Respirasjon Flashcards
Hvordan reguleres ventilasjonen?
sentrale og perifere kjemoreseptorer. De sentrale i hjernestammen påvirkes av pH i cerebrospinalvæsken, mens de perifere i aortabuen og a. carotis påvirkes av CO2 - nivå. Ved registrert økt CO2-nivå perifert øker f eks ventilasjonen.
Følelser er også nært knyttet til ventilasjon. De kan i stor grad være med på å regulere pusten, men pusten kan også bidra til å regulere følelser.
Beskriv respirasjonssystemets oppbygging
Øvre luftveier: nesehule, bihuler, munnhule, farynx(svelg)
Nedre luftveier: Trachea, bronkier, bronkioler, alveoler.
Pleurahinne, pleurahule.
1: Hvilke er de vanligste pasientgruppene innenfor lungesykdom?
2: Nevn andre årsaker til respirasjonsproblemer
3: Hva er de vanligste problemene for pasienter med sykdom i respirasjonssystemet?
1: Pneumoni, KOLS, astma.
2: Hjertesvikt, psykiske årsaker, fedme, nevrologiske sykdommer som rammer respirasjonsmuskulaturen.
3: Dyspné (tungpust), Ekspektorat (sekretopphopning) og hoste
Hva er respirasjonssystemets oppgaver?
Gassutveksling (o2 inn og co2 ut - diffusjon i alveolene)
Regulere pH-balansen
Fukte, rense luften som innhaleres
Kvitte seg med fuktighet og varme via utånding
tale
Hvilke fysiologiske/anatomiske faktorer må fungere som normalt for å oppretteholde adekvat respirasjon?
VENTILASJON - krever åpne luftveier m normal diameter, normal utvidelseskapasitet for brystkasse og lunger og adekvat funksjon i respirasjonsmuskulatur.
GASSUTVEKSLING - Diffusjon av co2 og o2 må foregå som normalt mellom blod og lunger
PERFUSJON - normal blodgjennomstrømning i lungekapillærene
Hva er kondisjon?
Samspillet mellom respirasjon og sirkulasjon. Er avhengig av lungenes evne til oksygenopptak , blodets kapasitet for oksygentransport og musklenes evne til å ta opp oksygenet.
Hvor vanlig er lungesykdom?
Hvert 10. dødsfall i Norge er knyttet til lungesykdom
Tredje vanligste dødsårsak etter hjerte/karsykdom og kreft.
1% av nordens befolkning rammes av pneumoni hvert år (eldre og pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar mest utsatt og rammes mer).
Hva er symptomene på pneumoni?
Feber, hoste, ekspektorat og dyspné.
- Hva er KOLS? (kort)
2. Hvilke symptomer gir KOLS?
- Kronisk obstruktiv lungesykdom. Emfysem eller kronisk bronkitt. Betennelsesreaksjon i lungene pga inhalasjon av partikler eller gasser. (Eller genetisk, men sjelden)
- Tungpust, hoste, oppspytt. Tønnethorax (lungevevet mister elastisiteten, blir utspilt.
Hva er symptomene på astma?
Anfall med dyspné, pipende ekspirasjon, hoste.
- Hva er datasamling?
2. Hva bruker sykepleier den til?
- Samling av opplysningene fra pasienten selv, kliniske observasjoner hos sykepleier og undersøkelser/labfunn fra lege.
- Sykepleier bruker den til å planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer normal respirasjon og reduserer/fjerner det som hindrer den.
- Hvilke opplysninger bør hentes inn fra pasient?
2. Hva er spesielt viktig for å vurdere og planlegge sykepleietiltak?
- Anamnese/sykehistorie: Når startet det, hvor lenge har det vart, har det utviklet seg? Hva påvirker problemene?
- Pasientens ene til egenomsorg - handle, matlaging, husarbeid, stelle seg selv. Pasientens egne erfaringer med sykdomstilværelsen. Disse er viktige slik at man kan tilpasse sykepleien hver enkelt pasient. Hva pleier for eksempel å være med å lindre plagene?
- Hvordan observerer man respirasjonen til en pasient?
2. Hvilke umiddelbare ting kan man se etter?
1.Pasienten bør helst ha vært i ro i forkant av observasjonen.
Ved behov, ta av klær. Må kunne se brystkassens bevegelser.
2.Kort overblikk: Hudfarge?, bevissthetstilstand(er personen normalt tilsnakkelig)?, anstrengt respirasjon? Engstelig?
Rams opp de aktuelle kliniske observasjonene i forbindelse med respirasjon.
Frie luftveier respirasjonens frekvens, dybde og rytme respirasjonsbevegelser hoste slimproduksjon og ekspektorat respirasjonslyder dyspné (pustebesvær) bruk av aksessoriske respirasjonsmuskler uro, angst, bevissthetstilstand hudfarge negle- og fingerforandringer smerter ernæringstilstand
Hvordan observere om pasienten har frie luftveier?
Pasienten skal ha åpne luftveier med normal diameter.
Se etter lyd og bevegelse.
Ved delvis blokkering vil det komme lyder på respirasjonen, ved total blokkering vil det ikke komme lyd i det hele tatt og brystkassen beveger seg ikke. Normal pust er relativt lydløs. Se da etter bevegelse i brystkasse og evt om det dugger på et speil ved utånding.
Vær obs på fremmedlegeme eller f eks tungen. Bevisstløse pasienter skal ligge i stabilt sideleie for å unngå at f eks tungen faller bakover og blokkerer svelget.
Hvordan observere pasientens respirasjonsfrekvens?
Telle antall respirasjonssekvenser (inn + utånding)/min.
Man må telle et helt minutt, for telle i 15 sek x 4 kan bli unøyaktig hvis uregelmessig pust.
Gjøres ved å se på pasientens bryst eller legge hånd på brystet.
Helst når pasienten er i ro og gjerne uten at pas får det med seg. Det kan påvirke frekvensen.
Hva er normal respirasjonsfrekvens?
12-15 x min.
(styres av impulser fra respirasjonssenteret i hjernestammen)
Under 9 og over 20: kan tyde på alvorlig tilstand.
Med hvilke ord kan man beskrive respirasjonens dybde?
Dyp eller overfladisk
Hva kjennetegner normal hvilepust?
Brystkassen beveger seg lite, epigastriet beveger seg mer. “Diafragmarespirasjon”
- Hva er tidevolum? Hva er normalt tidevolum?
2. Hva er minuttvolum/minuttventilasjon? Hva er normalt minuttvolum?
- Mengden luft per inspirasjon. Voksen i hvile: ca 500 ml.
2. frekvens (per min) x tidevolum. Voksen i hvile: ca 500 ml x 15 = 7500 ml, 7,5 l.
Hva er vitalkapasitet? Hva er normal vitalkapasitet?
Det maksimale volumet en person puster inn på en gang.
Da må man puste ut så langt man kan for deretter å trekke pusten så dypt man kan.
Normalt: 5 l.
(altså bruker man i hvile kun ca 10% av lungekapasiteten. Øker ved aktivitet.)
Hva er restriktivitet i respirasjonssammenheng?
Lungene og brystveggens evne til å utvide seg og trekke seg sammen igjen er redusert. Dermed hemmes ventilasjonen.
(lungevevet er elastisk og brystveggens bevegelse er avhengig av skjelettet og muskulaturen.)
Derav restriktiv lungesykdom.
Eksempler på restriktive lungelidelser?
Alvorlig kyfose (pukkelrygg), Bekhterevs sykdom. (Stivhet i brystkassen).
Muskelsvinn (Respirasjonsmuskulaturen svekkes)
(Smerter i både bryst og buk kan også begrense respirasjonsdybden)
Hva er henholdsvis hyper- og hypoventilering?
Hyper: minuttvolumet øker, det luftes ut for mye CO2.
Hypo: minuttvolumet minker, det luftes ut for lite CO2.
Hypoventilasjon:
- Hvordan ser du det på pasientens pust?
- Dersom det får utvikle seg, hvordan kan det forløpe seg ( symptomer og konsekvenser for pas)?
- Overfladisk og/eller sakte respirasjon (bevegelser i øvre del av brystkassen).
- Normalt sett vil kroppens reguleringsmekanismer ordne opp og øke ventilasjonen. Men ved f eks smerter (pustevegring), lammelser eller nedsatt bevissthet vil ikke dette skje. CO2-nivået fortsetter å øke: varm, rødmusset hud og nedsatt bevissthet —> ytterligere hypoventilering og til slutt CO2-narkose (bevissthetstap) og evt død.
Hyperventilasjon:
- Hvordan ser du det på pasientens pust?
- Typisk forløp
- Raske, dype pust.
- Symptomer: Prikking i hud(rundt munnen, fingre, tær), kvelningsfølelse, —> muskelkramper og besvimelse. Ved besvimelse vil respirasjonssenteret overta styringen og normale forhold gjenopprettes.
Årsaker ofte bevisste eller ubesvisste spenningstilstander i kroppen, f eks opphisselse, angst, sterke smerter.
Hva skyldes hyper og hypoventilering?
Kroppens reguleringssystem styrer ventilasjonen. Respirasjonssenteret reagerer på signaler fra sentrale og perifere reseptorer som måler CO2 og pH.
Vi kan påvirke pusten med vilje, men det automatiske systemet vil til slutt overstyre viljen.
Beskriv kort normal rytme i respirasjonen til en person.
Inspirasjon, kort pause, ekspirasjon, kort pause. Ekspirasjon noe lengre enn inspirasjon. Intervallene mellom inspirasjonene er like, altså en jevn rytme.
- Hva er Chenye-Stokes´ respirasjon?
2. Hva kommer det av?
1.En form for unormal respirasjonsrytme:
Dybden i respirasjonen varierer fra pust til pust og det forkommer apnéer (pauser i respirasjonen) med jevne mellomrom. Etter apneene kommer pusten i gang igjen, først ved overfladiske, sakte ventilasjon, som deretter blir dypere og hurtigere (her blir ofte pas. urolig), for så å igjen bli mer overfladisk og sakte og deretter stoppe opp (ny apné). Mønsteret gjentar seg.
2. Forandringer i respirasjonssenterets følsømhet for CO2 og O2 i blodet. F eks ved nedsatt sirkulasjon til hjernen (da er ofte dette mønsteret et tegn på at slutten nærmer seg), hjerneskade eller legemidler som påvirker respirasjonssenteret. Hos eldre kan mønsteret forekomme under søvn uten stor betydning.
Hva er “Kussmauls respirasjon”?
“Hensiktsmessig” hyperventilasjon. Ved f eks uremi eller diabeteskoma, tilstander der en har syreoverskudd i kroppen, vil respirasjonssenteret sørge for at minuttvolumet øker og vi kvitter oss med CO2 slik at pH i blodet normaliseres.
Beskriv normale respirasjonsbevegelser i hvile.
Lite bevegelse i øvre del av thorax, mest bevegelse i epigastriet.
Diafragma og intercostalmusklene trekker seg sammen ved inspirasjon, brystkassen og lungene utvides og luft strømmer inn. Normal ekspirasjon er passiv. Elastisitet i lunger og brystkasse gjør at det trekker seg sammen og luft strømmer ut.
Beskriv respirasjonsbevegelser ved behov for økt respirasjon.
Inspirasjon: Økt bevegelse i diafragma og intercostalmuskulatur, halsmuskler bidrar til å heve ribbeina ytterligere.
Ekspirasjon: Aktiv ekspirasjon. Intercostalmusklene og abdominalmuskler aktive.
Større bevegelse i brystkasse pga økt tidevolum.
Asymmetriske respirasjonsbevegelser.
- Hvordan ser dette ut?
- Hva kommer det av?
- Brystkassen beveger seg ikke like mye på hver side ved ventilasjon.
- Kan komme av pneumothorax (punktert lunge, hull i pleurahinnen, lungen kollapser), obstruksjon i luftveiene til en av lungene eller atelektaser (sammenfall av større alveolområder).
- Når aktiveres hosterefleksen?
2. Hva er hostens funksjon?
1.Ved kjemisk eller mekanisk irritasjon.
(f eks røyk, støv, fremmedlegemer, høy slimproduksjon).
2. Rense øvre luftveier (Ciliene hjelper også til med dette), beskytte luftveiene for mat og drikke som svelges vrangt.
Hva skal registreres ved hoste?
- Når den oppstod: akutt/kronisk
- produktiv? (kronisk bronkitt, astma, bakterieinfeksjon)
- Tørrhoste? (Virus, hjertesvikt, astma)
- Hvor ofte? (hele tiden? jevnlig? anfallsvis?)
- Når oppstår den? (morgenen?
- karakter på hosten ( gjøende hos barn med falsk krupp, surklete ved slimproduksjon, tørr/hard ved irritasjonshoste uten oppspytt, obstruktiv ved hindringer av luftstrømmen f eks ved astma.)
Hva kan skje dersom man får kraftige hosteanfall?
smerter, brekninger, ufrivillig vannlating mm.
