Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

PSYK114 Kognisjon > PSYK114 Kognisjon > Flashcards

PSYK114 Kognisjon Flashcards

1
Q

Kognisjon

A

= Tenkning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kognitiv psykologi

A

= Psykologisk grunnlagsvitenskap som omhandler tenkning i videste forstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Wilhelm Wundt

A

Introduserte persepsjonspsykologi, psykofysikk og introspeksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Herman Ebbinghaus

A

Hukommelsesforskning.

Oppfant glemselskurven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Frederic Bartlett

A

Mente at hukommelse er en rekonstruerende prosess.

Skjema.

Seriell reproduksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

William James

A

Forsket på oppmerksomhet, bevissthet og persepsjon.

Er en del av James-Lange-teorien om følelser.

Wundt sin konkurrent.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Max Wertheimer, Kurt Koffka og Wolfgang Köhler

A

= Utgjør Berlinskolen.

Gestaltpsykologi: Helheten er ikke lik summen av delene.

Forsket på persepsjon, fenomenologi, perspetuell organisasjon, innsiktslæring og kreativitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Karl Duncker

A

Forsket på problemløsning som mental rekonstruksjon.

Funksjonell fikserthet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Burrhus F. Skinner

A

Forsket på enkle læringsmekanismer (operant betinging).

Fokuserte på direkte observerbar atferd.

Mente at indre mentale prosesser er uvitenskapelige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Den kognitive revolusjonen

A

På 50-/60-tallet.

Hovedpunkt:
1. Kunstig intelligens.

  1. Mennesket som informasjonsbearbeidende system.
  2. Informasjon blir målbart.
  3. Fra S-R til S-O-R.
  4. Kritikk av behaviorismen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Alan Turing

A

Forsket på kunstig intelligens.

Ønsket å bygge en intelligent maskin.

Turing-testen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

David Marr

A

Ønsket å bygge en maskin som kunne se.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

George Miller

A

Forsket på korttidsminnet.

Mente at korttidsminnet har en bestemt kapasitet, og at kapasiteten måles i antall enheter og ikke i mengden av informasjon.

Chunking.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Noam Chomsky

A

Kritiserte Skinner. Hele Skinner sin teori ble forkastet.

Fant ut at:
1. Medfødte strukturer gjør at barn lærer språk uten forsterkning

  1. Barn gjør grammatiske feil som viser at de lærer regler, ikke bare gjentar det de blir forsterket for.
  2. Det finnes universell grammatikk i alle språk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Distalt stimulus

A

= Fjernstimulus.

Kilde i omverdenen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Proximalt stimulus

A

= Nærstimulus.

Stimulering på sanseorganet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Persept

A

= Sanseopplevelse.

Det vi opplever.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Persepsjon

A

= Tolkning av sanseinntrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Somatopersepsjon

A

Skader i den somatosensoriske hjernebarken (cortex) fører vanligvis til tap av propriosepsjon og følesans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Fantomlemmer

A

Når man får en kroppsdel amputert kan man føle smerte i kroppsdelen som har blitt amputert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Pinocchioillusjonen

A

En illusjon hvor man stimulerer musklene med en vibrator som registrerer at musklene har blitt strukket.

Fører til en illusjon om at nesen er lenger enn den egentlig er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Multisensorisk integrasjon

A

Hvordan hjernen kombinerer informasjon fra forskjellige sanseorganer.

Det finnes to teorier om dette:
1. Modality appropriate hypothesis

  1. Maximum-likelihood estimation hypothesis
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Modality appropriate hypothesis

A

= For enhver fysisk egenskap i omverdenen er det en spesiell sans som registrerer den mest nøyaktig.

Denne sansen vil alltid dominere i bimodal persepsjon.

Syn = Romlige oppgaver.

Hørsel = Tidsmessige oppgaver.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Maximum-likelihood estimation hypothesis

A

= Den mest reliable perseptuelle informasjonen vektlegges sterkere enn den mindre reliable perseptuelle informasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Sjablon-overenstemmelses-teori

‘Template matching’

A

= Sjekker visuelt input mot indre database av sjabloner.

Overensstemmelse = Gjenkjenning av objekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Basaltrekk-analyse-teori

‘Feature-analysis’

A

= Det visuelle stimuluset er satt sammen av et lite sett med egenskaper eller basaltrekk.

Det finnes detektorer for hvert av disse basaltrekkene.

Objektet gjenkjennes når det har alle de riktige basaltrekkene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Gjenkjenning-gjennom-komponenter-teori

‘Recognition-by-components’

A

Utgangspunkter for teorien:
1. Vi kan kjenne igjen objekter vi aldri har sett før.

  1. Folk er stort sett enig om en naturlig oppdeling av objekter i deler.
  2. Byggeklossene vi baserer objektgjenkenning på bør være definert på bakgrunn av egenskaper som er uavhengige av betraktningsvinkelen.

Geons kan settes sammen til forskjellige objekter. Når regioner som inneholder betraktningsvinkel-uavhengig informasjon fjernes, blir det mye vanskeligere å gjenkjenne objektene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Kritikk mot sjablon-overenstemmelses-teori

‘template matching’

A

Vi kan gjenkjenne mange ulike varianter av det samme objektet.

Hvor mange sjabloner er det plass til i hjernen?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Geons

A

= Geometric ions.

Basisformer som kan skilles fra hverandre basert på egenskaper som er (nesten) uavhengig av betraktningsvinkel.

Er en del av gjenkjenning-gjennom-komponenter-teorie n.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Agnosi

A

= Å ikke vite.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Assosiativ agnosi

A

= Reprodusere tegninger, men klarer ikke å benevne dem.

Eksempel: Pasienten kan tegne modelltegningene bra, men pasienten kan ikke si hva det er han har tegnet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Apperseptiv agnosi

A

= Reproduserer ikke tegninger, men kan benevne dem.

Eksempel: Pasienten klarer ikke å reprodusere teningene, men pasienten klarer å benevne tingene helt korrekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Prosopagnosi

A

= Selektiv ‘blindhet’ for ansikter. Andre aspekter av visuell persepsjon er derimot intakt.

Har forskjellige grader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Omvendt prosopagnosi

A

= Folk som er eksepsjonelt gode til å kjenne igjen ansikter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Bottom up-prosesser

A

= Stimulusdrevet persepsjon.

Er deduktiv.

Representativitetsheuristikken.

Eksempel: Lindastudien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Top down-prosesser

A

= Innflytelsen til forventninger og eksisterende viten på det vi opplever.

Er induktiv.

Tilgjengelighetsheuristikken.

Top down-prosesser har sterkere innflytelse når den sensoriske informasjonen er svak.

Eksempel: 9/11.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Intensjoner

A

Mennesker har en utpreget tendens til å tilskrive og lese intensjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Når man mister synet

A

Er det vanlig at man opplever visuelle hallusinasjoner (også kalt Charles-Bonnet-syndrom).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Når man mister hørselen

A

Er det vanlig å oppleve auditoriske hallusinasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Oppmerksomhet

A

= En begrenset ressurs som brukes for å behandle viktig informasjon.

Kan bety veldig mye forskjellig, og er et av de områdene innen kognitiv psykologi som er minst forstått.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Ekstern oppmerksomhet

A

= Utvalg og modulasjon av sensorisk informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Intern oppmerksomhet

A

= Utvalg og modulasjon av informasjon som allerede har blitt generert innenfor vårt eget mentale apparat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Broadbent sin filterteori

A

Blir sett på som kontroversiell.

Forutsetter tidlig utvalg.

Man har oppmerksomheten på en ting, og annen stimuli blir selektert vekk tidlig/med en gang.

Ignorert stimuli kan gjenhentes, men forsvinner fort.

Prøver å forklare cocktail party-effekten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Cocktail party-effekten

A

Dichotisk høring.

Forsøkspersoner hører veldig lite av budskapet fra den siden de ikke retter oppmerksomheten mot.

Noen ting, for eksempel sitt eget navn, trekker oppmerksomhet (= sent utvalg).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Deutsch & Deutsch sin filterteori

A

Forutsetter sent utvalg.

Fokus på to eller flere ting om gangen.

All informasjon blir prosessert, men irrelevant stimuli blir selektert vekk etter den er blitt prosessert.

Prøver å forklare cocktail party-effekten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Treisman sin filterteori

A

Intensiteten av irrelevant informasjon blir dempet, men ikke helt eliminert (attenuation theory).

Stimuli av høy personlig betydning blir ikke dempet.

Prøver å forklare cocktail party-effekten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Ressursteori

A

Kahneman sin modell (1973).

Oppmerksomhet er en begrenset ressurs som må fordeles på en passende måte.

Hjernen er som en computer - oppmerksomhet sørger for å få den riktige informasjonen frem til CPUen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Zoom-linse-modellen

A

= Oppmerksomhet kan fordeles på mindre eller større deler av en visuell scene.

Siden oppmerksomhet er en begrenset ressurs, vil mengden av oppmerksomhet på ethvert sted innenfor ‘søkelyset’ være omvendt proporsjonal til størrelsen på ‘søkelyset’.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Objekt-basert oppmerksomhet

A

Mange undersøkelser tyder på at oppmerksomheten anvendes på objekter.

Står mot zoom-linse-modellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Dual task paradigme

A

= Man måler ytelsen på to oppgaver hver for seg og sammen.

Dersom ytelsen er den samme i begge tilfellene konkurrerer ikke oppgavene om ressurser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Ikonisk minne

A

= Syn.

Delrapportsmetoden.

Det ikoniske minnet bare gir tilgang til en ubearbeidet ‘kopi’ av stimuluset.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Echoisk minne

A

= Hørsel.

Cockatil party-effekten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Haptisk minne

A

= Følesans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Korttidsminnet

A

Korttidsminnet har en bestemt kapasitet.
- Millers magiske tall: 7+/- 2

Kapasiteten måles i antall enheter, ikke i mengden av informasjon.

Flere enheter kan kombineres i chunks, og da er det antallet chunks som teller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Chunking

A

= Mental omkodering.

Ved å lære nye chunks kan man gjengi svært lange kjeder av for eksempel binære tall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Serielle posisjonseffekter

A

Kalles også seriell gjenkallelse.

Man blir presentert en liste med for eksempel ord eller bokstaver, også skal man gjenkalle disse.

Recency-effekten og primacy-effekten hører til her.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Recency-effekten

A

= Ord på slutten huskes bedre (korttidsminnet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Primacy-effekten

A

= Ord på begynnelsen huskes bedre (øvelse -> langtidsminnet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Intakt langtidshukommelse og skadet korttidshukommelse

A

Er svært sjelden.

Pasient KF.

Defisittet i korttidshukommelsen var mer utpreget i auditorisk hukommelse enn i visuell hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Den sentrale styringsenheten

A

= Oppmerksomhetsstyring.

Kan behandle informasjon fra alle modalitetene (syn, hørsel, etc).

Styrer aktiv informasjon - men har ikke et eget lager.

Den viktigste delen av arbeidsminnet - men er også den delen som er dårligst forstått.

Består sannsynligvis av flere underenheter som ikke har blitt identifisert enda.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Den fonologiske løkken

A

Består av to komponenter:
1. Et fonologisk lager som oppbevarer språkbasert informasjon i to til tre sekunder hvis informasjonen ikke øves eller gjentas.

  1. En artikulatorisk styringsprosess som gjør det mulig å opprettholde informasjon i lageret og å omforme visuell informasjon (for eksempel skrevne ord) til et språkbasert format.
    - Dette bruker man indre tale for å gjøre.
62
Q

Den fonologiske løkken: Sentrale empiriske funn

A

Effekter av:
1. Ordlengde.

  1. Artikulatorisk undertrykkelse.
  2. Irrelevant tale.
  3. Fonologisk likhet.
63
Q

Ordlengde-effekten

A

Det er lettere å huske lister med korte ord enn lister med lengre ord.

Det er tiden det tar å uttale et ord som teller, ikke antall stavelser.

Jo lenger ordet er, jo lenger tid tar det å friske opp ordet i det fonologiske lageret ved hjelp av indre tale.

Hvis indre tale blir forhindret (gjennom gjentakelse av en irrelevant stavelse) forsvinner ordlengde-effekten.

Bedre korttidshukommelse for tall i språk som har kortere tallord.

64
Q

Artikulatorisk undertrykkelse

A

Dersom indre tale blir forhindret gjennom gjentakelse av en irrelevant stavelse:

  1. Reduseres minnesperret.
  2. Elimineres ordlengde-effekten.
  3. Reduseres evnen til å overføre visuell informasjon til den fonologiske løkken, sånn at hukommelsen reduseres
65
Q

Irrelevant tale

A

Gjenkallelse av visuelt presentert materiale er dårligere når irrelevant tale presenteres samtidig som det visuelle materialet læres.

Effekten opptrer bare med tale - ikke med andre lyder.

Det er ikke viktig at man forstår talen, effekten opptrer også når man hører fremmedspråk man ikke kan.

66
Q

Fonologisk likhet

A

Gjenkallelse er dårligere for lister med ord som høres lignende ut.

Gjelder ikke for langtidshukommelsen (for eksempel rim og regler i barnebøker).

67
Q

Den fonologiske løkken: Hvilken funksjon har den?

A
  1. Voksne personer har sterkt redusert funksjon i den fonologiske løkken klarer seg bra i dagliglivet.
  2. Viktig for læring av nytt vokabular.
  3. Sammenheng med spesifikke språkvansker hos barn.
  4. Hoderegning.
68
Q

Den visuell-romlige skisseblokken

A

= Spesialisert for visuell og romlig informasjon.

Består av to komponenter:

  1. Visuelt cache
  2. Indre skribent

I den romlige oppgaven er akustisk presentasjon best.

I den verbale oppgaven er visuell presentasjon best.

69
Q

Visuelt cache

A

= Passivt lager.

70
Q

Indre skribent

A

= Holder informasjon i lageret gjennom øving.

71
Q

Supervisory activating system (SAS)

A

= Kontrollerte prosesser.

Skader i frontallappen fører til problemer med oppmerksomhetsstyring av SAS-typen.

72
Q

Contention system

A

= Automatiserte prosesser.

Contention systemet er intakt selv med skader i frontallappen.

73
Q

Capture errors

A

= Problemer med å overstyre rutinehandlinger.

74
Q

Utilisasjonsatferd

A

= Pasienter med tendens til å håndtere objekter på vanlig måte (for eksempel å løfte opp en kopp) men i upassende situasjoner.

75
Q

Den episodiske bufferen

A

= Ble gjort gjeldende for å forklare mangler ved tidligere versjoner av modellen.

Forbindelse til langtidsminnet.

I motsetning til den sentrale styringsenheten har den et eget lager.

Noen ganger ser man større kapasitet på arbeidsminnet enn kapasiteten til den fonologiske løkken.

  • Dersom ord presenteres som en setning kan man huske opp til ca. 15 ord.
  • Ytelsen er bedre når setningene er grammatiske, men da må langtidsminnet være involvert.
76
Q

Boundary extension

A

Når forsøkspersoner tegner en scene etter hukommelsen, tegner de ofte deler av gjenstander som egentlig er tildekket (og derfor usynlig).

Denne effekten opptrer på en veldig rask tidsskala (Ett tjuendedels-sekund).

77
Q

Langtidshukommelsen

A

= Stor kapasitet for erfaringer og informasjon som har samlet seg opp gjennom hele livet.

Kan deles inn i deklarativ og non-deklarativ.

78
Q

Ikke deklarativ /implisitt hukommelse

A

En samling av minner som handler automatisk og som bevarer informasjon som ikke er tilgjengelig for bevisst tilbakekalling. som ikke er tilgjengelig bevisst,

Det handler om vaner og ferdigheter som er så automatisert at de er vanskelig å beskrive.

Denne form for hukommelse er ofte reflektert i atferd, som ferdigheter og handlinger, og foregår ubevisst.

79
Q

Deklarativ/eksplisitt hukommelse

A

innebærer bevisst tilbakekalling av minner som hendelser, fakta, mennesker og steder

80
Q

Episodisk minne

A

Minne for hendelser, erfaringer og episoder.

81
Q

Semantisk minne

A

Minne for fakta og kunnskap om verden.

82
Q

Prosedural hukommelse

A

En type ikke-deklarativ hukommelse som involverer minne for å utføre ferdigheter og handlinger.

83
Q

Priming

A

En implisitt hukommelses effekt hvor eksponering for en stimulus påvirker en påfølgende respons.

For eksempel kan ytelsen bli raskere, eller nøyaktigheten kan bli forbedret.

84
Q

Skript

A

= Skjemaer som inkulderer en typisk handling og interaksjon med andre.

Eksempel: Gå på kino, restaurant, bowling osv..

85
Q

Skjema

A

= En aktiv organisering av tidligere reaksjoner eller tidligere opplevelser.

Frederic Bartlett og Jean Piaget.

Er en form for heuristikk.

Organiserte hukommelsesstrukturer som tillater oss å anvende tidligere erfaring for å styre atferd i nye situasjoner.

Fører til forventninger som reduserer mertydigheter i nye situasjoner, men kan også noen ganger føre til feilbedømmelser.

86
Q

Falske minner

A

Man husker ikke alltid korrekt.

Eksempel: Vitneforklaringer kan bli feil.

87
Q

Innkodering

A

= Tilegning eller opptak av informasjon.

88
Q

Retensjon

A

= Lagring av informasjon.

89
Q

Gjenkalling

A

= Lokalisering og tilgang til informasjon som er lagret.

90
Q

Hukommelsesstrategier

A
  • Kategorisering
  • Stedsmetoden
  • Interagerende forestillingsbilder
  • Knagg-ord-metoden
91
Q

Kategorisering

A

Hvis lister med ord blir trukket fra noen få kategorier (f.eks dyr, grønnsaker, yrker, navn) og man skal lære en lang liste (f.eks 60 ord), blir ordene ofte gjenkalt i grupper som tilsvarer kategoriene.

I et eksperiment hvor man varierte antall kategorier fra 2 til 7 fant man at gjenkallelsen ble bedre jo flere kategorier man brukte. Hierarkiske strukturerte kategoriseringer er spesielt nyttige.

92
Q

Stedsmetoden

A
  • Velg en rute gjennom et velkjent terreng.
  • Gå mentalt gjennom ruten og “legg” ned tingene du skal huske langs ruten.
  • For å huske listen med ting, gå mentalt langs ruten igjen.
93
Q

Interagerende forestillingsbilder

A

For å huske to ord, pleier man å sette ordene sammen.

Eksempel: Jesus på sykkel.

94
Q

Knagg-ord-metoden

A

Man har for eksempel 1 - 10 knagger som skal læres, og kombiner disse med tilsvarende interagerende forestillingsbilder for listen med ting som skal huskes.

Bruker interagerende forestillingsbilder-metoden men er mer avansert.

95
Q

Dobbelt-koderings-hypotesen

Dual-coding hypothesis

A

Konkrethet, spesielt i det første ordet i hvert par som skal læres, fører til bedre hukommelse.

“Konseptuell knagg”.

96
Q

Innkoderings-spesifisitets-prinsippet

A

Hukommelsesprestasjon er bedre hvis innkoderingen og gjenkallelsen skjer i lignende kontekst.

Kontekstavhengig gjenkallelse:

  • Ekstern kontekst
  • Intern kontekst
97
Q

Ekstern kontekst

A

Situasjoner
Samsvarende kontekst gir bedre hukommelse.
Effekt for gjenkallelse, men ikke for gjenkjennelse.

98
Q

Intern kontekst

A

Indre tilstand, humør osv.
Tilstandsavhengig læring.
F.eks. alkohol, marihuana osv.
Humørkongruent hukommelse

99
Q

Spredningseffekten

A

Materiale som innstuderes fordelt på forskjellige tidspunkt huskes bedre enn materiale som innstuderes i en sammenhengende bolk, selv om den totale tiden brukt på læring er den sammen.
To forklaringsmodeller:
- Redusert bearbeidelse
- Innkoderingsvariabilitet

100
Q

Redusert bearbeidelse

A

Mindre oppmerksomhet mot senere prestasjoner.

101
Q

Innkoderingsvariabilitet

A

Mange lignende ting er vanskelig å holde fra hverandre.

102
Q

Glemselskruven

A

Ebbinghaus
Pugging og glemsel av meningsløse tullestavelser.
F.eks. DAX, BOK, YAT

103
Q

Interferens

A

Fenomen at påvirkninger eller mentale prosesser kan virke forstyrrende på hverandre.
To hovedteorier:
- Svekkelse av minnespor (Decay-teorien)
- Interferens –> Konsolideringsteori

104
Q

Svekkelse av minnespor (Decay-teorien)

A

Med tid og manglende bruk, vil minnet bli svakere og dårligere, grunnet en annen fysisk mekanisme. De fysiske minnesporet i nervesystemet vil gradvis forsvinne, altså forvitre i langtidshukommelsen over tid.

105
Q

Interferens –> Konsolideringsteori

A

Opptrer glemming også uten interferens, ganske enkelt gjennom at hukommelsessporene forfaller?
Vanskelig å studere den rene effekten av tid uten at noen som helst slags interferens kan finne sted.
Konsolideringsteori: Minner er først fragile og trenger en konsolideringsperiode for å feste seg. Retroaktiv interferens forstyrrer konsolideringsprosessen.

106
Q

Nevrovitenskapelig teori

A

Non-REM søvn (drømmeløs søvn) blokkerer ny langtidspotensiering i hippocampus, men ødelegger ikke tidligere oppstått langtidspotensiering.
Nylige minner som har begynt konsolideringsprosessen beskyttes mot interferens.

107
Q

Retroaktiv interferens

A

Problemer med å huske gammelt materiale fordi nye hendelser interfererer med det gamle.

108
Q

Proaktiv interferens

A

Tidligere kunnskap overskygger nyere informasjon.

109
Q

Retrograd amnesi (Ribots lov)

A

Jo nyere minnene er når skaden opptrer, jo dårligere har de blitt konsolidert.

110
Q

Bilts-minner

A

Livaktig minne om en dramatisk hendelse og ting man opplevde samtidig som hendelsen.

De flest funn tyder på at man ikke faktisk husker bedre (mer nøyaktig), men at man bare er mer overbevist om at minnene er riktige.

111
Q

Teorier om kategorier og konsepter

A
  • Definisjonstilnærmingen
  • Prototypetilnærmingen
  • Den eksemplar-baserte tilnærmingen
  • Teori/kunnskaps-baserte tilnærminger
  • Essensialisme
112
Q

Definisjonstilnærmingen

A

Noen konsepter er så klare at vi kan gi helt klare definisjoner av dem.
F.eks. Partall
I de fleste tilfeller viser det seg fort at det er umulig å gi en klar definisjon av konsepter.
F.eks. Kopp vs. mugge

113
Q

Prototypetilnærmingen

A

Prototype + likhet bestemmer medlemskap i kategori.
•Typikalitet = i hvilken grad en gjenstand er representativ for en kategori.
•Folk svarer raskere på spørsmålet om rødstrupe er en fugl enn om en kylling er en fugl.
•Når folk skal liste opp eksempler, blir typiske gjenstander nevnt oftere.
•Folk synes det er lett å bedømme typikalitet.

114
Q

Eksemplartilnærmingen

A

Man lærer først eksempler av et konsept…
Og vurderer senere om nye tilfeller ligner på de lærte eksemplarene.

Prototypetilnærmingen: Din lagrede representasjon er et typisk kategorimedlem.

Eksemplartilnærmingen: Din lagrede representasjon er en samling av flere tidligere lærte kategorimedlemmer.

En fordel med eksemplartilnærmingen er at den kan forklare hvordan variabilitet innenfor en kategori kan representeres.

115
Q

Teori/kunnskaps-baserte tilnærminger

A

Men det finnes også kategorier som ikke innebærer mye likhet og delte egenskaper.

Målrettede/ad-hoc kategorier består vanligvis av veldig forskjellige gjenstander.

F.eks. ”ting som blir gjort i fylla” eller ”ting du har i ryggsekken”.
Underliggende kunnskap: å være full fører til uvanlig og uforsvarlige handlinger.

116
Q

Essensialisme

A

Overbevisning om at alle medlemmer av en gitt kategori deler en nøkkelegenskap.

  • Spesialtilfelle av teori/kunnskapstilnærmingen, hvor folk har en tendens til å tro at kategorimedlemmer deler noen essensielle egenskaper og at det er disse som er vesentlige, selv om overfladiske egenskaper også kan være nyttige som pekepinner.
  • En fugl uten fjær er fremdeles en fugl – essensen ligger kanskje i DNAet.
117
Q

Mentale forestillinger

A

Den mentale representasjonen av stimuli når disse stimuliene ikke er fysisk tilstede.

Avhenger kun av top-down prosessering

118
Q

Visuelle forestillingsbilder

A

Viktig for: planlegging av handlinger, tenking, problemløsning, kreativ visualisering, vitenskapelig tenking.

119
Q

Syn på mentale forestillingsbilder

A

Wundt så på mentale forestillingsbilder som er et viktig tema.
Behavioristene så på det som et ikke-tema, fordi det ikke er direkte observerbart, og noen (f.eks. Watson) nektet til og med for at det eksisterer.

120
Q

Finnes det bilder i hjernen?

To teoretiske posisjoner

A

Det er uenighet/usikkerhet om vi lagrer spatial informasjon i billedlige analoge koder (bildeteori) eller i abstrakte, språklignende proposisjonelle koder (språkteori).

121
Q

Analoge koder

- analogi perspektivet

A

“bildeteori”
Billedlig
Ligner mye på persepsjon (de blir “tolket”)
Mener mentale bilder er svært like de fysiske objekt de representerer.
Er analoge til objektene de representerer (må ikke være identiske).
Analog koding: eks. Et kart er ikke det samme som terrenget. Et kart er en analog kode av et satellittbilde.
Kosslyn ?

122
Q

Proposisjonelle koder

- Proposisjonell-perspektivet

A

“språkteori”
Abstrakte
Beskrivelser som ligner på språklige utsagn
Ikke fysisk likt originalt stimuli
Studie av Reed; vurdere mentalt om det er et parallellogram i davidstjernen de nettopp hadde sett.
- Vanskelig å finne detaljer i mentale bilder enn hvis man ser den fysiske versjonen.
- Skyldes at man lagrer bildet som proposisjonelle koder, eks. to trekanter.
Phylyshyn, umulig å lagre info som mentale bilder, bør i stedet forståes som språklige og eksakte.

123
Q

Begrensninger ved visuelle forestillingsbilder

A

Visuell input kan være tvetydig
- Kan interpreteres/tolkes på forskjellige måter
Er allerede ferdig-interpretert
Er fleksible - men ikke her

124
Q

Problem

A

= situasjon hvor du har et mål men ikke vet hvordan du skal oppnå det.
Består av tre komponenter:
- Utgangspunkt, barriere og mål
Barrieren er spesielt viktig og interessant. Kan være flere barrierer i samme problem.

125
Q

Fire problemtyper

A

Veldefinerte og dårlige definerte problemer.
Problemer som krever lite eller mye forkunnskap.
Problemer med eller uten en tenkende motstander.
Stor-skala problemer eller små-skala problemer.

126
Q

To tilnærminger av problemløsning

A

Gestalttilnærmingen

Informasjonsbehandlings-tilnærmingen

127
Q

Gestalttilnærmingen

A

Problemløsning som mental omorganisering av viten.
Wertheimer, Koffka, Köhler
- Mentale barrierer
- Tenk-høyt protokoller (Duncker)

128
Q

Informasjonsbehandlings-tilnærmingen

A

Strategier, algoritmer og kunstig intelligens.
Problem-rom = en abstrakt representasjon av mulige tilstander av et problem (eller tilstander i problemløsningsprosessen).
- Tilstands-handlings-rom
- Mål-delmål-rom

129
Q

Mål-delmål-rom

A

En representasjon av hvordan et overordnet mål kan deles opp i flere underordnede mål (og disse eventuelt også igjen kan deles opp i under-underordnede mål).

130
Q

Algoritme

A

= en presis beskrivelse av en endelig rekke med operasjoner som skal utføres for å løse et problem.

-For eksempel: computerprogrammer eller bakeoppskrifter
Formler eller prosedyrer som automatisk gir det riktige svaret, en begrenset rekkefølge av bestemte trinn følges å oppnå dette (F.eks. matematisk formel).

131
Q

Heuristikk

A

= en tommelfingerregel som ikke garanterer at man finner riktig løsning, men fører (rask) fram i mange tilfeller.

-For eksempel: hvis du leter etter et kjøleskap, gå på kjøkkenet.

132
Q

Heuristikk

A

= en tommelfingerregel som ikke garanterer at man finner riktig løsning, men fører (rask) fram i mange tilfeller.

-For eksempel: hvis du leter etter et kjøleskap, gå på kjøkkenet.

Brukes til å:

  • Løse problemer
  • Danne dommer og beslutninger
  • Dømme sannsynligheten for spesielle utfall og hendelser.
133
Q

Belsutningstakings-heuristikker

A

Hjelpsomme i hverdagslivet når vi må ta gode og raske beslutninger. Men det kan også føre til feil i beslutninger når vi legger for mye vekt på heuristikker, og for lite på annen viktig informasjon. Slike er type 1 prosessering.

Typer heuristikker: 
Representativitets-heuristikk 
Tilgjengelighets-heuristikk
- Gjenkjennelsesheuristikk
Anker-og-justeringsheuristikk
Bakkeklatringsheuristikk
Middelmålanalyser/mål-metode-heuristikk 
Tilpasningsheuristikk
134
Q

Representativitets-heuristikk

A

= vurderer et utvalg som representativt (sannsynlig) hvis det deler viktige karakteristikker med populasjonen.

  • Er i utgangspunktet raskt og nyttig å bruke, men kan gjøre at vi ignorer viktig statistisk informasjon, og f.eks. feilvurdere hvor sannsynlig et utvalg er.
  • Overvurdering av representativitet kan føre til feilslutninger;
    • Small-sample fallacy
    • Base-rate fallacy
    • Conjunction fallacy
135
Q

Tilgjengelighetsheuristikk

A

= baserer dommer og avgjørelser i forhold til hva som er tilgjengelig i vårt minne. Baserer seg på tilgjengelighet, noe som som regel er effektivt, men fører til feil når tilgjengeligheten påvirkes av biasing faktorer som nylighet og familiaritet

136
Q

Gjenkjennelsesheuristikk

A

Et spesielt tilfelle av tilgjengelighetsheuristikken, gjenkjennelsesheuristikk: hjelper oss å ta presise avgjørelser om relativ frekvens. Om vi kjenner igjen ett tilfelle, og ikke et annet, antar vi at det gjenkjente har høyere frekvens.

  • Hjelper å forklare illusorisk korrelasjon (tilsynelatende sammenheng uten statistisk støtte) som er relatert til f.eks. stereotypier og fordommer.
137
Q

Anker-og-justeringsheuristikk

A

= setter først et estimat/en tilnærming, som fungerer som et anker, og så gjør justeringer basert på ekstra informasjon (f.eks. En antagelse). Problemet er ofte at justeringene er for små.

F.eks. Hvor gammel ble Gandhi?
Brukes når vi skal bestemme et konfidensintervall.

138
Q

Bakkeklatringsheuristikk

A

= å velge retningen som ser ut til å lede direkte mot målet. Følge den bratteste veien oppover, fordi den synes (lokalt sett) å lede mest direkte til målet, men kan slå feil. Kan hindre oss i å velge veier som har best langtids fordeler.

· Er effektivt når vi ikke har nok informasjon om valgene.

139
Q

Middelmålanalyser/mål-metode-heuristikk

A

= identifisere forskjeller mellom den nåværende situasjonen og ønskede mål, og så gjøre tiltak for å redusere forskjellene mellom dem.

· Forskning: folk organiserer problemer i undergrupper. Vi er ofte motvillige til å ta et steg tilbake, selv om dette er nødvendig for en løsning.

· Datasimulatorer som tar i bruk middelmålanalyser.
Delmålsanalyser = sette seg delmål mot å på sikt oppnå et høyere mål.

140
Q

Tilpasningsheuristikk

A

= begynner med å gjette en første tilnærming, for så å tilpasse den basert på annen informasjon. Brukes når vi typisk skal beregne hvor lang tid noe vil ta.

  • Illustrerer at vi gjerne tilpasser vår hypotese/tro, fremfor å stille spørsmål ved dem.
    Samme tendens som ved belief-bias, bekreftelsesbias og illusorisk korrelasjon
141
Q

Innsiktsproblemer

A

Løsningen virker først uoppnåelig, før den plutselig dukker opp i bevisstheten, og man ikke er i tvil om at det er rett. Dette henger sammen med god arbeidsminnekapasitet.

Løsningsmetode: man prøver å representere problemet (og elementer av det) på en ny måte. Fordel med tegninger, gester eller fysiske objekter som hjelp.

142
Q

Ikke-innsiktsproblemer

A

Løses gradvis, ved hjelp av strategier, hukommelse og resonnering (top-down-prosessering).

Løsningsmetode: krever top-down prosessering og resonering.

143
Q

Teorier om innsikt

A

Representasjonsendring
Blindgate –> omstrukturering

Fremskrittsovervåking
Evaluering av fremskritt –> for lite –> omstrukturering

144
Q

Kreativitet

A

Evnen til å produsere originale ideer som har verdi.

145
Q

Wallas 4 faser i kreativ problem-løsning

A
  1. Bevisst tenkning?
  2. Ubevist tenkning?
  3. Hvile og ny energi?
  4. Selektiv glemsel? – Glemmer detaljer som ”blokkere” løsningen
146
Q

Beslutningstaking

A

Bruker informasjon til å velge mellom to eller flere alternativer. Det er ikke etablert klare regler/prinsipper en må følge, og man får ikke nødvendigvis noen gang vite om avgjørelsen man to var korrekt, slik som i deduktiv resonnering.

Skiller seg fra resonnering ved at vi ikke har noen setningslogikk vi kan bruke

147
Q

To-prosess-teori

A

To typer kognitiv prosessering:
- Type 1
Rask og intuitiv, krever lite bevisst oppmerksomhet, men kan føre til feilslutninger.
- Type 2
Mer langsom og kontrollert, krever fokusert oppmerksomhet, vanligvis mer presis

148
Q

Slutning

A

= avlede en setning (konklusjonen) fra en eller flere andre setninger (premissene).

149
Q

Induktiv slutning

A

= fra det enkelte til det allmenne.

150
Q

Deduktiv slutning

A

= fra det allmenne til det enkelte.

PSYK114 Kognisjon (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions