Regnskap Flashcards
anleggsmidler
Anleggsmidler -Varige driftsmidler -Immaterielle eiendeler -Langsiktige kapitalplasseringer Anleggsmidler -antatt brukstid på minst 3 år eller -en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 -skal aktiveres og avskrives.
avskrivning
-kostnadsføring av anleggsmidler over lengre tid enn et år. -lineart eller saldoavskrivning
business canvas modellen
- kundesegment
- verdiløfte
- kanaler
- kunderelasjon
- intektstrøm
- ressurser
- kjerneaktiviteter
- partnere
- kostnader
http: //www.oslotech.no/filbibliotek/dokumenter/foredrag_presentasjoner_pdf/markedsorientering_in_v_utheim.pdf
Infrastruktur
Kjerneaktiviteter: De viktigste aktivitetene i utføring av selskapets verdi proposisjoner. Et eksempel for Bic ville være å skape en effektiv forsyningskjeden for å redusere kostnader.
Ressurser: De ressurser som er nødvendig for å skape verdi for kunden. De er ansett som en ressurs for et selskap, som er nødvendig for å opprettholde og støtte virksomheten. Disse ressursene kan være menneskelig, økonomisk, fysisk og intellektuell.
Partner Network: For å optimalisere driften og redusere risikoen for en forretningsmodell, organisasjon vanligvis dyrke kjøper-leverandør relasjoner slik at de kan fokusere på sin kjernevirksomhet. Kompletterende virksomhet allianser kan også vurderes gjennom joint ventures, strategiske allianser mellom konkurrenter eller ikke-konkurrenter.
Offer
Value proposisjonene: Samlingen av produkter og tjenester en bedrift tilbyr å møte behovene til sine kunder. Ifølge Osterwalder, (2004), er et selskaps verdi forslag hva som skiller seg fra konkurrentene. Verdien proposition gir verdi gjennom ulike elementer som newness, ytelse, tilpasning, “få jobben gjort”, design, merkevare / status, pris, kostnadsreduksjon, risikoreduksjon, tilgjengelighet og brukervennlighet / brukervennlighet.
Verdiforslagene kan være:
Kvantitativt pris og effektivitet
Qualitative- totale kundeopplevelsen og utfallet
Kunder
Kundesegmenter: Å bygge en effektiv forretningsmodell, må selskapet identifisere hvilke kunder den prøver å tjene. Ulike sett med kundene kan segmenteres basert på de ulike behov og attributter for å sikre hensiktsmessig gjennomføring av bedriftens strategi oppfyller egenskapene til utvalgt gruppe av klienter. De ulike typer kundesegmenter inkluderer:
Mass Market: Det finnes ingen spesifikk segmentering for et selskap som følger Mass Market element som organisasjonen viser et bredt syn på potensielle kunder. f.eks Bil
Nisje Market: Kunde segmentering basert på spesialiserte behov og egenskaper til sine kunder. f.eks Rolex
Segmentert: Et selskap gjelder ytterligere segmentering innenfor eksisterende kundesegment. I den segment situasjon, kan virksomheten ytterligere skille sine kunder basert på kjønn, alder og / eller inntekt.
Diversifisere: En virksomhet serverer flere kundesegmenter med ulike behov og egenskaper.
Multi-sidig plattform / Marked: For en glatt dag-til-dag driften, vil noen selskaper tjene gjensidig avhengig kundesegment. Et kredittkort selskapet vil tilby tjenester til kredittkort holdere samtidig bistå kjøpmenn som aksepterer disse kredittkort.
Kanaler: Et selskap kan levere sin verdi proposisjoner til sine målrettede kunder gjennom ulike kanaler. Effektive kanaler vil distribuere et selskaps verdi forslag på måter som er rask, effektiv og kostnadseffektiv. En organisasjon kan nå sine kunder enten gjennom egne kanaler (butikk foran), partner kanaler (store distributører), eller en kombinasjon av begge.
Kundeforhold: For å sikre overlevelse og suksess for enhver bedrift, må selskapene identifisere hva slags forhold de ønsker å skape med sine kundesegmenter. Ulike former for kunderelasjoner er:
Personlig Assistanse: Bistand i form av ansatt-kunde interaksjon. Slik bistand utføres enten under salg, etter salg, og / eller begge deler.
Dedikerte Personlig Assistanse: Den mest intime og hendene på personlig assistanse der en salgsrepresentant er tildelt til å håndtere alle behov og spørsmål av et spesielt sett med klienter.
Self Service: Den type forhold som oversetter fra den indirekte samspillet mellom selskapet og kundene. Her, gir en organisasjon de verktøyene som trengs for kundene å tjene seg enkelt og effektivt.
Automatiserte tjenester: Et system som ligner på selvbetjening, men mer personlig som den har evnen til å identifisere enkeltkunder og hans / hennes preferanser. Et eksempel på dette ville være Amazon.com lage bok forslag basert på egenskapene til den forrige boken kjøpt.
Communities: Opprette et fellesskap åpner for en direkte interaksjon mellom ulike kunder og selskapet. Samfunnet plattformen produserer et scenario der kunnskap kan deles og problemer løses mellom ulike klienter.
Co-creation: En personlig forhold skapes gjennom kundens direkte innspill i det endelige utfallet av selskapets produkter / tjenester.
Finanser
Cost Structure: Dette beskriver de viktigste økonomiske konsekvenser mens opererer under forskjellige forretningsmodeller. Et selskaps DOC.
Klasser av Forretnings Structures:
Cost-Driven - Denne forretningsmodellen fokuserer på å minimere alle kostnader og har ingen dikkedarer. f.eks Southwest
Value-Driven - Mindre opptatt av kostnader, fokuserer denne forretningsmodellen på å skape verdi for sine produkter og tjenester. f.eks Louis Vuitton, Rolex
Kjennetegn på kostnadsstruktur:
Faste kostnader - Kostnader er uendret på tvers av ulike applikasjoner. f.eks lønn, husleie
Variable kostnader - Disse kostnadene varierer avhengig av hvor mye av produksjonen av varer eller tjenester. f.eks musikkfestivaler
Stordriftsfordeler - Kostnader gå ned som mengden av gode er bestilt eller produsert.
Samdrifts - Kostnader gå ned på grunn av å innlemme andre virksomheter som har et direkte forhold til det opprinnelige produktet.
Inntektsstrømmer: Den måten et selskap gjør inntekt fra hver kundesegment. Flere måter å generere en inntektsstrøm:
Asset Sale - (den vanligste typen) Selge eierrettigheter til en fysisk god. f.eks Wal-Mart
Bruk Fee - Penger genereres ved bruk av en bestemt tjeneste f.eks UPS
Abonnementsavgift - inntekter generert ved å selge en kontinuerlig tjeneste. f.eks Netflix
Utlån / Leasing / Leie - Å gi eksklusiv rett til et aktivum for en bestemt tidsperiode. f.eks Leasing en bil
Lisensiering - Inntektene fra lading for bruk av et beskyttet åndsverk.
Kurtasje - Inntekter generert fra en mellomservice mellom to parter. f.eks Megleren selge et hus for kommisjon
Reklame - Inntektene fra lading avgifter for produktet reklame.
strategiklokka
diagram : oppfattet ekstra kundeverdi vs. pris
- ”No frills”
- Lav pris
- Hybrid
- Differensiering
- Fokusert differensiering
6,7,8. Feil strategier
Stilling 1: Lav pris / lav verdi
Bedriftene velger vanligvis ikke å konkurrere i denne kategorien. Dette er den “røverkjøp kjelleren” bin og ikke mange selskaper ønsker å være i denne posisjonen. Heller det er en posisjon de finner seg tvunget til å konkurrere i fordi deres produkt mangler differensiert verdi. Den eneste måten å “gjøre det” her er gjennom kostnadseffektivt å selge volum, og ved stadig å tiltrekke seg nye kunder. Du vil ikke vinne noen kundelojalitet konkurranser, men du kan være i stand til å opprettholde deg selv så lenge du ligge ett skritt foran forbrukeren (vi kommer ikke til å nevne noen navn her!) Produktene er mindreverdig, men prisene er attraktiv nok til å overbevise forbrukerne til å prøve dem en gang.
Stilling 2: Lav pris
Selskaper som konkurrerer i denne kategorien er de lavpris ledere. Dette er de selskapene som driver prisene ned til bare minimumskrav, og de balanserer svært lave marginer med svært høyt volum. Hvis lavpris ledere har store nok volum eller sterke strategiske grunner for sin posisjon, de kan opprettholde denne tilnærmingen og bli en mektig kraft i markedet. Hvis de ikke gjør det, kan de utløse priskriger som bare gagner forbrukerne, som prisene er ikke bærekraftig over alt, men den korteste av vilkår. Walmart er en viktig eksempel på en lav pris konkurrent som overtaler leverandører til å gå inn i lav pris arena med løfte om ekstremt høye volumer.
Posisjon 3: Hybrid (moderat pris / moderat differensiering)
Hybrider er interessante selskaper. De tilbyr produkter til en lav pris, men tilby produkter med en høyere opplevd verdi enn Thos av andre lavpris konkurrenter. Volum er et problem her, men disse selskapene bygge et rykte for å tilby rettferdige priser for rimelige varer. Gode eksempler på selskaper som forfølge denne strategien er rabatt varehus. Kvaliteten og verdien er god og forbrukeren er sikret rimelige priser. Denne kombinasjonen bygger kundelojalitet.
Posisjon 4: Differensiering
Selskaper som skiller tilby sine kunder høy oppfattet verdi. For å kunne ha råd til å gjøre dette de enten øke sin pris og opprettholde seg selv gjennom høyere marginer, eller de holder prisene lave og søke større markedsandel. Merkevarebygging er viktig med differensiering strategier som det tillater et selskap å bli synonymt med kvalitet samt et prispunkt. Nike er kjent for høy kvalitet og premium priser; Reebok er også en sterk merkevare, men det gir høy verdi med en lavere premie.
Posisjon 5: Fokusert Differensiering
Dette er dine designer produkter: Høy oppfattet verdi og høye priser. Forbrukerne vil kjøpe i denne kategorien basert på oppfattet verdi alene. Produktet behøver ikke nødvendigvis å ha noe mer reell verdi, men oppfatningen av verdi er nok til å lade svært store premiene. Tenk Gucci, Armani, Rolls Royce.clothes enten dekke deg eller de ikke gjør det, og en bil enten får deg rundt blokken eller det ikke. Hvis du mener å trekke opp i Rolls Royce Silver Shadow er verdt 25 ganger mer enn i en økonomi Ford da vil du betale premien. Svært målrettet markeder og høye marginer er måter disse selskapene overleve.
Posisjon 6: Økt Pris / Standard Produkt
Noen ganger selskaper ta en gamble og bare øke sine priser uten noen økning til verdien siden av ligningen. Når prisøkningen er akseptert, de nyte høyere lønnsomhet. Når det ikke er, deres andel av markedet stuper, før de foretar en justering til deres pris eller verdi. Denne strategien kan fungere på kort sikt, men det er ikke en langsiktig proposisjoner som en uberettiget pris premie vil snart bli oppdaget i et konkurranseutsatt marked.
Posisjon 7: høy Pris / lav verdi
Dette er klassisk monopolprising, i et marked der bare ett selskap tilbyr varen eller tjenesten. Som en monopolist, trenger du ikke å være bekymret legge verdien fordi, hvis kundene trenger det du tilbyr, vil de betale den prisen du angir, punktum. Heldigvis for forbrukerne i en markedsøkonomi, trenger monopoler ikke vare veldig lenge, hvis de noen gang komme i gang, og bedrifter er tvunget til å konkurrere på et likere.
Posisjon 8: Lav Verdi / Standard Pris
Ethvert selskap som forfølger denne type strategi vil miste markedsandeler. Hvis du har en lav verdi produktet, den eneste måten du vil selge det er på pris. Du kan ikke selge daggamle brød på friske priser. Merke den ned noen få cent, og plutselig har du et levedyktig produkt. Det er innholdet i forbrukeratferd, og du vil ikke få rundt det, uansett hvor hardt du prøver.
Posisjoner 6, 7 og 8 er ikke levedyktig konkurransestrategier i virkelig konkurransedyktige markedsplasser. Når prisen er større enn oppfattet verdi du har en oppoverbakke kamp på hendene. Det vil alltid være konkurrenter som tilbyr bedre kvalitet til lavere priser slik at du må ha riktig justert din verdi og pris.
Når de vurderer som konkurransestrategi å forfølge, her er noen spørsmål du bør stille deg selv.
Hvis du har tenkt å konkurrere på pris:
Er du en prisleder?
Kan du opprettholde en kostnadsleder stilling? Kan du kontrollere kostnadene og opprettholde en god margin?
Er du i stand til å utnytte alle de kostnadsfordeler tilgjengelig for deg?
Kan du balansere lav pris mot oppfatningen av for lav verdi?
Er din kostnadsfordel begrenset til en eller noen få små markedssegmenter? Er disse segmentene i stand til å opprettholde virksomheten, gitt volum og marginer du prosjektet?
Hvis du har tenkt å konkurrere på oppfattet verdi:
Har du har et godt identifisert målgruppe?
Forstår du hva din målgruppe virkelig verdier?
Er du klar over den oppfattede verdien av konkurrentens produkter?
Er det områder av differensiering som du kan kapitalisere på at andre ikke kan enkelt kopiere?
Har du alternative metoder for differensiering i tilfelle du mister konkurransefortrinn i det området?
Som du analyserer hvordan du ønsker å plassere deg selv, husk dine organisatoriske kompetanse. Mens det kan være lurt å velge en fokusert differensieringsstrategi og markedsføre dine “designer” varer, må du forstå at det tar et unikt sett av omstendigheter for å etablere den slags omdømme i markedet. Du er bedre å konkurrere i et område hvor din konkurransestrategi er sammenfallende med bedriftens strategi og kompetanse, de ressursene du har tilgjengelig for deg, miljøet der du bruker, og eventuelle markedsforventningene du a
driftsresultat
= inntekter-kostnader
verdiskaping
til bedriften, til samfunnet, til banken, til aksjonarer
= driftsresultat+skatt+renter+utbytte
Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. Den tilleggsverdi hver bedrift gir produktet eller tjenesten.
Den verdiskapingen som skjer i en bedrift er skattbar næringsinntekt (selskapsskatt). Verdiskapingen framstår da som salgsinntekt minus produksjonskostnad, og for skatteformål får bedriften også trekke fra avskrivninger, rentekostnader osv før verdiskapingen beskattes. Det er altså overskuddet før finansposter, av- og nedskrivninger – også kalt EBITDA – som grovt sett utgjør verdiskapingen, og som beskattes.
Et annet begrep for verdiskaping er bruttoprodukt, og når man legger sammen bruttoproduktene til alle bedriftene og produsentene i samfunnet, inklusive de offentlige, får vi i sum bruttonasjonalproduktet (det nasjonale bruttoproduktet). Bruttonasjonalproduktet er altså summen av verdiskaping i samfunnet.
I de fleste land legges merverdiavgift (moms) på bruttoproduktet, dvs verdiskapingen. Hver bedrift ledd i produksjons- eller verdikjeden øker verdien av produktet litt, og denne økningen utgjør bedriftens verdiskaping (salgsinntekt – kostnader). Man legger moms på akkurat denne biten ved å beregne moms av hele salgsinntekten, men samtidig gi fratrekk for kostnadene (inngående moms).
- 3 ulike måter å skape verdi på:
- verdikjede= transformere råvarer og arbeid til produkter.(primære aktiviteter=inngående logistikk, produksjon,utgående logistikk, salgs- og markedsføring, service; støtteaktiviteter=Innkjøp/anskaffelser, teknologiutvikling,personalforvaltning,infrastruktur)
- verdikerksted=ved å løse problemer.
- verdinettverk=tilby tjenester som gjør at organisasjonen binder sammen aktører som er uavhengig av hverandre.
juridiske selskapsmessige enheter
- Enkeltmannsforretak
- NUF
- Ansvarlig selskap/delt ansvar
- Allmenne/private aksjeselskaper
- Stiftelser
- Kommandidttselskaper
- Andels-/samvirkelag
Kommandittselskap (KS) er en selskapsform der én deltaker hefter med ubegrenset ansvar (komplementaren), og en eller flere deltakere hefter med begrenset ansvar (kommandittister). Komplementaren er som regel et aksjeselskap, slik at risikoen blir begrenset. Selskapsformen er derfor en mellomting mellom et aksjeselskap og et selskap med ubegrenset ansvar.
Ansvarlig selskap er en selskapsform som kjennetegnes av at deltakerne har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dersom selskapets kreditorer ikke kan få oppgjør fra selskapet, vil de kunne kreve at fordringene deres dekkes av deltakernes personlige formue.Den er særlig anvendt innen transportsektoren, og i liberale yrker, så som advokat- og revisorvirksomhet, legepraksis o.l.
NUF (Norskregistrert Utenlandsk Forretak)
ikke revisjonsplikt, ikke 30000kr etableringskapital.
**Stiftelse **er en juridisk person som disponerer en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Ingen fysiske personer har eierrådighet over en stiftelse, det er en kapital som eier seg selv. Stiftelser betegnes ofte som legat eller fond.
Ved opprettelsen av stiftelsen oppgir oppretteren eiendomsretten til formuesverdien, som overtas av stiftelsen. Stiftelser er i likhet med blant annet selskaper og foreninger egne juridiske personer. Det betyr at en stiftelse selv kan stå som eier, at den kan pådra seg forpliktelser, og at den kan være part i avtaler og prosesser.
Stiftelser er selveiende institusjoner. Det vil si at de ikke har eiere. Dette skiller stiftelser fra selskaper, hvor selskapsdeltakerne eier en andel av selskapets formue, har rett til en andel av selskapets overskudd og styrer selskapet i kraft av sine eierposisjoner. Det må også skilles mellom stiftelser og foreninger. Også foreninger er selveiende, men foreninger har medlemmer som kan øve innflytelse over foreningen. En forening har ikke grunnlag i en formuesverdi, men i et formål som medlemmene har sluttet seg sammen for å fremme.
Stiftelser ledes av et styre og styres av vedtekter(lege) som utarbeides av oppretteren. Siden stiftelser ikke har medlemmer eller andre som fører kontroll med at ledelsen forvalter midlene i samsvar med vedtektene, er det opprettet et eget statlig organ – Stiftelsestilsynet – som skal føre slik kontroll med de rundt 8000 stiftelsene som finnes i Norge.
Samvirke (forkortet SA) eller kooperasjon. Prinsippet for samvirke er at de som driver produksjonen eller drar nytte av den, også skal lede den, slik at overskuddet ikke tilfaller utenforstående kapitaleiere. Produksjonssamvirke, der arbeiderne sammen eier en produksjonsbedrift.
Produsentsamvirke eller salgssamvirke, der produsentene sammen eier videreforedlingsbedrifter eller salgsleddet.
Forbrukersamvirke, der kjøpere går sammen om å danne salgsledd og eventuelt produksjonsbedrifter.
Innkjøpssamvirke, der produsenter sammen eier innkjøpsledd som kjøper inn driftsmidler.
Produksjonssamvirke er mindre vanlig i land med kapitalistisk økonomi, mens produsent- og forbrukersamvirke kan finnes i alle økonomiske systemer.
Hva er strategi?
Sette mål og planlegge økonomisk. En strategi velges for å gi best mulig konkurransefortrinn i et marked eller markedssegment. To typer strategier: kostnadslederskap og differensiering. En strategi er en plan av handlinger med hensikt å nå et spesifikt mål. I dag brukes begrepet om langsiktig planlegging generelt, særlig når det er snakk om planer for å oppnå bestemte mål. Strategien angir hvilke konkurransetiltak en bedrift skal prioritere og hvordan gjennomføringen skal skje. Henry Mintzberg har lansert 5 P’er som beskriver fem ulike aspekter av hva strategi er. Disse er på engelsk: Plan, pattern, positioning, perspective, og ploy. Oversatt til norsk: Plan, mønster (dannet av en rekke beslutninger), posisjonering (i forhold til andre aktører i markedet), perspektiv og villedning.[1]
I forskningsverden er det mye diskusjon om hva strategi er:
- Handler strategi om å legge gode planer for så å gjennomføre dem?
- Handler strategi om å gjøre de rette tingene i forhold til mer eller mindre uventede muligheter som dukker opp?
- Handler strategi om langsiktig, framtidig tenking
- Handler strategi om konsistente mønstre av beslutninger som er fattet bevisst eller ubevisst i forhold til en kjent eller ukjent
Hva er kostnadslederskap og differensiering?
Ved kostnadslederskap satser foretaket på å oppnå de laveste produksjonskostnadene i sin bransje. Priskonkurranse kan til tider være dominerende i enkelte bransjer som dagligvarehandel og flytransportvirksomhet. Eks: Elkjøp.
Ved differensiering eller fokuseringsstrategi satser virksomheten på logoens eller merkevarens unike verdier(image). Eks: merkeklær i konfeksjonsindustrien. Produktdifferensiering blir ofte knyttet til noe positivt, noe som kan gi bedriftene konkurransefortrinn, økt lønnsomhet og stabil inntjening. Et produkt kan karakteriseres ved sine egenskaper, som kan være av både fysisk (konkret) og ikke-fysisk karakter (abstrakt). Differensiering betyr å skille fra hverandre og gjøre noe annerledes. Produktdifferensiering innebærer altså at man ønsker å få kundene til å oppfatte produktet forskjellig fra andre produkter. For at produktdifferensieringen skal være hensiktsmessig for tilbyderne, må de tilleggsegenskapene man legger i produktet, føre til at kundene legger merke til og foretrekker produktet, at egenskapene oppfattes som noe positivt, og ikke minst at kundene er villige til å betale for disse. Hensikten med å differensiere produktene er å skille dem positivt ut fra konkurrerende produkter. På denne måten kan tilbyderne oppnå høyere pris og få kundene til å etterspørre nettopp disse produktene.
Hva er markedsføring?
Markedsføring er en samlebetegnelse for kommersielle virksomheters aktiviteter i forbindelse med å planlegge og gjennomføre markedsundersøkelser, produktutvikling, markedspåvirkning og distribusjon av konsepter, varer og tjenester. Det er også definert som bedriftstiltak som tar sikte på å skape en opplevd forskjell mellom egne tilbud og konkurrerende bedrifters tilbud, på en måte som skaper verdi for kundene.
Markedsføring handler om å forstå kundenes behov, for så å tilby produkter og tjenester som møter behovene på en måte som atskiller seg fra konkurrerende tilbud. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere kundegrupper (målgrupper), posisjonere bedriftens produkter eller tjenester med hensyn til målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet (branding). Utvalget av målgrupper (segmentering) avhenger av hvilke grupper produktene eller tjenestene er innrettet mot og kan passe for, målgruppens størrelse og markedspotensial, graden av eksisterende konkurranse om å dekke målgruppens behov, og egen bedrifts evne til å tilpasse distribusjon og kommunikasjon til gruppen man satser på.
Resultatoptimalisering
- organisasjonen skaper best mulig resultater i henhold de målene som er satt.
- bedriften skaper størst mulig overskudd.
- profittmaksimering
Sammfunnsansvar
- handler om å ta sosiale, samfunnsmessige og miljømesige hensyn utover det som er pålagt.
- det kan koste penger, men det kan også bidra til et bedre omdømme(reputatie), et større nettverk og ideer til nye satsninger, som igjen kan skape finansielle verdier for organisasjonen.
- eksempler på å utøve ansvar: ikke forurense naturen, skape et godt arbeidsmiljø, bidra til lokalsamfunnet.
Foretak
-en finansiell og juridisk virksomhetsenhet med økonomisk formål.
Organisasjonseffektivitet
Effectivness=når sine mål, gjør de rette tingene.
Efficiency=bruker ressursene på en smart måte, gjør tingene rett.
Økonomisk bærekraftig forretningsdrift
Organisasjoner bidrar til å skaffe ressurser og teknologi, skape jobber, inntekter og velstand. Men dette må gjøres gjennom å integrere et sosialt og miljømessig ansvar i forretningsdriften.
Å utøve samfunnsansvar kan betraktes på tre nivå:
- virksomhetsnivå
- samfunnsnivå
- interessenter
