Prøve Flashcards
Vind
Når luft eller luftmasser beveger seg fra ett sted til et annet som fra HT til LT område
Lokale vindsystemet
pålands og fralandsvind
Pålandsvind
bakken varmer seg raskere enn havvannet. det blir LT på bakken og HT i havet og når lufta beveger fra havet inn mot landet for å utjevne forskjellen dannes pålandsvinder som er fuktige siden de reiser over hav og tar med seg nedbør som kan øke sjanse for nedbør
Fralandsvind
Bakken avkjøles mye raskere enn havvannet slik at havet får LT og landet får HT og danner fralandsvind når lufta beveger for å utjevne forskjellen. fralandsvinder er tørre
Monsunvinder
pålandsvind (sommer) og fralandsvind (vinter) i stor grad
Globale vindsystemet
Passatvinder, Vestavinder og Polar østavinder
Vær
det vi opplever av sol, nedbør, temperatur og vind i et bestemt tidspunkt og område
Klima
gjennomsnitts vær over en lengre periode ( 30 år)
Nedbør
felles begrep for regn, snø, yr og sludd
HT
et område med mer luftpartikler enn vanlig og gir ofte stabilt og klart vær siden synkende luft minker sjanse for nedbørdannelse
LT
et område der det er mindre luftpartikler enn vanlig og fører ofte til skyer og nedbør
Orografisk nedbør
oppstår i nærheten av et fjell og skjer når vind som møter fjellet blir tvunget opp og avkjøles. fører til kondensering som vil si at vanndamp blir til væske og da får vi nedbør på den ene siden av fjellet og da er område vått og fuktig, mens andre siden er det tørt og gir et regnskyggeområde
Konvektiv nedbør
Sola varmer opp jordoverflaten og lufta over og lufta stiger til værs og avkjøles. Når varm luft stiger, avkjøles den fordi temperaturen synker med høyden i atmosfæren. Når lufta stiger, vil den nå et punkt hvor den ikke kan holde på fuktigheten lenger, og vanndampen i lufta kondenserer til små vanndråper, som danner skyer og kan føre til nedbør. regnskog klima og skjer i varme områder som i østlige deler av Amerika
Front nedbør
Når varm og kald luft møtes blir den varme lufta dyttet opp og når den avkjøler har den ikke like god evne til å holde på vanndråpene og det fører til nedbør - lavtrykks område og temprert klima
sola - HT og LT
LT - Når sola varmer opp bakken, varmes luften over også opp, blir lettere og stiger. Når luften stiger, skapes lavtrykk, og fuktigheten i luften kan føre til skyer og nedbør.
HT - Når denne luften når rundt 30 grader breddegrad (subtropene), synker den mot bakken, og skaper høytrykk. Denne synkende luften varmes opp igjen, blir tørrere, og skaper tørre forhold (for eksempel i ørkenområder som Sahara).
Sola - vind
Sola varmer opp jordens overflate ulikt, noe som skaper temperaturforskjeller. Disse forskjellene får luft til å bevege seg fra områder med høyt trykk (kald luft) til områder med lavt trykk (varm luft), og dette er det som skaper vind.
Sola - havstrømmer
Sola påvirker havstrømmene både på overflaten og i dypet. Den varmer opp havets overflate, og vindene som drives av solens varme skaper overflatestrømmer, som transporterer varmt vann fra ekvator mot polene og kaldt vann fra polene mot ekvator. Når vindene trekker bort varmt vann fra kysten, kan kaldt, næringsrikt vann fra dypet stige opp, en prosess kjent som upwelling. Dette bringer viktige næringsstoffer til overflaten og støtter marine økosystemer.
Samtidig driver termohalin sirkulasjon havstrømmene på dypet. Den er drevet av forskjeller i temperatur og saltinnhold i havet. Kaldt, salt vann synker ved polene, og trekker varmt vann fra ekvator mot polene. Dette skaper en global sirkulasjon som transporterer både varme og næringsstoffer over hele planeten.
upwelling kan skje på flere steder, ikke bare ved ekvator. Det skjer ofte langs kystområder, spesielt der vindene blåser parallelt med kysten (som langs Sør-Amerikas vestkyst). Upwelling kan også oppstå på steder hvor havstrømmer møter land eller på grunn av geografiske trekk som fjorder og undersjøiske høyder.
Tropisk regnklima
Tropisk regnklima (Klimatype Af) har varmt vær året rundt, med mye nedbør. Regnet skyldes ofte konvektiv nedbør, der varm luft stiger og kondenserer til regn. Dette klimaet finnes nær ekvator, der sola varmer opp bakken mest, og gir rikelig med fuktighet.
Eksempler på breddegrader:
Amazonas (ca. 0°) og Kongo-bassenget (ca. 0°).
Tørt klima
Tørt klima (Klimatype BWh for ørken og BWk for steppe) er preget av lite nedbør og store temperaturforskjeller mellom dag og natt. Nedbøren er svært lav, ofte under 250 mm per år, og klimaet er varmt eller varmt og tørt.
Eksempler på breddegrader:
Sahara (ca. 20°–30°N) og Atacama-ørkenen (ca. 20°S).
Dette klimaet har varme somre og kalde vintre, og det er preget av svært lite regn og høy luftfuktighet på dagtid, med stor temperaturforskjell mellom dag og natt.
Mildtemprert klima
Mildt temperert klima (Klimatype C) har milde vintre og varme somre, med moderat nedbør gjennom året. Nedbøren er jevn, men kan være mer konsentrert om vinteren eller sommeren avhengig av regionen.
Eksempler på breddegrader:
Vest-Europa (som Storbritannia og deler av Frankrike, ca. 40°–60°N).
Dette klimaet har moderate temperaturer og er ofte preget av milde vintrer, kjølige somre, og relativt høy luftfuktighet.
Kaldtemprert klima
Kaldt temperert klima (Klimatype D) har kalde vintere og varme somre. Nedbøren er vanligvis moderat, men kan være mer intens om sommeren. Om vinteren kan det falle snø, spesielt i innlandsområder.
Eksempler på breddegrader:
Sør-Canada og Nord-USA (ca. 40°–60°N).
Nordøst-Russland og deler av Skandinavia (ca. 50°–70°N).
Dette klimaet har kalde vintere, med temperaturer som kan gå under frysepunktet, og varme, men kortere somre.
Polarklima og fjellklima
Polarklima (Klimatype E) er preget av svært kalde temperaturer hele året, med svært korte somre og lange, kalde vintere. Nedbøren er svært lav, og det er ofte snø i stedet for regn.
Eksempler på breddegrader:
Antarktis (ca. 90°S) og Arktis (ca. 70°–90°N).
Dette klimaet har temperaturer som stort sett holder seg under frysepunktet hele året, med svært lite nedbør og lange perioder med mørketid.
