Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Forskningsmetode > psyc1100 > Flashcards

psyc1100 Flashcards

1
Q

Operasjonalisering

A

gjøre et teoretisk begrep, eller en variabel målbar og konktret

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

stolpediagram

A

består av stolper som stiger opp vertikalt fra x-aksen (også andre veien om man vil). Topppunktet for hver av stolpene bestemmes av verdien på y-aksen. Best til kategoriske data (plassering på x-aksen er vilkårlig)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Linjediagram

A

Datapunkter er knyttet sammen ved hjelp av en linje. Brukes når den uavhengige variabelen er kvantitativ og når en ønsker å illusterere den funksjonelle sammenhengen mellom variabler.; når den avhengige variabelen varierer som et resultat av variasjon hos den uavhengige variabelen. Negativ/positiv/monoton/ikke-monoton akselererende kurve

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Spredningsdiagram

A

x og y-aksen representerer en avhengig og en uavhengig variabel og hver kombinasjon av verdiene for hver enhet er representert grafisk i form at et punkt. (vanligste å fremstille korrelasjnelle forhold på)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kakediagram

A

fremstille data som inneholder proporsjoner og prosentenheter. Hver kategori er representert som et kakestykke i en rund kake.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Histogram

A

Grafisk fremstiller en frekvensfordeling. Ikke mellomrom mellom de ulike stolpene. Hver stolpe representerer en kategori og høyden på stolpen forteller hvor mange observasjoner det er i denne kategorien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er det viktig å tene på når man inspiserer frekvensfordelingen?

A
  1. Er skårene spredt utover, eller klumper de seg sammen rundt midtpunktet?
  2. Er fordelingen skjev? Negativt skjev: opphopning av observasjoner mot høyre og lang hale mot venstre. Positiv skjev: opphopning av observasjoner mot venstre og en lang hale mot høyre.
  3. Finnes det uteliggere?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Modalverdi

A

den mest frekvente verdien i en fordeling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

bimodal fordeling

A

to verdier som er mest frekvent

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

median

A

verdien som deler fordelingen i to like store deler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

aritmetisk gjennomsnitt

A

det «mest typiske» verdien for et tallmateriale

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

variasjonsbredde

A

finner man ved å ta høyeste verdi minus laveste verdi en fordeling. Hvor stor variasjon det er mellom det laveste og høyeste tallet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Interkvartilær variasjonsbredde

A

deler fordelingen inn i fire like store deler. Tar verdien for de 25% høyeste verdiene minus verdien for de 25% laveste verdiene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Varians

A

Et mål på den underliggende varisjonen i et utvalg hentet fra en statistisk fordeling. Gjennomsnittelig kvadrert avvik fra gjennomsnittet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Standardavvik

A

kvadratroten av variansen. verdienes gjennomsnittelig avvik fra gjennomsnittet. Sammenfaller md enheten brukt i målingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Spredningsmål

A

en oversikt over hvor spredt eller tett observasjoner befinner seg omkring gjennomsnittet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Reliabilitet

A

konsistent og pålitlighet.. Reliabilitet sier oss noe om stabiliteten og repeterbarheten til det målet vi benytter, for eksempel hvor «god» badevekten er til å si hvor mye vi veier.
Reliabilitet = Varians i sanne skårer / varians i observerte skårer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

validitet

A

Validitet omhandler testen gyldighet, det vi si: måler testen det den er ment til å måle? Er denne testen et riktig utrykk for den fenomenet vi er opptatt av? En test er valid så langt den måler det fenomenet eller de egenskapene ved et fenomen som den er ment å måle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Test-retest reliabilitet + trusler

A

gi samme undersøkelse til et individ eller en gruppe to ganger på ulike tidspunkt. Trusler mot validitet: Forsøkspersonene kan huske svarene + modning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Reliabilitet til parallelle former

A

lik som test-retest men med to ulike versjoner av samme test og deretter finne korr mellom de to versjonene. Testene har likt innhold men ikke identiske spørsmål. Unngår problemet man har i test-retest med at deltagerne kan huske svarene . Ulempe: vanskelig å lage to versjoner av samme test som måler akkurat det samme. Modning er også et problem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Split-half reliabilitet

A

To versjoner av målingen blandet i en og samme måling og gitt forøkspersonene samtidig. De to versjonene av testen blir så vurdert separat. Ulempe: utforme parallelle tester som måler det samme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Inter-rater reliabilitet

A

Graden av enighet mellom observatører for et fenomen som har blitt observert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Etiske problemstillinger knyttet til studier av mennesker

A

Informert samtykke, bruk av bedrag, unngåelse av stress, stigma og skade - fysisk og psykisk. Anonymitet og konfidensialitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Nominalskala

A

Skalaen angir kategorier (nomen =navn) eller klasse. Vi vet ikke noe om størrelsesforholdet mellom dem (størst, minst). Vi kan telle hvor mange observasjoner som faller i de ulike kategorier. Eks: Kjønn eller yrke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Ordinalskala

A

Form for rangering mellom kategoriene. Kan si hva som er størst eller minst, men ikke hvor store forskjellene er.
vi ordner observasjonene etter størrelse. Terningkast i film eller karakterskalaen på skolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Ratioskala

A

Lik avstand mellom punktene og et absolutt nullpunkt. Eks: Linjal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Intervallskala

A

Lik avstand mellom punktene, slik at vi kan si noe om hvor stor forskjellen er mellom to punkter på skalaen. Ikke absolutt nullpunkt.. Eks: Gradestokk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Når man skal velge måleskala bør man vurdere tre faktorer:

A

Informasjonsmengden, 2) Statistisk testing og 3) Økologisk validitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Eksempler på usystematisk feil

A
  1. Dagsform
  2. Miljøbetingelser
  3. Hukommelse
  4. Feil hos testadministrator
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Eksempler på systematisk feil

A
  1. Motivasjon
  2. Løgn
  3. Testinnhold
  4. Bias/slagside hos testadministrator
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

.Face validitet

A

Viser først og fremst til den som testes. Virker dette som at tekstinnholdet faktisk måler det den skal?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Innholdsvalidtet

A

Står innholdet i testen (de enkelte leddene) i forhold til fenomenet testen skal måle? En test har god Innholdsvaliditet hvis testleddete som benyttes i testen, er hentet fra den teoretiske populasjonen av passende testledd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Kriterievaliditet, samtidig

A

En test er kriterievalid hvis testens resultat predikerer atferd på andre mål på det samme fenomenet. Samtidig kriterievaliditet tar opp spørsmålet om testen har høyt samsvar med nåværende prestasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

kriterievalidtet, predikativ

A

Prediktiv kriterievaliditet tar opp testens evne til å forutsi prestasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

begrepsvaliditet

A

Måler testen det teoretiske begrepet eller det underliggende trekket som vi ønsker å måle? Grunnleggende for måleinstrumentets kvalitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Populasjon

A

Data hentes gjerne fra et utvalg hentet fra en populasjon. En populasjon er en reell eller tenkt samling av individer, som for eksempel «studenter ved PSI», «alle kinogjengere» eller «Norges befolkning». Medlemmene i populasjonen er alle personer som oppfyller de oppsatte kriteriene for å kunne innlemmes i den gruppen vi ønsker å studere.

37
Q

Utvalg

A

Et utvalg er en avgrenset del av populasjonen. De svar utvalget gir, brukes for å anslå hva hele populasjonen mener. En forutsetning for dette er at utvalget er representativt for populasjonen.

38
Q

Fordeler og ulemper med randomisert sampling

A

+ Har best generaliserbarhet og ytre validitet

  • •Ikke alltid mulig
  • • Tidskrevde, mindre praktisk i noen sammenhenger
  • •Ikke alltid nødvendig for å undersøke det fenomenet du vil
39
Q

Fordeler og ulemper med ikke-randomisert sampling

A

+Tross at randomisering er idealet, er de fleste utvalg i psykologisk forskning ikke-randomiserte. Billigere, raskere, mer praktisk. Er man interessert i generelle fenomener, er dette et mindre problem (f.eks. hukommelse).

-Kan være forskjeller i utvalget ditt som gjør at det ikke representerer populasjonen, og dermed at du ikke får fanget opp den målgruppen du er interessert i.

40
Q

Hva er en variabel?

A

Variabler viser til noe som kan variere, kvantitativt eller kvalitativt. Variabler er noe som kan måles. Variabler har per definisjon minst to mulige verdier (har de bare en verdi, er det ikke variabler, men konstanter). Variabler kan være noe som måles (atferd, opplevelser, selvrapporter), men også noe som kan manipuleres i eksperimenter.

41
Q

HVa er en uavhengig variabel?

A

Den uavhengige variabelen er en variabel som velges eller settes av forskeren. Manipulerte variabler i eksperimenter.
Nivå av medisin, trening,

42
Q

Hva er en avhengig variabel?

A

Variabelen som observeres eller måles i et studie.
Verdien er avhengig av den som er med i forsøket, ikke forskeren
Den avhengige variabelen er avhengig av det som skjer med den uavhengige variabelen.
Symptomer
Ulike former for prestasjon som hvor godt man gjør det på prøver/VO2 max. osv.

43
Q

Hva er en dikotom variabel?

A

En variabel som kun kan ha to ulike verdier

Kjønn er tradisjonelt en dikotom variabel. Kan ta verdiene mann eller kvinne.

44
Q

3 hovedtyper avhengig variabler:

A
  1. Atferdsmål
  2. Fysiologiske mål
  3. Selvrapport
45
Q

Hva menes med mål på spredning i en fordeling?

A

hvor langt fra hverandre skårene i en fordeling ligger. P.S: to fordelinger kan ha svært ulik spredning selv om de har samme gjennomsnitt. Mål på spredning gir oss informasjon hvor mye skårene innad i fordelingen varierer.

46
Q

Hvorfor er det viktig å både se på sentraltendensen og spredningen i skårene?

A

Selv om to fordelinger har samme gjennomsnitt, kan spredningen i skårene være veldig forskjellig. Ved å se på sentraltendensen sier noe om hva som er typisk for en gitt fordeling, og angir hvor «midtpunktet» befinner seg. Mål på spredning, på sin side, sier noe hvor langt fra hverandre skårene i fordelingen ligger, og hvordan skårene forholder seg til midtpunktet, er de andre skårene sentrert rundt gjennomsnittet, eller er de spredt vidt utover x-aksen? Ved å se på både sentraltendensen og spredningen i en fordeling får vi mer informasjon om skårene i utvalget.

47
Q

Dersom vi kvadrerer r får vi noe som kalles delt varians. Hva er den delte variansen for r og hva innebærer dette uttrykket?

A

Er korrelasjonen mellom to variabler kjent, kan vi ved å kvadrere korrelasjonskoeffisienten få et uttrykk for hvor mye av variasjonen i den ene variabelen som kan assosieres med variasjonen i den andre. R2=0,81=81 % av skårene til Y er forklart av skårene til variabel X.

48
Q

Positiv korrelasjon: Hva betyr dette?

A

Når den ene variabelen øker, øker også den andre. Eksempel: Barn som viser stor grad av aggressiv atferd, ser også mange voldelige tv-programmer.

49
Q

Negativ korrelasjon. Hva betyr dette?

A

Når den ene variabelen øker, minker den andre. Eksempel: Barn som ser på TV, viser mindre fysisk aktivitet.

50
Q

Kurvlineær sammenheng. Hva betyr dette?

A

Relasjonen her kan fremstilles som en kurve. For eksempel kan den ene variabelen øke, mens den andre øker til et visst punkt, for deretter å avta. Eksempel: Spenning før eksamen skjerper studenten for en god eksamensprestasjon, men øker spenningen for mye, reduseres prestasjonen.

51
Q

Hva er forutsetningene for å bruke pearsons r?

A
  1. liten grad av ekstremskårer (r er sensitiv for uteliggere),
  2. variasjonen (range) på variablene bør ikke være for begrenset, da vil r underestimere sammenhengen mellom variablene, hvert sett av skårer bør være normalfordelt,
  3. det må være snakk om lineære forhold
  4. begge variablene må være målt på en kontinuerlig skala
  5. variablene må være målt på enten intervall -eller ratio-skala (men begge variablene må ikke være målt på samme skala).
52
Q

Hva uttrykker pearsons r?

A

Denne uttrykker både hvor sterk en observert sammenheng er, og hvordan to variabler samvarierer (retning).

53
Q

Når er det vanlig å bruke Spearman’s rank-order korrelasjon (rho) ?

A

Når man har data på ordinalnivå og når man ønsker å fastlegge om forholdet mellom variablene er monotont.
Et monotont forhold er et forhold som gjør en av følgende 1. ettersom verdien på en variabel øker, så øker også verdien på den andre, eller 2. ettersom verdien på en variabel øker, så synker verdien på den andre. Dette er en mindre restriktiv forutsetning enn forutsetning om lineære forhold, da et forhold kan være monotont uten å være lineært
Brukes også når man ikke kan oppfylle forutsetningene for pearsons r.

54
Q

Hva mener vi med deskriptiv statistikk og hvorfor bruker vi dette?

A

Strategier man benytter for å kunne strukturere, organisere og summere sammen datamaterialet, for så å kunne presentere og tolke det.
Gjør det mulig å få et oberblikk over hvordan datamaterialet ser ut og man kan undersøke hypoteser man har satt seg før datainnsamlingen, avsløre ulike mønstre eller feilkilder.

55
Q

Hva er en uteligger og hvordan påvirker uteliggere de ulike sentraltendensmålene?

A

En verdi som er sterkt avvikende fra de øvrige verdiene/Verdier til en variabel i et datasett som ligger langt fra de andre verdiene. (kan skyldes feil). Uteliggere vil påvirke gjennomsnittet ved at gjennomsnittet dras i retning av uteliggerne. Hvis store mengder data er klynget rundt medianen, vil den i svært liten grad, om ikke i det hele tatt bli påvirket. Uteliggere er sjeldne verdier og utgjør derfor ikke mange verdier. De vil derfor ikke påvirke modalverdiene.

56
Q

Point-Biseral viser en sammenheng mellom

A

en dikotom og kontinuerlig variabel ( en variabel som i prinsippet har uendelig antall nyanser)

57
Q

Phi-koeffisienten viser en sammenheng mellom

A

to dikotome variabler

58
Q

Pearson r er sensitiv for/blir påvirket av

A
  1. ekstremverdier og uteliggere (kanpåvirker både størrelsen på korrelasjonen og fortegnet)
  2. liten variasjon i verdiene på en av variablene vil gjøre korrelasjonskoeffisienten lavere enn den egentlig kunne vært
  3. avvik fra normalfordelingskurven: man bruker blant annet standardavvik og gjennomsnittet i frekvensfordelingen
59
Q

Ved kurvlineære sammenhenger vil pearson r få et resultat som viser

A

svak eller ikke-eksisterende korrelasjon

60
Q

Fire former for sannsynlighetsutvalg

A
  1. Vanlig randomisert utvelgelse: alle har lik sjanse til å bli valgt ut
  2. Stratifisert randomisert utvelgelse: rekrutterer deltagere fra to viktige subgrupper i populasjonen
  3. Systematisk utvelgelse: oversikt over alle i populasjonen, ringer hver n-te person
  4. Klyngeutvalg: velger tilfeldig fra en gruppe med spesielle trekk (randomisering på gruppenivå)
61
Q

Fire former for ikke-sannsynlighetsutvalg

A
  1. Bekvemmlighetsutvalg: stoppe folk på gata, på restaurant, en klasse du har fått tildelt
  2. Subject-pool: Trekker fra en gruppe som har meldt seg frivillig
  3. Snøball-sampling: deltagere velger nye deltagere
  4. Quotasamling: stoppe folk med riktig karakteristika
62
Q

frekvensfordeling

A

en stortering av de observerte verdiene i gjensidige utelukkende kategorier. Kan fremstilles i tabeller og som diagrammer.

63
Q

Hva kjennetegner mellomgruppedesign?

A

Ulike grupper av forsøkspersoner er tilfeldig tilordnet de forskjellige nivåene av den uavhengige variablene

64
Q

Hva er fordelene med et mellomgruppedesign?

A
  1. Unngå overføringseffekter, 2. kan redusere mengden frafall underveis i studiet, 3. flere variabler kan testes samtidig og man kan dermed spare tid.
65
Q

Hva er ulempene med et mellomgruppedesign?

A
  1. krever et relativt stort utvalg
  2. Tidkrevende
  3. Mulighet for at gruppene ikke er like i utgangspunktet
66
Q

Hva kjennetegner innengruppedesign?

A

Design med samme person i alle betingelser

67
Q

Hva er fordelene med et innengruppedesign?

A
  1. få deltagere
  2. Gruppene er like
  3. kraftige statistiske tester
68
Q

HVa er ulempene med et innengruppedesign?

A
  1. overføringseffekter

2. frafall dersom det er lang tid mellom målingene

69
Q

Hva kjennetegner et N=1 design?

A

Fokuserer på atferd av enkeltsubjekter. Bruker ikke gjennomsnitt fra en gruppe, og istedenfor statistisk kontroll bruker man nitidig eksperimentell kontroll (bare mulig om man kjenner kildene til feilvarians)

70
Q

Hva er fordelene og ulempene med N=1 design?

A

Fordel: Lettere å oppdage effekter som kan skjule seg i gruppegjennomsnitt, like utvalg, mulighet til å kontrollere feilvarians. Ulemper: vanskelig å oppdage svake effekter, bruk av metoder for hypotestesting og generaliserbarhet er begrenset, repeterte målinger kan gi overføringseffekter og krever mange repitisjoner.

71
Q

Hva kjennetegner et krysseksjonelt design?

A

Målinger foregår på ett tidspunkt og man henter deltagere fra ulike aldersgrupper eller kohorter (en gruppe med en felles definerende egenskap, typisk alder)

72
Q

Hva kjennetegner et longitudinelt design?

A

Ser på samme gruppe som følges over tid. Kan være korrelasjonsstudier eller observasjonsstudier.

73
Q

HVa kjennetegner et kohortsekvensielt design?

A

En kombinasjon av krysseksjonelt og longitudinelt design. Velger ut deltagere fra ulike kohorter som i krysseksjonelle design og følger dem deretter over tid som i et longitudinelt design.

74
Q

Hvilke ulike typer utviklingsdesign har vi og hvordan skiller de seg fra andre eksperimentelle design?

A

Krysseksjonelle, longitudinelle og kohortsekvensielle. De bruker alder som en kvasiuavhengig variabel og er derfor korrelasjonelle. Kan aldri si noe om at alder er årsak til eventuelle endringer.

75
Q

Hvilke type design er solomon 4-gruppe design og hva er de fire betingelsene?

A

Repeterte mål. 1. Pretest - treatment - posttest

  1. Pretest - ikke noe - posttest
  2. ikke noe - treatment - posttest
  3. ikke noe- ikke noe- posttest
76
Q

Hva skiller kasusstudier fra N=1 design?

A

N=1 er en del av den eksperimentelle og kvalitative forskningen. Kasusstudier er inngående undersøkelser og beskrivelser av enkelttilfeller. Flere svakhter: sjelden repteres, dårlig kontroll, og dårlig ytre validitet.

77
Q

HVa menes med et 2x2 faktorielt mellomgruppedesign?

A

hvert nivå av den uavhengige variabelen er kombinert med hvert nivå av hver annen uavhengig variabel.

78
Q

Hva er hovedeffekt og interaksjonseffekt i faktorielle design?

A

Hovedeffekt er den separate effekten av hver uavhengig variabel på den avhengige variabelen. Interaksjon er tilstede om effekten av en uavhengig variabel er avhengig på nivået på en annen uavhengig variabel.

79
Q

Hvilken statistisk analysemetode bruker man for å analysere faktorielle design?

A

ANOVA eller regresjonsanalyse. Anova tester signifikansnivået til både interaksjons og hovedeffekt.

80
Q

Standardfeil

A

Standardfeilen angir hvor mye gjennomsnittet i en fordeling kan avvike fra populasjonsgjennomsnittet. Brukes for å estimere standardavviket for utvalgsfordelingen av gjennomsnittene for populasjonen som utvalget er hentet fra. Jo mindre variasjon i skårene og jo større utvalget er, desto bedre vil estimatet være.

81
Q

Frihetsgrader

A

Angir antallet observasjoner i fordelingen som kan variere. N-1

82
Q

Hva er parametrisk statistikk?

A

er et mål som beskriver populasjonen. Forutsettes at populasjonen er normalfordeling og at målingene er på intervall eller rationivå.

83
Q

Ikke parametrisk statistikk brukes når..

A

vi ikke kjenner fordelingen, når populasjonsfordelingene er sterkt skjeve eller når målingene er foretatt på lavt målenivå.

84
Q

hva er et monotont forhold mellom variabler?

A

Et monotont forhold er et forhold som gjør en av følgende 1. ettersom verdien på en variabel øker, så øker også verdien på den andre, eller 2. ettersom verdien på en variabel øker, så synker verdien på den andre. Dette er en mindre restriktiv forutsetning enn forutsetning om lineære forhold, da et forhold kan være monotont uten å være lineært

85
Q

Regresjonslinjen

A

en linje vi trekker gjennom fordelingen av enkeltskårer på en slik måte at avstanden fra hver enkeltobservasjon til linjen blir minst mulig. Y=bx+a / linjen som best minimierer summen av de kvadrerte avstandene mellom hvert punkt og regresjonslinjen.

86
Q

Residualer

A

forskjellen mellom predikert skåre og observert skåre

87
Q

Standardfeilen av estimatet gir et mål på

A

hvor mye den predikerte skåren avviker fra den observerte skåren.

88
Q

Delt varians

A

Et uttrykk for hvor mye avs kårene til variabel Y som kan forklares av skårene til en variabel x. r=0.60 er egentlig et forhold på ordinalnivå. (ikke en dobbelt så sterk sammenheng som 0,30). Kvadrerer vi derimot r til r^2, får vi et uttrykk for sammenhengens styrke. Kvaderer vi 0,60 får vi 0,36. 36 % av variasjonene i variabel Y kan forklares av skårene til variabel X

Forskningsmetode (2 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions