PSYK112 - Personlighet Flashcards
Personlighet
Personlighet kan defineres som en samling av trekk og mekanismer i et individ som er organisert og relativt varige tendenser i personen. Dette påvirker dens samhandling og tilpasning til omgivelsene. Mekanismene kan sees som en personlighetsprosess for hvordan personlighet opererer og består av tre aspekter; Inputs, beslutningsregler og outputs. Trekk er kjennetegn som beskriver hvordan mennesker er forskjellige eller lignende. En beskrivende oppsummering av atferd.
Nivåer av personlighets-analyse
- Menneskets natur
- Individuelle- og gruppeforskjeller
- Individuell unikhet
Menneskets natur
Lik alle andre: Menneskets natur ”Universals”
- f.eks. behov for tilhørighet, Maslows behovspyramide, snakke, kjærlighet, sosiale relasjoner.
- Personlighetens grunnleggende trekk og mekanisme er typisk for vår art, og finnes i nesten alle individer. (menneskeligheten generelt)
Individuelle- og gruppeforskjeller
Lik noen andre: Individuelle- og gruppeforskjeller ”Particulars”
- f.eks. kjønnsforskjeller i aggresjon.
- Lik kultur eller risikotaking.
- (delvis miljø og personlighets påvirket)
Folk i grupper kan ha felles trekk som gjør at de er annerledes fra andre grupper.
Individuell unikhet
Ulik alle ande: Individuell unikhet ”Uniqueness”
- f.eks. Siljes unike sinne-uttrykk.
- Personlige og unike egenskaper, kjennetegn som ikke deles med noe annet individ.
- Personlige følelser, ferdigheter, tolkninger, tanker.
Ikke engang eneggede tvillinger har samme sammensetning av trekk.
Selvrapporteringsdata
Spørreskjema/intervju med ustrukturerte (åpne), strukturerte (lukkede) eller semi-strukturerte (åpne + lukkede) spørsmål. Man bruker gjerne likert-skala og projektive tester som ordassosiasjonstest.
•Fordeler: billig (tid, kostnad), samler data fra store grupper, best for noen typer data (personlighetstrekk).
•Begrensninger: deltakernes ærlighet, dårlige spørsmål, forstå spørsmål, dårlig gjenhenting, sosial ønskverdighet, subjektivitet og manglende data.
Observer-rapportdata
Observasjon kan deles i to her. Naturalistisk observasjon (det naturlige miljø) og kunstig observasjon (f.eks. laboratorium, dyrehage).
•Fordeler: realistiske data (naturlaistisk), best for noen typer data (personlighet ved venner), flere sosiale personligheter kan vurderes, flere observatører for å forbedre validitet.
•Begrensninger: forventningseffekt ”sier det som er akseptabelt”, kunstighet i deltakernes oppførsel.
Test-data
Standardisert testsituasjon, der sosiale eller biologisk respons bestemmer personlighet. Eksempler på test-data kan være; gruppe- jobbintervjuer, mekaniske opptaksutstyr (aktigraf), fysiologiske data eller projektive teknikker.
•Fordeler: Gir primærdata (fysiologiske), vanskelig å ”fake”, eksperimentell kontroll og er nyttig for hypotesetesting.
•Begrensninger: observatør forventningseffekt, feiltolkning av test-situasjon, kunstighet i svar, instrument valid og reliabelt.
Livsutfallsdata
Livshendelser/registerdata som NAV eller politi. Info fra hendelser, aktiviteter/utfall som er offentlig tilgjengelig.
Kan gi ”virkelige liv” data, vanligvis anonyme, alle kilder har begrensninger. Triangulering er viktig.
Disposisjonelle domenet
-Trekk/individuelle forskjeller
-Den viktigste interessen for personlighetspsykologier som opererer i det disposisjonelle domenet er personlighetstrekk.
•Antall og egenskaper til disposisjoner
•Opprinnelsen og utvikling av individuelle forskjeller over tid
•Måling, stabilitet og endring
Biologiske domenet
-3 biologiske tilnærminger/forskningsområder
• Genetikk
• Psykofysiologi
• Evolusjon
= utgjør byggestein i atferd, tenkning og emosjoner.
Intrapsykiske domenet
-Mentale mekanismer
-Psykoanalytisk teori (Sigmund Freud)
• Seksuelle krefter
• Aggressive krefter
• Forsvarsmekanismer
• Motiver
Kognitiv og erfaring
-Kognisjon og subjektiv erfaring • Selv, selvbilde • Intelligens • Mål •Følelser (emosjoner) •Tanker, antakelser og ønsker
Sosial og kultur
• Samfunn
• Kultur
• Kjønn
-Interkulturelle forskjeller vs. intrakulturelle forskjeller
Tilpasnings domenet
• Mestring (coping) • Tilpasning • Justering (asjustment) •Personlighetsforstyrrelser og lidelser •”normal” personlighet -For eksempel: Personlighetsforstyrrelser
Vurdering/evaluering av personlighetsteori
- Helhet: forklarer de fleste/alle fakta i domenet.
- Heuristisk verdi: veileder forskere til nye funn.
- Testbarhet: gjøre testbare forutsigelser.
- Parasimoni/enkelhet: inneholder noen forutsetninger.
- Kompatibilitet og integrasjon på tvers av domener og nivåer.
Hierarkiske modell
Eysenck (Teoretisk tilnærming)
Tre supertrekk med arvelig fundament:
•Psykotisisme ”Warrior”
Aggressiv, kald, egosentrisk, impulsiv, manipulerende, hensynsløs
Antisosial atferd/kynisme, men normalfordelingsdimensjon.
•Ekstroversjon-Introversjon (utadvendt vs. innadvendt)
Ekstrovert: Omgjengelig, livlig, aktiv, spenningssøking
Introvert: Stille, sjenert. Naturlig høy arousal/sensitiv? i utgangspunktet og trenger derfor lite stimulans.
•Nevrotisisme-Emosjonell stabilitet ”Worrier”
Nevrotisisme: Engstelig, deprimert, skyldfølelse, selvtillit
Ikke nevroser/klinisk, men har mye med emosjoner å gjøre (affekt) - utspring i det autonome nervesystemet.
Emosjonell stabilitet: Følelsesmessig stabil, rolig, avslappet.
Hierarkiske modell - Fordeler / Ulemper
Fordeler: oversiktlig hierarki, vekt på fysiologisk grunnlag → framgang innen medisin og hjernecanning. Har en rekke deltrekk og situasjonsbetingelser, høy arvelighet.
Begrensninger: For få trekk. ”Psykotisisme” antyder ”psykose” – crazy. Fravær av viktige trekk, planmessighet. Andre trekk har vist moderat høy arvelighet.
Femfaktormodellen
Vennlighet
- Bruker forhandlinger til å løse konflikter, trekker seg tilbake fra konflikt for å fremme harmoni.
- Motsatsen: kjøre sitt eget løp, være sta, virker mer ufølsom.
Åpenhet
- Husker drømmene sine bedre, mer åpne for å motta informasjon, inntrykk og ideer, liker nye erfaringer, oppfinnsomhet, kulturinteresser og fleksibilitet. Toleranse for det som er nytt og annerledes.
- Motsatsen: mer praktisk anlagt med mindre interesse for nye ideer og teorier.
Planmessighet
- Jobber hardt, er punktlige, gode planleggere, godt på skolen og i jobb. Kontroll, ryddig og pålitelig.
- Motsatsen: lav grad av kontroll, ofte forbundet med kreativitet og uortodoks væremåte. Kan slå over i upålitelighet og mangel på samvittighet.
Ekstroversjon
- Setter pris på sosiale selskapeligheter, er modigere i møter med det kjønnet de tiltrekkes av, og kommer bla. i flere bilulykker enn introverte. Utadvendte, energi og direkthet i tale og væremåte.
- Motsatsen: lukket, tilbaketrukken og forsiktig.
Nevrotisisme
- Blir lettere slått ut av kurs, viser mer omsorg etter dødsfall, opplever mer angst osv.
- Motsatsen: engstelighet, nervøsitet og nærtagenhet
Femfaktormodellen - Fordeler / Ulemper
•Fordeler: Populær, mest brukt (replisert over flere språk) Replikerbar – mye empirisk støtte Anvendt sammenheng Stabil over tid
•Begrensninger:
Veldig generelle trekk: hvordan kommer de til uttrykk atferdsmessig
”Åpenhet” – uenighet om navn, innhold, repliserbarhet osv.
Ser ikke hvordan de påvirkes i kulturer, historie, situasjon.
HEXACO-modellen inneholder et Honesty-humility trekk.
Sirkumplekse modell
Wiggins (Leksikalsk tilnærming)
Spesifisere individuelle forskjeller / interesse i interpersonlige trekk.
(Fysiske trekk: tøff, Karakteristikk: sta)
Mellommenneskelige trekk: hva folk gjør sammen med hverandre.
To faktorer: Sosial status og kjærlighet (fått kritikk)
3 typer forhold:
•Tilstøtende/ved siden: faktorer nære hverandre er positivt korrelerte. (arroganse og fiendtlighet)
•Bipolaritet: trekk plassert på tvers er negativt korrelerte. (kaldhet og varme)
•Ortogonalitet: trekk plassert vinkelrett er nullkorrelerte.
Sirkumplekse modell - Fordeler / Ulemper
- Fordeler: Eksplisitt definisjon av mellommenneskelig atferd, angir forhold mellom trekk.
- Ulemper: Kun to dimensjoner, fravær av viktige trekk (nevrotisisme, planmessighet) som også har betydning for interpersonlige forhold.
16-personlighetsfaktor modellen
Cattell (Leksikalsk og statistisk tilnærming)
•Fordeler:
Kreditert med å utvikle en sterk empirisk strategi.
•Begrensninger:
Replikasjonsproblemer: lyktes ikke med å replisere funnene
Likevel korrelerer hans modell godt med femfaktormodellen
For mange trekk: de enklere teoriene foretrekkes dersom det foreligger en suksessfull parsimoni (mindre antall faktorer kan fange hovedtrekk).
Leksikalsk tilnærming
-Språklig basert
-Synonymfrekvens
(Jo flere synonym og viktigere. F.eks. Flere ord for regn i Bergen) + Kultur
-Krysskulturell universalitet
(Jo flere språk jo mer universal. På tvers av kulturer)
-Sannhet i dagligtale
Eksempel:
Sirkumplekse
16 personlighetsfaktor
Statistisk tilnærming
-Matematisk
-Klynger av trekk-ord som korrelerer med hverandre
(Trekk som korrelerer får plass under samme faktor)
-Flere adjektiver for bredere trekk
Eksempel:
Faktoranalyse
16 personlighetsfaktor
(Big 5)
Teoretisk tilnærming
-Tar utgangspunkt i teorier ved utvalg av trekk
-Hvilken variabel som bør måles
Eksempel:
Hierarkiske modell
Antakelser i trekkteorier
- Individer har meningsfulle forskjeller i trekk
- Trekkpsykologi, også kalt differansialpsykologi.
- Statistisk/kvantitativ tilnærming (mennesker varierer i mengder av trekk) - Trekk er stabile og konsistente over tid
- Magnus Carlsen (spilt sjakk hele livet)
- Ole Gunnar Solskjær (1999 fotballspiller, 2017 fotballtrener)
- Kan være konsistente selv om de endres: aggregering/gjennomsnittsforskjeller - Trekk er konsistente på tvers av situasjoner
- Gjennomsnittlige tendenser til atferd, enhver atferd oppstår ikke i enhver situasjon.
- Atferd kan endres med situasjonen.
Hvordan trekk og situasjon interagerer
- Situasjonsspesifisert: noen situasjoner kan føre til ukarakteristisk atferd.
- Sterk situasjon: situasjoner de fleste mennesker reagerer lignende på.
- Situasjon seleksjon: tendens til å oppsøke eller velge situasjoner der man finner seg selv.
- Situasjonsfremkalling: noen trekk kan fremkalle spesifikke responser.
- Situasjonsmanipulasjon: midler/taktikker for å påvirke andres atferd.
Tre former stabilitet
Rangorden: vedlikehold av et individs posisjon innenfor gruppen.
Gjennomsnittsnivået: konstant nivå i befolkningen.
Personlighetskoherens: opprettholde relativ stabilitet i forhold til andre, men endring i manifestasjoner av trekk.
Tre analysenivå av personlighetsendring
Populasjonsnivå: endringer som gjelder mer eller mindre alle
-F.eks. alle kommer i puberteten.
Gruppenivå: endringer som påvirker ulike grupper forskjellig.
-F.eks. kjønnsforskjeller; jenter kommer i puberteten i gjennomsnitt to år før gutter
Individnivå: endringer i individuell personlighet / individuelle forskjeller innad gruppen
-F.eks. kan vi forutsi hvem som vil gjennomgå midtlivskrise
Genetikk
Forholdet mellom genetikk og personlighet forteller oss om komponenter av personlighet som er arvelige (graden av arvelighet).
Gen
En avgrenset del av DNA-tråden som gir opphav til en bestemt egenskap.
Genomet
Komplette sett av gener som en organisme besitter.
•20 000 - 25 000 gener fordelt på 23 kromosompar
•23x2 = 46 kromosomer
Mann: xy (må ha y-kromosom for å bli gutt)
Kvinne xx
Kromosom
Et molekyl av DNA danner et kromosom, og et kromosom er laget av proteiner kalt histoner.
Inneholder arvestoffet DNA bundet til protein (i cellekjernen).
DNA
Kjemisk stoff som finnes i alle celler og mange virus.
•Har C, G, A og T baser
RNA
Kopi av DNA som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNA-ets oppskrift.
•Har C, G, A og U baser
