Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag > prøve > Flashcards

prøve Flashcards

1
Q

Bølgelengde

A

Avstanden mellom to bølgetopper:

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Bølgefart

A

arten som en bølge brer seg med, EM bølger beveger seg med lysets hastighet:

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Frekvens

A

Antall svinginger i sekundet:

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Amplitude

A

øyeste utslaget i bølgen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Resonans

A

Resonans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Bølge

A

Svingninger som brer seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Mekaniske bølger

A

Bølger som bare kan bre seg gjennom faste stoffer, væsker og gasse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Elektromagnetiske bølger

A

Bølger som ikke trenger stoff å bre seg i.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Langsbølger

A

Bølger som beveger seg langs fartsretningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Tversbølger

A

Bølger som beveger seg på tvers av fartsretningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Lysets hastighet

A

3*10(**8)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

EM-spekteret

A

Gammastråler, Røntgenstråler, UV-stråler, synlig lys, Infrarødt lys, Mikrobølger, Radiobølger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ionsiserende stråling

A

-Ionisering vil si å gjøre et atom eller molekyl om til et ion.
-Ionisering krever forskjellig mengde energi, avhengig av stoffet
-Ionisering kan føre til store skader, for eksempel ved å påvirke DNA
-Stråling fra UV og oppover i frekvens kan være ioniserende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Lydens hastighet

A

340 m/S

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke frekvenser av lyden kan vi høre?

A

Vi kan høre fra 20 Hz-20 000 Hz

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

va skjer hvis en bølge skal gjennom en liten åpning?

A

Hvis åpningen er liten sammenlignet med bølgelengden dannes det kulebølger og bølgen bøyes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er interferens?

A

at to eller flere bølger opptrer på samme sted og danner et nytt bølgemønster

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke 3 ting kan bølger gjøre

A

Bølger kan reflekteres, absorberes og transmitteres. Dette avhenger av bølgelengde og størrelse på partiklene i stoffet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan finner du refleksjonsvinkelen?

A

Innfallsvinkel = refleksjonsvinkel
(Formelen er n1 sin⁡ θi = n2 sin⁡ θb, er har n1 og n2 samme brytningsindeks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Transmisjon

A

Bølger kan gå gjennom et materiale. Et eksempel er når lys går gjennom et glass. For å finne transmisjonsvinkelen brukes formelen n1 sin⁡ θi = n2 sin⁡ θb, der n1 og n2 har ulike brytningsindekser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Emisjon

A

Når et atom eller molekyl har mer energi enn grunntilstanden sin, ønsker det å bli kvitt denne energien. Dette skjer i form av fotoner (EM-stråling).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er de tre tingene all trådløs kommunikasjon krever?

A

sender, mottaker og informasjonsbærer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Informasjonsbærer

A

En bølge bærer informasjonen din

24
Q

Mottaker

A

Samme frrekvens solm bærebølgen

25
Q

Prossesen til hvordan trådløs kommunikasjon fungerer

A

For trådløs kommunikasjon blir det som skal sendes først gjort om til elektriske signaler.
Dette signalet blir gjort om til EM-stråling ved hjelp av en antenne og tilbake til elektrisk signal ved en ny antenne.

26
Q

Hva er det som bestemmer mulige frekvenser for det som blir sendt via trådløs kommunikasjon

A

Antennestørrrlse

27
Q

Amplitudemodulasjon (AM)

A

Varierer amplituden til bæresignalet for å sende informasjon.

28
Q

Frekvensmodulasjon (FM)

A

Varierer frekvensen til bæresignalet for å sende informasjon.

29
Q

Hvorfor kreves det mer energi for å sende signaler over lengre avstander?

A

Energi kreves for å opprettholde signalstyrken over avstand fordi signalet svekkes (dempes) gjennom luften og hindringer. Større avstand betyr større tap, og derfor trengs mer energi for å opprettholde en akseptabel signalstyrke.

30
Q

Hvordan påvirker frekvensen bruksområdet for trådløs kommunikasjon?

A

Frekvensen avgjør hvordan signalet oppfører seg:
Lavere frekvenser (f.eks. under 1 GHz) har lengre rekkevidde og penetrerer hindringer bedre, men overfører data saktere.
Høyere frekvenser (f.eks. 2,4 GHz og oppover) gir raskere dataoverføring, men har kortere rekkevidde og svakere penetrasjonsevne.

31
Q

Hva skjer dersom to enheter ikke bruker samme protokoll i trådløs kommunikasjon?

A

Hvis protokollene er forskjellige, kan enhetene ikke kommunisere. De “snakker forskjellige språk” og klarer ikke å dele eller forstå data. Derfor må alle enheter ha samme protokoll.

32
Q

Hvorfor brukes lavere frekvenser til langdistansekommunikasjon og høyere frekvenser til kortdistanse?

A

Lavere frekvenser har lengre bølgelengder som gjør at de kan reise lengre distanser og trenge gjennom hindringer bedre. Høyere frekvenser har kortere bølgelengder og kan overføre mer data, men svekkes raskt over avstand.

33
Q

Hvilke utfordringer kan oppstå når mange enheter opererer på samme frekvensbånd?

A

Det kan føre til interferens, noe som reduserer signalets kvalitet og kan føre til datafeil eller lavere hastigheter

34
Q

Hva vil det si at en bølge blir reflektert?

A

Den sendes tilbake fra en flate

35
Q

Hva vil det si at en bølge blir brutt?

A

Den endrer retning og bølgefarten endres til det saktere. Når bølgen får avtagende hastighet, brytes den inn mot innfallsloddet. Den får avtagende hastighet i forhold til brytningsindeksen som bestemmer hvor mye saktere bølgen beveger seg

36
Q

Brytningsindeks i luft og vann

A

1 og 1,33

37
Q

Innfallslodd

A

Hvor bølgen reflekteres, dette er en tenkt linj

38
Q

Innfalsvinkel

A

hvor bølgen infaller til infallsloddet

39
Q

Refleksjonsvinkel

A

Vinkelen mellom innfallsloddet og den reflekterte strålen

40
Q

Refleksjonsloven

A

Innfallsvinkel = refleksjonsvinkel, a1=ar

41
Q

Bøyning av bølger

A

Når en bølge møter en hindring eller går gjennom en smal spalte, vil vi få en bøyning på bølgen. Hvor tydelig bølgen blir bøyd avhenger av hvor bred åpningen er i forhold til bølgelengden.

42
Q

Hvilke bølgefenomener endrer retningen på bølger

A

Brytning,bøyning og refleksjon

43
Q

Absorpsjon

A

Bølger som treffer et stoff og ikke reflekteres, absorberes. Energien vil overføres til stoffet. Annen kort beskrivelse: oppsuging, opptak av energi. Gir ting farger sammen med refleksjon

44
Q

Transmisjon

A

Bølger kan gå gjennom et materiale. Et eksempel er når lys går gjennom et glass, eller når en wifi bølge kan gå gjennom ulike vegger og liknende. Brytning er en form for transmisjon i motsetning til refleksjon

45
Q

Foton

A

Lyspartikkel. Dette er den minste bestanddelen av EM-stråling.

46
Q

Radiobølger

A

elektromagnetiske bølger med bølgelengder fra 0,1mm opp til flere mil (lengst bølgelengde og høy energi). Benyttes i trådløs kommunikasjon

47
Q

Varmestråling

A

Alle gjenstander sender ut infrarød stråling (IR). Infrarød stråling blir også kalt varmestråling. Bølgelengdeomårde på omtrent 1 mm- 0,07 nm. Jo høyere temperatureren er \, jo høyere varmestråling blir det

48
Q

Synlig lys

A

EM-stråling med bølgelender mellom 400 - 800 nm. Dette er den eneste delen av EM- spekteret vi kan se.

49
Q

Røntegnståling

A

Storer bruksområder innad medisin

50
Q

Gammastråling

A

Stråling fra radioaktive isotoper. Har den korteste bølgelengden i det elektromagnetiske spekteret. Ioniserende.

51
Q

Utslokkin

A

Der hvor bølgebunner møter bølgetopper og overlagrer.

52
Q

Totalrefleksjon

A

Alt lys reflekteres, ingen lysenergi forsvinner under reflekteringen

53
Q

Partikkelstråling

A

Alfastråling og betastråling.

54
Q

Hva skjer når frekvensen øker?

A

rekkevidden blir kortere

55
Q
A

Naturfag (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions