Prøve kap 1 og 2 Flashcards

1
Q

Hva er målestokk?

A

Målestokk på et kart forteller oss om forholdet mellom den avstanden vi måler på et fysisk, trykt kart, og reell avstand i terrenget. For skalérbare kart på internett eller liknende er fysisk målestokk ikke anvendelig, i stedet er det ofte plassert en dynamisk skala i karthjørnet som skifter med skaleringen.

Eks: 1: 50 000 = 1 cm på kartet : 50 000 cm (500m) i virkeligheten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Høydekoter

A

En kote eller høydekurve er en linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået). Mellom hver kote er det en høydeforskjell som betegnes som kartets ekvidistanse. Jo tettere det er mellom hver kote på kartet, dess brattere er terrenget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Tellekoter

A

Normalt er hver femte kote markert med en tykkere strek (betegnet «tellekote» eller «tellekurve»), for å lette oversikten i kartet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Ekvidistanse

A

Ekvidistanse angir høydeforskjellen mellom kotene i et kart.

1: 50 000 = ekvidistanse 20m

20 m mellom hver høydekurve

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Høydekurve

A

Forteller oss hvor det er bratt eller flatt, og hvordan terrenget ser ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Ulike typer kart og hva de brukes til

A

Sjøkart- en grafisk fremstilling av ett hav eller kystområde. Viser det navigatøren trenger for ferdes trygt langs kysten.

Topografiske kart- gjengir jordoverflatens topografiske egenskaper og andre forhold og objekter som er synlige i terrenget.

+ økonomiske, tematiske, geografiske og tekniske kart, turkart, befolkningskart, grunnkart, historisk kart, orienteringskart, jordbrukskart osv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kartanalyse

A
  • dal
  • topp
  • rygg
  • bratt fjellside
  • elver/vann
  • skog/vegetasjon
  • veier, bosetning, kraftverk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Bredde + lengde grader

A

Lengdegrad eller meridian er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går mellom Nordpolen og Sydpolen. Den andre aksen i dette koordinat­systemet kalles bredde. En meridian har form som en halv ellipse og er 20 003,9315 km (WGS 84)[1] lang. Meridianene er vinkelrett på ekvator. Sammen utgjør disse et koordinatsystem som beskriver hvor på kloden man befinner seg. Kart både for land og sjø benytter dette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kartprojeksjoner

A

Kartprojeksjon er den metode man bruker når man på et kart skal overføre Jordens eller et annet rundt himmellegemes overflatetrekk til et flatt kart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Teorien om kontinentaldrift

A
  • 1912
  • tysk meteorolog Alfred Wegner
  • alle kontinentene var ett stort landområde
  • pangea
  • fossilfunn
  • liten tilslutning
  • kunne ikke forklare hvilke krefter som forårsaket det
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Teorien om havbunnspredning

A
  • 1962
  • amerikaneren Harry Hess
  • begynte med kartlegging av havbunnen under 2.verdenskrig
  • fjellrygger reiste seg fra havbunnen
  • undersjøiske fjellkjeder, midthavsrygg
  • havbunn beveger seg langsomt vekk fra ryggen
  • havbunnen sprekker, rift sone magma kommer opp, danner ny havbunn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Teorien om platedrift

A
  • 1967
  • Havbunn og kontinent oppdelt i jordskorpe plater
  • stykke av jordoverflaten beveger seg som en enhet, omtrent som isflak på vannet
  • ga god forklaring på wegeners teori
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Jordens oppbygning

A
  • Kjerne (indre og ytre kjerne)
  • mantel (nedre mantel og øvre mantel :litosfæren og astenosfæren)
  • jordskorpe ( havbunn og kontinent )
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Ridge push

A

Magma stiger opp, og dytter ryggen/havbunnsplatene ut til siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Slabpull

A

Dytter havbunnsplaten ned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Subduksjon

A

Når gropen blir dannet

17
Q

Episenter og fokus

A

Midtpunktet i det som skjer

Eks: rett over midtpunktet i et jordskjelv , fokus der jordskjelvet starter

18
Q

Tsunami

A

Oppstår ved en eksplosjon eller lignende under vann

19
Q

Hvor er det størst sjanse for jordskjelv

A

Der platene møtes, der episenteret er

20
Q

Vulkantyper og egenskaper

A

Skjoldvulkan:

  • eks: Hawaii
  • tynt flytende magma

Kjeglevulkan:

  • 33 grader stigning (stoltzen 35,8% stigning)
  • eksplosive utbrudd (tjukk magma)

Sammensattvulkan:

  • flere utbrudd
  • tynt flytende og høyt sprutende magma
  • blanding av skjold og kjegle vulkan
21
Q

Hvordan oppstår jordskjelv?

A

Ved forkastninger

Når litt av platene beveger/rykker på seg, enten opp, ned eller sidelengs

22
Q

Hva er pangea?

A

Et ekstremt stort område som eksisterte før, tok utgangs punkt i alle kontinentene

23
Q

Moho

A

Grensen mellom jordskorpen og mantelen

24
Q

Hva er og hva består Litosfæren av?

A

Består av jordskorpe 4 tetthet og øvre mantel 6-9 tetthet

Massen er fast

25
Q

Hva er og hva består astenosfæren av?

A

Består av magma og plastiske bergarter

Ligger under litosfæren og er flytende

26
Q

Midhavsrygg

A

Finnes i alle verdenshavene

Der plater glir fra hverandre

27
Q

Når jordplatene går parallelt, sideveis bevegelse

A

Det oppstår store spenninger, når spenningen blir avløst oppstår det forskyvninger i landskapet, og det kan oppstå forkastninger.

28
Q

Hva skjer når jordplatene krasjer?

Kollisjon

A
  1. Havbunnsplate vs. havbunnsplate danner dyphavgrop eller vulkansk øyrekke
  2. Havbunnsplate vs. Kontinetalplate danner fjellkjeder og dyphavsgrop
  3. Kontinental vs. Kontinental danner fjellkjede