Prøve kapittel 1,2 og 3

Question 1

Hva handler religion og livssyn om?

Answer 1

Religion og livssyn handler om de grunnleggende spørsmålene i menneskelivet, men også om forestillinger, skikker og tradisjoner som har preget historie samfunnsliv og politikk.

Question 2

Hva er et livssyn?

Answer 2

Et livssyn er mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening.

Question 3

Hva kjennetegner et sekulært livssyn?

Answer 3

De med et sekulært livssyn forholder seg til det vitenskapelige, samt menneskelige erfaringer. Mennesker med et sekulært livssyn vektlegger at vi mennesker ikke er blitt skapt av noen gud, men er fremkommet gjennom en evolusjon. Dette forhindrer ikke at vi mennesker kan tilkjennes rettigheter, menneskeverd og fri vilje. Et sekulært livssyn benekter også at det finnes noen objektiv mening med livet, utenfor den enkeltes bevissthet. Hver og én må i stedet finne mening i sitt eget liv. Noen mener likevel at det er umulig å vite om det finnes noe gudommelig, samt om det er et liv etter døden - som kalles å være agnostiker. Dersom du ikke tror på noe av det i det hele tatt, er du omtalt som en ateist.

Question 4

Hva er kollektive livssynstradisjoner?

Answer 4

Mennesker med ulike tanker om livssynsspørsmålene har utgjort kollektive livssynstradisjoner, dvs at flere står sammen om dem. Et eksempel på dette kan være religioner, eller sekulær humanisme.

Question 5

Hva er sekulær humanisme?:

Answer 5

Fremfor å søke etter en mening med livet, som antas å være noe objektivt og utenfor oss selv, er sekulære humanister i likhet med eksistensialistene opptatt av å finne mening i livet, i den enkeltes levde liv. Da blir det å velge seg selv, og å stå for sine valg, vesentlig.

Question 6

Forklar en livssynskontruksjon, og hvordan du får dette

Answer 6

Dersom du for eksempel har svært kristne foreldre, som igjen har en omgangskrets med venner og familie som også har samme sterke tro, blir du født inn i en kollektivt livssyntradisjon. Likevel kan du i løpet av oppveksten danne dine egne tenker om religioner, livssyn og essensielle spørsmål. “Finnes det egentlig en Gud?”, “Kommer jeg til himmelen?”, “Finnes det egentlig en himmel?”. Vi blir også hver eneste dag påvirket av hverandre og samfunnet til en viss grad. Kanskje hører du en podcast, ser en reklame, snakker med en lærer, eller lytter til en samfunnet som dreier seg om et menneske sitt livssyn. Disse tankene og refleksjonene modnes i en kontinuerlig prosess fram til man former et eget personlig livssyn ut ifra en virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdier - som ofte skjer svært ubevisst. Dette blir da en livssynkonstruksjon.

Question 7

Hvordan kan man kombinere livssynstradisjone

Answer 7

Noen kombinerer likevel livssyntradisjoner ved at eksempelvis en jente er døpt og konfirmert kristelig, men tviler på om Gud finnes. Likevel liker hun å drive med yoga, og har dermed naturlig fått et forhold til hinduismen. Dette har da medført at hun muligens har et forhold til både kristendom, agnostisisme og hinduisme, uten å ha et personlig forhold til noen av de retningene.

Question 8

Hva er en religion, og er det viktig?

Answer 8

Religion er viktig for å forstå menneskenes historie, men også kompleksiteten i samfunnet. Enkelte land har en sterk tilhørighet til en tro, slik at samfunnet er svært formet etter det. I Norge derimot, er vi et flerreligiøst land, som legger til rette for flere religioner.

Question 9

Forklar kort forskjellen på substansielle og funksjonelle definisjoner

Answer 9

Religionsforskere skiller på substansielle definisjoner, som forklarer HVA en religion ER, mens funksjonelle definisjoner forklarer HVORDAN en religion FUNGERER.

Question 10

Forklar substansielle religioner mer utdypende. Hint: Edward Tylor, William James, Rudolf Otto

Answer 10

Substansielle religioner forklarer religioners innhold:
1. Antropologen Edward Tylor: Religion er tro på åndelige vesener.
2. Psykologen William James: Religion er enkeltmenneskenes følelser, handlinger og opplevelser i det de søker å forholde seg til det de selv forstår som gudommelig.
3. Teologen Rudolf Otto: Religion er møtet med det i hellige i dets ulike aspekter. Det hellige er knyttet til en oversanselig virkelighet og framtrer radikalt annerledes enn den verden man opplever til daglig.

Question 11

Kritikk på substansielle religioner

Answer 11

Et problem med slike substansielle definisjoner er at de ofte er for vide eller for snevre. Mange former for buddhisme vil for eksempel ikke kunne kalles religion hvis vi bruker Tylors definisjon. Og er man nødvendigvis religiøs hvis man tror på spøkelser?
Mange former for buddhisme, spesielt de som tilhører Theravada-retningen, fokuserer ikke på å tilbe guder eller ånder. Buddhismen er ofte mer opptatt av individuell oppvåkning (oppnåelse av nirvana) gjennom innsikt og praksis enn å tilbe åndelige vesener.

Question 12

Forklar utdypende hva funksjonelle religionsdefinisjoner

Answer 12

Funksjonelle religionsdefinisjoner retter mot hva en religion gjør, og hva den betyr i praksis:
1. Religion kommer til uttrykk gjennom kulturelle tradisjoner, kunst, massemediene, politikk og samfunnsliv.
* Eksempel: Feiringen av Diwali i hinduismen, som er en viktig religiøs festival, involverer fargerike dekorasjoner, kunstneriske lysarrangementer, religiøs musikk og dans, samt politiske proklamasjoner og samfunnsmarkeringer.
2. Religion gir en følelse av identitet, både for grupper og enkeltmennesker. Denne identiteten kan fungere som en markør mot dem som ikke tilhører egen religion.
* Eksempel: Islamsk kleskode blant muslimske kvinner, som hijab eller niqab, fungerer som en identitetsmarkør som skiller dem fra personer med andre troslag, og som også kan gi en følelse av tilhørighet til den islamske troen.
3. Religion gir mennesket en opplevelse av mening og hensikt med tilværelsen.
* Eksempel: I kristendommen blir menneskers livsansvar ofte sett på som en del av Guds plan, og troen på å følge Guds vilje gir en følelse av hensikt og mening med livet.
4. Religion gir tilhørighet og fellesskap omkring felles verdier.
* Eksempel: Satsang i hinduismen refererer til en samling av mennesker som kommer sammen for å synge religiøse sanger, diskutere åndelige temaer og styrke fellesskapet basert på felles verdier og tro.
5. Religion bidrar til å fylle menneskets behov for kunnskap og trøst i møte med andres og egen død.
* Eksempel: I buddhismen lærer læren om samsara og reinkarnasjon om sykluser av død og gjenfødelse, og buddhistisk praksis gir veiledning om hvordan man kan bryte ut av denne syklusen for å oppnå nirvana.
6. Religion påvirker menneskenes følelser. Den kan skape glede og begeistring, men også frykt.
* Eksempel: I den katolske tradisjonen kan påskefeiringen inkludere gleden over Jesu oppstandelse, samtidig som det også er en erkjennelse av lidelse og død gjennom korsfestelsen.
7. Religiøs etikk bidrar til at tilhengerens atferd er regulert av definerte normer og idealer.
* Eksempel: De Ti Bud i jødedommen og kristendommen gir konkrete etiske retningslinjer som styrer troendes atferd og interaksjoner med andre, og hjelper dem å leve i tråd med religiøse verdier.

Question 13

Forklar personlige perspektiver på religion/livssyn

Answer 13

• En kristen gutt ser kristendommen innenifra, mens han ser Islam og Buddhismen utenifra. Ei jente som ikke er religiøs, har gjerne et innenfraforhold til agnostisisme eller ateisme, samtidig som hun ser islam og kristendommen utenfra. Dette danner såkalte personlige innenfra-og utenfraperspektiver. Det er ikke nøytralt perspektiv - men dreier seg om

Question 14

Forklar faglige perspektiver på religion/livssyn

Answer 14

Når vi studerer religion og livssyn, bør vi gjøre det på en faglig måte - vi skal beskrive de ulike livssynene på en så saklig og likeverdig måte som overhodet mulig.
* Det faglige perspektivet har et ideal om å være nøytralt når det gjelder livssynenes sannhetsinnhold - altså forklare om de ulike religionene på en faglig, saklig og rettferdig måte. Vi skal altså ikke omtale en religion som sann eller ei.
Eksempel:
1. Kan vi stole på det disse skriftene forteller?
2. Er dette legender som har utviklet seg?
3. Kan vi være sikre på at Buddha faktisk har levd?

Question 15

Hvilke fire måter har vi å se et livssyn på?

Answer 15

1. Personlig innenfraperspektiv
2. Personlig utenfraperspektiv
3. Faglig innenfraperspektiv
4. Faglig utenfraperspektiv

Question 16

Forklar et personlig innenfraperspektiv kort

Answer 16

Personlig innenfraperspektiv er måten vi betrakter det vi selv tror på. For eksempel vil en buddhist se buddhismen i et personlig innenfraperspektiv.

Question 17

Forklar et personlig utenfraperspektiv kort

Answer 17

Personlig utenfraperspektiv er måten vi ser på de livssynstradisjonene vi selv ikke tror på. En muslim, kristen og hindu ser ateismen i et personlig utenfraperspektiv.

Question 18

Forklar et faglig innenfraperspektiv kort

Answer 18

Faglig innenfraperspektiv beskriver hvordan ulike grupper forstår sitt eget livssyn. Denne beskrivelsen tar ikke stilling til om livssynet er sant eller ikke. Ei lærebok kan beskrive hva muslimer tror om Muhammed. Det bør være gjort slik at tilhengerne kjenner seg igjen. Men det betyr ikke at boka er mer positiv til Islam enn til andre livssynstradisjoner. Alle skal behandles likeverdig.

Question 19

Forklar faglig utenfraperspektiv

Answer 19

Faglig utenfraperspektiver forsøker å beskrive og analysere en livssynstradisjon på en faglig måte, sett utenfra. Det vil si at man ikke tar hensyn til hva tilhengerne selv mener. Målsettingen er å beskrive en religion ut fra vitenskapelige kriterier, ikke å angripe den. Likevel kan noen tilhengere være uenige i deler av det som kommer fram. Også her skal alle livssyn behandles likeverdig.

Question 20

Hvordan kan religionens historie illustrere forskjellene mellom de ulike perspektivene

Answer 20

Vi kan bruke religionenes historie for å illustrere forskjellene mellom de ulike perspektivene. Religionene har skrifter som forteller om hvordan den ble til og utviklet seg - altså religionen forteller sin egen historie. Flere tror dermed på det som står i de ulike skriftene, og det blir en del av menneskets personlige innenfraperspektiv. De som derimot velger hva de vil mene om hvordan den aktuelle religionen ble til, ser den fra et personlig utenfraperspektiv. Det faglige innenfraperspektivet beskriver hvordan en religion fremstiller sin historie, uten å si om det er riktig eller galt - for eksempel fortellingen om Jesus. Ved et faglig utenfraperspektiv spør man ut ifra historievitenskapelige spørsmål hvordan en religion ble til - for eksempel hvis en historie har levd på folkemunne i 1000 år kan vi ikke si om den er rett eller galt.

Question 21

Hvilke to hovedkilder har vi til kunnskap om religion og livssyn?

Answer 21

Det finnes flere kilder til kunnskap om religion og livssyn - noen personlige og noen faglige. Denne kunnskapen legger grunnlag for å forstå livssynstradisjonene innenfra.

Question 22

Hva er et problem med at enkeltmennesket har en tro, i tråd med hvordan religonene forklarer seg

Answer 22

Når religiøse mennesker leser hellige skrifter, vil alle tolke og forstå dem ulikt ut fra sitt personlige innenfraperspektiv. Dermed er det variasjoner i hvordan skriftene blir forstått - innenfor de religiøse teningene, men også fra person til person.

Question 23

Hva skal faglige fremstillinger bygge på?

Answer 23

Faglige framstillinger skrevet av fagfolk skal bygge på vitenskapelig forskning. De skal behandle religioner og livssyn mest mulig likt og opptre nøytrale i forhold til dem. Dette er veldig viktig, siden selv fagfolk kan være preget av innenfra- og utenfraperspektiver.

Question 24

Er det mulig å ha en verdinøytral oppdragelse?

Answer 24

En verdinøytral oppdragelse, der foreldrene prøver å unngå å påvirke barnets verdier, kan være en utfordrende oppgave. Dette skyldes at barn naturlig blir påvirket av omgivelsene sine, inkludert foreldre, venner, skole, media og samfunn generelt. Selv om foreldrene kan prøve å begrense sin egen påvirkning, vil barn likevel bli eksponert for ulike verdier og perspektiver utenfor hjemmet.
Noen foreldre kan velge å fokusere på å oppmuntre barnets evne til å tenke kritisk og ta egne beslutninger når det gjelder verdier. Dette kan innebære å oppmuntre til å stille spørsmål, utforske ulike perspektiver og gi rom for barnets egen refleksjon og vurdering av verdier. Likevel vil barn naturlig bli påvirket av de menneskene og situasjonene de er i kontakt med, selv om foreldrene prøver å unngå å påvirke dem.
Det er viktig å merke seg at verdier spiller en viktig rolle i utviklingen av et barns karakter og moralske kompass. Det å hjelpe barn med å forstå forskjellen mellom rett og galt og oppmuntre til empati, respekt og ansvar er viktige aspekter ved oppdragelse. Det betyr ikke nødvendigvis at foreldre må påtvinge bestemte verdier, men heller at de kan hjelpe barnet med å utvikle et solid grunnlag for å ta veloverveide beslutninger om verdier.
Så selv om det kan være vanskelig å gi en helt verdinøytral oppdragelse, kan foreldre likevel spille en viktig rolle i å veilede og støtte barnet sitt i utviklingen av verdier og moralsk innsikt. Det er viktig å balansere mellom å la barnet utforske og utvikle sine egne verdier samtidig som man gir veiledning og rammer for sunn utvikling.

Question 25

Hvilket perspektiv bruker vi når vi ser på et livssyn, slik som tilhengerne ser dem?

Answer 25

Faglig innenfraperpsektiv.

Question 26

Hvorfor er det viktig å se andres perspektiv?

Answer 26

Vi kan danne svært forskjellige forestillinger om en sak - alt fra hvilket perspektiv vi har. Ett perspektiv behøver ikke være bedre enn et annet. Det betyr også at en forestilling noen ganger kan være like sann som en annen - til tross for at de er ganske forskjellige.

Å trene på å ta andres perspektiv har mange fordeler. Hvis du klarer å se en sak fra flere sider, får du en bedre oversikt over saken, samt et bedre grunnlag for å ta standpunkt.

Hvis du for eksempel snakker med noen du er uenig i, og forsøker å ta deres perspektiv, kan du oppdage at han eller hun har sett noe med saken du ikke var klar over. Dermed kan du dele dine tanker, og motsatt part tenker muligens det samme - altså at dere bygger på hverandre.

Question 27

Hva er bekreftelsestendens?

Answer 27

Psykologisk forskning har vist hele veien at vi søker bekreftelse på det vi mener og tror hele tiden. Det er tendensen vi hat til å se alt ut fra egen synsvinkel og avvis andre perspektiver - altså det motsatte av å ta dens andres perspektiv.

Question 28

Hvilke fire måter viser bekreftelsestendensen seg på?

Answer 28

Søke, utvalg, tolke eller omtolke, huske

Question 29

Forklar bekreftelsestendensen å søke

Answer 29

1. Søke. Vi forsøker hele tiden å søke etter noe som bekrefter det vi mener. Dette kan være på internett, tv-kanaler eller venner som mener det samme. For eksempel få ateister drar i kirken for å finne meningen med livet

Question 30

Forklar bekreftelsestendensen utvalg

Answer 30

Vi velger ut nøyaktig det som passer best med vårt synspunkt, som skaper begeistring. Informasjonsbiter som problematiserer synspunktet vårt, ønsker vi gjerne å bortforklare eller ignorere.

Question 31

Forklar bekreftelsestendensen tolke eller omtolke

Answer 31

Vi vil alltid tolke eller omtolke ny informasjon slik at den passer best med det vi mener fra før.

Question 32

Forklar bekreftelsestendensen huske

Answer 32

Vi husker informasjonen vi er mest enig i, og glemmer ofte det vi ikke mener.

Question 33

Hva viser forskning til når det gjelder brekftelsestendensen?

Answer 33

Bekreftelsestendensen er den viktigste årsaken til menneskelige feilslutninger. Den kan føre til tunnelsyn og skylapper - som kan føre til at veien til radikalisering og intoleranse være kort når vi møter på et menneske som mener noe ulikt.

Question 34

Hva er naiv realisme?

Answer 34

De fleste tror at man ser virkeligheten slik den egentlig er, mens de andre er påvirket av fortolkninger og indoktrinering. Altså, bekreftelsestendensen er på alle andre enn deg selv.

Question 35

Hvorfor er internett en fare for bekreftelsestendensen?

Answer 35

Internett svekker evnen til å ta andres perspektiv - viser forskning til. Algortimer styrer nettsøkene våre, slik at dersom du er ateist og søker mye på et slikt innhold, får du bare mer grunnet algoritmen.

Question 36

Hva menes med et ekkokammer?

Answer 36

Når vi kun omgir oss med folk, eller informasjon som bekrefter det vi tenker - fungerer det som et ekko. Vi sender ut informasjon og tanker, og får samme svar elelr bekreftelse tilbake. Tilhengere i livssynssamfunn leser de samme bøkene, og når de møtes bygger de på den overbevisningen de har til felles. Dette forekommer også i politikken, ved at man går til det partiet man ser seg enig i. Dette kan i verste fall føre til polarisering og manglende forståelse for motstridende synspunkter.

Question 37

Hvorfor er kritisk tenking viktig?

Answer 37

Kritisk tenking betyr å rasjonelt vurdere standpunkter ut ifra det som finnes av argumenter og kunnskap - ikke peke ut alt som er feil. Vi bør tenke fornuftig, hva som er mest logisk, men likevel være nysgjerrige, tvile, undre, våge og tenke nytt - men viktig av alt, innrømme egne feil. Vi blir ofte blindet av autoriteter, som for eksempel leger, og tror på alt de sier.

Question 38

Hva er intellektuell åpenhet?

Answer 38

Intellektuell åpenhet vil si å være nysgjerrig på ideer. Er du intellektuell åpen vurderer du argumenter upartisk, og favoriserer ikke eget syn - men er istedenfor ekstra kritisk mot egne argumenter og åpen for informasjon som ikke passer inn i det du mener fra før

Question 39

Hva er intellektuell ydmykhet?

Answer 39

Å være klar over at alle kan ta feil, selv en selv. Du må være villig til å endre synsounkt hvis det finnes bedre argumenter enn det du bygger på.

Question 40

Hvorfor er det viktig å få venner som er annerledes?

Answer 40

Den beste måten å lære oss andres perspektiv, er å bli kjent med mennesker som mener og tror annerledes. Vi får trening i å løse konflikter, fordi vi er uenige. Og vi lærer at forskjellighet og mangfold gjør livet mer spennende.

Question 41

Hva er forskjellen på dialog og diskusjon. Hvorfor er det viktig, og hvordan henger det sammen med kritisk tenking?

Answer 41

Dialog er viktigere enn diskusjon. I en diskusjon forsøker vi å argumentere og overbevise, og vi må alltid tenke bedre enn motparten. I en dialog har man en prinsipiell vilje til å la seg påvirke av hva motparten sier og la seg forandre av det motparten sier. Man er nysgjerrig og åpen - aktiv lytter.