Reformasjonen Flashcards
Kirken i krise
Gjennom middelalderen hadde den romerske kirken monopol på det religiøse i Vest-europa. Få stilte spørsmål til romas rett å definere innhold i den kristne tro
Mot slutten av middelalderen var det tendenser til kritikk av den pavestyrte kirken. Teologer satte spørsmål ved forestillingen om at kirken var nødvendig for å bli frelst. De mente kristendommen var et personlig forhold med gud, burde lese i bibelen ikke følge kirkelig påbud
Luthers opprør
Hundre år senere tok Martin Luther opp tråden- innledet reformasjonen. Resultat var en varig splittelse av parastyrt romersk-katolsk og protestantiske statskirker. Luther reagerte på at kirken tilbød å kjøpe seg fri synder.
Kalvinismen
Noen protestanter bygde på tankene til prester som Jean Calvin. Mye til felles med lutherske. Mente ytre prakter distreherte fra guds ord. Og trodde gud allerede hadde valgt på forhold hvem som ble frelst.
Motreformasjonen
Etter et par tiår greide paven å mobilisere en motreformasjon. Fikk støtte fra verdslige ledere.
Trettiårskrigen
På 1600-tallet brøt nye strider ut, feks 30 års som var den mest blodige. Utgangspunktet var konflikt i nåværende Tsjekkia, var kritisk mot den romerske kirken. Keiseren prøvde å styrke katolisismen. Men flertall befolkning støttet reformasjonen. Etter 30 år ble de enige om å stoppe- freden i Westfalen i 1648. Freden la til grunnprinsippet om suverene stater med faste grenser og selvbestemmelse.
Statsmaktens utvikling
Trettiårskrigen var en kraftanstrengelse alle medvirkende stater. Ble klart at større hærer var avgjørende for at stat skulle overelve, derfor slo to modeller for en sterkere statsmakt gjennom Konstitusjonelle kongedømme og enevelde
Det konstitusjonelle kongedømme
Bygger på prinsipp at kongen er bundet av en skreven/uskreven lov. Styreformen hadde røtter i middelalderens stenderforsamling. Kongen var underlagt loven. Rikets innbyggere hadde visse rettigheter som ikke kunne tas fra dem.
Enevelde
Ubegrenset makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark. Kongen hadde fått makten direkte fra Gud, kun bundet Guds lov. Men den daglige driften av statene var oftest i hendene på et byråkrati.
Militæret som drivkraft
Militæret var avgjørende pådriveren for framveksten av nye maktstater. Nødvendig med mer avanserte våpen, større hærer osv.
Nyvinning av krutt og ildvåpen og geværer og pistoler gjorde fotsoldater mer bevegelige. De gamle middelalderborgene med høye muerer ble til lave, brede murer. Den sterke militariseringen førte til mer brutal krigføring, sivilbefolkningen ble oftere berørt.
Merkantilismen
Det nye militærvesenet var pengesluk, for å finansiere økte de inntektene med en økonomisk politikk kalt merkantilismen:
-Målsetting: bygge sterke og rike stater, samle mest mulig rikdom innenfor en stats grense. Landene burde gjøre seg selvforsynt så mye som mulig.
merkantilismen Var forløp til økonomisk proteksjonisme.
Virkemidler for merkantilismen- høye tollsatser på utenlandske varer, skattefordeler til egen næringsdrivende