er nødt til å være nasjonale mekanismer for prøveløslatelse i fremtiden utfra “legitime strafferettslige grunner”: gjengjeldelse, prevensjon, samfunnsvern mot fortsatt farlige o.l.. “Retten til håp” ble brukt som begrunnelse av den ene dommeren. “Bred penn” som Aall skriver.
85
Hutchinson
Statene har en betydelig skjønnsmargin i spørsmålet om hvordan disse nasjonale prosedyrene skal utvikles. Likevel presisert at de innsatte har krav på å kjenne vilkårene for prøveløslatelse, når en søknad kan fremmes og til hvilken tid prøveløslatelse eventuelt kan skje.
86
A mot Storbritannia
Spanskrøret. Stefar hadde avskaffet en niåring med betydelig kraft. Den nasjonale straffesaken mente dette var i samsvar med nasjonal rett, noe EMD mente var for dårlig sikring av vernet etter art. 3.
87
Tyrer
Tre slag med bjerkeris. Var nedverdigende. Aall omtaler dette i forelesning som primitivt, og noe som hører fortiden til, noe han spekulerer i at kan være en begrunnelse for avgjørelsen.
88
Trabelsi
Vil være umenneskelig å sende en person til en stat hvor man risikerer behandling i strid med artikkel 3. I den konkrete saken var det snakk om absolutt livstidsstraff i USA.
89
Soering
Utlevering fra Storbritannia til USA. Risikerte dødsstraff i statene. Storbritannia hadde ikke på dette tidspunktet ratifisert TP 6 som avskaffer dødstraff, og forholdet ble derfor kun vurdert etter art. 3. Selve dødstraffen kunne ikke være umenneskelig, men det å måtte sitte på death row, potensielt i flere år var i seg selv en krenkelse på art. 3.
90
Amekrane
Offiser som prøvde på statskupp i Marokko hadde klart å rømme til britiske Gibraltar. Der ble han utlevert tilbake til Marokko promptly uten en sjanse til å få saken rettslig prøvd eller kunne søke asyl i et annet land. Ble torturert og henrettet ved ankomst i Marokko. I forlik for kommisjonen erkjente Storbritannia ansvar over enken.
91
Vilvarajah
Utlevering til Sri Lanka. Prøvingen av om det foreligger en risiko vil være inngående. Utsending var gjennomført. Tre av de utsendte ble mishandlet. Men EMD mente at dette ikke var relevant i vurderingen, da risikoen må vurderes ut fra utsendelsestidspunktet. På det tidspunktet hadde en rekke tamiler blitt vellykket tilbakesendt, og det og forelå rapporter fra FN om at ting så greit ut.
92
A.A.M mot Sverige
Al Quaida. Personen var i fare for å bli angrepet av Al-Quaida i hjemlandet Irak. Det ville imidlertid ikke innebære en krenkelse om svenske myndigheter kunne tilrettelegge for reise direkte til Nord-Irak, hvor Al-Quida ikke var noen maktfaktor av betydning.
93
Paposhvili
Handler om en fyr som bodde i Belgia som var fra Georgia. Hadde leukemi. Ble sendt ut uten å sjekke om det forelå muligheter for tilstrekkelig behandling i Georgia. En slags prosessuell feil.
94
D v. Storbritannia
Mannen hadde aids. Skulle bli sendt til St. Kitts, hvor det ikke finnes noen behandlingsmuligheter for denne sykdommen what so ever. Konstatert krenkelse. Begrunnet veldig konkret i det svært spesielle omstendighetene, noe som gjør at prejudikatsverdien er heller begrenset.
95
MSS mot Belgia og Hellas
Afghansk statsborger som skulle bli sendt fra Belgia til Hellas. Dette ville være umenneskelig fordi forholdene i Hellas var kummerlige: han ville bli henvist til et liv på gaten, uten en mulighet for reell behandling av asylsøknaden. Belgia ble derfor dømt for å ikke ha holdt “en vernende hånd” over ham.
96
Nevmerzhitsky
Gjaldt tvangsforing. Tre vilkår for at dette kunne skje: 1. Tvingende medisinsk nødvendig for å bevare liv. 2. Det må være etter en medisinsk og rettslig betryggende prosedyre. 3. Ikke overskride smerteterskelen etter art. 3.
97
Rooman
2019. Handlet om krav på behandling under frihetsberøvelse. Problemet var at en psykiatrisk pasient ikke forsto språket i det landet han var frihetsberøvet i over flere år. Dette var en krenkelse av artikkel 3.
98
McGlinchey
Handler om en fange som var heroinmisbruker. EMD kom til at de burde gikk han hyppigere legetilsyn og fått han kjappere til sykehus.
99
Wenner
Positive ytelser. Gikk på narkotikasubstitusjonsbehandling i den frie verden, men dette var det ikke mulig å få i fengsel. Minnet om at EMD har en subsidiær rolle, og at det foreligger en skjønnsmargin, men konstaterte likevel med krenkelse av positiv plikt etter EMK art. 3.
100
Niemitz
Ransakelse av et advokatkontor. Uttalte at skillet mellom arbeidsliv og privatliv ikke er så veldig skarpt. Selvrealisering skal kunne skje på jobb, da dette er en viktig del av mange sitt sosiale liv.
101
Paradiso Campbanelli
Gjaldt et barn født av en russisk surrogatmor i strid med italiensk lov. Det ble fattet vedtak om omsorgsovertakelse så fort de kom til Italia. Kunne ikke anses som et inngrep i familielivet, da det hadde vært svært kortvarig. Ble imidlertid ansett som et inngrep i foreldres privatliv.
102
S.A.S
Burkasaken. Forbud mot bæring av religiøst plass på offentlig sted var ikke en krenkelse på EMK. Godt formål som var bak, og tiltaket ble ansett forholdsmessig. Henvisning til betydelig skjønnsmargin, da det ikke er mulig å oppdrive en europeisk standard på området.
103
ABC mot Irland
Først kommenteres det at det er en svært vid skjønnsmargin på dette feltet, da det ikke foreligger noen europeisk standard. Ingen krenkelse overfor A og B, da disse var friske og kunne reise til Storbritannia. For C var det imidlertid en krenkelse, fordi man etter grunnloven hadde rett på abort der mors liv sto i fare, men denne retten var ikke tilstrekkelig operasjonalisert/effektiv/vernet gjennom øvrig lovgivning.
104
Stübing
også vid skjønnsmargin. Var ok at Tyskland straffet incest mellom voksne, frivillige av hensyn til helse og moral.
105
Dudgeon
Det var en krenkelse i seg selv at det var straffbart med homofili i Nord-Irland. Klageren ble dermed stilt for det umulige valget mellom å ikke kunne leve ut sin identitet eller bli straffet. Derfor krenkelse selv om bestemmelsen ikke var anvendt overfor ham. Art. 8.
106
Von Hannover
Prinsesse av Monaco ble fotografert i hagen og andre sammenhenger i sin privates sfære. Hadde ingen nyhetsverdi, så det ble konstatert krenkelse. II: Var på skiferie mens faren var syk. Flertallet i EMD mente at dette var tilstrekkelig i offentlighetens interesse, for at inngrepet i privatlivet ble akseptert. La vekt på at nasjonale domstoler hadde gjort en grundig vurdering. Kan kritiseres (Jebens og Aall).
Forankrer momentet om offentlig interesse, og kan vise hvor terskelen ligger. Første tilfelle: ikke i offentlig interesse. Andre tilfelle: moralsk diskutabelt å reise på skiferie i stedet for å pleie sin far. Derfor ble artiklene godtatt.
107
Khuzhin
Offentliggjøring av bilde i etterforskningssammenheng. Dette er et inngrep i privatlivet. Kan unntaksvis begrunnes, dersom personen f.eks. frembyr fare eller er på flukt. Men ingen slike grunner forelå i den saken, da de var fengslet.
108
Aune
Barn som hadde levd i fosterhjem i nesten ti år. Fra barnet var under ti år. Adopsjon var spørsmålet. Gått så lang tid at tilbakeføring var urealistisk. Adopsjon var ok. Barnet beste. Krenkelse mot barnet om man ikke hadde godtatt adopsjonen.
109
Adele Johansen
Barnevern. Inngrepet skjedde omtrent på fødestuen, da moren ble ansett uskikket før hun i det hele tatt hadde fått prøvd seg. Kom til at det var en krenkelse fordi det ikke i det hele tatt var anledning til å etablere en kontakt mellom mor og barn. Var senere skikket, men fikk da nei grunnet manglende kontrakt (som da var grunnet barnevernet). Krenkelse.
110
Ahmut
Her forelå det ikke engang en krenkelse av familielivet da en sønn ble nektet innreise til Nederland, da faren kunne ha gjenopptatt familielivet med han i Marokko.
111
Berrehab
Marokkaner fått opphold i Nederland etter giftemål med en nederlandsk kvinne. Etter at de skilte seg, ville Nederland sende han ut av økonomiske grunner. EMD mente imidlertid dette krenket hans rett til familieliv med datteren. Ved forholdsmessighetsvurderingen ble det lagt ved på den årelange tilknytningen til Nederland, at det ikke var realistisk å kunne opprettholde kontakten på annen måte og at han ikke var å bebreide for situasjonen.
112
Maslov
Utvisning av en mindreårig som hadde stjålet biler. Var 17 nå, og hadde bodd i Østerrike siden han var seks år. Ingen familie i hjemlandet og kunne ikke språket der, all kjernefamilie var i Østerrike. Ved en så sterk tilknytning skulle det mer til for å kunne utvise.
113
Mehemi
Også alvorlig kriminalitet (narkotika). Der anga EMD at den alvorlige kriminaliteten “counted heavily against him”. Ble likevel ansett uforholdsmessig, ettersom de hadde en sterk og langvarig tilknytning til Frankrike, men ingen til Algerie.
114
Hatton
Gjaldt byggingen av Heathrow airport. Staten hadde gjort nok for å begrense de ulempene flyplassen medførte. Forankrer at hjem er en del av privatliv.
115
Greuter
Forankrer at telefonavlytting er et inngrep i privatlivet. Avlytting av en avdødd fotballpøbels kone, i håp om å oppklare drapet og å finne ut om Ajaxsupporterne er en del av en kriminell organisasjon involvert i slossing o.l . Å avlytte en så vid persongruppe er betenkelig, men ikke uten videre konvensjonsstridig. Ble akseptert da det var snakk om å oppklare svært alvorlig kriminalitet, og statene hadde en vid skjønnsmargin på dette området, med tanke på virkemidler ved etterforskningen o.l.
116
Arrowsmith
Innfortolkes at filosofiske overbevisninger også kan være et alternativ i art. 9.1. Pasifisme faller inn under uttrykket “filosofisk syn” i artikkel 9.
117
Lautsi
Gjelder ikke artikkel 9, men tilleggsprotokoll 2s krav om respekt for sin overbevisning. Gjaldt Italias tradisjon om å ha krusifiks i alle klasserom. EMD kom først til at dette krenket de ikke-kristne, men EMDs storkammer kom til motsatt resultat. Sistnevntes begrunnelse var en sterkere betoning av statens skjønnsmargin og respekten for nasjonal historie og tradisjon. Italias ellers liberale holdning med tanke på å tillate bruk av mange religiøse symboler spilte også inn.
118
Folgerø
Det gamle faget ble ikke akseptert, da det kunne virke forkynnende, og mulighetene for fritak var få. Dagens fag KRLE, ville trolig blitt akseptert, da det nå mer enn før er fokusert på å skape balanse og toleranse, og det er presisert i loven at faget ikke skal være forkynnende.
119
Müller
En fyr som publiserte pornografisk materiale, malerier med seksuelle skildringer med dyr. Handler om prøvingsintensitet for EMD. Relevant å påberope seg hensynet til moral. I de tilfellene har statene også en vid skjønnsmargin. Se også Handyside som er litt i samme retning.
120
TV Vest
Utgangspunktet er forbud mot politisk reklame på TV. Den lille TV kanalen TV-Vest hadde et innslag fra Rogaland Pensjonistparti. Høyesterett mente dette var et brudd på forbudet. EMD mente at domfellelsen var uforholdsmessig, grunnet dette var en av de få arenaene de kunne nå ut på, og et generelt forbud var for hardt.
121
Rolfsen
Filmskaper lagde en film om norske borgere som fremmedkrigere i Syria som PST beslagla. Høyesterett kom til at filmskaperens negative ytringsfrihet måtte veie tyngre enn PSTs behov for opplysningene, som de kunne skaffe på annen måte.
122
Brennpunkt
Nokas. Sier at begrepene “barn og unge” + “levende bilder” i § 100 må tolkes sterkt utvidende. Viser også til forarbeidet som angir vurderingen “irreversibel skade”.
123
Axel Springer
Foranledningen er en kjent tysk skuespiller som har en straffesak mot seg. Tyske aviser publiserte bilder av skuespilleren som tok narkotika/ ble arrestert. Tyske domstoler nedla forbud mot fremtidig omtale av saken. Konsernet klagde til EMD. Forankrer at den avveiingen som må foretas mellom ytringsfrihet og privatlivsvern må være den samme, enten saken reises av media med utgangspunkt i artikkel 10 eller av den privatlivkrenkende på grunnlag av artikkel 8. Dommen angir en rekke momenter i vurdering: sannhetsgrunnsetningen, om noe har offentlig interesse, hvor kjent den omtalte er, vedkommendes adferd, måten sannheten er innsamlet på, innholdet og formen på publikasjonen og sanksjonen alvor.
124
Einarsson
Islandsk kjendis som angivelig skal ha voldtatt ei ung jente. Blir frikjent i islandsk høyesterett på bevisets stilling. I ettertid legger en tredjeperson ut en instagrampost med et bilde av Einarsson med et peterskors med teksten “fuck you rapist bastard”. Einarsson anla ærekrenkelsessøksmål, men tapte i nasjonal rett. EMD mente imidlertid dette var en krenkelse, for at de ikke hadde sikret hans ærevern nok.
125
Lillo Stenberg og Sæther
Ble tillagt vekt at de to var offentlige personer, og hadde valgt å gifte seg på en ekstravagant måte. HR hadde gjort en svært grundig vurdering, som EMD derfor ikke ville overprøve den. EMD skryter av Høyesteretts 3-2 dissens, og sier at de ville ha godtatt begge resultater.
Statene har en videre skjønnsmargin der det er snakk om å avveie motstridende rettigheter.
126
A mot Norge
Baneheia. En person var var mistenkt tidlig i hendelsesforløpet, og han ble identifisert av Fædrelandsvennen, gjennom at huset og arbeidsplassen ble tatt bilde av. HR kom til at dette ikke var en krenkelse. EMD uenige. Publikums interesse kunne ikke begrunne at man utga detaljer.
127
Lopez Ribalda
Jobber i en butikk. Mistanke om tyveri. Setter opp et kamera og filmer henne. EMD kommer til at dette ikke var i strid med artikkel 8, fordi inngrepet i privatlivet var forholdsmessig, fordi butikken hadde gode grunner (måtte kunne beskytte seg fra tyveri).
128
Bladet Tromsø
Handler om selfangst. Avisen skriver en kritisk artikkel om praksisen. Artikkelen er basert på en offentlig rapport, skrevet av en person som hadde observert forholdene. Disse viste seg å være uriktige, men staten kunne ikke klandres, da de hadde grunn til å tro at informasjonen var riktig, av offentlig interesse og at beskyldningene ikke var så veldig alvorlige.
129
Bernhard Larsen Holding
Flere bedrifter som hadde ligningstall i samme database. Skattemyndighetene fikk innsyn i et av firmaene, som innebar innsyn i hele serveren. Var et inngrep, men ikke i strid med artikkel 8 da det var et godt formål og bedriftene kunne selv ha unngått dette enkelt ved å ikke ha organisert seg på den måten.
130
P.G. og J.H mot Storbritannia
Handler om hva som er et “inngrep” i art. 8, i spørsmål om etterforskningsmetode. Beror på en helhetsvurdering. Varigheten og intensiteten av tiltaket er av betydning, i tillegg til graden av mistanke og hvilke beslutningsprosedyrer som er fulgt.
131
Emonet
Prinsipelle uttalelser hva gjelder begrepet familieliv. Stiller opp et spørsmål om det foreligger “close personal ties”. Konkret vurdering. Gir også momenter til vurderingen: om de lever sammen, hvor lenge forholdet har vedvart, om de har barn sammen.
132
Strand Lobben
Staten har en vid skjønnsmargin. Men der er snevrere det er er snakk om tvangsadopsjon og svært lite samvær. Det biologiske prinsipp. Gjaldt en mor som ikke hadde tilstrekkelige forutsetninger for å ta vare på sitt første barn. Uproporsjonalt at staten opprettholdt så lite samvær, da det ikke var nødvendig og vanskeliggjorde senere tilbakeføring.
133
Nunez
Dommen forankrer prinsippet om barnet beste. Der ble prinsippet utslagsgivende, for til tross for flere grove brudd på utlendingsloven kunne ikke kvinnen sendes ut, da hun hadde primæromsorgen for barna. Mente Norge hadde overtrådt sin skjønnsmargin.
134
Nasri
Døvstum og analfabet som var helt avhengig av familien støtte. Hadde begått voldtekt, som er en grov forbrytelse, men grunnet hans omfattende krav på støtte var det uforholdsmessig å senda ham ut.
135
Yildiz
Ikke så langvarig tilknytning til Østerrike, snakket tyrkisk og hadde sosial tilknytning dit. Likevel uforholdsmessig, da det kun var snakk om tyveri og brudd på trafikkregler. At hans nærmeste familie bodde i Østerrike ble utslagsgivende.
136
Roman Zakharov
Handler om telefonavlytting. Oppsummerer de generelle vilkårene for å kunne avlytte. Viser også at lovkravet og forholdsmessighetskravet er sammenvevd. Angående lovkravet, må loven angi følgende: hvilke forbrytelser som kan gi grunnlag for avlytting, en beskrivelse av hvem som kan avlyttes, en avgrensning av tidsrommet samt en beskrivelse for prosedyrene av behandling, videreformidling og sletting av innsamlet informasjon.
137
Engel
Gjaldt flere nederlanske vernepliktige som ble ilagt “kakebustraff”. Viser at frihetsberøvelsesbegrepet er relativt, men angir likevel en rekke momenter for å avgjøre om noe er en frihetsberøvelse eller ikke: GAVV: gjennomføringsmåte, art, virkning og varighet.
Angir kriterier for hva som er en “straffesiktelse”: Straffehjemmelens plassering, innholdet av lovbruddet og sanksjonens strenghet. (Se til strpl. § 86?)
138
Pfeiffer
Klageren hadde skrevet en kritisk artikkel, rettet mot en professor. Professoren hadde hevdet at det var jødene som hadde erklært krig mot tyskland i 1933. Han hadde også bagatellisert nazi-regimet forbrytelser. Professoren ble straffeforfulgt for dette, men begikk selvmord før saken kom opp. Det som aktualiserte saken for EMD var at en høyreorientert avis hadde beskyldt klageren, altså han som hadde kritisert professoren, for å være medlem av en jaktorganisasjon som hadde ”drevet professoren i døden”. Pfeiffer reiste sak mot avisen, men nasjonale domstoler avgjorde saken i avisens favør fordi de mente utsagnet var en karakteristikk som hadde faktisk grunnlag. Klagen til EMD gjaldt at staten Østerrike angivelig hadde unnlatt å beskylde klagerens omdømme.
EMD fastslo at en persons rett til å beskytte sitt omdømme er omfattet av artikkel 8. Og uttalte at dette utgjør en del av personlige identitet og den psykologiske integritet, og derfor faller inn under artikkel 8. EMD mente at utsagnet om at Pfeiffer var medlem av en ”hunting organization”, hvilket ikke var riktig. Han hadde ytret seg på egne vegne, og hadde ikke gjort mer enn å kritisere professoren for det han mente var historieforfalskning. Dermed hadde da østerrikske domstoler ikke oppfylt sin plikt til å gi vern om klagerens omdømme, og det var en krenkelse. Dette var første gang at æresvernet ble tillagt avgjørende vekt i en situasjon hvor dette ble påberopt – altså ikke som unntak fra ytringsfriheten i en artikkel 10-sak, men som en rettighet, rettet mot staten fordi de ikke hadde beskyttet klagerens æresvern, men latt avisen gå fri.
139
Tønsberg Blad
Tønsberg blad anklaget en næringslivsleder for å ikke ha opprettholdt boplikten. Viser seg imidlertid av boligen ikke var omfattet av boplikten. Men ettersom artikkelen var basert på en liste laget av det offentlige ble det godtatt. Forankret fire momenter: avisen hadde en troverdig kilde, påstanden om brudd på boplikt er ikke så alvorlig/ærekrenkende, avisen hadde gikk mannen anledning til å uttale seg og avisen kom med en korreksjon med en gang avisen ble oppdaget. EMD mente det ble uproporsjonalt av norske Høyesterett å dømme avisen.
140
Lindon
Le Pen senior. Grove utsagn om politikeren, men forkledd som en roman. Hevdes blant annet at Le Pen er ansvarlig for et drap. EMD kom til at forfatteren hadde foretatt en ærekrenkelse, til tross for formen den fremkom i.
141
Bergens Tidende
Avisen skriver en positiv artikkel om en kirurg. Får masse kritikk for dette, og publiserer senere en kritisk artikkel, noe som fører til ærekrenkelsessøksmål fra kirurgen. Han får medhold i HR, BT anker til Strasbourg. Anlegger et helhetsperspektiv i større grad enn norske domstoler. Sier at så lenge kjernen av informasjonen er snakk, må man akseptere enkelte unøyaktigheter. Hva er bærende for faktum.
142
Ambulansesjåfør
HR dom. Dagbladet la ut en artikkel som tilsa at det var rasistisk motiv bak at en person ikke ble plukket opp av en ambulanse. Dagbladet fremstilte dette som et eksempel på institusjonell rasisme, og ambulansesjåførene ble identifisert. Spørsmål om hvorvidt man kan bruke enkeltpersoner for å illustrere et samfunnsproblem. HR kom til at beskyldningene ikke sto i forhold til de feilene som ble begått. Avisen handlet ikke i god tro, og hadde ikke tatt forbehold om riktigheten av anklagene, og de var ikke nødvendige for debatten. 4-1 dissens, avisen ble dømt.
143
Winterwerp
Frihetsberøvelse hvor grunnlaget er en sykdomstilstand. Sier at inngrepsmulighetene skal tolkes snevert. Hvis det er innleggelse på grunn av sykdom må det gjøres en kontinuerlig kontroll, i “short intervals”/med rimelige mellomrom. Dette fremgår ikke uttrykkelig av grunnloven eller av EMK.
144
Standard Verlag no. 2
Handlet om en presidentfrue og hennes mulige utenekteskaplige eskapader. Selv om hun var en person i den politiske sfære, var det ikke av offentlig interesse, men heller ren sladder. Avisen klage fikk ikke medhold i EMD.
145
Flinkkila
Finland. Står noe i motsetning til standard verlag. Gjaldt en politikers venninne, var en tildragning utenfor statsministerens bolig. Opptredenen var klanderverdig, og derfor i offentlighetens interesse. Interessant å sammenholde med Standard Verlag.
146
Ärzte für das Leben
Folk som ville demonstriere mot abort. Motdemonstranter overdøvet dem, noe som gjorde at demonstrasjonen ikke ble vellykket. EMD mente dog det ikke forelå noen krenkelse av artikkel 10 eller 11, da staten hadde stilt med politistyrker o.l. Uttalte at myndighetenes innsats er avgjørende, det kan ikke være en garanti for resultatet.
147
Boot Boys
Norsk HR-dom. Sterkt kritisert. Nynazister kom med svært grove utsagn på Askim Torg. “Sieg Hiel” og grove karakteristikker av innvandrere. Høyesterett valgte imidlertid å frikjenne ettersom de mente at uttalelsene ikke direkte oppfordret til vold, så ytringsfriheten måtte dekke forholdet.
148
Hvit Valgallianse
Svært tunge lodd i begge vektskåler. Var i kjernen av ytringsfriheten, gjennom at det var utsagn satt inn i et politisk program. På den annen side gjaldt det diskriminerende og hatefulle ytringer. HR la avgjørende på at uttalelsene i så sterk grad viste ringeakt for andre etniske grupper. EMD avviste anken fra den tiltalte énstemmig.
149
Jersild
En journalist hadde i forbindelse med et debattprogram intervjuet tre rasistiske ungdommer, sammen med mange andre. Danske domstoler dømte journalisten for intervjuene. EMD mente dommen var uforholdsmessig.
150
Appleby
Gjaldt private individer som hadde kjøpt opp forsamlingssteder. Vanskeliggjorde det å demonstrere, da de ble nektet å demonstrere på den private grunnen. Anførte at staten ikke hadde gjort nok for å tilrettelegge for steder man kunne demonstrere. EMD var ikke enig i dette, og viste til at det blant annet forelå alternativer.
151
Ollinger
I denne saken var vurdering mellom demonstranter og motdemonstranter ikke tilstrekkelig balansert. Dette fordi Ollinger som ville holde en appell til minne om døde jøder, på samme dag om motdemonstranter skulle være på samme sted. Myndighetene avslo derfor Ollingers forespørsel om å få holde appell. EMD mente det burde være mulig å få til begge, selv om det tidligere hadde vært konflikter mellom demonstrantene.
152
Kleyn
Uavhengig domstol. Det følger av sikker rettspraksis ved EMD at det ved vurderingen av om en domstol kan anses som uavhengig i lys av artikkel 6.1, blant annet må det legges vekt på hvordan rettens medlemmer er blitt utnevnt, hvor lang tjenestetid de har, om det eksisterer noen beskyttelse mot ytre påvirkning og spørsmålet om den utad fremstår på en måte som gir inntrykk av uavhengighet.
153
Kopecky
Gull og sølvmynter man mente russere hadde tatt fra hans familie. Ingen visste hvor de var nå, og det forelå ingen bevis på at dette var klageren sine mynter. EMD fastslo at det må være mer enn et konkret håp. Var snakk om å få tilbake noe sølv- og gullmynter som kommunistene hadde tatt under 2. verdenskrig. EMD kom til at kravet var for ubestemt, og det var usikkert. Var ikke tilstrekkelig konkrete holdepunkter for at klager hadde et krav.
154
Lindheim
Se hvordan Norge prøver å vurdere P1-1 i relasjon med den norske tomtefesteloven. HR kom i utgangspunktet til at inngrepet var ok, at festeren hadde mye rettigheter. EMD vurderte det til at all risiko lå på bortfesteren, ettersom festeavgiften fulgte KPI framfor verdien i området, og at festeren hadde all vurderingsmakt.
155
Guzzardi
Bygger videre på Engel. En mafiamistenkt var plassert på en fengselssøy som kun var på 2,5 km2, i tillegg til andre strenge overvåkningsmekanismer i over 16 måneder. Det var å anse som er frihetsberøvelse etter flertallets oppfatning.
156
Austin
Utenfor det klassiske området, i og med at det dreide seg om “cattling” av demonstranter og skuelystne midt I London sentrum. Ble innestengt det i 6-7 timer, i motsetning til 5 minutter som var den opprinnelige planen. Det ble imidlertid ikke ansett forsvarlig å slippe ut de rundt 3000 menneskene tidligere, ettersom noen av dem hadde utvist voldelig oppførsel. Kom til at det ikke var snakk om en frihetsberøvelse, ettersom det var lav intensitet og heller ikke over veldig lang tid.
157
Buzadji
Husarrest er en frihetsberøvelse. Her mente staten at Buzadji selv hadde bedt om det, og derfor reises spørsmålet om man kan samtykke seg bort fra frihetsberøvelse. I denne saken var alternativet varetektsfengsling, var dermed ikke et reelt valg.
I dommen ble det lagt til grunn at slike grunner må bestå rimelige mistanke om en straffbar handling (jf. 5.1. litra c), men i tillegg kreves det fare for bevisforspillelse, gjentagelsesfare eller fluktfare. I tillegg kreves det at EMD anser seg kompetent til å overprøve hvorvidt slike grunner foreligger, og dermed indirekte om det er forholdsmessig at vedkommende sitter i varetekt i påvente av hovedforhandlingene.
158
Witold Litwa
Gjaldt en svakt beruset mann som ble tvunget til å oppholde seg på en avrusningsklinikk i seks timer. Ble lagt til grunn uten grunn at dette var en frihetsberøvelse. I forholdsmessighetsvurderingen fastholdt EMD at det fantes lempeligere midler som å kjøre ham hjem for å sove ut rusen. Uforholdsmessig.
159
Vasileva
67 år gammel dame som ikke hadde billett på bussen. Nektet å oppgi ID til politiet, og ble følgelig satt i varetekt i 13 ½ time. EMD kom til at dette var uforholdsmessig, gitt lengden, det bagatellmessige bruddet, og at hun var gammel og skrøpelig. Dommen forankrer også i avsnitt 33 at unntakene som legitimerer frihetsberøvelse skal tolkes snevert.
160
Novotka
Tvungen transport til politistasjonen og opphold i arresten i til sammen en time var en frihetsberøvelse.
161
Storck
Tvangsinnleggelse på psykiatrisk institusjon i 20 år. Hadde opprinnelig gitt samtykke til innleggelsen, men flere rømningsforsøk tilsa at hun ikke lenger ønsket å være der frivillig. Innleggelsen var derfor en frihetsberøvelse. Uttaler også som en alternativ begrunnelse at man neppe kunne anse at kvinnen hadde samtykkekompetanse etter så tung medisinering.
162
Nielsen
Mors begjæring om innleggelse av sin 12-år gamle sønn, var et utøvelse av foreldreansvaret, som sett i sammenheng med de relativt frie forhold han var underlagt, medførte at forholdet ikke var å anse som en frihetsberøvelse. Noe kritisert.
163
Medvedyev
Ved frihetsberøvelse må det forventes en inngående kontroll fra EMDs side. Med andre ord en liten skjønnsmargin.
164
Letellier
Supplerer Buzadji med rettshåndhelvelse. Opinionens rettsfølelse, osv.
165
Ostendorf
Preventiv arrest. Holdt en fotballpøbel i fire timer til en kamp var over. Lot seg ikke forsvare for EMD, da det ikke var et siktemål å føre han for retten, og han var ikke mistenkt for noe kriminelt.
I strid med 5.1.c, men ikke 5.1.b!!
166
S.V. og A.
Vidererfører Ostendorf, kom her til at preventiv arrest etter 5.1.c var greit. Ikke tid til å gjøre noe annet
167
Fox, Campbell og Hartley
Mistanke i 5.1.c må være objektiv.
168
Van der Leer
Handler om vilkåret “pågrepet”. Bestemmelsen gjelder ikke bare den som blir pågrepet, men også andre som blir frihetsberøvet, f.eks. den som blir tvangsinnlagt. Hva gjelder språkkravet holder det med forklaring av innholdet på et språk han forstår.
169
Brogan
omhandler vilkåret “straks”. Gir grunnlag for å oppstille et krav om at man i normaltilfeller skal stille en person foran en dommer innen tre dager. I den saken var det fire dager og 6 timer, noe som medførte krenkelse. Hvis helt spesielle omstendigheter gjør seg gjeldende kan lenger tid aksepteres.
170
Schiesser
Gjelder vilkåret “dommer eller annen rettslig myndighet”. Det ble en statsadvokat ansett som “judicial officer”, idet det ble lagt særlig vekt på at vedkommende ikke utøvde påtalefunksjon i den konkrete saken. Senere praksis ser imidlertid ut til å stille litt strengere krav.
Ytterligere fra Schiesser. Om videre frihetsberøvelse etter art. 5.3 eller 5.4: “Det er også grunn til å vurdere betydningen av at Peder har vært uten forsvarerbistand. Det er naturlig å starte med å spørre om artikkel 5.3 (eller artikkel 5.4.) krever dette. Det følger ikke uttrykkelig av teksten. EMDs praksis (Schiesser) gjør det klart at forsvarer bare kan kreves hvis det er mulig og nødvendig.”
171
Wemhoff
Handler om hva som er “innen rimelig tid”. Forankrer at tidspunktet skal løpe fra pågripelse til dom i første instans. Merk at dette skiller seg fra art. 6.
172
Bezicheri
Litt samme som E mot Norge. Må legges til grunn at EMK art. 5.4 at den fengslede (dette er altså tidspunktet før dom, typisk rettsmøte og varetektsfengsling) kan kreve nye fengslingsmøter etter “short intervals”, og man la til grunn at en mnd. er greit. Se side 393/394.
173
Eckle
“sufficiently effects” his situation. Viser at EMD tolker siktelsesbegrepet autonomt, uavhengig av nasjonale merkelapper.
174
Beck
En sak er først “avgjort” i artikkel 6 sin forstand når endelig avgjørelse foreligger. Vurderingsmomentene for hva som er rimelig tid: sakens kompleksitet, dens art og viktighet, klagerens atferd, statens atferd og om saken burde vært gitt prioritet. Også av betydning om klageren er gitt tilstrekkelig rettelse for langvarig tidsbruk, typisk straffereduksjon. PAAK(S)
175
Buchholz
Handler om klagerens atferd. Fire år og ni måneder akseptert da den lange behandlingstiden var begrunnet i løgn hos klageren. Benektet å ha mottatt en gyldig oppsigelse.
176
Golder
EMD uttalte at det ville virke meningsløst om art 6.1 anga en detaljert beskrivelse av de rettssikkerhetsgarantiene som gis partene i en rettstvist uten først å beskytte deres rett til prøving ved en domstol. Poenget er at man har krav på prøving av en domstol. Inngrep som begrenser denne vil utgjøre en krenkelse. I dommen ble en fange nektet å ta kontakt med en advokat for å anlegge injuriesøksmål mot en fangevokter. Dette var ikke greit, selv om EMD anerkjente at statene hadde et visst behov for å begrense slike søksmål som i historien hadde vist seg å være trakasserende.
177
Airey
Eksempel på en økonomisk hindring. Det ble ikke gitt fri rettshjelp til en ubemidlet kvinne som trengte advokathjelp til en komplisert separasjonssak.
178
Steel og Morris
To demonstranter saksøkt av McDonalds. Dommen fastslår at artikkel 6 også gjelder saksøktes rett til fri rettshjelp og den oppsummerer at spørsmålet om krav på fri rettshjelp etter bestemmelsen må vurderes basert på følgende: omstendighetene, hva som står på spill for partene, kompleksitet og hvorvidt klagerne er kapable til å representere seg selv.
179
Lawyers Partner
Klageren ville fremme bevis på en DVD i en nasjonal rettssak. Dette ville ikke retten spille av at praktiske problemer. Dette godtok ikke EMD som gyldig unnskyldning.
180
Findley
Handler om dommerutnevnelser. Det var en militærdomstol hvor det var samme offiser som oppnevnte aktor, forsvarer og hvilke dommere som skulle behandle saker. Flere av dommerne var også underordnet oppnevneren i rang.
181
Kyprianus
En av de veldig få eksemplene på at EMD har snakket om subjektiv påvirkning. Dommeren var subjektivt partisk fordi forsvareren hadde vist forakt for retten ved utspørring av det ene vitnet. I beslutningen om denne rettergangsstraffen sto det at dommeren hadde vært “dypt såret”.
182
Kristiansen
Juryrettsak i Norge. Det ene vitnet kjente til fornærmede i en sak hvor det var kamp om troverdigheten. I en rettspause ga hun uttrykk overfor dommeren at hun husket vedkommende som en stille og rolig person, som at denne kunne festes lit til. Krenkelse.
183
Kasparov
Klageren ble hørt med at sakens faktiske side var behandlet ”generelt urettferdig” bla. ved at alle bevis som støttet deres versjon var avslått.
184
Othman
En israelsk statsborger ble dømt for terror i Jordan uten å være der, ingen ankerett, uten advokat og på bakgrunn av bevis fremkalt under tortur, mens han var i Europa. Spørsmål da Storbritannia kunne utlevere til Israel. Testen som oppstilles er om den israelske rettergangen var en “flagrant breach of justice” (er det ikke “flagrant denial of justice”? - mvh håvard). Å utlevere klageren til Jordan ville være en krenkelse på artikkel 6.
185
Idalov
En tiltalt ble utvist fra rettssaken sin uten advarsel. Lov å gjøre dette hvis man advarer først. Men krenkelse når advarselen uteble.
186
Jalloh
Politi og brekningsmiddel. Tvang en person som hadde svelget narkotika til å innta dette. Brudd på selvinkriminering, i tillegg brudd på art. 3.
187
Jaloud
Etter Al-Skeini. Nederland ble ikke hørt med at de ikke hadde "overall control", og det ble ansett avgjørende at Nederland hadde kommande over egne styrker og derfor muligheten til å hindre drapet.
