Prøve; Fredag Uke 13 Flashcards

1
Q

Hva er lydhastigheten i lufttomt (vakuum) rom?

A

Lyset går med en fart på ca. 300 000 km/s, som tilsvarer omtrent 7 og en 1/2 gang rundt jorda på 1 sekund.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er refleksjonsloven?

A

Refleksjonsloven forteller oss at refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen- R=I

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Tegn en figur som viser hva vi mener med innfallsvinkel og refleksjonsvinkel - og forklare hvor store de er i forhold til hverandre:

A

Forklar/ tegn tegning..

Når lys treffer en plan flate vil det bli reflektert i EN retning og vinkelene blir like store

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skjer me refleksjonsvinkelen hvis innfallsvinkelen blir større?

A

Når innfallsvinkelen blir større blir også refleksjonsvinkelen større

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er et parabolspeil, hva bruges det til og forklar hva vi mener med brennpunkt?..

A

Vi kan bruke et parabolspeil til å samle lyset. Parabolspeilet er buer slik at alle parallelle stråler som kommer ret inn i speilet blir reflektert til et punkt. Dette punktet kaller vi for brennpunkt.
- parabolspeil reflekterer parallelle stråler til et punkt- brennpunkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Tegn et konveks og et konkavspeil, og forklar forskjellen?

A

Konveks:
Lysstråler som kommer inn parallelt med linsens akse, brytes til brennpunkt (samlelinse- tykk på midten).

Konkav:
Lysstråler som kommer inn parallelt med aksen, brytes som om de kommer fra brennpunkt (spredelinse- tynn på midten).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilket ord vil vi bruke i stedet for å si at lysstrålen blir bøyd?

A

Vi bruker ordet brutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forklar hva som skjer med en lysstråle som går inn i glass, og har innfallsvinkelen 0 grader?

A

Både glass og luft er gjennomsiktige. Det betyr at luset går gjennom dem.

En lysstråle som får i luft kan fortsette inn i glass. Men akkurat i overgangen fra luft til glass kan strålen skifte retning. Vi sier at lyset blir brutt.

Det er bare når innfallsvinkelen er 0 grader at strålen ikke blir brutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar hvorfor lys blir brutt når det går fra et stoff og inn i et annet?

A

Når lys treffer skrått på en glassplate blir noe av lyset reflektert, og noe brutt inn i glasset. Dette er fordi innfallsvinkelen er større enn brytningsvinkelen.

Vinkelen mellom innfallsloddet og retningen til strålen i stoffet, kaller vi brytningsvinkelen.

Lys kan også bli brutt hvis vi sender lyset fra stoffet og ut i luft, da er innfallsvinkelen mindre enn brytningsvinkelen.

Hvis lyset går langs innfallsloddet, fortsetter lyset rett fram.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Forklar hva som skjer når lys blir totalreflektert?

A

Når lys går fra glass til luft, er innfallsvinkelen mindre enn brytningsvinkelen.

Hvis vi øjet innfallsvinkelen, øker også brytningsvinkelen.

For en bestemt innfallsvinkel vil brytningsvinkelen bli 90 grader.

Gjør vi innfallsvinkelen enda større, vil ikke noe av lyset passere grenseflaten. Alt luser blir reflektert. Dette kaller vi totalrefleksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklar hva som skjer når lys sendes inn i en optisk fiberkabel?

A

Vi har nytte av totalrefleksjon i optiskefiberkabler. Store kabler lager av materialer som gjør at lyset vi sender inn i kabelen, alltid blir totalreflektert når det treffer overfladen av kabelen. Ikke noe lys slippes ut.

På denne måten kan vi overføre signaler ved hjelp av lys over lange avstander. Slike kabler blir brukt i telefon- og datanett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forklar hva som menes med brennpunkt og brennvidde?

A

Der alle lysstrålene samles i ett punkt kaller vi brennpunktet til linsen.

Avstanden fra linsen til brennpunktet kaller vi brennvidden. Det er et brennpunkt på hver side av linsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilket sanseorgan av de vi har har flest sanseceller i?

A

Synssansen er den sansen som gir oss mest informasjon. Faktisk sorter 70% av alle sansecellene vi har i kroppen, i øynene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er navnet på øyets ulike deler og deres funksjoner?

A

Netthinnen:
Øyets oppgave er å bryte lyset på en presis måte, slik at lysstrålene fra gjenstanden vi ser på samles på netthinnen bak i øyet.
Lysstrålenes brennpunkt skal falle på netthinnen. Da blir det dannet et skarpt bilde. Sansecellene i netthinnen sender info til hjernen slik at vi oppfatter bilde som er dannet på netthinnen.

Hornhinnen:
Når lyset treffer øyet går det først gjennom hornhinnen som er en konvekslinse. Hornhinnen ligger ytterst på øyeeeplet, og fra siden kan det se ut som en forhøyning eller kuppel.Den er gjennomsiktig og glatt slik at lysstrålene let kan passere. Hasse den vært ujevn, ville alt vi så sett bøyd ut.

Linsen:
Etter å ha passert hornhinnen, kommer luset til det som kalles selve linsen. Også denne linse er konveks, men den bryter ikke lyset like mye som hornhinnen. Det specielle med linsen er at den ved hjelp av muskler i øyet kan strammes slik at linsen blir lengre. Da blir den mindre konveks og brennvidden blir lengre.

Når musklerne slapper av, blir linsen mer konveks igjen. Justeringen av brennvidden i linsen skjer automatisk av musklene i øyet. Det gjør at bildet på netthinnen blir skarpt enten du ser på noe som er nært eller langt borte. Linsen blir stivere med alderen.

Regnbuehinne:
Gir farge til øyet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er den gule flekken?

A

Tettheten av sansecellene er spesielt stor i et område på netthinnen som kalles den gule flekken.

Når vi fester blikket på en detalj, sørger øyemusklene for at bildet av detaljen dannes midt i den gule flekken der de aller fleste sansecellene er tapper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er den blinde flekken?

A

Alle sansecellene i øyet samles til en stor nerve, synsnerven. Det er ingen sanseceller der synsnerven går ut av øyet.

Området kalles derfor den blinde flekken.

Den blinde flekken skaper ikke problemer for oss.

Det område som er blindt for det ene øyet, dekkes av synsfeltet til det andre øyet.

17
Q

Forklar hvordan øyet fungerer?

A

Når vi ser en gjenstand, er det fordi lys fra gjenstanden treffer øynene våre. I øyet går lyset først gjennom hornhinnen og det væskefylte rommet rett bak hinna, før der går gjennom pupillen og linsa. Lyset fortsetter gjennom et geleaktig stoff før det treffer netthinna bakerst i øyet.

På netthinna ligger sansecellene som registrerer lyset og danner bilde.

Disse cellene er forbundet med nerver som sender signaler til hjernen.

Hornhinnen virker som en samlelinse. Det er der mesteparten av lysbrytningen i øyet skjer.

Øyelinsen er også konveks, men samler ikke lyset like mye som hornhinnen.

For å få et skarpt og fokusert bilde må stråler fra et punkt på gjenstanden vi ser på møtes igjen i et punkt på netthinnen (gule flekken).

Øyelinsen justerer skarpheten.

18
Q

Hva er forskjellen på nærsynhet og langsynhet?

A

Nærsynt:
Dersom strålene blir samlet foran netthinnen, blir bildet uskarpt. I dette tilfellet sier vi at øyet er nærsynt. Da trenger de konkave glass.

Langsynt:
I et langsynt øye er det motsatt. Da ligger bildet bak netthinnen og de trenger en konveks linse.

19
Q

Hva er grunnfarger?

A

Dette er blått, gult og rødt.
Dette er rene farger og kan ikke blandes ut fra andre farger. Legger du til svart og hvit kan du i prinsippet blande alle tenkelige farger utfra disse.

20
Q

Hva er komplementærfarger?

A

Er to farger som tilsammen gir hvitt (lys) når du blander dem

21
Q

Hva gjør at en gjenstand får farge?

A

Det er to slags sanseceller i netthinnen som registrerer lys. Vi kaller dem staver og tapper.

Stavene trenger lite lys, men de registrerer ikke farge.

Tappene gir fargesyn, men fungerer bare når det er mye lys.

I sollys ser for eksempel en rød rose rød ut fordi den reflekterer de røde delene av sollyset som skinner på den.

Stilken ser grønn ut fordi den reflekterer de grønne delene av lyset.

De andre fargene i det hvite sollyset blir absorbert.

Dersom en gjenstand reflekterer alt lys ser den hvit ut. En svart gjenstand absorberer alt lys som faller på den.

Derfor er det varmere å gå med svarte klær i sollys enn det er å gå med hvite.

Det er bare de fargene som er i lyset som kan bli reflektert. Lamper som brukes til å lyse opp inne, innholdet ikke de samme fargene som sollyset. Derfor kan fargene på klær se annerledes ut når vi prøver dem inne i butikken enn når vi kommer ut dagslyset.

22
Q

Hvilke tre modeller kan bi bruke for å vise egenskapene til lys?

A

Strålemodellen

Bølgemodellen

Partikkelmodellen

23
Q

Hva er en lysstråle?

A

Lys som går i rette linjer kalles en lysstråle. De tegnes ofte som piler som viser hvilken retning lyset går i