Respirasjon Flashcards
1
Q
Hvordan reguleres ventilasjonen?
A
sentrale og perifere kjemoreseptorer. De sentrale i hjernestammen påvirkes av pH i cerebrospinalvæsken, mens de perifere i aortabuen og a. carotis påvirkes av CO2 - nivå. Ved registrert økt CO2-nivå perifert øker f eks ventilasjonen.
Følelser er også nært knyttet til ventilasjon. De kan i stor grad være med på å regulere pusten, men pusten kan også bidra til å regulere følelser.
2
Q
Beskriv respirasjonssystemets oppbygging
A
Øvre luftveier: nesehule, bihuler, munnhule, farynx(svelg)
Nedre luftveier: Trachea, bronkier, bronkioler, alveoler.
Pleurahinne, pleurahule.
3
Q
1: Hvilke er de vanligste pasientgruppene innenfor lungesykdom?
2: Nevn andre årsaker til respirasjonsproblemer
3: Hva er de vanligste problemene for pasienter med sykdom i respirasjonssystemet?
A
1: Pneumoni, KOLS, astma.
2: Hjertesvikt, psykiske årsaker, fedme, nevrologiske sykdommer som rammer respirasjonsmuskulaturen.
3: Dyspné (tungpust), Ekspektorat (sekretopphopning) og hoste
4
Q
Hva er respirasjonssystemets oppgaver?
A
Gassutveksling (o2 inn og co2 ut - diffusjon i alveolene)
Regulere pH-balansen
Fukte, rense luften som innhaleres
Kvitte seg med fuktighet og varme via utånding
tale
5
Q
Hvilke fysiologiske/anatomiske faktorer må fungere som normalt for å oppretteholde adekvat respirasjon?
A
VENTILASJON - krever åpne luftveier m normal diameter, normal utvidelseskapasitet for brystkasse og lunger og adekvat funksjon i respirasjonsmuskulatur.
GASSUTVEKSLING - Diffusjon av co2 og o2 må foregå som normalt mellom blod og lunger
PERFUSJON - normal blodgjennomstrømning i lungekapillærene
6
Q
Hva er kondisjon?
A
Samspillet mellom respirasjon og sirkulasjon. Er avhengig av lungenes evne til oksygenopptak , blodets kapasitet for oksygentransport og musklenes evne til å ta opp oksygenet.
7
Q
Hvor vanlig er lungesykdom?
A
Hvert 10. dødsfall i Norge er knyttet til lungesykdom
Tredje vanligste dødsårsak etter hjerte/karsykdom og kreft.
1% av nordens befolkning rammes av pneumoni hvert år (eldre og pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar mest utsatt og rammes mer).
8
Q
Hva er symptomene på pneumoni?
A
Feber, hoste, ekspektorat og dyspné.
9
Q
- Hva er KOLS? (kort)
2. Hvilke symptomer gir KOLS?
A
- Kronisk obstruktiv lungesykdom. Emfysem eller kronisk bronkitt. Betennelsesreaksjon i lungene pga inhalasjon av partikler eller gasser. (Eller genetisk, men sjelden)
- Tungpust, hoste, oppspytt. Tønnethorax (lungevevet mister elastisiteten, blir utspilt.
10
Q
Hva er symptomene på astma?
A
Anfall med dyspné, pipende ekspirasjon, hoste.
11
Q
- Hva er datasamling?
2. Hva bruker sykepleier den til?
A
- Samling av opplysningene fra pasienten selv, kliniske observasjoner hos sykepleier og undersøkelser/labfunn fra lege.
- Sykepleier bruker den til å planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer normal respirasjon og reduserer/fjerner det som hindrer den.
12
Q
- Hvilke opplysninger bør hentes inn fra pasient?
2. Hva er spesielt viktig for å vurdere og planlegge sykepleietiltak?
A
- Anamnese/sykehistorie: Når startet det, hvor lenge har det vart, har det utviklet seg? Hva påvirker problemene?
- Pasientens ene til egenomsorg - handle, matlaging, husarbeid, stelle seg selv. Pasientens egne erfaringer med sykdomstilværelsen. Disse er viktige slik at man kan tilpasse sykepleien hver enkelt pasient. Hva pleier for eksempel å være med å lindre plagene?
13
Q
- Hvordan observerer man respirasjonen til en pasient?
2. Hvilke umiddelbare ting kan man se etter?
A
1.Pasienten bør helst ha vært i ro i forkant av observasjonen.
Ved behov, ta av klær. Må kunne se brystkassens bevegelser.
2.Kort overblikk: Hudfarge?, bevissthetstilstand(er personen normalt tilsnakkelig)?, anstrengt respirasjon? Engstelig?
14
Q
Rams opp de aktuelle kliniske observasjonene i forbindelse med respirasjon.
A
Frie luftveier respirasjonens frekvens, dybde og rytme respirasjonsbevegelser hoste slimproduksjon og ekspektorat respirasjonslyder dyspné (pustebesvær) bruk av aksessoriske respirasjonsmuskler uro, angst, bevissthetstilstand hudfarge negle- og fingerforandringer smerter ernæringstilstand
15
Q
Hvordan observere om pasienten har frie luftveier?
A
Pasienten skal ha åpne luftveier med normal diameter.
Se etter lyd og bevegelse.
Ved delvis blokkering vil det komme lyder på respirasjonen, ved total blokkering vil det ikke komme lyd i det hele tatt og brystkassen beveger seg ikke. Normal pust er relativt lydløs. Se da etter bevegelse i brystkasse og evt om det dugger på et speil ved utånding.
Vær obs på fremmedlegeme eller f eks tungen. Bevisstløse pasienter skal ligge i stabilt sideleie for å unngå at f eks tungen faller bakover og blokkerer svelget.
16
Q
Hvordan observere pasientens respirasjonsfrekvens?
A
Telle antall respirasjonssekvenser (inn + utånding)/min.
Man må telle et helt minutt, for telle i 15 sek x 4 kan bli unøyaktig hvis uregelmessig pust.
Gjøres ved å se på pasientens bryst eller legge hånd på brystet.
Helst når pasienten er i ro og gjerne uten at pas får det med seg. Det kan påvirke frekvensen.
17
Q
Hva er normal respirasjonsfrekvens?
A
12-15 x min.
(styres av impulser fra respirasjonssenteret i hjernestammen)
Under 9 og over 20: kan tyde på alvorlig tilstand.
18
Q
Med hvilke ord kan man beskrive respirasjonens dybde?
A
Dyp eller overfladisk
19
Q
Hva kjennetegner normal hvilepust?
A
Brystkassen beveger seg lite, epigastriet beveger seg mer. “Diafragmarespirasjon”
20
Q
- Hva er tidevolum? Hva er normalt tidevolum?
2. Hva er minuttvolum/minuttventilasjon? Hva er normalt minuttvolum?
A
- Mengden luft per inspirasjon. Voksen i hvile: ca 500 ml.
2. frekvens (per min) x tidevolum. Voksen i hvile: ca 500 ml x 15 = 7500 ml, 7,5 l.
21
Q
Hva er vitalkapasitet? Hva er normal vitalkapasitet?
A
Det maksimale volumet en person puster inn på en gang.
Da må man puste ut så langt man kan for deretter å trekke pusten så dypt man kan.
Normalt: 5 l.
(altså bruker man i hvile kun ca 10% av lungekapasiteten. Øker ved aktivitet.)
22
Q
Hva er restriktivitet i respirasjonssammenheng?
A
Lungene og brystveggens evne til å utvide seg og trekke seg sammen igjen er redusert. Dermed hemmes ventilasjonen.
(lungevevet er elastisk og brystveggens bevegelse er avhengig av skjelettet og muskulaturen.)
Derav restriktiv lungesykdom.
23
Q
Eksempler på restriktive lungelidelser?
A
Alvorlig kyfose (pukkelrygg), Bekhterevs sykdom. (Stivhet i brystkassen).
Muskelsvinn (Respirasjonsmuskulaturen svekkes)
(Smerter i både bryst og buk kan også begrense respirasjonsdybden)
24
Q
Hva er henholdsvis hyper- og hypoventilering?
A
Hyper: minuttvolumet øker, det luftes ut for mye CO2.
Hypo: minuttvolumet minker, det luftes ut for lite CO2.
25
Hypoventilasjon:
1. Hvordan ser du det på pasientens pust?
2. Dersom det får utvikle seg, hvordan kan det forløpe seg ( symptomer og konsekvenser for pas)?
1. Overfladisk og/eller sakte respirasjon (bevegelser i øvre del av brystkassen).
2. Normalt sett vil kroppens reguleringsmekanismer ordne opp og øke ventilasjonen. Men ved f eks smerter (pustevegring), lammelser eller nedsatt bevissthet vil ikke dette skje. CO2-nivået fortsetter å øke: varm, rødmusset hud og nedsatt bevissthet ---> ytterligere hypoventilering og til slutt CO2-narkose (bevissthetstap) og evt død.
26
Hyperventilasjon:
1. Hvordan ser du det på pasientens pust?
2. Typisk forløp
1. Raske, dype pust.
2. Symptomer: Prikking i hud(rundt munnen, fingre, tær), kvelningsfølelse, ---> muskelkramper og besvimelse. Ved besvimelse vil respirasjonssenteret overta styringen og normale forhold gjenopprettes.
Årsaker ofte bevisste eller ubesvisste spenningstilstander i kroppen, f eks opphisselse, angst, sterke smerter.
27
Hva skyldes hyper og hypoventilering?
Kroppens reguleringssystem styrer ventilasjonen. Respirasjonssenteret reagerer på signaler fra sentrale og perifere reseptorer som måler CO2 og pH.
Vi kan påvirke pusten med vilje, men det automatiske systemet vil til slutt overstyre viljen.
27
Beskriv kort normal rytme i respirasjonen til en person.
Inspirasjon, kort pause, ekspirasjon, kort pause. Ekspirasjon noe lengre enn inspirasjon. Intervallene mellom inspirasjonene er like, altså en jevn rytme.
28
1. Hva er Chenye-Stokes´ respirasjon?
| 2. Hva kommer det av?
1.En form for unormal respirasjonsrytme:
Dybden i respirasjonen varierer fra pust til pust og det forkommer apnéer (pauser i respirasjonen) med jevne mellomrom. Etter apneene kommer pusten i gang igjen, først ved overfladiske, sakte ventilasjon, som deretter blir dypere og hurtigere (her blir ofte pas. urolig), for så å igjen bli mer overfladisk og sakte og deretter stoppe opp (ny apné). Mønsteret gjentar seg.
2. Forandringer i respirasjonssenterets følsømhet for CO2 og O2 i blodet. F eks ved nedsatt sirkulasjon til hjernen (da er ofte dette mønsteret et tegn på at slutten nærmer seg), hjerneskade eller legemidler som påvirker respirasjonssenteret. Hos eldre kan mønsteret forekomme under søvn uten stor betydning.
29
Hva er "Kussmauls respirasjon"?
"Hensiktsmessig" hyperventilasjon. Ved f eks uremi eller diabeteskoma, tilstander der en har syreoverskudd i kroppen, vil respirasjonssenteret sørge for at minuttvolumet øker og vi kvitter oss med CO2 slik at pH i blodet normaliseres.
30
Beskriv normale respirasjonsbevegelser i hvile.
Lite bevegelse i øvre del av thorax, mest bevegelse i epigastriet.
Diafragma og intercostalmusklene trekker seg sammen ved inspirasjon, brystkassen og lungene utvides og luft strømmer inn. Normal ekspirasjon er passiv. Elastisitet i lunger og brystkasse gjør at det trekker seg sammen og luft strømmer ut.
31
Beskriv respirasjonsbevegelser ved behov for økt respirasjon.
Inspirasjon: Økt bevegelse i diafragma og intercostalmuskulatur, halsmuskler bidrar til å heve ribbeina ytterligere.
Ekspirasjon: Aktiv ekspirasjon. Intercostalmusklene og abdominalmuskler aktive.
Større bevegelse i brystkasse pga økt tidevolum.
32
Asymmetriske respirasjonsbevegelser.
1. Hvordan ser dette ut?
2. Hva kommer det av?
1. Brystkassen beveger seg ikke like mye på hver side ved ventilasjon.
2. Kan komme av pneumothorax (punktert lunge, hull i pleurahinnen, lungen kollapser), obstruksjon i luftveiene til en av lungene eller atelektaser (sammenfall av større alveolområder).
33
1. Når aktiveres hosterefleksen?
| 2. Hva er hostens funksjon?
1.Ved kjemisk eller mekanisk irritasjon.
(f eks røyk, støv, fremmedlegemer, høy slimproduksjon).
2. Rense øvre luftveier (Ciliene hjelper også til med dette), beskytte luftveiene for mat og drikke som svelges vrangt.
34
Hva skal registreres ved hoste?
- Når den oppstod: akutt/kronisk
- produktiv? (kronisk bronkitt, astma, bakterieinfeksjon)
- Tørrhoste? (Virus, hjertesvikt, astma)
- Hvor ofte? (hele tiden? jevnlig? anfallsvis?)
- Når oppstår den? (morgenen?
- karakter på hosten ( gjøende hos barn med falsk krupp, surklete ved slimproduksjon, tørr/hard ved irritasjonshoste uten oppspytt, obstruktiv ved hindringer av luftstrømmen f eks ved astma.)
35
Hva kan skje dersom man får kraftige hosteanfall?
smerter, brekninger, ufrivillig vannlating mm.
36
Beskriv normal slimproduskjon i luftveiene.
100 ml/døgn.
klart, gjennomsiktig, luktfritt sekret.
Fanger opp støv, bakterier og andre partikler.
Fraktes opp til svelget av flimmerhårene, svelges ned i magesekken.
37
Hva skjer dersom slimproduksjonen blir stor i luftveiene?
Hosterefleksen utløses og det kommer ekspektorat (opphostet sekret fra luftveiene).
38
1. Hva skal observeres ved ekspektorat?
| 2. Hvordan?
1. Mengde, utseende, konsistens og lukt.
Observere utviklingen ved behandling for å se om behandlingen er effektiv.
2. Spytte ut ekspektoratet i en spyttekopp eller i et cellestoff. Dersom pasienten selv skal angi mengde, bruk mål som eggeglass, kopp, teskje, spiseskje.
39
Angi ulike utseender på ekspektorat og mulige årsaker til de ulike utseendene.
```
Blankt: f eks astma
gulgrønt/gulbrunt (purulent): Infeksjon
Blodtilblandet (hemoptyse): Infeksjon eller kreft
Hvitt/rosa skummende: Lungeødem.
Svarte prikker: forurensing, røyking.
```
40
1. Ulike typer konsistens på ekspektorat?
1. Tyntflytende, tykt, seigt, klumpete, skummende.
41
Hva er normal respirasjonslyd hos en pasient?
Tilnærmet stille. Hørbar respirasjon kan være tegn på hindret luftstrøm, eller sykdom.
42
Nevn ulike typer respirasjonslyder og omstendighetene rundt dem.
- Snorkende respirasjon: Rallende inspirasjon. Ved ufrie luftveier pga f eks nedsatt bevissthet eller legemiddelpåvirking.
- Surklete: Grove surklelyder gjerne slim i øvre luftveier, forsvinner ved hosting, finere surklelyder kan skyldes væskeopphopning i lunger. Da hjelper ikke hoste.
- hvesende: Redusert diameter i luftveier (pga slim ved infeksjon og bronkitt eller sammentrekninger) fører til luftveisobstruksjon. hvesingen tiltar ved anstrengelse.
Hvesing ved inspirasjon (Inspiratorisk stridor) kan skyldes forsnevringer i øvre luftveier, gjerne ved larynxsammentrekning eller hevelser i slimhinner ved falsk krupp. Alvorlig, da er det trangt. Lyden kommer av at luften passerer en trang spalte ved stemmebåndene.
Hvesing ved ekspirasjon (ekspiratorisk stridor) skyldes forsnevringer i nedre luftveier, som ved bronkiolitt (ødem i slimhinner) eller astma (økt slimproduksjon og sammentrekninger i bronkialmuskulatur).
43
1. Hvilke grader av dyspné/pustebesvær bruker vi?
2. Hva er det viktig å huske på når en skal beskrive pasientens dyspné?
3. Hvilke verktøy bruker vi for å dokumentere pasientens opplevelse av sin egen dyspné?
1. Lett, moderat og alvorlig.
2. Konkretisere beskrivelsen med andre observasjoner for å tydeliggjøre hva DU mener med f eks lett, moderat eller alvorlig dyspné. Det er jo litt subjektivt, f eks "pasienten har lett dyspné, han har ubesværet pust i hvile, men blir tungpustet av å gå i trapper". Husk også å spørre pasienten hva som utløser dyspnéen.
3. Verktøy: spørreskjema fra 1-10, VAS (visuell analog skala - linje), Borgs skala/VDS(verbal deskriptiv skala).
44
Hva er henholdsvis funksjonsdyspné, hviledyspné og ortopné?
Funksjonsdyspne/anstrengelsesdyspné: Dyspne ved aktivitet
Hviledyspné: dyspne ved hvile
Ortopné: Utløses når pas ligger flatt, men lettes når pas setter seg opp.
45
1. Når brukes det aksessoriske respirasjonsmuskler?
2. Hvilke muskler er det som aktiveres?
3. Andre tegn på lufthunger?
1. Dersom de normale respirasjonsmusklene ikke fungerer som de skal eller de ikke strekker til.
2. Ved inspirasjon: hals- og nakkemuskulatur, de store brystmusklene.
Ved ekspirasjon: Abdominalmuskulatur.
3. Nesevingespiling, inndragninger av brystveggen (spesielt hos små barn)
46
Når anser en respirasjonsbesværet som alvorlig?
Når det anvendes aksessoriske respirasjonsmuskler i hvile eller at besværet tar så mye krefter at det begrenser pasientens mulighet til å snakke eller være i aktivitet.
47
Observasjon av bevissthetstilstand, uro og angst:
| Hvordan kan respirasjonsproblemer utarte seg psykisk?
Dersom hjernecellene får for lite oksygen: rastløshet, urolig, forvirring, hallusinasjoner, bevisstløshet.
Økt karbondioksid i blodet: Nedsatt bevissthet
Pustebesvær: Panikk, angst (særlig ved akkutt besvær)
48
Hva ser man etter når man observerer hudfarge i forbindelse med respirasjon?
Cyanose - perifer/sentral, anemisk pasient? Ved hvile/anstrengelse? (kan være vanskelig å se ved mørk hudfarge, se på slimhinner).
Blek?
50
Hva kjennetegner normal hudfarge?
Gjennomstrømning av oksygenrikt blod.
52
Hva skyldes blek hud?
| Og blåaktig hud?
Blek: Dårlig blodgjennomstrømning
| Blå: for lite oksygen (cyanose)
53
Hvordan måle oksygenmetningen (SaO2) i arterielt blod?
ved hjelp av pulsoksymeter
54
Hva er forskjellen på perifer og sentral cyanose:
- kliniske tegn?
- årsaker?
Perifer:
- Sees på steder med tynn hud, øreflipper, lepper, neglsenger.
- skyldes dårlig sirkulasjon, f eks ved hjerteproblemer. (blodet tappes for oksygen før det når perifere deler.
Sentral:
- Sees på slimhinner i munnhule og lepper.
- kan skyldes lungeproblemer (lavt oksygennivå i blodet)
55
Hva ser vi etter når vi observerer negle- og fingerforandringer i forbindelse med respirasjon?
Urglassnegler og Clubbing
56
Hva er urglassnegler og clubbing?
| Hva kommer det av?
Urglassnegler: Negler med unormal krumming på langs og tvers.
Clubbing: Klubbeformet ytterste ledd på fingre.
Begge kommer av langvarig O2-mangel pga hjerte eller lungesykdom.
Kan også være genetisk, ikke sykdomsrelatert.
57
Hva ser vi etter når vi observerer smerte i forbindelse med respirasjon?
- Er det smerte tilstede?
- Hvor kommer den fra? viktig å utelukke iskemi, mangelfull O2 til hjertet. kan også være betennelse i luftveier, kreft, pneumothorax, galleveisykdom.
- forverres den ved bevegelse?
- Hemmer smerten ventilasjonen og hostefunksjonen?
58
Hva ser vi etter når vi observerer ernæringstilstanden i forbindelse med respirasjonen?
- Overvekt? (Kan være en tilleggsbelastning ved dyspné).
- Feil-/underernæring? (Kan være en konsekvens av kronisk lungesykdom. Viktig å kartlegge kosthold og evne til å handle og lage mat).
59
Hvilke ulike undersøkelser utføres gjerne som en del av utredningen hos en lungepasient?
```
Kliniske undersøkelser av legen
lungefunksjonsundersøkelser (spirometri)
Bakteriologisk prøve av ekspektorat
Blodprøver
Pulsoksymetri
Lungerøntgen
```
60
Hvorfor er cyanose hos en anemisk pasient mer alvorlig enn hos en med høyere Hb (blodprosent)?
O2 er festet til hemoglobin. En person med høyere Hb-nivå vil få cyanose fortere ved lave oksygennivåer fordi det ikke er nok O2 til å mette alle hemoglobinmolekylene. Hos en anemisk pasient vil derimot lave O2-verdier kunne mette alle Hb-molekylene.
61
Hva undersøker legen klinisk ved respirasjonsundersøkelse?
Inspeksjon- respirasjonsbevegelser, form på thorax, cyanose, clubbing/urglassnegler..
Perkusjon - dempning?
Palpasjon - smerter..
Auskultasjon - lyder, trange luftveier, vann osv.
62
Nevn kort ulike lungefunksjonsundersøkelser
-Spirometri: Måler lungenes vitalkapasitet (VK) og forsert ekspiratorisk volum (FEV). Den vanligste typen undersøkelse.
VK = maksimal ekspirasjon etter maksimal inspirasjon. (normalt over 4,5 l menn og over 4 l for kvinner)
FEV = menge luft pustet ut over 1 sekund, avspeiler luftmotstanden i luftveiene. Normalt mer enn 60-75% av VK på et sek.
- PEF: Peak expiratory flow. hvor raskt pasienten kan puste ut, måles i l/min. Avspeiler også luftmotstanden i luftveiene.
63
Hvordan skal bakteriologisk prøve av ekspektorat utføres?
Sterilt glass, cellestoff og hansker. Pasienten sitter oppreist og munnen skylles først. Hoste opp fra dypet i luftveiene 1-2 ml sekret rett i glass. Lokk på umiddelbart, tilby munnstell.
Unngå så godt som mulig normalflora fra andre områder (lepper, fingre, spytt fra munnhulen osv), helst tas om morgenen da sekretet har hopet seg opp. Prøven må fraktes så fort som mulig til lab, evt oppbevares i kjøleskap. Rekvisisjon skal følge med prøven, dvs, prøvemateriale, dato, symptomer hos pasient.
64
Hvilke blodprøver tas av lungepasienter?
Arteriell blodgass. (O2 og CO2 i arterielt blod)
65
Hva måler et pulsoksymeter?
Mengden O2 i blodet. Vha infrarødt lys. Men den sier ingenting om CO2..
66
Hva kan man se på lungerøntgen?
lungebetennelse, svulster, atelektaser, ribbeinsbrudd, tuberkulose, pneumotorax..
man kan også undersøke med MR, CT, ultralyd.
67
Hvilke ulike faktorer påvirker respirasjonen?
```
Alder
Graviditet
Kroppsstilling
Aktivitet
Omgivelser (ute og inneklima)
Røyking
Legemidler
```
68
Hvordan endres respirasjonen med alderen?
Barn:
- nyfødte høy respirasjon (35-50xmin), gjerne uregelmessig.
- små barn 25xmin
- eldre: stivere lungevev, forkalkninger i bruskdelene i ribbeina, lett emfysem, svakere muskulatur.
69
Hvordan påvirkes respirasjonen av graviditet?
Høygravid: lungene presses opp, økt aktivitet i intercostalmuskulatur. Oppleves tungt å puste. Men gravide har større tidevolum enn ikkegravide - må jo brøfø både seg selv og baby.
70
Hvordan påvirkes respirasjonen av kroppsstillingen?
Friske trenger ikke ta hensyn til disse tingene, men:
- nedsatt hvilevolum (restvolum etter ekspirasjon): Hvilevolumet holder alveoler og bronkioler oppe. Dersom lukkevolumet (CV, closing volume) er større enn hvilevolumet lukker disse seg etter ekspirasjon. Det kan også oppstå atelektase.
Hvilevolum er størst i oppreist stilling, lavere sittende og lavest ved liggende leie. (Lukkevolum øker ved alder og røyking).
- lungenes evne til å utvide seg og trekke seg sammen er best nederst ved diafragma, og perfusjonen i lungene påvirkes av tyngdekraften, det hjelper å ha oppreist stilling.
71
Hvordan påvirker aktivitet respirasjonen?
Økt aktivitet krever jo økt respirasjon (tenk logisk der)
| inaktivitet: langsommere og mer overfladisk ventilasjon, hostefunksjonen dårligere
72
Hvordan påvirker omgivelsene respirasjonen?
Luftfuktighet, kulde/varme, forurensing.
Luftveiene beskytter til en viss grad. Men serlig forurensing påvirker over tid. Inneklima viktig og uteklima med forurensing viktig.
Økt forekomst av astma, KOLS osv ved forurensing, støv, midd, muggsopp, passiv røyking osv.
73
Hvordan påvirker røyking respirasjonen?
Ødelegger cilier, hyppigere luftveisinfeksjoner.
Økt kreftrisiko og KOLSrisiko
CO i røyken tar plassen til O2 på hemoglobin, dårligere sirkulasjon
74
Hvordan påvirker legemidler respirasjonen?
Behandling av respirasjonsproblemer:
- astma og kolsmedisiner f eks, bedrer forholdene
- smertelindring ved pustevegring
Hemme respirasjon:
- opioider (morfin)
75
Hvilke svar gir bakteriologisk prøve?
Hvilke bakterier det er og hvilke antibakterielle midler som gir best effekt (resistensbestemmelse).
76
Hva er hypoksi og hypoksemi?
Hypoksi: lavt o2 i kroppens vev
Hypoksemi: lavt O2 i blodet
77
Hvilke sykepleietiltak kan settes inn ved 1.allergi og 2.lettere luftveisinfeksjoner? (hva bør man tenke på dersom det gjelder barn?
3. Falsk krupp?
Informasjon er viktig!
1: Allergi - forebygge anfall:
- unngå å utsette seg for allergenet (mat, dyr, pollen, støv osv)
2: Lettere luftveisinfeksjon (forkjølelse, skyldes gjerne virus):
- nesedråper/spray: lindrer, åpner luftveiene.
- barn: rolige foreldre hjelper, det kan roe barnet og hindre økt respirasjonsfrekvens.
(barn og eldre, nedssatt allmenntilstand som er slappe, feber, ikke tar til seg vann--> legetilsyn. For voksne, friske går det som regel over av seg selv. )
3: Kald luft, is, kald damp, kjølig drikke. Oppreist/sittende stilling.
78
1. Hva er formålet ved sykepleiehandlinger ved sekretopphopning?
2. Hvilke ulike "kategorier" med sykepleiehandlinger kan brukes?
1. Å få slimet til å bevege seg fra de perifere luftveier til de større sentrale luftveiene for så å få det opp.
2.
- fysisk aktivitet
- leieendring
- hosteteknikk
- tilstrekkelig hydrering i luftveiene(drikke/intavenøst/fuktig luft)
- mat/drikke: unngå melkeprodukter, men varm drikke hjelper
79
Hvordan kan fysisk aktivitet hjelpe ved sekretopphopning?
Fysisk aktivitet hjelper i seg selv, men dette er ofte besværlig hos pasienter med respirasjonsproblemer.
Passiv aktivitet vil også hjelpe. F eks strekke og bøye armene til pasienten (ut fra kroppen eller over hodet) vil øke ventilasjonen i brystkassen, og sørge for at slimet beveger seg mot de større sentrale luftveiene.
80
Hvor ofte bør en skifte sengeleie hos en immobil pasient?
minst hver 2. time
81
Hvordan påvirker leieendring sekretopphopningen?
1. Endring av luftfordelingen i lungene slik at sekret løsner og hosterefleksen utløses.
2. tyngdekraften gjør at slimet flytter på seg, flyttes mot trachea (leiedrenasje) og hostes opp eller suges opp ved behov.
82
1. Hva er ulike årsaker til at en pasient ikke får hostet opp sekret?
2. Hva gjør man i disse tilfellene?
```
1.
- Bevisstløshet
- Smerter
- utmattet av å hoste, orker ikke mer.
2
- suger i luftveiene
- smertelindring
- hosteteknikk
```
83
Hvorfor er det viktig å få opp sekret ved sekretopphopning?
Fordi slimansamling i luftveiene disponerer for infeksjon, noe som igjen vil gi enda dårligere repirasjon.
84
Hvordan veilede i effektiv hosteteknikk?
Sitte oppreist
Holde på nederste lungepartier på pas. rygg - "pust dypt inn"
hold pusten 2-3 sek (luften fordeler seg og kommer til bak slimet via kollateraler)
spenn bukmuskulaturen(kan hjelpe til med pute og trykke mot magen), krum rygg, armene inn langs siden og press lårene sammen (trykket i brysthulen øker)
"Støt all luften ut på en gang" (luftet presses mot spalten i strupehodet og fremkaller et host.
85
Hvordan suger man i luftveiene?
Vanlige sykepleiere suger kun i de øvre luftveiene, en ren, ikke streil prosedyre. (i trachea:lege/spesialsykepleier)
Prosedyre: se i boka. tror ikke dette kreves på eksamen.
86
Hvilke sykepleiehandlinger kan settes inn ved akutt dyspné?
Akutt dyspné:
- Sykepleier bør opptre rolig, trygg og kontrollert, ikke forlate rommet, gi fysisk kontakt.
- vurdere om tilstedeværelse av evt pårørende hjelper eller forverrer.
- Veilede i pusteteknikk (diafragmapust, leppepust), sittestilling (fremoverlent, støtte armene på bord/seng)
- informere underveis mens prøver tas, slanger legges inn osv, berolige.
- hele tiden vurdere om behandlingen hjelper/virker, observere.
87
Hvordan kan man hjelpe pasienter til å mestre akutte forverringer av dyspné (anfall)?
Ved å forberede. Pasienten må vite hva den skal gjøre hvis et anfall inntrer:
- kjenne til fysiske tegn på at et anfall kan være i anmars (oppdage det tidlig)
- Vite hvilke medisiner den kan bruke, ha det tilgjengelig
- Ha telefonnummere tilgjengelig, mobiltelefon..
- Øve på puste og avslappingsteknikker, og stillinger som fremmer respirasjonen.
88
Hvilke puste og avslappingsteknikker bør pasienter med fare for dyspnéanfall lære seg? Hvordan instruerer sykepleier dette? Forklar også hvorfor det hjelper på tilstanden.
Diafragmapust og leppepust:
Dype, rolige pust.
Legge en hånd rett under brystbenet og en rett under det. Puste rolig og dypt slik at kun den nederste hånden beveger seg. Gjerne øve mens man ligger i flatt ryggleie, og så etterhvert mestre det sittende og stående.
Inspirasjon - pause et par sek (luften fordeler seg bak sekret via kollateraler) - ekspirasjon gjennom smale lepper (øker trykket i bronkioler og hindrer kollaps av disse, senker respirasjonsfrekvensen og øker tidevolumet).
I tillegg til rent fysiske effekter av dette vil det også hjelpe på psyken, avslapping.
89
Hvilke stillinger kan være med å fremme respirasjon hos pasienter med akutt/forverrret dyspné? Beskriv stillingene.
Hva med disse er det som gjør at det hjelper på respirasjonen?
1: Høyt ryggleie:
- "lenestolseng": hjertebrett 45-60grader, fotenden ned. Puter under armene.
- hjelper fordi: Bukorganene ikke presser opp på diafragma, respirasjonsmuskulaturen lettes (pga puter under armene), oppreist stilling øker hvilevolumet. I tillegg øker sirkulasjonen i nedre lungepartier der ventilasjonen er størst.
2: Sitte fremoverlent med hvilende armer på et bord: (Letter hjelpemuskulaturen). pute under armene er godt. Hvis i sengen: ryggen 90 grader eller mer (pass på å ikke stramme bukmuskler, da presses diafragma opp).
90
O2-behandling av dyspné. Når er det nødvendig?
Når O2-innholdet i luften(21%) ikke holder til å gi pasienten normalt/tilstrekkelig O2 i blodet.
Kan gis hjemme (langtidsbehandling/LTOT) for pasienter med sterkt nedsatt lungefunksjon.
91
Hvorfor skal man være veldig forsiktig med å gi O2-behandling til KOLSpasienter?
De kan begynne å hypoventilere og til slutt slutte å puste, fordi:
Hos disse er det over tid et høyere CO2-nivå i blodet, Kjemoreseptorene slutter å reagere på det høye CO"-nivået. Da er det hoversakelig O2-nivået som styrer respirasjonen. Dersom det blir høyt gir reseptorene beskjed om at det er tilstrekkelig oksygen, og ventilasjonen nedreguleres. Da stiger CO2-nivåene ytterligere og CO2-narkose og pustestans kan oppstå.
92
Hvilke konsekvenser kan kroniske respirasjonsproblemer gi og hvordan kan sykepleier hjelpe pasienten å mestre disse?
Konsekvenser:
- Problemer med praktiske dagligdagse gjøremål
- Ernæringsproblemer
- lav fysisk aktivitet
- Tar ikke medisiner
Hjelp:
- Dagligdagse gjøremål: kartlegge og tilrettelegge. Hvilke behov har pasienten, hva sliter pasienten med å få gjort? Tilrettelegge hjelpemidler, hjemmehjelp. Kommunisere mye med pasienten for å oppnå dette.
- Mange med kronisk dypné går ned i vekt. Kartlegge kosthold. Gi kostholdsråd, gjerne med en ernæringsfysiolog. Hvis pas er overvektig: hjelp til å gå ned i vekt, kan forverre dyspnéen.
- Fysisk aktivitet: Selv om man har dårlig lungekapasitet vil det være hensiktsmessig å trene, det vil øke ventilasjonskapasiteten og bedre utholdenheten. Den beste formen for trening er regelmessig, helst daglig - tur, sykle, svømme. Informere om dette og oppmuntre, hjelpe å finne aktiviteter som passer pasienten.
Ved astma kan fysisk aktivitet utløse anfall - husk da: medisiner i forkant, unngå kald, rå luft, begrense aktivitet ved forkjølelse. Uansett, trening er bra for astmapasienter og! Bedrer utholdenhet og lungekapasitet.
- medisiner: forklare hvordan man tar det, bivirkninger osv. Blir ofte mange medisiner og komlisert for pasienten.
