Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

PSYK114 Biologi > PSYK114 Biologi > Flashcards

PSYK114 Biologi Flashcards

1
Q

Anatomi - kroppen

A

Inferior (nedenfra) - Superior (ovenfra)

Proximal (skulder/hofte henger fast) - Distal (det ytterste på kroppen/distanse)

Medial (midten) - Lateral (utover)

Anterior (foran) - Posterior (bak)
Cephalic (siden av hodet) - Caudal (halebenet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Anatomi - hjernen

A

Rostral (framme) - Caudal (halen til hjernen)

Dorsal (over streken/oppe) - Ventral (under streken/nede)

Plater: Horizontal, Sagital, Coronal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Lillehjernen

A

Koordinere bevegelse

Knyttet til pons

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Substantia nigra

A

En del av belønnings- og nytelses-system.
Mange dopaminergiske nevroner.
En del av tegmentum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Thalamus

A

Mottar sensorisk informasjon, sender det videre til hjernebarken.

Mottar og videresender signaler via sansene våre til cortex og amygdala.

Ligger over hypothalamus.

Skader eller stimulering av kjerner i thalamus kan føre til endret emosjonell atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hypothalamus

A

Bindeledd mellom nervesystemet og det endokrine systemet via hypofysen.

Ligger under thalamus.

Regulerer for eksempel spiseatferd, drikkeatferd, søvn, døgnrytmer og stressrespons.

Hovedkontroll for det autonome nervesystemet, det endokrine nervesystemet og kommuniserer og påvirker resten av sentralnervesystemet.

Har vesentlig opphav til våre følelsesmessige reaksjoner og drifter.

Lateral (utover) del assosiert med positive emosjonere.

Medial (midten) del assosiert med negative emosjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Pituitary gland

A

= Hypofysen
Hormonproduserende kjertel
Kontrollerer flere av kroppens viktigste hormoner
ACTH dannes her

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hippocampus

A

Konsolidering av informasjon fra korttids- til langtidsminner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Amygdala

A

Involvert i frykt og emosjonell prosessering

Sitter på hippocampus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hjernens 4 lapper

A

Bakhodelappen: synsstimuli
Isselappen: berøringsstimuli
Tinninglappen: hørselsstimuli
Pannelappen: muskelsstimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Motor cortex

A 
Cortex = hjernebark
Kroppens muskler gjenspeiles her. 
Viljestyrte bevegelser (motoriske)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Sensory cortex

A

Cortex = hjernebark
All sensorisk informasjon til hjernen.
Sansene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Broca`s area

A

Språkfunksjon er lokalisert i venstre hemisfære.

Skade her = svekket talefunksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Wernicke`s area

A

Skade her = forstyrrer forståelse av talespråk og skriftspråk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevroner

A

= nerveceller som fordeler impulser.

Motoriske (efferent)
•Forsiden av ryggmargen, sender ut signal

Sensoriske (afferent)
•Svarer på stimulering som kommer utenfra (varme, smerte, farge, lukt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Gliaceller

A 
= støtteceller, hjelpefunksjoner 
5 typer gliaceller;•	Astrocytter 
•Oligidendrocytter (Sentral) 
•Schwann celler (Perifere) 
•Mikroglia 
•Ependymeceller
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Pyramideceller og stjerneformede

A

➢Pyramideceller er tallrike i hjernebarken. Disse har lange utløpere (aksoner).
➢Stjerneformede motornevroner i ryggmargen har også lange aksoner.

Begge disse celletypene har forgreninger (kollateraler) så de kan influere nerveceller fjernt fra deres cellelegeme = kalles projeksonsnevroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Dendrittene

A

Innoverledende nervefibrene = forlengelser av cellelegemet
Nevroner har kontakt over en smal synaptisk spalte: (synapse = samband)
•Presynaptisk
•Postsynaptisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Synapse

A

= kontaktsted mellom en nervecelle og en annen nervecelle, muskelcelle eller kjertelcelle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Mutasjon

A

= varig forandring i en organismes arvestoff. / endringer i DNA-sekvenser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Pons

A

Tar imot informasjon om bevegelse, overfører info til lillehjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Midbrain

A

= midtre del av hjernen

Består av tectum og tegmentum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Tectum

A

Visuell og auditiv prosessering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Tegmentum

A

Substantia nigra og ventral tegmental område (VTA)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Ventral tegmental område (VTA)

A

En del av hjernens belønnings- og nytelsessystem
Involvert i kjærlighet, glede og avhengighet
Serotonin
Kan fåes av MDMA og Ecstasy

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Substitusjon

mutasjon

A

= når en base blir endret.

Silent: samme aminosyre
CUU = Leu → CUC =Leu (=Silent (endrer ikke))

Missense: annen aminosyre
CAU = His → CAA = Gln (=Missense (annen aminosyrer))

Nonsense: stop codon
UAU = Tyr → UAA = Stop (=Nonsense)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Insertions

mutasjon

A

= en tilfeldig base blir introdusert og kan endre neste aminosyrefrekvens og alt som kommer etter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Deletions

mutasjon

A

= en base blir glemt, noe som kan endre neste aminosyrefrekvens og alt som kommer etter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hindbrain

A

= bakre del av hjernen

Består av pons, medulla oblongata og lillehjerne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Forebrain

A

= fremre del av hjernen

Består av thalamus og hypothalamus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Medulla oblongata

A

En forlengelse av ryggmargen som er ansvarlig for autonomiske funksjoner som for eksempel pusting og hjerte men også hosting, nysing og oppkast

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Det limbiske system

A

Består av hippocampus og amygdala som kommuniserer med hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Nervesystemets oppdeling

A

Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Sentralnervesystem

A

Deles inn i hjernen og ryggmarg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Perifere nervesystem

A

Deles inn i autonome og somatiske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Autonome nervesystem

A

= Ikke viljestyrt/automatisk.

Deles inn i sympatisk og parasympatisk.

Styres av hypothalamus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Somatiske nervesystem

A

= Viljestyrt.

Deles inn i sensorisk og motorisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvilepotensiale

A

= Nevronet mer negativ innenfor enn utenfor cellen og spenningen i cellen er ca -60 mV.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Aksjonspotensiale

A

= Variasjoner av varighet som registreres fra nerve- og muskelceller under aktivitet. Poenget med aksjonspotensialet er å stimulere et nevron til å slippe nevrotransmittere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Fire vilkår for nevrotransmisjon

A
  1. Må syntetiseres i nevronen, eller være til stede i den presynaptiske nevronen
  2. Må frigjøres når nevronen er aktivert og produsere en funksjonell endring i målcellen
  3. Den samme endringen må skje in vivo (i det levende vesenet) og in vitro (i laboratoriet)
  4. En mekanisme må finnes for å fjerne det fra synapsen etter bruk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Saltatorisk konduksjon

A

= Ledning av signaler som hopper nedover

I cellen finnes det åpninger mellom blokker av Myelin som kalles Noder av Ranvier (NOR)

Signalene hopper ned aksonen fra den ene NORen til den andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Deaktivering

A

Degradering, reuptake og gjenbruk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Degradering

A

= Enzymer går inn og bryter ned nevrotransmyttere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Reuptake

A

= Blir tatt opp av samme nevrongen igjen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Gjenbruk

A

= Tatt opp av gliacelle og blir gjenbrukt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Binding

A

Inhibitorisk postsynaptisk potensiale (IPSP) og eksitatorisk postsynaptisk potensiale (EPSP).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Inhbitorisk postsynaptisk potensiale (IPSP)

A

Åpner kanaler for negative ioner. Hemmer aksjonspotensiale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Eksitatorisk postsynaptisk potensiale (EPSP)

A

Åpner kanaler for positive ioner. Forfremmer aksjonspotensiale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Evolusjon

A

= Gradvise endringer som skjer over skuksessive generasjoner innen en art.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Intracellulær væske

A

Høy konsentrasjon av kalium-ioner (K+) og lav av klor (Cl-)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Ekstracellulær væske

A

Lav konsentrasjon av K+-ioner, høy natrium-ioner (Na+) og høy Cl-.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Evolusjon

A

= Gradvise endringer som skjer over skuksessive generasjoner innen en art

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Adaptiv kraft

A

= Passer på at evnene går i arv og at man ikke mister evnene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Lamarck sin teori om evolusjon

A

Består av to krefter:

  1. Kompleksifiserende kraft
  2. Adaptiv kraft
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Kompleksifiserende kraft

A

= Noe som skaper endringer i en levende ting. Man blir bedre på evner man anvender ofte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Adaptiv kraft

A

= Passer på at evnene går i arv og at man ikke mister evnene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Darwin sin teori om evolusjon

A

Hovedhypotesen kalles naturlig seleksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Negativ seleksjon

A

= Når trekket er en ulempe som reduserer sjansen til å overleve eller produsere avkom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Seksuell seleksjon

A

= Individene som er best egnet til å tiltrekke seg kjønnspartnere får mest paringer og dermed mest avkom.

Hos de fleste arter (ikke alle) er det hunnen som velger og hannen som blir valgt.

Intraseksuell konkurranse og interseksuell seleksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Positiv seleksjon

A

= Når et trekk er en fordel som hjelper arten å overleve og øker sjansen for å produsere avkom vil vi si det er konservert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Intraseksuell konkurranse

A

= To hanner konkurrerer om tilgang til kvinnen. Konkurransefunksjoner utvikler seg.

Eksempel: Gevir hos hjort.

62
Q

Migrasjon

A

= fysisk bevegelse av gener

Et visst trekk fremmer en fordel

63
Q

Seksuell seleksjon

A

= Individene som er best egnet til å tiltrekke seg kjønnspartnere får mest paringer og dermed mest avkom.

Hos de fleste arter (ikke alle) er det hunnen som velger og hannen som blir valgt.

64
Q

Inclusive fitness

A

= Evolusjon er best forstått fra genets perspektiv. Genet overlever, ikke arten eller individet.

Teorien er utviklet av Hamilton.

65
Q

Interseksuell seleksjon

A

= Partner velges ut fra bestemte, spesifikke kvaliteter.
Utvelgelsesfunksjoner utvikler seg.

Eksempel: Fjærpryd til påfugl.

66
Q

Genetisk drift

A

= Tilfeldig utvalg fra populasjonen som øker sjansen for overlevelse.

Random sampling = Øker representasjonen av et gen.

67
Q

Inclusive fitness

A

= Evolusjon er best forstått fra genets perspektiv. Genet overlever, ikke arten eller individet.

68
Q

Resiprok altruisme

A

= Atferd som kan sette et individ i fare, men som hjelper populasjonen.

Hører til inclusive fitness.

69
Q

Mendellian Genetics

A

= De arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (gener) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller. Avkom får en faktor fra hver forelder.

Dominante og recessive faktorer.

70
Q

Dominante faktorer

A

For å få det dominante genet må man ha en kopi.

71
Q

Recessive faktorer

A

For å få det recessive genet må man ha to kopier.

72
Q

Genotype

A

= Faktorer.

73
Q

Fenotype

A

= Trekk. Observerbart.

74
Q

De fire basene i DNAet

A
  1. Adenine
  2. Thymine
  3. Cytosine
  4. Guanine

G og C pares.
T og A pares.

75
Q

Proteinsyntese

A
  1. DNA inneholder kromosom.
  2. Kromosom ligger i cellekjernen i DNAet.
  3. I DNAet ligger det gener.
  4. DNAet blir transkribert til et RNA.
  5. RNAet er en halv kopi av DNA-et.
  6. RNAet oversettes og så dannes det aminosyrer.
  7. Aminosyrer danner proteiner i baser på 3 og 3.
  8. De ulike genene i DNAet bestemmer hvilke proteiner som blir dannet.

(mRNA = RNA)

76
Q

Translation

A

= Koden som leses fra DNAet og blir til RNA.

77
Q

tRNA

A

Transfer RNA
= Et bindeledd mellom aminosyre i frekvenser og frekvenser som er komplementært til RNA.

Ettersom RNA bare har èn stang så trengs tRNA for å kunne danne en triplett av aminosyrer som blir til protein.

78
Q

Transcription

A

= En kode i DNAet blir ‘transcribed’ til et annet molekyl som kalles RNA.

79
Q

Translation

A

= Koden som leses fra DNAet og blir til RNA.

80
Q

Histoner

A

= En gruppe proteiner som finnes i cellekjernen og som er bundet til DNA-et.

81
Q

Kromosom

A

= Laget av proteiner som kalles histoner.

82
Q

RNA

A

= En kopi av DNAet som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNAets oppskrift.

83
Q

DNA

A

= Kjemisk stoff som finnes i alle celler og mange virus.

84
Q

Gen

A

= En avgrenset del av DNA-tråden som gir opphav til en bestemt egenskap.

85
Q

De fire basene i RNAet

A
  1. Adenine
  2. Uracil
  3. Cytosine
  4. Guanine
86
Q

Aminosyrer

A

Kan sammenlignes med legoklosser. Finnes 20 aminosyrer i kroppen, og disse kan lage nesten hvilket som helst protein.

87
Q

Mitose

A

= Hvordan kromosomer deler seg.

88
Q

Meiose

A

= Hvordan kjønnskromosomer blir til.

89
Q

Genom

A

= Alle gener som er i et kromosom.

90
Q

CAT/CT

A

= X-RAY og detektor som går rundt, behandles digitalt, kan gi snittbilder og 3D-bilder.

91
Q

PET

A

= Interaktiv måling basert på bruk av glukose.

Består av tre partiker:

  1. Protoner: Positiv ladning
  2. Nøytroner: Ingen ladning
  3. Elektroner: Negativ ladning
    • Anti-partikkel: Positron (elektron med positiv ladning)
92
Q

fMRI

A

Endringer i aktivitet, lokalisere kognitive funksjoners plassering.

Fordel: Helt naturlig, bruker ikke stråling.

93
Q

PET i praksis

A

Dersom det er ustabilt kan en proton bli til en nøytron og sende ut en positron. De positive og negative partiklene tilintetgjør hverandre og får ut to partikler som heter fotoner (høyenergipartikler). Fotonene står i 180 grader hver sin vei, og skyter ut der tilintetgjøringen skjer

94
Q

fMRI i praksis

A

Atomer har magnetiske egenskaper.

Blod inneholder hemoglobin, som er et protein.

Hemoglobin inneholder jern.

Jern inneholder magnetiske egenskaper.

Blodforsyningen økes mer enn oksygen og glukose blir tatt ut av blodet.

Dersom man tar fMRI-bilder over tid kan man måle om oksygennivået i blodforsyningen har økt.

95
Q

Amnesi

A

= Man mister evnen til å gjenhente og kalle inn til arbeidshukommelsen, man glemmer ikke.

Retrograde amnesi og anterograde amnesi.

96
Q

Retrograde amnesi

A

= Man husker ikke ting som skjedde før man får amnesi.

97
Q

Anterograde amnesi

A

= Man kan bare huske ting som skjedde før, men klarer ikke å lage nye minner.

98
Q

Clive Wearing

A

= Pianist som fikk infeksjon av et virus som spiste opp hippocampusen hans. Etterpå kunne han ikke lage nye minner. Hadde 30-sekunders korttidshukommelse.

Han kunne spille en sang på piano, for så å reise seg og glemme at han hadde spilt den.

Viser forskjellen på prosedyrisk og semantisk minne.

99
Q

Pasient HM

A

= Henry Molaison, på grunn av epileptiske anfall, fjernet hele hippocampusen sin som førte til at han ikke kunne lage nye minner etter operasjonen hans.

Var revolusjonerende fordi man før ikke visste at hippocampusen var viktig for hukommelsen.

100
Q

Grunnleggende emosjoner

A

Frykt, sinne, avsky, overraskelse tristhet, glede

Disse emosjonene lar seg identifisere universalt og hos andre arter.

101
Q

Emosjoner

A

= Plutselige endringer i bevisstheten som følge av interne eller eksterne stimuli, som for eksempel sinne, skam eller stolthet.

102
Q

Sosiale emosjoner

A

Sympati, forlegenhet, skam, skyldfølelse, stolhet, sjalusi, misunnelse, takknemlighet, beundring, irritasjon og forakt (osv..)

103
Q

Følelser vs emosjoner

A

Følelser er ikke lik emosjoner.

Emosjon: Om de observerbare og målbare endringer i kroppen.

Følelse: Om den subjektive opplevelse som bare er tilgjengelig for emosjonens eier.

104
Q

Affekt

A

= Fellesbetegnelse for emosjoner og følelser.

105
Q

James-Lange-teorien

A

Man løper ikke fordi man er redd, man er redd fordi man løper.

Stimulus før aktivering.

106
Q

Cannon-Bard-teorien

A

Kroppslige responser og emosjonelle erfaringer aktiveres parallelt, og regnes som uavhengige prosesser.

En videreføring av James-Lange-teorien.

107
Q

Schachter & Singer

A

Stimulus aktiverer kognitive vurderinger, som er påvirket av kontekst, erfaring og kunnskap.

Emosjoner oppstår på bakgrunn av kroppslig aktivering og kognitiv vurdering på grunn av kontekst, erfaring og kunnskap.

108
Q

Kritikk mot Cannon-Bard-teorien

A
  1. Autonome (automatiske) endringer og bevisst opplevelse av emosjon er ikke uavhengig av hverandre.
  2. Ikke alle autonome endringer er felles på tvers av emosjoner.
  3. Noen studier antyder at det kan defineres en ulik fysiologisk profil assosiert med ulike emosjoner.
  4. Antok at thalamus var senter for emosjoner, men det finnes ikke bevis for det.
  5. Schachter & Singer var kritikere som mente at emosjon er en kognitiv fortolkning av en fysiologisk respons.
109
Q

Kritikk mot James-Lange-teorien

A

Kritikk fra Cannon (Cannon-Bard-teori)

  1. Separasjon av innvoller fra sentralnervesystemet - hindrer ikke emosjoner

Eksempel: Brukket nakke kan ha en rekke fullverdig emosjoner, men autonome reaksjoner kan påvirke opplevelsen av emosjonene

  1. Emosjoner kan oppstå uten at det først må skje kroppslige endringer
  2. Emosjoner oppstår ofte for raskt til at dette kan være regelen
    (4. Eksperimentell autonom stimulering - resulterer ikke i emosjonell opplevelse?)
  3. Mange autonome endringer er felles
110
Q

Komponenter av emosjoner

A

Fire komponenter:

  1. Kognisjon
  2. Opplevelsesmessig følelse
  3. Fysiologisk endring
  4. Atferd
111
Q

Hva forklarer emosjonsteoriene?

A

Forholdet mellom atferd, kognitiv tolkning og fysiologiske responser

112
Q

Strukturer involvert i emosjoner?

A

Thalamus og
Hypothalamus
Det limbiske system og hjernebarken.
Midthjernen

113
Q

Evolusjonær forklaring

A

Mål: forklare atferd – ufrivillige bevegelser, mimikk og uttrykk
Viktige kommunikasjonssignal
Eks: Det å vise at man føler seg truet eller aggresjonsuttrykk – kan unngå kamp – øker overlevelse

114
Q

Olfactory cortex

A

= Luktebark.

115
Q

Cingulate cortex

A

= Avgjørende for atferds- og emosjonsregulering, sosial kommunikasjon og innlæring.

Utvikler seg langsomt og sent i ungdomsårene.

116
Q

Stress

A

= Belastning/påkjenning som oppstår når organismens likevekt trues. En uoverstemmelse mellom egne mestringsforutsetninger og belastningsfaktorer.

Kan deles inn i stressor og stressrespons.

117
Q

Stressor

A

= Stimuli (fysisk eller psykologisk) som utforder balansen i en organisme (homeostase) og endrer fysiologi og atferd.

118
Q

Stressrespons

A

= Responser i en organisme for å gjenopprette homeostasen.

119
Q

Ikke-psykologiske modeller

A

Walter Bradford Cannon.

Hans Selye.

Fight or flight-modell.

120
Q

Transaksjonsmodeller

A

Stressrespons er avhengig av tre forhold:
1. Situasjon og krav

  1. Vår subjektive vurdering av situasjonen
  2. Våre oppfattelser av ressurser tilgjengelig for å møte kravene.
121
Q

Fight or flight-modell

A

Akutt stressrespons.

Fysiologisk reaksjon som oppstår i respons til potensielt skadelig stimulus.

Fysiologiske responser:
1. Økning i hjerterate og blodtrykk.

  1. Økt blodtilstrømning til musklene.
  2. Dilaterte pupiller.
  3. Frigjøring av energi.
  4. Frigjør glukose i blodet.
  5. Stimulering av limbisk system.
  6. Aktiverer utskillelse av noradrenalin i hjernen.
  7. Mer vigilans, årvåkenhet.
122
Q

Hans Selye

A

Stress - en uspesifikk respons i kroppen til en utfordring.

En stressor setter i gang en rekke adaptive prosesser (tilpasninger) i kroppen for å opprettholde homeostase.

“General adaptation syndrome”

  1. Alarmfase
  2. Motstandsfase
  3. Utmattelse
123
Q

Walter Bradford Cannon

A

Innførte homeostase-begrepet.

Psykiske og fysiologiske prosesser har behov for et stabilt indre miljø, energi, væske, konstant temperatur.

Opprettholde et konstant indre miljø i et varierende ytre miljø

124
Q

Good stress

A
  1. Tilstrekkelige ressurser.
  2. Oppfattet som positiv, gir følelse av kontroll.
  3. Kan habituere til gjentatt stress.
125
Q

Distress

A
  1. Inadekvate ressurser
  2. Ikke i stand til å habituere til gjentatt stress
  3. Ikke adaptiv atferd (aggresjon, passivitet, tilbaketrekning)
  4. Øker risiko for sykdom
126
Q

Fysiologisk stressrespons

A

Finner sted i hypothalamus og binyrene.

Er todelt: Rask og sakte aktivering.

127
Q

Rask aktivering

A

Rask aktivering av “fight/flight-respons” eller “alarmrespons” for å øke energi tilgjengelig i kroppen.

Aktivering via sympatisk nervesystem
Sympathomedullary pathway (SAM).
128
Q

Sakte aktivering

A

Foregår i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen og

hypothalamus-pituitary-adrenal (HPA) axis respons.

129
Q

Sympathomedullary pathway

A

Hypotalamus stimulerer autonomiske sentre i hjernen.

Signaler sendt via sympatiske nervefibre til binyremarg.

Utskillelse av adrenalin.

130
Q

Hypothalamo-pituitary-adrenal (HPA) axis respons

A

Utskillelse av corticotropin releasing hormon (CRH) fra hypotalamus.

Leder til utskillelse av hormonet ACTH fra hypofysen (pituitary gland) til blod.

ACTH stimulerer binyrebarken til å skille ut kortisol.

Kortisol fører blant annet til frigjøring av energi.

131
Q

Kortisol

A

= Konvertering av lagret energiform til tilgjengelig energiform.

132
Q

Selye’s General Adaptation Syndrome

A

Stage 1: Alarmreaksjon

Stage 2: Motstandsreaksjon

Stage 3: Utmattelse

133
Q

Emosjoner består av

A

De fleste forskere er enig i at emosjoner består av:

  1. Kognitive prosesser.
  2. En opplevelsesmessig følelse.
  3. Fysiologiske endringer.
  4. Atferd eller handling.
134
Q

Det endokrine nervesystemet

A

Styrer kroppens hormonproduksjon.

Styres av hypothalamus.

135
Q

Ansiktsuttrykk

A

6 primære ansiktsuttrykk.

Det finnes kulturelle forskjeller: Vi har lettere for å kjenne igjen emosjoner hos mennesker fra samme kulturell bakgrunn.

Vi bruker ikke bare aniktsuttrykk til å kjenne igjen emosjon hos andre.

Kan ofte feiltolke basert på kun ansiktsuttrykk.

Ofte kan flere emosjoner sees i et ansiktsuttrykk.

Mangel på søvn kan svekke vår tolkning av emosjoner.

136
Q

Akutte stressorer

A

Kortvarige, umiddelbar trussel, upredikerbar hendelse, traumatisk hendelse, flashbacks, overgrep, deadline.

Kan øke fokus og oppmerksomhet.

137
Q

Kroniske stressorer

A

Langvarige, traumatiske hendelser i barndom/oppvekst, uløste interpersonlige konflikter, dysfunksjonelt hjemmemiljø, mangel på stabilitet og trygghet, mangel på kontroll og medinnflytelse, lært hjelpeløshet, håpløshet.

Kronisk aktivering.

138
Q

Helseeffekter av langtidsstress

A

Vedvarende økte verdier av kortisol.

Kan føre til fertilitetsproblemer, øker risiko for diabetes, muskelfibre ødelegges, påvirker læring, veksthemning, svekket immunsystem, betennelsesresponser.

139
Q

Uhelse

A

= Vedvarende kronisk aktivering lenge etter en trussel / helse.

Kan føre til endringer i vaner som kan føre til uvaner.

140
Q

Allostase

A

= Stabilitet gjennom forandring.

Prosess i en organisme for å oppnå stabilitet gjennom fysiologiske endringer.

Setpunkt kan variere: individuelle forskjeller.

Forutser atferd og fysiologiske responser.

141
Q

Homeostase

A

= Fysiologiske indre likevekt. Den tendens en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende.

142
Q

Prinsipper for homeostase

A
  1. Set verdi.
  2. Avvik fra verdien.
  3. Sensorer (registerer avvik i hypothalamus).
  4. Effektorer (korrigerer forskjellen mellom set verdi og avvik).

Kan sammenlignes med et termostat.

143
Q

Rollen til hormonene

A
  1. Motiverer til næringsinntak
  2. Motiverer til væskeinntak
  3. Gjør oss reproduserbare
  4. Emosjonelt opphisset
  5. Mestrer stressfulle situasjoner
144
Q

Ektoterme organismer

A

= Kroppstemperatur påvirkes og kan variere med omgivelsene.

Mangler autonome mekanismer for regulering, og er avhengig av endringer i atferd for å regulere kroppstemperatur.

Eksempel: Slanger og øgler.

145
Q

Endoterme organismer

A

= Ulike fysiologiske og atferdsmessige tilpasninger for å opprettholde kroppstemperatur (eks. svette og skjelve).

Eksempel: Pattedyr og fugler.

146
Q

Termoregulatorisk senter i hypothalamus

A

Preoptisk område.

Mottar informasjon fra termoresepter, regulerer autonome responser via sympatiske eller parasympatiske nervesystemet, påvirker atferd.

147
Q

Væskebalanse

A

Kroppen består av 70% vann.

Nødvendig for:
1. Opprettholdelse av kjemiske reaksjoner.

  1. Normalt blodtrykk.
  2. Temperaturregulering.
148
Q

Regulering av væskebalanse i kroppen

A

Inntak av vann og væske via mat.

Utskillelse via svetting og urinproduksjon.

149
Q

Osmotisk tørste

A

= Spredning av (vann)molekyler.

Diffusjon av vann gjennom cellemembranen. Avhengig av konsentrasjon til ioner.

150
Q

Hypovolemisk tørste

A

= Minsket blodvolum

Endringer i blodvolum registreres ved for eksempel blødning.

151
Q

Osmotisk tørste i praksis

A

Større konsentrasjon av ioner på utisden av cellen enn inne (for eksempel etter å ha spist noe med mye salt). Vannmolekyler beveger seg ut av cellen pgar esultat av saltubalanse på innsiden og utsiden av cellen.

Kroppen strever med å opprettholde en konstant konsentrasjon av salt på 0.15 molar.

Osmotisk trykk når det er ubalanse mellom intracellulære og ekstracellulære konsentrasjoner.

152
Q

Økt osmotisk trykk

A

= Økt konsentrasjon av salter i ekstracellulær rom.

PSYK114 Biologi (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions