Rettslære

Question 1

Legalitetsprinsippet

Answer 1

Grunnloven (Gl. § 113) - «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov».

Question 2

«de lege ferenda»

Answer 2

betyr i juridisk kontekst omtrent «hva retten burde være». Begrepet benyttes til å avgrense rettspolitikk fra rettsdogmatikk, gjeldende rett.

Question 3

«de lege lata»

Answer 3

motsetning til «de lege ferenda». Skillet innebærer at hvis det i for eksempel en dom, en lovproposisjon eller en rettsvitenskapelig fremstilling snakkes om de lege lata, menes rettsreglene slik de faktisk er og skal tolkes.

Question 4

Rettskollisjon

Answer 4

når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellige tolkningsresultater for samme rettsspørsmål.

Question 5

Utvidet tolkning

Answer 5

Legge mer i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for.
Et eksempel her er tolkningen av ordet «skip» i Passbåtdommen (RT-1973-433) der en liten passbåt ble antatt å være et skip i forhold til en lovbestemmelse om promillekjøring til sjøs.

Question 6

Innskrenket tolkning

Answer 6

Legge mindre i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Et eksempel er Innekattdommen (RT-1993-1260) der en bestemmelse om «Katt forbudt» etter Høyesteretts mening ikke omfattet innekatter. Lovens fragmentariske karakter, det vil si at flere paragrafer i loven må brukes for å fastslå innholdet av en bestemmelse, fører ofte til at tolkningen blir innskrenkende.

Question 7

Analogisk tolkning

Answer 7

Gi lovteksten et meningsinnhold utenfor ordlydens ramme. Man tolker for eksempel analogisk hvis regelen «Hund forbudt» også skal gjelde for katter, eller hvis regler om dyremishandling også skal gjelde for barnemishandling. I RT-1997-1341 Hønsehaukdommen ble regler som gjaldt viltangrep på «bufe», tolket analogisk for «fjørfe» (høner).

Question 8

Antietisk tolkning

Answer 8

At man tolker loven motsatt av det som står i lovteksten. Om en antitetisk tolkning er riktig slik at den skal bli ansett som gjeldende rett, er et annet spørsmål. Det blir avgjort av andre rettskildefaktorer.

Question 9

Lex superior

Answer 9

En lov av høyere rang går foran en lov av lavere rang. Grunnloven går foran en formell lov, og en formell lov går foran forskrifter.

Question 10

Lex specialis

Answer 10

Spesialregler går foran generelle regler på samme trinnhøyde.

Question 11

Lex posterior

Answer 11

nye lover går foran gamle lover (husk knaggen her, post-it!)

Question 12

Preseptorisk lov

Answer 12

Bindende eller ufravikelig lov

Question 13

Deklatorisk lov

Answer 13

Fravikelig, og blir brukt om lover og rettsregler som bare kommer til anvendelse subsidiært, idet de kan fravikes ved særskilt avtale og liknende

Question 14

Konstitusjonell sedvanerett

Answer 14

Er sedvanebaserte rettsregler som regulerer forholdene mellom de øverste statsmakter – lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Question 15

Det kontradiktoriske prinsipp

Answer 15

Går ut på at begge parter i en sak skal ha mulighet å si sin mening. Uttrykket brukes mest i forbindelse med rettssaker

Question 16

Forvaltningspraksis

Answer 16

Er den praksis regjeringen og andre forvaltningsorganer bruker når lovene skal settes ut i livet gjennom vedtak, andre beslutninger og vurderinger. En del forvaltningsorganer likner på domstoler, for eksempel Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Question 16

Lovtekster

Answer 16

Er ikke bare lovene slik de er vedtatt av Stortinget. De omfatter også forskrifter som er vedtatt av forvaltningen med hjemmel i lov, for eksempel et skolereglement.

Question 17

Lovforarbeider

Answer 17

Bestå av innstillinger fra komiteer som har utredet behovet for nye lover, regjeringens lovforslag til Stortinget (proposisjoner), innstillinger fra komiteer i Stortinget, og andre dokumenter som skriver seg fra tilblivelsesprosessen. Lovforarbeidene kaster lys over hvorfor loven trengs og hvordan de enkelte paragrafene er å forstå.

Question 18

Rettspraksis (prejudikat)

Answer 18

Består av dommer fra Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Rettspraksis viser hvordan domstolene bruker lovene. Høyesterettsdommene er en veldig viktig rettskilde, og enkelte høyesterettsdommer er av så stor betydning at de blir kalt prejudikater, for eksempel Husmordommen (RT-1975–220).

Question 19

Juridisk teori

Answer 19

Er rettsoppfatninger som er skrevet eller sagt av jurister i rettsvitenskapelig litteratur.

Question 20

Sedvane

Answer 20

Er uskrevne regler som folk bruker fordi de føler seg forpliktet til det. Sedvane kan bli brukt som rettskilde hvis den er blitt brukt konsekvent og regelmessig i lang tid. Et eksempel er en begrenset adgang til avbestilling av hotellrom.

Question 21

Reelle hensyn

Answer 21

er argumenter som tar hensyn til lovens formål og andre interesser som et rettsspørsmål berører. Slike vurderinger kan bli kalt formålsvurderinger, interesseavveininger eller rimelighetsvurderinger.

Question 22

Folkerett

Answer 22

At en enhver stat (land) eier seg selv

Question 23

EU/EØS-retten

Answer 23

Består av direktiver om hvilke lover norske myndigheter er forpliktet til å vedta, og hvordan disse lovene er å forstå. Norske lover skal tolkes så langt det er mulig i samsvar med EU/EØS-retten og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

Question 24

Forskrifter

Answer 24

Er lovtekster som forvaltningen gir med hjemmel i en formell lov. Forskrift om klagerett på karakterer er et eksempel på lovtekst.