Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

PTE_H19 > PTE > Flashcards

PTE Flashcards

1
Q

Hvordan vil du forberede Karin Jensen før innleggelse av sub-Q-sett?

A
  • Forklar hva som skal skje, og hvorfor
  • Spør om det er noe hun lurer på eller ønsker å klarggjøre
  • Nevne bivirkninger som kvalme og tretthet og at hun kan melde fra dersom hun merker noe
  • Innstikksted; velger lår idag, pga mage er “opptatt”, og hun er sengeliggende. Kan settes i arm for lettere mobilisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nevn de 7´rene

A
  • Riktig pasient
  • Riktig legemiddel
  • Riktig legemiddelform
  • Riktig styrke
  • Riktig dose
  • Riktig administrasjonsmåte
  • Riktig tid
    (Riktig dokumentasjon er også viktig)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva skal dokumenteres i narkotikaregnskap og hva skal dokumenteres i pasientjournal?
(Mengde på sub-Q-sett)

A
  • 1,1 ml på narkotikaregnskap (viktig med nøyaktighet på hva som er tatt a A og B preparater)
  • 1 ml på pasientjournal (er medikamentet hun har fått)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvor mye medikament skal du trekke opp første gang fra sub-Q-sett?

A

1,1 totalt.

0,8 mer ettersom slangen er 8 cm, og pasienten skal ha 1ml medikament. = 1,8

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Skal sub-Q-settet skylles? Begrunn svaret

A
  • Nei
  • Det skal kun gis ett medikament per sub-Q-sett
  • Det kan oppstå væskeansamling i huden
  • En kanyle = ett medikament
  • Flere medikamenter kan gi negativ interaksjon i vevet, som kan gi vevsnekrose
  • Det er viktig at prosedyren utføres likt av alle på samme arbeidsplass, slik at man vet at pasienten får rett dose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke observasjoner vil du gjøre relatert til medikament og innstikksted før, under og etter infusjon av Ketorax?

A

Medikament

  • Virkning; Absorbsjonsforhold, kanylens funksjon, infeksjonstegn, vevsnekrose
  • Bivirkning; Sedasjon eller døsighet, respirasjonsdepresjon, kvalme og brekninger, obstipasjon, risiko for avhengighet
  • Vurdering av smerte; Vas smerteskjema

Innstikksted

  • Smerte
  • Væskeabsorpsjon i området (lokalt ødem)
  • Kanylens funksjon
  • Infeksjonstegn
  • Vevsnekrose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved denne typen injeksjoner (sub-Q) Hvordan vil du kunne oppdage dem, og hvordan skal du håndtere dem?

A

Komplikasjoner

  • Infiltrat (unormal, fast oppfylling i et vev)
  • Inflammasjon (betennelse)
  • Vevsnekrose

Viktig med

  • Daglige observasjoner av innstikksted
  • Merk med dato og medikament
  • Bruk en når per medikament
  • Sub-Q-settet bør skiftes etter tre dager eller hvis det oppstår inflammasjonstegn
  • Tas ut med reaksjon i hud eller lekkasje
  • Kan informere om bivirkninger slik pas kan gi beskjed ved opplevelse
  • Maks 4 ml per sett
  • Er mindre fare for komplikasjon enn ved intravenøs injisering, og også i forhold til å legge inn PVK. Innfiltrat (klump). Hygiene når man legger det inn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva vil du sjekke før du starter tillagingen av infusjonen

infusjoner og legemiddeltilsetting

A
  • Hvilket medikament du skal bruke og hva du skal blande med (FELLESKATALOGEN)
  • Er medikament tilgjengelig på avdelingen?
  • Hvilken fremgangsmåte skal brukes
  • Sjekke cave og høre om pasient har noen allergener
  • Kontroller de 7´rer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke retningslinjer gjelder for tillaging av antibiotika?

A

“Retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler i helsevesenet” (1997) –> Revurdert i 2007

  • Står hvor det skal lages, hvor medikamentet skal stå, hvem som kan utføre, hvordan det skal utføres,
  • Tillages under opptrekk
  • Kastes i medisinsk avfall
  • Tørke av membran på hetteglasset, mens det andre er sterilt
  • Bruke hansker for egen beskyttelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken informasjon vil du gi til Trond Hansen før du starter infusjonen?
( Infusjoner og legemiddeltilsetting)

A
  • Hvilket medikament han skal få og hvorfor
  • Har en betennelse/inflammasjon som skal behandles
  • Er en eldre mann som er veldig syk og gjerne ikke vet så mye om legemidler fra før, vet gjerne ikke hva antibiotika er
  • Viktig å finne ut om han har noen allergener, sjekke Cave og spørre
  • ” Har du tidligere hatt betennelse og fått noen medisiner som du har reagert på”?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva vil du blande tørrstoffet i?

Tilblanding av infusjon

A
  • Sjekkes i felleskatalogen, evt kommunen sin nettside hvor man skal kunne finne veiledere
  • 100 ml nariumklorid
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor lang tid skal infusjonen gå inn på?

Hva blir dråpehastigheten?

A
  • Infusjonen skal gå inn på 20-30 min
  • 100 ml x 20dr/ml // 30 min = 67 dråper
  • Mengde x dråper / tid = dråper i minuttet
  • Evt 200 ml / t på pumpe
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Er det noe spesielt du bør legge merke til under og etter infusjonen?

A
  • Innstikksted; Skal settes i hel hud, som ikke er irritert. Etterpå bør man også se etter infeksjonstegn. Om det er lekkasje; kanskje ikke nålen sitter som den skal
  • Hastigheten på infusjonen må kontrolleres
  • Reaksjonene på pasienten; hvor skal man stikke?, er det veldig ubehagelig?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Når infusjonen har gått inn, hvordan vil du avslutte infusjonen?

A
  • Stenge infusjonssettet, skylle PVK og evt treveiskran med NaCl. Sette på ny steril propp, kaste infusjonssettet og posen/flasken i riktig avfall
  • Alt med antibiotika skal i medisinsk avfall
  • Tilslutt dokumentere i pasientkurven at infusjonen har gått inn, MEONA
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan dokumenterer du at pasienten har fått infusjonen

A
  • I pasientens kurve på det dokumentasjonsprogrammet som er tilgjengelig på avdelingen
  • Seponeringsdato
  • Virkning evt bivirkning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Noen minutter etter at infusjonen er hengt opp, klager Trond Hansen over kløe og trykk for brystet. Hva er i ferd med å skje? Hvilke tiltak er det viktig blir iverksatt i denne situasjonen?

A
  • Dette tilsier en allergisk reaksjon, som kan utvikle seg til anafylaktisk sjokk
  • Avbryt infusjonen straks
  • Ring lege
  • Ta vitalia
  • Ikke gå fra pasienten og hold han under observasjon
  • Koble vekk infusjonssett, men ha gjerne klar en venøs tilgang dersom legen skal ordinere noe legemiddel (men da må også treveiskran byttes)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan vil du ivareta Karin Jensen i forbindelse med sårskiftet?

A
  • Fortell hva du planlegger å gjøre
  • Spør pas om hun lurer på noe
  • Fortell hva du tror vil synes under bandasjen og hva som er vanlig å kjenne ved et sårskift
  • Behov for smertestillende?
  • Skjerming?
  • Observasjon av pasientens reaksjoner i forbindelse med sårskiftet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke observasjoner vil du gjøre ved gjennomføring av sårskift?

A
  • Hvordan ser bandasjen ut
  • Lukt
  • Hvordan er huden utenfor bandasjen (Tegn til irritasjon? Hudforandringer? Allergi?
  • Infeksjonstegn? (Rødhet, varme, smerte, ømhet, hevelse, lukt, nedsatt funksjon, feber, puss)
  • Er det trykk eller drag rundt bandasjen?
  • Hvordan er stingene?
  • Hvordan er pasientens ernæringstilstand
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke symptomer gir mistanke om sårinfeksjon?

A
  • Rødme
  • Varme
  • Smerte
  • Hevelse
  • Lukt
  • Nedsatt funksjon
  • Puss og sekresjon
  • Feber
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er retningslinjene for å skifte på bandasje på kirurgisk sår?

A
  • Kan finnes på den aktuelle kommunen sine nettsider, ellers har som regel også feks sykehus og sykehjem også sine egne sider med retningslinjer
  • Vanligvis holdes operasjonssåret sterilt tildekket i 24-48 timer, deretter til stingene er fjernet og det er tørt
  • Et sår er beskyttet så lenge det ytterste laget av bandasjen er tørr. Blir bandasjen gjennomtrukket av væske, er den sterile barrieren brutt, og bakterier utenfra har fri adgang innover.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

hvorfor mp du utføre sårskift med aseptisk teknikk?

A
  • For å unngå å tilføre bakterier til operasjonssåret og for å redusere infeksjonsfaren
  • Under operasjonen blir hudbarrieren brutt og kirurgiske sårinfeksjoner er de mest vanlige helseassosierte infeksjoner (HAI /nosokomiale infeksjoner)
22
Q

Nevn 4 postoperative sårkomplikasjoner

A
  • Sårinfeksjon (overfladiske og dype)
  • Sårruptur
  • Fisteldannelse
  • Brokk i såret
23
Q

Hvilke tiltak bør iverksettes for å redusere faren for postoperative sårkomplikasjoner?

A
  • Aseptisk teknikk (før, under og etter operasjonen)
  • Hold pasienten varm (før, under og etter operasjon)
  • Ikke skift på såret før 48 timer dersom bandasjen er tørr
  • Bytt bandasje ved gjennomsivning
  • Behandle vevet forsiktig, ikke utsette såret for belastning
  • God ernæring
  • I tillegg forebygging av risikofaktorer (Hemmet sårtilheling, underernæring, høy alder, diabetes osv)
24
Q

Hvordan vil du informere pasienten om PVK

A
  • God informasjon om det som skal skje og situasjonen
  • Berolige pasiententen
  • Sjekk pasientens identitet, samt de 7´rer
  • Forsikre deg om at informasjonen blir forstått
  • Bekrefte at de tar imot behandlingen som gis
25
Q

Gjør rede for valg av kanyle og vene

A
  • Bruker blå, ant tynneste
  • Vanligst med blå og rosa hos voksne med infusjoner som er store og skal gå over tid
  • Man skal alltid tilstrebe å bruke minst mulig kanyle i størst mulig vene –> Da hindres blodstrømmen minst mulig og faren for flebitt og irritasjon av årevegg reduseres
  • Legges ikke i ledd, sår, eller hvor det er mye bevegelse
26
Q

Gjør rede for aktuelle observasjoner av PVK

A
  • Sjekk de 7´rer
  • Er det infeksjonstegn
  • Se at du har en god åre å stikke i
  • Finn et egnet innstikksted
  • Dersom fikseringsteipen er blodig eller våt bør den byttes
27
Q

Gjør rede for aktuelle komplikasjoner ved PVK

A
  • Åreveggen kan perforeres og infudert væske går utenfor blodåren. Dette gir hevelse og ubehag for pasienten. Noen legemidler og væsker kan gi vevsnekrose ved subkutan infusjon
  • Hematom (blodansamling)
  • Flebitt, årebetennelse
  • Vasovagal synkope
  • Luftemboli
  • Sepsis
  • Nerve- og arterieskade
  • Åren kan “rulle vekk”
28
Q

Gjør rede for hvordan man kan forebygge for komplikasjoner ved PVK

A
  • Jobbe så aseptisk så mulig
  • Unngå å legge PVK i håndleddsknekken, nær ledd, i vener som ligger nedenfor områder med flebitt og i vener som er stukket mye i
  • Rutinemessig stell og observasjon av innstikksted
29
Q

Forklar hvordan du dokumenterer innlegging, stell og fjerning av PVK i Meona

A
  • Skriv dato, klokkeslett og initialer på tape på fikseringsplasteret ved siden av PVK
  • Størrelse og farge
  • Når er den stelt
  • Hvor ligger PVKen
  • Når den er lagt inn og når den skal seponeres
  • Hvilket medikament som skal injiseres
30
Q

Hva vil du forberede deg på før du går inn til pasienten?

(Stomi?

A
  • Litt bakgrunnshistorie over hvilken pasient du har forran deg
  • Psykisk reaksjon på situasjonen
  • Har hun hatt stomi tidligere?
  • Kjenner hun noen som har hatt tidligere?
  • Hva vet hun om stomi?
  • Hvilken info har/har hun ikke fått?
  • Hva mestrer hun/ikke
  • Gå gjennom skjema for opplæring av stomi
31
Q

Hvilken type stomi har Karin fått?

A
  • Bøyle-ileostomi, men anses som en vanlig ileostomi?
  • Kunstig åpning lages i nedre del av tynntarmen (ileum) og føres gjennom bukveggen til overflaten av huden slik at avføring kan tømmes ut
  • Gjøres ved tilstander der det er ønskelig å koble ut tykktarmen, eks ved ulcerøs kolitt
32
Q

Hvilket utstyr er brukt?

A
  • Todelt pose, men informer om at det finnes flere typer i flere farger
  • Platen skal skiftes 2-3 ganger per uke, posen daglig
  • Kullfilteret i poser har kun 24 timers holdbarhet
  • Stomiopererte får utstyret dekket på blåresept
  • Platen og posen tåler dusjing og bading, ved bading settes vedlagt klistrelapp over filteret for at det ikke skal komme inn væske
33
Q

Hvilke faktorer kan ha betydning for evnen til å mestre stell av stomi?

A
  • Motivasjon for læring og læringsforutsetninger
  • Alder og livssituasjon
  • Handicap; blind eller gikt feks
  • Psykisk reaksjon, deprimert?
34
Q

Hvor langt er Karin Jensen kommet i opplæringen? Hva mestrer hun?

A
  • Hun er på sin 3. postoperative dag
  • Skal få hjelp og opplæring med stomistellet slik at neste gang hun går på do skal hun mestre det selv
  • Bruk skjema for opplæring av stomi
35
Q

Beskrivelse av stomi og peristomal hud

A
  • Huden bør se ut som så på andre siden av magen, glatt og ikke-irritert
  • Viktig å passe på at den peristomale huden er frisk og tørr. Dette er med på å sikre at posen holder seg på plass til den skiftes igjen
  • Hvis den peristomale huden blir skadet kan det være smertefullt og føre til infeksjon
36
Q

Hvordan ser en normal stomi ut og hvilke komplikasjoner kan oppstå?

A

Normal

  • Frisk rød farge, lett blødende, fuktig pga slimproduksjon, ingen smertefølelse, ingen viljemessig tømming, ødematøs når nyanlagt
  • Finner sin naturlige form etter 4-6 uker
  • Observer flatulens og avføringens utseende

Komplikasjoner

  • Mørk blå eller svart = Dårlig blodsirkulasjon
  • Prolaps
  • Innsunket (retraksjon)
37
Q

Hvordan ser normale suturer på en stomi ut, og hvilke komplikasjoner kan oppstå?

A

Normalt
- At suturere sitter fast. Sydd med resoberbar tråd som ikke skal fjernes

Komplikasjoner

  • Infeksjonstegn?
  • Mukoseparasjon? Dvs; suturer som har løsnet og det er gap mellom hud og stomi
38
Q

Hvordan ser normal peristomal hud ut, og hvilke komplikasjoner kan oppstå?

A

Normalt
- Hel hud, og fin som på resten av magen

Komplikasjoner

  • Dermatitt
  • Follikulitt
  • Allergi for platematerialet
  • Granulomer ved åpne sår
  • Peristomalt brokk
39
Q

Hva er det første man gjør ved utførelse av SVK

A
  • Stenge avløp
  • Klargjør ny infusjon
  • Legger pasienten i hensiktsmessig leie
40
Q

Hvilken skylleteknikk brukes på SVK?

A
  • Push-pause teknikk og avslutter i flow

- Skaper positivt trykk og hindrer tilbakestrømming

41
Q

Redegjør for tiltak for å styrke pasientsikkerheten ved håndtering av SVK

A
  • Pasienten legges i flatt leie (for å forhindre at luft kommer i blodbanen)
  • Vi bruker munnbind (for å unngå å puste bakterier og luft inn i en åpen vene)
  • Vi arbeider med aseptisk teknikk og brukes non-touch
  • Sørg for at kateteret er godt fiksert med suturer og bandasje slik at det ikke forskyver seg
  • Inspiser innstikksted med hensyn til infeksjonstegn og lekkasje
  • Inspiser kateter og koblinger daglig
  • Benytt luerlock system
  • Fjern luft fra alle slanger
  • Steng alle løp som ikke er i bruk med klemme
  • Følg forskrevne retningslinjer for skylling av kateteret
42
Q

Nevn de 3 hoved klassifikasjonene av komplikasjoner som kan oppstå ved bruk av SVK

A
  • Mekaniske
  • Infeksiøse
  • Tromboembolytiske
43
Q

Eksempler på mekaniske komplikasjoner av SVK

A
  • Arytmier
  • Hematom
  • Arteriepunksjon
  • Veneperfusjon
  • Nerveskade
  • Pneumothorax/hemothorax
  • Hjertetamponade
  • Karskade
  • Luftemboli
44
Q

Eksempler på infeksiøse komplikasjoner av SVK

A
  • Kateterrelatert infeksjon (mikroorganismer binder seg lett til plastmaterialer, også lavvirulente bakterier som hudbakterier kan gi opphav til alvorlig infeksjon når de etablerer seg på SVK, usteril innleggelse av SVK)
  • Kateterrelatert sepsis
45
Q

Eksempler på tromboembolytiske komplikasjoner av SVK

A
  • Kateterrelatert trombose
  • Lungeemboli
  • Kateter okklusjon
46
Q

Forklar hvor du dokumenterer administrasjon av SmofKabiven

A

Dokumenteres i pasientkurven i Meona

  • Hvor mye som gis
  • Når infusjonen starter
  • Hvor lenge den skal stå på
  • Dråpetakt
  • Hva som er gitt
  • Hvorfor pasienten har fått dette
  • Evt når den skal seponeres
  • Evt avvik fra prosedyren
  • Pasientens reaksjoner/pasientens opplevelse
47
Q

Hvordan vil du informere og forberede Karin på innleggelse av sonde?

A
  • Sonden skal legges inn for å avlaste ventrikkel, slik at hun ikke opplever ubehag med brekninger og kvalme, og siden hun er utspilt over abdomen
  • Skal gjennom nesen og ned i svelget
  • Kan være ubehagelig, vi tar det i et rolig tempo
  • Rennende nese og brekninger er vanlige reaksjoner
  • Vi stopper dersom du opplever stort ubehag eller smerte
  • Øver inn en god svelgeteknikk; pas svelger med sykepleier fører sonden lenger inn
  • Vil føle seg mye bedre etterpå
48
Q

Redegjør for hvilke observasjoner du vil gjøre underveis mens sonden legges ned

A
  • Puster pasienten greit, observer respirasjon
  • Hensiktsmessig leie i sengen, godt oppreis eller stabilt sideleie for å unngå aspirasjon til lungene
  • Ansiktsfarge
  • At pasienten svelger når sonden føres ned
  • Fjern sonde dersom pasienten hoster og blir cyanotisk
49
Q

Redegjør for hvilke observasjoner du vil gjøre videre i forløpet med sonde

A
  • At sonden ikke kveiler seg opp i svelget ved å kikke inn i pasientens munn
  • Sett et permanent merke hvor sonden kommer ut av nesen, kan se til forskyvning
  • Lytting med stetoskop, injiser 5-10 ml og vil høre bobler dersom den er i ventrikkel
  • Fjern sonden dersom pasienten hoster og blir cyanotisk
  • Evt røntgen for å sjekke at den er satt riktig ned
50
Q

Redegjør for hvilke observasjoner du vil gjøre ved seponering av sonde

A
  • Ta med søppelpose, cellestoff, hansker og stellefrakk
  • Be pasienten trekke pusten dypt, og holde pusten
  • Klem av sonden i det du drar den ut, for å unngå at aspirat renner ut og etser/irriterer slimhinnene i spiserør/svelg/nese
  • La pasienten få pusse nesen og skylle munnen etterpå
  • Observer at ventrikkel og tarm fungerer
51
Q

Aspirasjon til lungene kan forebygges ved

A
  • Hensiktsmessig stilling i sengen ved nedleggelse (godt oppreist i seng eller i stabilt sideleie
  • At pasienten svelger ved nedleggelse
  • Å sjekke at sonden er i ventrikkelen før væske settes ned
  • Å klemme av sonden ved fjerning & før den er koblet skikkelig opp
52
Q

Skade av slimhinner forebygges ved

A
  • Avstive sonden i kaldt vann
  • Ikke press ved motstand
  • Pasienten svelger på instruks når sonden kommer bak i svelget
  • Sonden settes 5-10 cm hver gang pasienten svelger
  • Aldri aspirere/suge samtidig som sonden flyttes

PTE_H19 (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions