Reportasje

Question 1

Hva slags kriterier er det for at noe skal være en nyhet?

Answer 1

Det må være vesentlig, noe man kan identifisere seg med, en sensasjon, aktuelt eller en konflikt

Question 2

Hva er reportasjens særtrekk?

Answer 2

Skal inneholde skildringer og scener. Skal informere, tilby en opplevelse og underholde. Reportasjen skal være strukturert som en fisk, ikke en omvendt pyramide. Videre forutsettes det at journalisten har vært ute i feltet, og det skal ha et sluttpoeng

Question 3

Hvorfor er tilstedeværelse viktig i en reportasje?

Answer 3

Skildringer om stedet og at man får et nærvær med stedet historien handler om er svært vesentlig i en reportasje, uten dette er det ikke en reportasje

Question 4

Hvordan lykkes man med scener i en reportasje?

Answer 4

1. Bruk lang tid, aktørene blir tryggere. 2. Skaff oversikt, bruke stedet symbolsk. 3. Legg merke til detaljer og spør gjerne. 4. Se etter detaljer som er større enn seg selv. 5. Ha fokus på tema, men ikke blindt. 6. Ikke bruk for mye intervju

Question 5

Hva er en god reportasje?

Answer 5

Gode ideer som fenger, gode scener fra relevante steder, interessante mennesker, refleksjon og ettertanke, godt fortalt, og så klart gode bilder

Question 6

Hva slags tre reportasjeformer har vi?

Answer 6

Nyhetsreportasje, bakgrunnsreportasje og featurereportasje

Question 7

Hva er en nyhetsreportasjes oppgave?

Answer 7

Den skal opplyse, ha en objektiv skrivestil og skal gi utfyllende informasjon om en aktuell hendelse

Question 8

Hva er en bakgrunnsreportasjes oppgave?

Answer 8

Den skal forklare, gi innsikt og forklare for et gitt tema

Question 9

Hva er en featurereportasjes oppgave?

Answer 9

Den skal underholde, ha et subjektivt skrivestil og skal gi et nært møte med et sted, en person eller en aktivitet

Question 10

Hvilke fortellingsformer kan en reportasje ha?

Answer 10

Kronologisk framstilling: Forteller kronologisk om det som skjer etter hvert som tiden går
Dramaturgisk fortelling: Fortellingen følger en dramaturgisk modell
“Den tredje fortellermåten”: Kombinerer en underholdende fortelling med substansiell og potensielt viktig informasjon. Her fortelles fortellingen gjennom scener, og når vi informerer besvarer vi hvem, hva, hvor, når og hvorfor

Question 11

Hva er en sirkelkomposisjon?

Answer 11

Man vender tilbake til utgangspunktet der man startet fortellingen

Question 12

Hva er viktig med den skriftlige rekonstruksjonen i en reportasje?

Answer 12

Scenisk skildring av opplevelse uten selv å være førstehåndskilde. Man bygger på samtale/intervju, mens skildringen er i litterær form. Detaljerikdom, innlevelse og drama er viktig

Question 13

Metonym kan godt brukes i reportasje, hva er det?

Answer 13

Kalles gjerne erstatningsord. Det er ord som eller uttrykk som kan stå i stedet for et annet ord eller uttrykk. Eks: pennen er mektigere enn sverdet. Her representerer “Pennen” det skrevne ord, mens “sverdet” representerer våpenmakt

Question 14

Hva er allusjon?

Answer 14

Man henter litterære sitater eller referanser som er populære og bruker dem kretivt i teksten

Question 15

Hva er anafor og epifor?

Answer 15

Anafor: repetisjon i frontfelt
Epifor: repetisjon i sluttfelt

Question 16

Hva er en skildring?

Answer 16

Beskriver hvordan noe ser ut, for eksempel hvordan et rom er møblert, hvordan et menneske ser ut eller hvordan været er

Question 17

Hva er en scene?

Answer 17

Det rommer mer enn en skildring, den rommer nemlig handling. Det skjer noe i en scene. Eksempelvis: folk løper, en bil kjører osv.

Question 18

Hva er de fem endringene som har kommet de senere årene hos redaksjoner?

Answer 18

1. Journalistikken har blitt mobil, lese også mobilt
2. Økonomiske nedgangstider
3. Nye betalingsløsninger som betalingsmurer på nett
4. Sosiale medier som plattform
5. Strømmetjenester

Question 19

Hvordan har avisene håndtert den økonomiske nedgangen?

Answer 19

Innholdsmarkedsføring, altså det som ligner på saker. Abonnements og betalingsløsninger. Annonser

Question 20

Hva er affordans?

Answer 20

Et relasjonelt begrep. Det viser til teknologiens materielle egenskaper og aktørens subjektive oppfatninger og målsettinger. Det handler altså om handlingsmulighetene teknologien gir oss