PSYK112 - Personlighet Flashcards

1
Q

Personlighet

A

Personlighet kan defineres som en samling av trekk og mekanismer i et individ som er organisert og relativt varige tendenser i personen. Dette påvirker dens samhandling og tilpasning til omgivelsene. Mekanismene kan sees som en personlighetsprosess for hvordan personlighet opererer og består av tre aspekter; Inputs, beslutningsregler og outputs. Trekk er kjennetegn som beskriver hvordan mennesker er forskjellige eller lignende. En beskrivende oppsummering av atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nivåer av personlighets-analyse

A
  • Menneskets natur
  • Individuelle- og gruppeforskjeller
  • Individuell unikhet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Menneskets natur

A

Lik alle andre: Menneskets natur ”Universals”

  • f.eks. behov for tilhørighet, Maslows behovspyramide, snakke, kjærlighet, sosiale relasjoner.
  • Personlighetens grunnleggende trekk og mekanisme er typisk for vår art, og finnes i nesten alle individer. (menneskeligheten generelt)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Individuelle- og gruppeforskjeller

A

Lik noen andre: Individuelle- og gruppeforskjeller ”Particulars”
- f.eks. kjønnsforskjeller i aggresjon.
- Lik kultur eller risikotaking.
- (delvis miljø og personlighets påvirket)
Folk i grupper kan ha felles trekk som gjør at de er annerledes fra andre grupper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Individuell unikhet

A

Ulik alle ande: Individuell unikhet ”Uniqueness”
- f.eks. Siljes unike sinne-uttrykk.
- Personlige og unike egenskaper, kjennetegn som ikke deles med noe annet individ.
- Personlige følelser, ferdigheter, tolkninger, tanker.
Ikke engang eneggede tvillinger har samme sammensetning av trekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Selvrapporteringsdata

A

Spørreskjema/intervju med ustrukturerte (åpne), strukturerte (lukkede) eller semi-strukturerte (åpne + lukkede) spørsmål. Man bruker gjerne likert-skala og projektive tester som ordassosiasjonstest.
•Fordeler: billig (tid, kostnad), samler data fra store grupper, best for noen typer data (personlighetstrekk).
•Begrensninger: deltakernes ærlighet, dårlige spørsmål, forstå spørsmål, dårlig gjenhenting, sosial ønskverdighet, subjektivitet og manglende data.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Observer-rapportdata

A

Observasjon kan deles i to her. Naturalistisk observasjon (det naturlige miljø) og kunstig observasjon (f.eks. laboratorium, dyrehage).
•Fordeler: realistiske data (naturlaistisk), best for noen typer data (personlighet ved venner), flere sosiale personligheter kan vurderes, flere observatører for å forbedre validitet.
•Begrensninger: forventningseffekt ”sier det som er akseptabelt”, kunstighet i deltakernes oppførsel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Test-data

A

Standardisert testsituasjon, der sosiale eller biologisk respons bestemmer personlighet. Eksempler på test-data kan være; gruppe- jobbintervjuer, mekaniske opptaksutstyr (aktigraf), fysiologiske data eller projektive teknikker.
•Fordeler: Gir primærdata (fysiologiske), vanskelig å ”fake”, eksperimentell kontroll og er nyttig for hypotesetesting.
•Begrensninger: observatør forventningseffekt, feiltolkning av test-situasjon, kunstighet i svar, instrument valid og reliabelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Livsutfallsdata

A

Livshendelser/registerdata som NAV eller politi. Info fra hendelser, aktiviteter/utfall som er offentlig tilgjengelig.
Kan gi ”virkelige liv” data, vanligvis anonyme, alle kilder har begrensninger. Triangulering er viktig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Disposisjonelle domenet

A

-Trekk/individuelle forskjeller
-Den viktigste interessen for personlighetspsykologier som opererer i det disposisjonelle domenet er personlighetstrekk.
•Antall og egenskaper til disposisjoner
•Opprinnelsen og utvikling av individuelle forskjeller over tid
•Måling, stabilitet og endring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Biologiske domenet

A

-3 biologiske tilnærminger/forskningsområder
• Genetikk
• Psykofysiologi
• Evolusjon
= utgjør byggestein i atferd, tenkning og emosjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Intrapsykiske domenet

A

-Mentale mekanismer
-Psykoanalytisk teori (Sigmund Freud)
• Seksuelle krefter
• Aggressive krefter
• Forsvarsmekanismer
• Motiver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kognitiv og erfaring

A
-Kognisjon og subjektiv erfaring 
•	Selv, selvbilde 
•	Intelligens 
•	Mål 
•Følelser (emosjoner) 
•Tanker, antakelser og ønsker
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Sosial og kultur

A

• Samfunn
• Kultur
• Kjønn
-Interkulturelle forskjeller vs. intrakulturelle forskjeller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Tilpasnings domenet

A
•	Mestring (coping)
•	Tilpasning 
•	Justering (asjustment)
•Personlighetsforstyrrelser og lidelser 
•”normal” personlighet 
-For eksempel:
Personlighetsforstyrrelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Vurdering/evaluering av personlighetsteori

A
  • Helhet: forklarer de fleste/alle fakta i domenet.
  • Heuristisk verdi: veileder forskere til nye funn.
  • Testbarhet: gjøre testbare forutsigelser.
  • Parasimoni/enkelhet: inneholder noen forutsetninger.
  • Kompatibilitet og integrasjon på tvers av domener og nivåer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hierarkiske modell

A

Eysenck (Teoretisk tilnærming)
Tre supertrekk med arvelig fundament:
•Psykotisisme ”Warrior”
Aggressiv, kald, egosentrisk, impulsiv, manipulerende, hensynsløs
Antisosial atferd/kynisme, men normalfordelingsdimensjon.
•Ekstroversjon-Introversjon (utadvendt vs. innadvendt)
Ekstrovert: Omgjengelig, livlig, aktiv, spenningssøking
Introvert: Stille, sjenert. Naturlig høy arousal/sensitiv? i utgangspunktet og trenger derfor lite stimulans.
•Nevrotisisme-Emosjonell stabilitet ”Worrier”
Nevrotisisme: Engstelig, deprimert, skyldfølelse, selvtillit
Ikke nevroser/klinisk, men har mye med emosjoner å gjøre (affekt) - utspring i det autonome nervesystemet.
Emosjonell stabilitet: Følelsesmessig stabil, rolig, avslappet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hierarkiske modell - Fordeler / Ulemper

A

Fordeler: oversiktlig hierarki, vekt på fysiologisk grunnlag → framgang innen medisin og hjernecanning. Har en rekke deltrekk og situasjonsbetingelser, høy arvelighet.

Begrensninger: For få trekk. ”Psykotisisme” antyder ”psykose” – crazy. Fravær av viktige trekk, planmessighet. Andre trekk har vist moderat høy arvelighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Femfaktormodellen

A

Vennlighet

  • Bruker forhandlinger til å løse konflikter, trekker seg tilbake fra konflikt for å fremme harmoni.
  • Motsatsen: kjøre sitt eget løp, være sta, virker mer ufølsom.

Åpenhet

  • Husker drømmene sine bedre, mer åpne for å motta informasjon, inntrykk og ideer, liker nye erfaringer, oppfinnsomhet, kulturinteresser og fleksibilitet. Toleranse for det som er nytt og annerledes.
  • Motsatsen: mer praktisk anlagt med mindre interesse for nye ideer og teorier.

Planmessighet

  • Jobber hardt, er punktlige, gode planleggere, godt på skolen og i jobb. Kontroll, ryddig og pålitelig.
  • Motsatsen: lav grad av kontroll, ofte forbundet med kreativitet og uortodoks væremåte. Kan slå over i upålitelighet og mangel på samvittighet.

Ekstroversjon

  • Setter pris på sosiale selskapeligheter, er modigere i møter med det kjønnet de tiltrekkes av, og kommer bla. i flere bilulykker enn introverte. Utadvendte, energi og direkthet i tale og væremåte.
  • Motsatsen: lukket, tilbaketrukken og forsiktig.

Nevrotisisme

  • Blir lettere slått ut av kurs, viser mer omsorg etter dødsfall, opplever mer angst osv.
  • Motsatsen: engstelighet, nervøsitet og nærtagenhet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Femfaktormodellen - Fordeler / Ulemper

A
•Fordeler: 
Populær, mest brukt (replisert over flere språk) 
Replikerbar – mye empirisk støtte 
Anvendt sammenheng 
Stabil over tid 

•Begrensninger:
Veldig generelle trekk: hvordan kommer de til uttrykk atferdsmessig
”Åpenhet” – uenighet om navn, innhold, repliserbarhet osv.
Ser ikke hvordan de påvirkes i kulturer, historie, situasjon.
HEXACO-modellen inneholder et Honesty-humility trekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Sirkumplekse modell

A

Wiggins (Leksikalsk tilnærming)
Spesifisere individuelle forskjeller / interesse i interpersonlige trekk.
(Fysiske trekk: tøff, Karakteristikk: sta)
Mellommenneskelige trekk: hva folk gjør sammen med hverandre.
To faktorer: Sosial status og kjærlighet (fått kritikk)
3 typer forhold:
•Tilstøtende/ved siden: faktorer nære hverandre er positivt korrelerte. (arroganse og fiendtlighet)
•Bipolaritet: trekk plassert på tvers er negativt korrelerte. (kaldhet og varme)
•Ortogonalitet: trekk plassert vinkelrett er nullkorrelerte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Sirkumplekse modell - Fordeler / Ulemper

A
  • Fordeler: Eksplisitt definisjon av mellommenneskelig atferd, angir forhold mellom trekk.
  • Ulemper: Kun to dimensjoner, fravær av viktige trekk (nevrotisisme, planmessighet) som også har betydning for interpersonlige forhold.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

16-personlighetsfaktor modellen

A

Cattell (Leksikalsk og statistisk tilnærming)
•Fordeler:
Kreditert med å utvikle en sterk empirisk strategi.

•Begrensninger:
Replikasjonsproblemer: lyktes ikke med å replisere funnene
Likevel korrelerer hans modell godt med femfaktormodellen
For mange trekk: de enklere teoriene foretrekkes dersom det foreligger en suksessfull parsimoni (mindre antall faktorer kan fange hovedtrekk).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Leksikalsk tilnærming

A

-Språklig basert
-Synonymfrekvens
(Jo flere synonym og viktigere. F.eks. Flere ord for regn i Bergen) + Kultur
-Krysskulturell universalitet
(Jo flere språk jo mer universal. På tvers av kulturer)
-Sannhet i dagligtale
Eksempel:
Sirkumplekse
16 personlighetsfaktor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Statistisk tilnærming
-Matematisk -Klynger av trekk-ord som korrelerer med hverandre (Trekk som korrelerer får plass under samme faktor) -Flere adjektiver for bredere trekk Eksempel: Faktoranalyse 16 personlighetsfaktor (Big 5)
26
Teoretisk tilnærming
-Tar utgangspunkt i teorier ved utvalg av trekk -Hvilken variabel som bør måles Eksempel: Hierarkiske modell
27
Antakelser i trekkteorier
1. Individer har meningsfulle forskjeller i trekk - Trekkpsykologi, også kalt differansialpsykologi. - Statistisk/kvantitativ tilnærming (mennesker varierer i mengder av trekk) 2. Trekk er stabile og konsistente over tid - Magnus Carlsen (spilt sjakk hele livet) - Ole Gunnar Solskjær (1999 fotballspiller, 2017 fotballtrener) - Kan være konsistente selv om de endres: aggregering/gjennomsnittsforskjeller 3. Trekk er konsistente på tvers av situasjoner - Gjennomsnittlige tendenser til atferd, enhver atferd oppstår ikke i enhver situasjon. - Atferd kan endres med situasjonen.
28
Hvordan trekk og situasjon interagerer
* Situasjonsspesifisert: noen situasjoner kan føre til ukarakteristisk atferd. * Sterk situasjon: situasjoner de fleste mennesker reagerer lignende på. * Situasjon seleksjon: tendens til å oppsøke eller velge situasjoner der man finner seg selv. * Situasjonsfremkalling: noen trekk kan fremkalle spesifikke responser. * Situasjonsmanipulasjon: midler/taktikker for å påvirke andres atferd.
29
Tre former stabilitet
Rangorden: vedlikehold av et individs posisjon innenfor gruppen. Gjennomsnittsnivået: konstant nivå i befolkningen. Personlighetskoherens: opprettholde relativ stabilitet i forhold til andre, men endring i manifestasjoner av trekk.
30
Tre analysenivå av personlighetsendring
Populasjonsnivå: endringer som gjelder mer eller mindre alle -F.eks. alle kommer i puberteten. Gruppenivå: endringer som påvirker ulike grupper forskjellig. -F.eks. kjønnsforskjeller; jenter kommer i puberteten i gjennomsnitt to år før gutter Individnivå: endringer i individuell personlighet / individuelle forskjeller innad gruppen -F.eks. kan vi forutsi hvem som vil gjennomgå midtlivskrise
31
Genetikk
Forholdet mellom genetikk og personlighet forteller oss om komponenter av personlighet som er arvelige (graden av arvelighet).
32
Gen
En avgrenset del av DNA-tråden som gir opphav til en bestemt egenskap.
33
Genomet
Komplette sett av gener som en organisme besitter. •20 000 - 25 000 gener fordelt på 23 kromosompar •23x2 = 46 kromosomer Mann: xy (må ha y-kromosom for å bli gutt) Kvinne xx
34
Kromosom
Et molekyl av DNA danner et kromosom, og et kromosom er laget av proteiner kalt histoner. Inneholder arvestoffet DNA bundet til protein (i cellekjernen).
35
DNA
Kjemisk stoff som finnes i alle celler og mange virus. | •Har C, G, A og T baser
36
RNA
Kopi av DNA som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNA-ets oppskrift. •Har C, G, A og U baser
37
Homozygot
To dominante eller to recessive. | dominant AA, recessivt aa
38
Hetrozygot
Et dominant og et recessivt. Aa
39
Mendell
De arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (gener, men han visste ikke det) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller. •Avkom får en faktor fra hver forelder.
40
Genotype og genotype-varians
Faktorer (Genetiske sammensettingen) Indre/biologisk, genetisk nivå. ➢Individuelle forskjeller i den totale samlingen av gener.
41
Fenotype og fenotype-varians
Trekk (Individets observerbare karakteristikk) Ytre/synlig nivå. ➢Observerbare individuelle forskjeller.
42
Alleler
Et bestemt gen kan finnes i flere utgaver, men av samme gen.
43
Arvelighet/Heritabilitet
= den delen av fenotyp varians (det observerbare) som kan forklares av genotype varians. Prosent av varians = refererer til det faktum at individer varierer fra hverandre. Målet er å finne ut prosentene som skyldes årsakene. •Ikke konstant •Ikke brukes i forhold til enkeltpersoner •Bare en statistikk (ikke biologisk prosess) •Ikke et absolutt presist estimat
44
Atferdsgenetikk
En estimering av hvor stor andel av total individuell variasjon skyldes gener og miljø. En identifisering av hvordan gener og miljø samspiller og korrelerer.
45
Selektiv avl
Avle frem ønsket eksemplar av art (egenskaper, genetisk grunnlag) Hunder: rase, gemytt, fysikk, utseende. (kunstig seleksjon) Kan antyde arvelighet Kan bare skje hvis et ønsket trekk har høy arvelighet Etiske problemer med mennesker Aggresjon
46
Familiestudier
Kjernefamilien Søsken: 50% med hverandre, 50% med foreldrene Kan gi estimater av arvelighet Familiemedlemmer deler ofte samme gener og samme miljø. (blander sammen) = vanskelig å identifisere den genetiske variansen.
47
Tvillingstudier
MZ = 1-egget (monozygote) 100% med hverandre DZ = 2-egget (Dyzygote) 50/50% som ”vanlige” søsken MZ > DZ = arvelighet/heritabilitet (Hvis eneggede tvillinger er mer like enn toeggede, gir dette en indikasjon på arvelighet.) Kan gi estimater av arvbarhet og enviromentality Ulempe: like miljø-antakelser. Metode som brukes for å kalkulere ut forholdet mellom gener og personlighet. A^2 = 2(rMZ - rDZ) •Tar utgangspunkt i tvillinger (monozygote og dyzygote) Minnesota Twin Study: Telligen 1988. 200tvillingpar, 44 par monozygote adoptert og oppvokst fra hverandre.
48
Adopsjonsstudier
Studerer individer som deler gener, men som pga adopsjon er oppvokst fra hverandre Metoden undersøker korrelasjonene mellom adopterte barn, deres adoptivforeldre og biologiske foreldre Miljø og gener (påvirkninger) Likheter tilskrives gener. Plassering av adoptivbarn: overrestimerer hvor stor representativ effekt adopsjonsfamilien har (adoptert barn + foreldre). Fordeler: gi estimater av arvbarhet og enviromentality Overkommer ”like miljø-antakelsen) Ulemper: representativitetsantakelsen
49
Genotype-miljø interaksjon
Individer med forskjellige genotyper reagerer ulikt på det samme miljøet. F.eks. introverte og ekstroverte, som har forskjellige genotyper. Introvert: gjør det bra på kognitive oppgaver når det er lite stimulering i rommet, men dårligere ved distraksjoner (musikk, folk som går rundt). Ekstrovert: vil gjøre det bra selv ved distraksjoner som musikk, telefon som ringer. Men de ekstroverte vil gjøre mange feil i kognitive oppgaver når det er lite stimulering, oppgaven er kjedelig eller monoton. = responderer forskjellig i samme miljø. Individuelle forskjeller interagerer med miljøet og påvirker prestasjon.
50
Genotype-miljø korrelasjon
Individer med forskjellige genotyper eksponeres for forskjellige typer miljø. F.eks. et barn med høy genotype for verbale evner, og et barn med lave verbale evner. Barn med høye verbale evner vil (av foreldrene) kanskje bli utsatt for et miljø bestående av bøker, intellektuelle diskusjoner, ordspill osv. Et barn med lave verbale evner vil mest sannsynlig ikke bli utsatt for et slikt miljø.
51
Passivt miljø
Foreldrenes seleksjon/valg, som deler samme gener. F.eks. foreldrene er verbalt dyktig (gir disse genene videre), kjøper mange bøker. Det er da en korrelasjon mellom barnets verbale dyktighet og antall bøker i huset, men barnet er ikke årsaken til bøkene i huset.
52
Reaktivt miljø
Miljøet gir ulik respons på ulike medfødte egenskaper. F.eks. Temperament. Mor gir like mye kos til sine to barn, det ene elsker det, men det andre synes ikke noe om det. Mor fortsetter å kose barnet som liker det, trapper ned på det ande. Folk reagerer ulikt på barn, delvis basert på barnets arveanlegg.
53
Aktivt miljø
Individet oppsøker aktivt et bestemt miljø som samsvarer med medfødte egenskaper. F.eks. folk med høy sansefornemmelse: oppsøke risikable miljøer (fallskjermhopping, motorsykkel). Intellektuelle: gå på forelesninger, bøker.
54
Fysiologi
Hvordan levende organismer, deres organer og celler fungerer. To systemer; sentral nervesystemet (hjerne, nerver) og kardiovaskulære systemer (hjerte, arterier).
55
Fysiologisk tilnærming
Hevder at aktivering før en hendelse gir indikatorer på hva som kommer til å skje. Indikatorene kan måles, og utfra målene kan forsker antyde hva forsøkspersonen vil gjøre før han vet det selv.
56
Elektrodermal aktivitet
•Sympatisk nervesystem: Måler saltvann i svettekjertler Svette observerer elektrisitet, og kan måles ved at elektrodene blir sendt inn den ene elektroden og måler elektrisitet som kummer ut av den andre. •Elektroder plasseres på hudoverflate - hender og føtter (innsiden ved svettekjertlene) •Løgndetektortest •Differansen mellom målene vil være en indikator på ulike stimuli, som for eksempel angst, frykt eller skyldfølelse. •Elektrisiteten er ikke merkbar for fp. Strider ikke mot etiske lover.
57
Kardiovaskulær aktivitet
•Hjerte og blodårer •Sympatisk nervesystem: Måler blodtrykk og puls •Blodtrykk = trykket blodet utgjør på innsiden av arteriene. Systoliske trykk: det største tallet som referer til det maksimale presset, oppstår når hjertemuskelen trekker seg sammen. Diastoliske trykk: det minste tallet som referer til hviletrykket, finner sed mellom sammentrekningene. •Differanser kan måle respons på angst, frykt, stress..
58
Hjerne-elektrisk aktivitet (EEG)
Elektroder på hodeskallens overflate | -Nevrofysiologisk metode, registrerer impulser i hjernebarken i storehjernen. Signaler forsterkes/filtreres.
59
Hjerne-elektrisk aktivitet (Stimulus-fremkalte svarpotensialer)
-”evoked response”, reaksjon i nervecelle utløst av stimulus. Måles etter sansestimuli som synsinntrykk, lydstimuli. Bruker EEG, men stimulus-repsons
60
Hjerne-elektrisk aktivitet (Hjerneavbildningsteknikker)
kartlegger hjernens struktur/funksjon. - PET: interaktiv måling basert på bruk av glukose. - fMRI: endringer i aktivitet, lokalisere kognitive funksjoners plassering. - CAT/CT: snittbilder, kan gi 3D-bilde. X-RAY og detektor som går rundt, behandles digitalt.
61
Forsterkningssensitivitets teori
Følsomhet for belønning og straff Personlighet basert på 2 antatte hjernefunksjoner (Jeffrey Grey) BAS (Behavior activation system) – Atferdens aktiveringssystem -Regulerer approch atferd og på belønning -Reagerer på insentiver som motiverer til handling -Sårbar for positive følelser (kan si noe om impulsivitet) BIS – (Behavior inhabition system) – atferdens hemnings-system - Regulerer avoidence atferd og på straff - Reagerer på straff, frustrasjon osv. - Sårbar for negative følelser (kan si noe om angst)
62
Spenningssøken
Tendens til å oppsøke spenning, spennende aktiviteter, ta risiko, unngå kjedsomhet - Knyttet til avhengighet og risikofylt atferd - Rusmisbruk, spilleavhengighet osv Hebbs teori: optimalt nivå av aktivering. F.eks. avspenningsøvelser hos idrettsutøvere. Opplever for høyt aktiveringsnivå, medfører muskelspenning som kan påvirke prestasjon negativt. Zuckermans forskning: høye spenningssøkere tolerer ikke sensorisk deprivasjon. Trenger mer stimulering for optimalt aktiveringsnivå. Monoaminoksidase (MAO) •Enzymer som opprettholder nevrotransmitter nivå •MAO fungerer som brems på nervesystemet
63
Cloningers tridmensional personlighetsmodell
Tre personlighetstrekk som knyttes til tre nivåer av tre nevrotransmittere. 3 nevrotransmittere: - Dopamin (glede) - Serotonin (angst, depresjon) - Noradrenalin (”fight-or-flight”-respons) 3 personlighetstrekk knyttet til nivåer av 3 nevrotransmittere: 1.Nyhetssøkende: lavt dopamin 2.Skadeunngåelse: lavt serotonin/abnormaliteter i serotonin metabolisme 3.Belønningsavhengighet: lavt norephinep
64
Evolusjon
Endringen av arter og deres antall. Endring av den genetiske sammensetningen i en populasjon.
65
Lamarck
Kompleksifiserende og adaptive •Feks. Smed (fysisk arbeid), sterke muskler vokser, endringer (kompleksifiserende) •Når du slutter å bruke de (adaptive) •Er du sterk, får du også barn som er sterke. Feil, for han mente det måtte brukes for å gå i arv!
66
Naturlig seleksjon
Darwins hoved-hypotese: De best tilpassede individene innen en populasjon har til en hver tid større mulighet for å produsere avkom. Bygget på tre observasjoner: •Konkurranse: Avkom konkurrerer om mat/partner/territorier •Variabilitet: Avkom er ikke helt identiske (nature vs. nurture) •Heritabilitet: Forskjellene mellom individene er til en viss grad arvelige. ”Survival of the fittest” -Produserer større antall avkom enn det er næringsgrunnlag for. (sosialdarwinisme)
67
Seksuell seleksjon
* Individene som er best egnet til å tiltrekke seg kjønnspartnere, får mest paringer (og dermed mest avkom). * Siden egg er mer kostbare å produsere enn sperma, er det hos de fleste arten hunnen som velger, og hannen som blir valgt. To former; Intraseksuell konkurranse: to hanner konkurrerer om tilgang til kvinnen. Konkurransefunksjoner utvikler seg (F.eks. gevir hos hjort) Interseksuell seleksjon: partner velges ut fra bestemte, spesifikke kvaliteter. Utvelgelses-funksjoner utvikler seg (F.eks. fjærpryd til påfugl)
68
Motiv
Indre tilstand som aktiverer og dirigerer atferd mot et spesifikt objekt eller mål. - En intrapsykisk egenskap - Noen motiver operer utenfor bevisstheten - Avhengig av projektive teknikker
69
Murrays behovsteori
``` Et potensiale eller en vilje til å svare på en bestemt måte under visse omstendigheter. Behov; Organiserer persepsjon Organiserer handling Henviser til tilstander av spenning ```
70
Appersepsjon
Tolkning av og meningstilskrivelse til miljøet Tematisk Appersepsjon Test (TAT) – Morgan & Murray -Tvetydig stimuli + tolkning (projektiv test) -Bilder med uklart innhold + fortelle historier Kritikk: lav test-retest reliabilitet, lav indre reliabilitet
71
De tre store motivene
Prestasjons-behov Makt-behov Intimitetsbehov
72
Psykoanalyse
Freud – Østerisk nevrolog Metode: hypnose, fri assosiasjon Årsaker til personlighet og atferd ligger i sinnet. Psykoanalytiske og – dynamiske teoretikere → etiologien til atferd = dynamisk samspill mellom indre krefter i konflikt. Freud; personlighetsutvikling og atferd styres av dynamisk organisering og forflytting av psykisk energi. Psykisk energi = indre kraft som motiverer atferd. Personlighet = et energisystem der sex og aggresjon er opphavet til all psykisk energi. (skaper impulser/instinkter som kan uttrykkes eller undertrykkes) -Utgjør livsinstinktet og dødsinstinkt Ingenting et individ gjør er tilfeldig (psykisk determinisme) -En mening bak hver handling, følelse og tanke; som uttrykker sinnet: det bevisste, det førbevisste og det ubevisste.
73
Personlighetsstrukturer
Freud; mennesket atferd (og dermed personlighet) styres av ens ubevisste impulser og ønsker. Atferd/personlighet kommer til uttrykk i fordreide former grunnet en indre konflikt mellom ens personlighetsstrukturer (id, ego, superego). Den indre konflikten = en kamp om behovstilfredsstillelse mellom ens lyster og sosiale standarder. ``` Id: lystprinsippet •indre kjernen av personlighet (tilstede ved fødsel) •Opphavet til all psykisk energi •Ubevisste sinnet •Ingen direkte kontakt med miljøet ``` Ego: Realitetsprinsippet •Bevisste sinnet •Direkte kontakt med realiteten Superego: moralske armen •Utvikles rundt 4-5årsalderen •Verdier som internaliseres gjennom identifisering med foreldre.
74
Psykoseksuelle stadier
Det orale stadiet (0-18mnd) – munn •Overselvstendighet vs. overavhengighet Det anale stadiet (18mnd-3år) – nytelse fokuseres rundt eliminering •Toalett-trening = samfunnets første krav til barnet om kontroll av biologisk trang •Voksen personlighet besatt av renhet og orden (OCD) vs. uryddig. Det falliske stadiet (3-5år) – mest kontroversielle stadiet •Oppdager nytelse av kjønnsorgan •Mor og far blir rivaler (ødipuskomplekset) → kasteringsangst •Løsning = identifisering og internalisere foreldrenes verdier •Jenter: penismisunnelse (elektrakomplekset) Latensstadiet (6-12år) – hvileperiode •Periode med ingen eller liten seksuell konflikt ``` Genitale stadiet (ungdomsårene og ut livet) – nås kun om tidligere konflikter er løst. •Libido er fokusert på genitalene •Livslang genitalfase oppstå → erotiske impulser uttrykkes i seksuelle forhold. ```
75
Eriksons psykososiale stadier
(egopsykologi) Utvikling foregår gjennom hele livet Vektla ego som mektig og selvstendig del av personligheten Uenig med Freuds latensperiode (rundt 6år): barn begynner på skolen og lærer, mye utvikling foregår her. Personlighet formes gjennom 8 stadier Hvert stadium involverer løsningen av en sosial konflikt. Løsningen får betydning for videre sosial utvikling. Eksempel: Stadium 1 (tillitt vs. mistillit) Barnets persepsjon av verden og forhold basert på erfaring får implikasjoner for fremtidige forhold.
76
Objektrelasjonsteori
Legger vekt på sosiale forhold og deres opprinnelse i barndommen Melanie Klein, viktig bidragsyter. Tidligere erfaringer med omsorgspersoner blir til indre arbeidsmodeller for senere sosiale forhold. De fleste objektrelasjonsteoriene fokuserer på tilknytning.
77
Reliabilitet
I hvilken grad et mål gir et stabilt og presist mål på trekk. Test-retest, interbedømmer, indre konsistens.
78
Validitet
I hvilken grad en test måler det den er ment å måle. Overflate, prediktiv, konvergerende, diskriminativ, begrep.
79
Generaliserbarhet
I hvilken grad et mål er valid på tvers av ulike kontekster.
80
Eksperimentell metode
Fastslå kausalitet - si noe om årsak og effekt. | To krav: manipulasjon og likeverdighet (randomisering)
81
Ikke-eksperimentell metode/korrelasjonsstudier
Relasjoner er studert ved å observere variabler av interesse.
82
Kasusstudier
Forskningsmetode og en grundig undersøkelse av ett isolert tilfelle, som tar for seg èn enkelt enhet.
83
Akt-frekvens programmet
Trekk ble sett på som rent deskriptive sammendrag. Akter/atferder ble nominert til ulike kategorier, det ble så registrert frekvensen på akter i hver kategori. På grunnlag av hvordan en person handlet kunne man si noe om personligheten. Ulempe: det sier ikke noe om ting som har skjedd, men tillater ingen predikasjoner. Trekk som indre kausale faktorer: i større grad predikere atferd.
84
Fasettene i Vennlighet
BT- RAFF | Beskjedenhet, Tillit - Rettfremhet, Altruisme, Føyelighet, Føsomhet.
85
Fasettene i Åpenhet
VI-HEFF | Verdier, Ideer - Handlinger, Estetikk, Fantasi, Følelser
86
Fasettene i Planmessighet
BK-SOPP | Betenksomhet, Kompetanse - Selvdisiplin, Orden, Plikttroskap, Prestasjonstreben
87
Fasettene i Ekstroversjon
SV-PASS | Sosiabilitet, Varme - Positive følelser, Aktivitet, Spenningssøking, Selvmarkering
88
Fasettene i Nevrotisisme
FI-DASS | Fiendtlighet, Impulsivitet - Depresjon, Angst, Sårbarhet, Selvbevissthet
89
NEO-PI-R
Spørreskjema, brukt som måleinstrument. Korrelerer godt med andre mål og seg selv når den tas igjen (-->Validitet, reliabilitet). - McCrae&Costa
90
Leksikalsk historie
1936: Allport og Odbert Catell Fiske