Rettspraksis Flashcards
Engel
ART. 6
Vurderingen av om det foreligger en «straffesiktelse» bygger etter EMD-praksis på tre kriterier som må vurderes i sammenheng jf. engeldommen. I henhold til dommen er det avgjørende en samlet vurdering av hjemmelens plassering, karakteren av lovbruddet, og reaksjonens karakter og alvor, jf. Engel. Den nasjonale klassifikasjonen er dermed ikke avgjørende for retten til domstolsbehandling.
ART. 5
Hvorvidt noen er frihetsberøvet beror på en samlet vurdering av inngrepets art, varighet, gjennomføringsmåte og virkning. Det må i tillegg være snakk om en mer vidtrekkende innskrenkning enn det man allerede er underlagt i f.eks militærtjeneste. Enkelte displinærtiltak faller utenfor.
Sunday Times
Kravet til at et inngrep må være «i samsvar med lov», betyr at hjemmelen må være tilstrekkelig presis og tilgjengelig, «adequately acessible» og «formulated with sufficient precision», jf. Sunday Times.
Hva gjelder presisjonskravet uttalte retten at loven må være så presis at borgeren, innenfor rimelighetens grenser i den konkrete saken, kan forutberegne sin rettsstilling og forutse hvilke konsekvenser en gitt handling kan få.
Dommen illustrerer også at det ikke er et formelt lovskrav. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at dommen var avsagt mot England, som operer med mye common law. For at EMK skal ha tilstrekkelig gjennomslagskraft i alle land, var det nødvendig å ikke pålegge statene for store interne endringer i rettssystemet. Hensett til legalitetsprinsippet vil det i Norge være et krav om lovhjemmel ved inngrep.
Johnston
Grenser for EMDs rettsutviklende virksomhet
Saken gjaldt en mann som krevde skilsmisse med hjemmel i EMK artikkel 12. Under henvisning til den naturlige forståelsen av uttrykket ”right to marry” i EMK artikkel 12 avviste imidlertid EMD at denne bestemmelsen omfatter en rett til det motsatte, nemlig skilsmisse. EMD uttalte at domstolen ikke kan innfortolke nye rettigheter, gjennom en dynamisk tolkning. EMD avviste derfor klagerens anførsel.
Art. 8
I Johnston-dommen var 15 års samboerskap mellom heterofile utvilsomt et familieliv.
Wemhoff
I Wemhoff-dommen, som gjaldt spørsmål om varetektsfengsling, uttalte EMD at det er nødvendig å søke en tolkning som var i samsvar med konvensjonens målsetninger. I saken førte vektleggingen av formålet til at “rimelig tid”-fristen i fengslingssaker ble regnet helt frem til dom, ikke bare til hovedforhandlingens begynnelse slik man kunne få inntrykk av i den engelske teksten i art. 5.3 “trial within reasonable time”.
Van der Leer
Art. 5 (2)
I Van der Leer-dommen, som gjaldt en psykiatrisk pasient, var spørsmålet om den psykiatriske pasienten hadde rett til å bli orientert om bakgrunnen for tvangsinnleggelsen i henhold til EMK art. 5.2. EMD ga pasienten medhold i at informasjonsretten måtte gjelde like mye for denne kategorien frihetsberøvede, til tross for at ordlyden “arrested” og “charge against him” tilsa at man var utenfor EMK art. 5 sitt virkeområde. Retten til informasjon gjelder derfor også psykiatriske pasienter.
Dommen illustrerer hvordan EMD benytter formålsbetraktninger i tolkningen av konvensjonsbestemmelser. Tvangsinnlagte har et like stort og legitimt behov for å kjenne bakgrunnen for frihetsberøvelsen, hvilket er bakgrunnen for at EMD tilkjente dem samme vern som i straffeprosessen.
Al-sadoon
Under henvisning til at nesten alle
konvensjonsstatene hadde ratifisert EMKs 13 tilleggsprotokoll om forbud mot dødsstraff, ble adgangen til å ilegge dødsstraff ansett bortfalt ved statspraksis.
Dommen illustrerer at medlemsstatenes praksis kan få betydning for tolkningen av EMK, og på den måten påvirke statens skjønnsmargin.
Vinter
Art. 3
EMD behandlet spørsmål om hvorvidt det er i strid med EMK art. 3 å ilegge absolutt livtidsstraff. EMD kom til at enhver har “a right to hope” og at livstidsstraff, uten mulighet for prøveløslatelse, derfor vil være i strid med EMK art. 3.
Det ble videre presisert at den dømte har krav på å kjenne vilkårene for slik prøveløslatelse. En hypotetisk utsikt til benådning f.eks av helsemessige grunner eller amnesti er ikke tilstrekkelig. Den fengslede har videre krav på å vite når en søknad kan fremmes og til hvilken tid prøveløslatelse eventuelt kan skje. Dette er rimelig all den tid slik kunnskap motiverer til den rehabilitering som er instituttets formål. Gitt dette formålet vil fraværet av en prøveløslatelsesordning medføre krenkelse av art. 3 alt fra soningsstart.
Appleby
Art. 10
I Appleby mfl, som gjaldt rekkevidden av statens positive sikringsplikt, var spørsmål om statens plikt til å sikre ytringsfriheten var brutt. Saken handlet om demonstranter som ble nektet å holde en demonstrasjon på et kjøpesenter med private eiere. EMD uttalte at hensynet til ytringsfriheten etter omstendighetene kan tilsi at staten ved lovgivning eller andre tiltak skaffer allmennheten en reell adgang til å ytre seg i slike rom. Men siden en slik intervensjon fra statens side ville innebære et inngrep i eiendomsretten, og klagerne i dette tilfellet hadde rimelige alternative måter å ytre seg på, forelå det ingen krenkelse. Klagerne hadde i den konkrete saken mulighet for å demonstrere andre steder
Pretty
I Pretty-dommen, som gjaldt en dødssyk kvinnes ønske om aktiv dødshjelp, fikk kvinnen ikke medhold av EMD. Retten viste til en lignende sak for Canadisk Høyesterett. Dommen illustrerer at medlemsstatenes praksis kan få betydning for tolkningen av EMK.
Rt.2015 s.93 (Maria)
Høyesterett fremhever at grunnlovens bestemmelser skal tolkes i lys av sine folkerettslige forbilder, men samtidig slik at dommer fra de internasjonale håndhevingsorganene i fremtiden ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av konvensjonen. Dommen innebærer at grunnloven per 2014 antas å være i samsvar med EMK, EMD sin praksis inkludert.
Rt. 2010 s.1445 Krigsforbrytersaken
Grl. § 97 (tilbakevirkningsforbudet) og prøvingsintensitet.
I Krigsforbryterdommen (Rt. 2010 s. 1445), som gjaldt pådømmelse av krigsforbrytelser fra Bosnia-krigen, var norsk strafferett endret etter at handlingene fant sted. På gjerningstidspunktet var handlingene straffbare som enkeltstående tilfeller av mord og frihetsberøvelser. Da saken skulle pådømmes var handlingene straffbare som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Spørsmålet var om straffedom etter den nye lovgivningen (subsumsjonsendringen) innebar en ulovlig tilbakevirkning i strid med Grunnloven § 97. Det måtte ifølge Høyesterett være mer inngripende å bli dømt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, enn å bli dømt for enkeltstående tilfeller av mord og frihetsberøvelser. Endringen av betegnelsene (subsumsjonsendringen) grep inn i individets integritet, og var sterkt inngripende. Lovgiver ble i saken effektivt kontrollert. Høyesterett kom til at det var i strid med tilbakevirkningsforbudet i grl. § 97 å subsumere forholdet under den nye lovgivningen, selv om straffen var den samme. Dommen viser at Høyesterett foretar en inngående prøving av en lovers grunnlovsmessighet når loven gjelder personlige frihet og integritet. Grunnlovens krav ble ikke tolket til skade for tiltalte, under henvisning til det mer liberale kravet etter EMK art. 7
HR-2016-2554-P (Holship)
Grl. § 101 og EMK art. 11
Rettmessigheten av boikott stod sentralt i Holship-saken (HR-2016-2554P). Norsk Transportarbeiderforbund hadde her varslet boikott av Holship for å sikre seg fortrinnsrett til losse- og laste-arbeidere. Høyesteretts flertall kom til at formålet med boikotten reelt var å hindre at Holship etablerte seg på havnen i Drammen. Dermed stod konflikten mellom Holships etableringsrett og arbeidstakernes organisasjonsrettigheter i Grl. § 101 og EMK artikkel 11. Det ble ansett i samsvar med begrensningsadgangen etter Grl. § 101 å kjenne boikotten ulovlig
El Masri
Rekkevidden av sikreplikten i henhold til EMK art. 1
I El Masri mot Makedonia ble Makedonia holdt ansvarlig for krenkelse av artikkel 3. Årsaken var at makedonske myndigheter hadde overlevert klageren til amerikanske myndigheter på flyplassen i Skopje. Mannen var terrormistenkt og amerikanske metoder for avhør av terrormistenkte var på denne tiden kjent for å være brutale. Selv om det ikke var statlige myndigheter på vegne av Makedonia som foretok avhørene, fant EMD grunn til å dømme Makedonia for bruddene på artikkel 3, ettersom hendelsene fant sted på makedonsk territorium med Makedonske myndigheters velsignelse. Dette ble ansett som et brudd på plikten til å sikre vern mot mishandling, jf. art. 1, jf. art. 3.
Dommen illustrerer at det ikke fritar staten for ansvar at andre stater handler på statens vegne (delegasjon) innenfor kontrollstatens territorium.
Hirsi Jamaa
Rekkevidden av sikreplikten - ansvar utenfor territoriet
“Innen sitt myndighetsområde” i EMK art. 1 omfatter utskutte deler av territoriet, som fly, skip, ambassader eller borerigger, jf. Hirsi Jama-dommen
Loizidou
Rekkevidden av sikreplikten - ansvar utenfor territoriet
Tyrkia ble holdt ansvarlig for tyrkiske myndigheters handlinger på Nord-Kypros, til tross for handlingene ble begått utenfor Tyrkias territorium. Det var i saken ingen tvil om at Tyrkia hadde en ”overall control” over Nord-Kypros. EMD uttalte at staten i slike tilfeller hefter for alle personer under dens faktiske myndighet og ansvar. I vurderingen av om staten har effektiv kontroll, vil det være sentralt å vurdere styrken av statens militære tilstedeværelse i området
Bankovic
Rekkevidden av sikreplikten, emk art. 1
I Bankovic-dommen og Bosphurus-dommen uttalte EMD at ordlyden ”myndighetsområde” normalt kan likestilles med en stats territorium, slik at statene som utgangspunkt bare pålegges en plikt til å sikre EMK-rettighetene på sitt eget statsterritorium.
Behrami
Rekkevidden av sikreplikten, emk art 1 - ansvar utenfor territoriet
I Behrami-dommen, som gjaldt krigshandlinger i Kosovo hvor var Norge var påstått ansvarlig, ble det ikke konstatert krenkelse. Handlingene var utført etter vedtak fra FNs sikkerhetsråd i medhold av FN-pakten. EMD vurderte det derfor slik at det var FN som stod ansvarlig for handlingene, ikke statene som utførte selve handlingene. Ettersom FN ikke er part i avtalen, ble det ikke konstatert ansvar.
Al skeini
Rekkevidden av sikreplikten, emk art 1 - ansvar utenfor territoriet
I Al-Skeini-dommen, som gjaldt britisk og amerikansk invasjon av Irak, ble Storbritannia holdt ansvarlig for krenkelser av retten til liv i det okkuperte Irak. EMD uttalte at handlinger av tjenestemenn som er tilstede på utenlandsk territorium kan pålegge kontrollstaten ansvar når han den ansatte utøver ”overall controll” over andre. I den aktuelle saken hadde USA og Storbritannia invadert Irak og tatt generell kontroll over visse statsfunksjonær. Ifølge EMDs vurdering hadde Storbritannia ”overall control”, og ble holdt ansvarlig for brudd på retten til liv i det okkuperte Irak. EMD begrunnet regelen om ansvar for okkupasjonsstaten med at noe annet ville frata befolkningen på det okkuperte territoriet deres EMK-rettigheter, og dette ville resultert i et “vakuum” av beskyttelse i det okkuperte området.
Scoppola
I artikkel 7 knesettes forbudet mot straffeskjerpelse. Dette ble av EMD ikke bare tolket som et forbud mot å anvende strengere straff, men også som et krav på å anvende en mildere straff som er vedtatt etter handlingstiden
Acta-dommen (Rt. 2014 s. 1105)
I Acta-dommen (Rt. 2014 s. 1105) ble Grunnloven § 102, om rett til respekt for privatlivet, tolket korrigerende i lys av EMK artikkel 8. Grunnloven § 102 inneholder ingen inngrepshjemmel. Høyesterett slo likevel fast at det var adgang til å gjøre inngrep i rettigheten på nærmere vilkår. Høyesterett fastslo at ”hvorvidt en lov som griper inn i privat- og familielivet, hjemmet, kommunikasjon eller den personlige integritet er forenlig med § 102, beror på
om loven ivaretar et legitimt formål og er forholdsmessig”. Dommen illustrerer at selv om Grl. § 102 og EMK art. 8 var forskjellig utformet, hadde EMK fremdeles
overføringsverdi.
