Prøve Om Respirasjonssystem Og Sirkulasjonsystem

Question 1

Hva er hovedoppgaven i respirasjonssystemet?

Answer 1

Hovedoppgaven til respirasjonssystemet er å tilføre kroppen oksygen og å skille ut karbondioksid. Lufta vi puster inn inneholder oksygen, som kroppen trenger til forbrenning i hver eneste celle. Når vi puster ut, kvitter vi oss med avfallsstoffet karbondioksid etter prosessen i cellene.

Question 2

Hva er oppgaven til luftveiene?

Answer 2

Luftveiene leder lufta inn og ut av lungene sånn at vi får pustet. På veien passerer lufta nesehulen, svelget, strupen og luftrøret. Hoved-bronkiene fører lufta inn i hver sin lunge. Etter gassutvekslingen inne i lungene og kappilærårene, kommer lufta med karbondioksid opp igjen gjennom luftveien.

Question 3

Hva skjer i nesehulen?

Answer 3

Nesehulen er dekket av slimhinner med blodårer og nesehår. Når vi puster inn, blir lufta renset, fuktet og varmet av slimhinnene. Når vi puster inn blir lufta avkjølt av slimhinnene. Det gjør at kroppen ikke taper så mye varme.

Question 4

Hva skjer i svelget?

Answer 4

Lufta går fra nesehulen og videre gjennom svelget. I svelget møtes åpningene fra munn og nese. Det gjør at vi kan puste både med munn og nese. Svelget er en del av både luftveiene og spiserøret.

Question 5

Hva skjer i strupen?

Answer 5

Strupen går over i luftrøret og spiserøret. Øverst i strupen ligger strupelokket. Det legger seg over luftrøret når vi svelger, sånn at vi ikke får mat og drikke i luftrøret. I strupen finner vi også stemmebåndet som sammens med munn, lepper og tunge gjør at vi kan lage lyd.

Question 6

Hva skjer i luftrøret?

Answer 6

Luftrøret leder lufta videre ned i lungene. Luftrøret er laget av bruskringer som holder luftrøret åpent. På innsiden av luftrøret er det slimhinner som renser, fukter og varmer opp lufta. Her er det tett med flimmerhår som “vifter” slim med støv og bakterier opp til svelget. Nederste del av luftrøret deler den seg i to hovedluftrørsgreiner.

Question 7

Hva beskytter lungene?

Answer 7

Ribbeina og brystbein

Question 8

Hvilken forskjell er det mellom de to lungene? Hvorfor er det forskjell?

Answer 8

Den venstre lungen er litt mindre en den på høyre siden. Lungene er også delt i lungelapper, der det er tre lungelapper i høre lunge og to i venstre.
Grunnen til at det er sånn er fordi at hjerte skal få plass på venstre side.

Question 9

Hva skjer med de to hovedluftrørsgreinene når dem kommer til lungene?

Answer 9

Det som skjer er at hovedluftrørsgreinene deler seg og går over i mindre og mindre bronkier (luftrørsgreiner). Deretter ender de tynneste bronkiene i små alveoler (lungeblærer).

Question 10

Hva skjer i alveolene og kapillærene?

Answer 10

Alveolene er omgitt av kapillærer, både alveolene og kapillærene er veldig tynne. Derfor kan gasser som O2 og CO2 lett passere gjennom dem. Når vi puster inn, blir alveolene fylt med luft, og oksygenet går lett videre til kapillærene. Derfra blir oksygenet ført videre med blodet til alle cellene i kroppen.
Blodet som kommer tilbake fra kroppen, inneholder mye CO2. Det går over i kapillærene og over å alveolene. Der blir det videre pustet ut av kroppen.

Question 11

Hav mener vi med gassutvikling?

Answer 11

Når hi puster inn, fylles alveolene med luft med mye O2. Oksygenet blir tatt opp i kapillærene og føres videre med blodet ut til alle cellene i kroppen.
Blodet som kommer tilbake fra kroppen, inneholder mye karbondioksid. CO2 passerer gjennom lungeveggen og inn i alveolene. Der blir det pustet ut.

Question 12

Hvorfor puster vi?

Answer 12

Vi puster inn fordi cellene i kroppen trenger oksygen og for at vi skal leve. Vi puster ut fordi vi kvitter oss med avfallsstoffer som CO2 som kommer som rester av prosesser som skjer i cellene.

Question 13

Hvilke muskler bruker vi når vi puster?

Answer 13

Når vi puster bruker vi respirasjonsmuskler som da er imellomgulvet og i brystkassa. Når disse musklene trekker seg sammen, følger lungene med.

Question 14

Hvor er respirasjonsenteret? Hvilke oppgaver har det?

Answer 14

Respirasjonsenteret er et senter i hjernen som styrer hvordan vi puster. Derfra blir det sendt beskjeder til respirasjonsmusklene.

Question 15

Hva er KOLS?

Answer 15

KOlS er en livsstilsykdom. Ordet KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen fører til at lungene blir “trange”, slik at det er vanskelig å puste. En som får KOLS får egentlig to sykdommer: kronisk bronkitt og emfysem.

Question 16

Hva skjer i kroppen ved kronisk bronkitt og emfysem?

Answer 16

🔺Kronsik bronkitt er en betennelse i de minste bronkiene. Betennelsen fører til at bronkiene trekker seg mer sammen enn normalt. Luftveiene blir trange. Det blir også dannet mer slim, som gjør det vanskelig å puste.

🔺Ved emfysem er alveolene skadet eller ødelagt. Det gjør at det blir vanskelig å puste.

Question 17

Hvilke Symtomer er vanlig ved KOLS?

Answer 17

🔸Tegn på KoLS kan være hoste om morgenen.
🔸Det er særlig vanskelig å puste ut.
🔸Fysisk aktivitet fører til tung pust og hoste.
🔸Personen kan være tungpustet også i hvile.

Question 18

Hvordan kan vi forebygge KOLS?

Answer 18

Siden KOLS oftest kommer av passiv røyking kan beste måten å forebygge på være å slutte eller la være å røyke.

Question 19

Hvilken oppgaver har sirkulasjonssystemet?

Answer 19

Sirkulasjonssystemet har i oppgave å frakte stoffer til alle cellene i kroppen. Sirkulasjonssystemet består av hjerte, blodårer og blod som har til sammen gjør viktige oppgaver:

🔸Hjertet pomper blod rundt i kroppen
🔸Blodet frakter med seg oksygen og næringsstoffer til cellene. Cellene trenger begge deler for å leve
🔸Blodet tar med seg karbondioksid og andre avfallsstoffer tilbake fra cellene
🔸Blodet frakter også vann, hormoner og hvite blodceller rundt i kroppen

Question 20

Hvilke organer består sirkulasjonssystemet av?

Answer 20

Sirkulasjonssystemet består av:
🔹Hjertet
-kransarterier 
-aorta
-lungearterien høyre og venstre lunge
-hulvene øvre og nedre
- lungevener (begge sider)
-forkammer høyre og venstre
-lommekalffer
-seilklaffen
-hjertekammer høyre og venstre
-hjerteskilleveggen 
🔹Blodårene 
-arterier
-kapillærer 
-vener
-aorta
-kransarteriene 
🔹Blod
-blodplasma
-røde blodceller
-hvite blodceller
-blodplater

Question 21

Hvilke blodårer går ut fra hjertet? Hva er typisk fot disse årene?

Answer 21

Det er blodårene som heter Arterier som fører blodet ut fra hjertet og videre ut i kroppen. Arteriene er de tykkeste blodårene og de utvider seg hver gang hjertet pumper blod, og etterpå trekker seg sammen. Arteriene forgreninger seg i statlig tynnere årer som kalles kapillærer. I arteriene er det oksygen rikt blod.

Question 22

Hva er kapillærer ?

Answer 22

Kapillærer er de minste blodårene og finnes i alle vev i kroppen. De har tynne vegger, så her kan stoffer lett gå inn og ut. Mellom kapillærer og celler blir det utvekslet gasser, næringsstoffer og avfallsstoffer.

Question 23

Hvilke blodårer fører blodet fra kroppen og inn i hjertet? Hva er spesielt med disse årene?

Answer 23

Det er vener som er blodårene som fører blodet fra kroppen og inn i hjertet. Venene består av kapillærer som samler seg til større årer. De ligner arterier, men men har tynnere vegger og færre muskler. Likevel greier venene og føre blod fra for eksempel beina og armene og tilbake til hjerte. Venene har klaffer som gjør at vi greier dette. Veneklaffene sørger for at blodet bare renner en vei, nemlig tilbake til hjerte. Blodet i venene er oksygenfattig blod.

Question 24

Hva er muskel-vene-pumpa? Hvilke oppgaver har den?

Answer 24

Venene får hjelp av musklene som ligger inntil vene. Når musklene trekker seg sammen, presser de på venene. Da blir blodet pumpet oppover. Når musklene slapper av, lukker veneklaffene seg. Da renner blodet tilbake igjen. Vi kaller dette muskel-vene-pumpa.

Question 25

Hvor er hjertet plassert i kroppen?

Answer 25

Hjertet ligger i brysthulen, mellom lungene, og litt til venstre.

Question 26

Hvordan er hjertet bygd opp?

Answer 26

🔸Kransarterier 
🔸Aorta
🔸Lungearterien høyre og venstre lunge
🔸Hulvene øvre og nedre
🔸Lungevener (begge sider)
🔸Forkammer høyre og venstre
🔸Lommekalffer
🔸Seilklaffen
🔸Hjertekammer høyre og venstre
🔸Hjerteskilleveggen 

Hjerte er delt på langs av hjertetskilleveggen. Hver halvdel er igjen delt i to, i et forkammer og et hjertekammer. Mellom forkammer og hjertekammer er det hjerteklaffer, som ser ut som seil (vi kaller dem selv klaffer). Blodet går ut i kroppen gjennom hovedpulsåra eller aorta. Her finner vi lommeklaffene. Klaffene hindret blod renner tilbake.

Hulvener er to store vener som samler blodet fra kroppen og ledere det til høyre forkammer i hjerte.

Lungearteriene er to arterier så fører oksygen fattige blod fra hjertet til de to lungene.

Lungevener er to vener fra vær lunge som før oksygen rikt blod til venstre forkammer i hjertet.

Question 27

Hva skjer i det lille kretsløpet?

Answer 27

Det lille kretsløpet går vel an hjerte og lungene. Oksygenfattig blod fra kroppen blir ført hulvenene inn i høyre forkammer. Herfra går det til høyre hjertekammer.

🔸 Blodet blir pumpet fra høyre hjertekammer og ut i lungearterien.
🔸 Blodet lungearterien pumpes over i kapillærer i lungene.
🔸 I lungene blir blodet renset for det meste av karbondioksid og tilført mer oksygen. Det skjer noe karbondioksid siver ut fra blodet og oksygen inn i blodet.
🔸 Det oksygenrike blodet samler seg i lungevenene, som går til venstre forkammer i hjerte.
🔸 Blodet pumpes videre til venstre hjertekammer og ut i det store kretsløpet.

Question 28

Hva skjer i det store kretsløpet?

Answer 28

Det store kretsløpet går mellom hjerte og alle cellene i kroppen. Hjerte pumper det oksygenrike blodet som kommer fra lungene, uten i det store kretsløpet. Blodet skal frakte oksygen til celler og vev. Og det skal ta med seg avfallsstoffer og karbondioksid tilbake.

🔹 Hjerte pumper blod fra venstre hjertekammer og ut i aorta.
🔹 I kapillærene gir blodet fra seg oksygen til hver celle i kroppen. Fra cellene tar blodet opp karbondioksid og andre avfallsstoffer. Blodet blir altså fattig på oksygen, men rikt på karbondioksid.
🔹 Blodet går så gjennom venene tilbake til høyre forkammer i hjertet. Derfra pumpes det videre til høyre hjertekammer og ute i det lille kretsløpet.

Question 29

Hva består blodet av?

Answer 29

Blodet består av:
🔹Blodplasma
🔹Røde blodceller
🔹Hvite blodceller
🔹Blodplater

Question 30

Hva er blodplasma?

Answer 30

Blodplasma utgjør litt over halvparten av blodet. Nesten alt plasmaer, over 90 %, er vann. Mange stoffer kan bli løst opp i vann. Da kan de fraktes med blodet rundt i kroppen. Dette gjelder for eksempel proteiner, salter, næringsstoffer og avfallsstoffer.

Question 31

Hvilke deler består respirasjonssystemet av?

Answer 31

Respirasjonssystemet består av:
🔹Luftveiene 
-nesehulen 
-svelget
-strupen
-luftrøret
-hovedluftrørsgreiner 
🔹Lungene
-lungelapper
-lungehinna
-bronkier
-alveoler
-kappilærårer 

-(respirasjonsmuskler som er mellomgulvet og brystkassa)

Question 32

Hvorfor er venstre del av hjertet tykkere enn høyre del?

Answer 32

Veggene i venstre del av hjertet er tykkere enn høyre del. Det er fordi venstre del skal pumpe blod til hele kroppen. Da trengs det mer kraft. Høyr del skal “bare” pumpe blod til lungene. Da trengs det mindre kraft.

Question 33

Hva er kransarteriene og aorta?

Answer 33

Kransarteriene er blodårer som ligger utenpå hjertet. Gjennom kransarteriene får hjertemuskelen næringsstoffer og oksygen.
Aortan er er kroppens hovedpulsåre. Det er gjennom aortan blodet går ut i kroppen.

Question 34

Hva mener vi med arbeidsfase og hvilefase?

Answer 34

I arbeidsfasen trekker hjertet seg sammen og pumper blod ut i kroppen. I hvilefasen slapper hjertet av, og blir fylt med nytt blod.

Question 35

Hva er blodtrykk?

Answer 35

Blodtrykk driver blodet rundt i kroppen - gjennom arteriene over i kapillærene og derifra gjennom venene - til blodet kommer tilbake til hjertet. Trykket er størst i arteriene og minst i venene. Vi kan måle dette trykket som kalles blodtrykk. Det kan være skadelig for kroppen med både for lavt og for høyt blodtrykk

Question 36

Hva er røde blodceller?

Answer 36

Røde blodceller er celler i blodet som frakter oksygen med blodet til alle de andre cellene i kroppen. Dette er mulig fordi de inneholder hemoglobin. Hemoglobinet består av proteiner og jern og kan derfor binde seg til oksygenet. Det tar opp oksygen i lungene og løsner oksygenet når det kommer til vevet der det er lite oksygen. Oksygenet siver ut av blodårene og til cellene i vevet.

Question 37

Hva er hvite blodceller?

Answer 37

Hvite blodceller forsvarer kroppen mot infeksjoner. De kjenner igjen og “spiser” opp fremmede stoffer og mikroorganismer som kan føre til at vi blir syke.

Question 38

Hva er blodplater?

Answer 38

Blodplater er nødvendig for å stoppe blødninger. Blodplatene klistrer seg sammen og tetter igjen sår. Blodet levrer seg.

Question 39

Hva er åreforkalkning?

Answer 39

Ved åreforkalkning fester kolesterol og kalsium seg på innsiden av arterieveggene. Det fører til at veggene blir trangere og stivere –> vanskeligere for blodet. Åreforkalkning er en viktig årsak til hjerte- og karsykdommer som blodpropp.

Question 40

Nevn de vanligste hjerte- og karsykdommene i Norge.

Answer 40

De vanligste er hjertekrampe, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Question 41

Hva kan være årsaker til hjerte- og karsykdommer?

Answer 41

Risikofaktorer kan være:
🔹Kosthold
🔹For lite fysisk aktivitet
🔹Røyking
🔹Stress
🔹Diabetes
🔹Overvekt
🔹Arv

Question 42

Hvorfor er dårlig kosthold en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer?

Answer 42

Det er fordi for mye mettet fett, salt i maten, for lite kostfiber gjør at vi får høyt kolesterol i blodet som fører til åreforkalkning. Det er to typer kolesterol. Det ene er LDL som er det farlig kolesterolet som kommer av for mye mettet fett som tetter blodårer. Og det andre er HDL som er det gode kolesterolet som frakter kolesterol til leveren –> som det der blir brutt ned –> risiko for tette årer borte.

Question 43

Hvorfor er for lite aktivitet en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer?

Answer 43

Fysisk aktivitet gjør også at vi danner HDL kolesterol som minsker risikoen for åreforkalkning, mens for lite fysisk aktivitet øker den.

Question 44

Hvorfor er røyking en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer?

Answer 44

Tobakk fører til at blodårene trekker seg sammen, og blodsirkulasjonen blir dårligere. Røykere får derfor ofte kalde fingre og tær. Blodtrykket blir også høyere.

Question 45

Hvorfor er stress en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer?

Answer 45

Stress i lang tid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Stress kan også gi mer fett rundt magen.

Question 46

Hvordan bør vi leve for å forebygge hjerte- og karsykdommer ?

Answer 46

🔸Spise sunt. Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, fisk og grove kornprodukter er bra for helsa.
🔸Spis mer umettet fett og mindre mettet fett.
🔸Spis mindre salte matvarer og matvarer med tilsatt sukker
🔸Ikke røyk
🔸Være i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet gjør hjertet og blodårene sterkere. Dermed blir blodtrykket lavere. Fysisk aktivitet øker også HDL, det gode kolesterolet i kroppen.
🔸Ungå stress