Prøve, økologi Flashcards
Hva er en art?
- En art er den grunnleggende enhet innenfor klassifikasjon og systematikk.
Hvilke 3 definisjoner har vi av en art?
- Det morfologiske artsbegrepet:
Bruker utseende til å gruppere individer i arter - Det biologiske artsbegrepet:
To individer kan krysse hverandre og få et fruktbart avkom - Det evlusjonære artsbegrepet:
Vi bruker det genetiske slektskapet som utgangspunkt
Hvordan er artenes navn bygget opp?
Det vitenskapelige navnet til en organisme er bygget opp slik:
- Det er skrevet på latin/gresk fordi dette er et dødt språk og forandrer seg ikke
- Artsnavnet er todelt: slektsnavn + artstillegg
- Det skal være stor forbokstav i slektsnavnet
- Skal stå i kursiv
- Eks. Alces alces
Det taksonomiske systemet - Hvordan organiserer vi slektskapet mellom arter?
Art Slekt Familie Orden Klasse Rekke/Divisjon Rike Domene Liv
Hvilke 6 riker deler vi levende organismer inn i?
Dyr Planter Bakterier Sopp Protister Arker
Hva er et habitat?
En arts habitat er den plassen arten lever, og hvor den er mest tilpasset å leve.
Hva er en nisje og hvordan påvirker det hvor arter lever?
- En arts nisje er hvordan arten lever. Altså hvilke ressurser den utnytter som f.eks. mat, sted å bo, tilgang på partnere, beskyttelse fra predatorer etc.
- Vi deler gjerne nisje inn i 2 grupper:
Fundamental nisje: Nisjen en art har om den får være alene helt uten andre arter å konkurrere med om de samme ressursene.
Realisert nisje: Nisjen arten har når den konkurrerer med andre arter om de samme ressursene.
Spesialist og generalist, hva kjennetegner dem og hva skiller dem?
- En generalist har en veldig bred nisje. Den er ikke så veldig kresen og den utnytter et bredt spekter av ressurser. Eksempler på generalister er rev, grevling og kråke.
- En spesialist har en veldig smal nisje. Den er voldsomt kresen og lever av kun noen få ting. Eksempler på spesialister er koala, snømus og kaktus.
Hvilke to hovedtyper konkurranse har vi?
- Interspesifikk. Konkurranse mellom arter som utnytter samme ressurser.
- Intraspesifikk. Konkurranse mellom individ av samme art. Er et viktig grunnlag for naturlig seleksjon.
Hva er miljøfaktorer?
Miljøfaktorer er alt som påvirker nisjen og habitatet til en art. Vi deler mellom to typer miljøfaktorer:
- Tetthetsavhengige miljøfaktorer. Faktorer som endrer seg avhengig av hvor mange individ det befinner seg i et område. F.eks. sykdom og mat.
- Tetthetsuavhengige miljøfaktorer. Faktorer som ikke endrer seg etter hvor mange individ som oppholder seg i et område. F.eks. værendringer.
Populajson- Hva er det og hvordan kan vi beskrive en bestemt populasjon?
En populajson er en samling individer av samme art som lever innenfor et avgrenset geografisk område. det kan være stor forskjell mellom like arter i ulike områder. F.eks. elgen i Nome og i Tinn.
Populasjonsvekst:
- Fødsel -> Død
- Innvandring -> Utvandring
Variasjon innen populajsoner:
- Alderssammensetning
- Kjønn
- Genbasseng
Hva er naturlig seleksjon og hvordan kan det påvirke variasjon i naturen?
Den som er best tilpasset overlever -> survival of the fittest.
For at arter kan utvikle seg er det i hovedsak 3 faktorer som må være tilstede:
- Variajson innenfor populasjonene og artene
- Denne variasjonen må være arvbar via gener
- Det må bli født flere enn det vokser opp -> ikke alle kan overleve
Kilden til variasjon:
- Kjønnet formering
- Mutasjoner, feilavlesning av gener
- Overkrysning
Hva er genbasseng og hvordan påvirker det arters mulighet til å utvikle seg?
- Gen -> koder for et protein
- Alleler -> ulike utgaver av et gen
Vi undersøker alle genvarianter som finnes totalt i populasjonen under ett.
Dersom det er stor variasjon i genbassenget har vi større sannsynlighet for å finne et individ som er bedre tilpasset en mulig miljøendring.
Bæreevne - Hva beskriver det?
Bæreevnen til et område er antall individer dette området kan underholde.
Hvordan påvirker habitatfragmentering ulike populajsoners mulighet til å overleve?
- Variasjon innenfor populasjonen gir bedre mulighet for å klare seg.
- Ved habitatfragmentering blir leveområdet til en art delt opp. Populasjonene får ikke vandret mellom hverandre og krysset seg med hverandre.
- Ved habitatfragmentering mister man en kilde til variasjon. Dette gjør at en del populasjoner har mindre mulighet til å klare seg ved miljøendringer.
