Praktisk Flashcards
1
Q
Galvanisk celle
A
Zn ⟶ Zn2+ + 2e-
Cu2+ + 2e- ⟶ Cu
____________________
Totalreaksjon: Zn (s) + Cu2+ (aq) ⟶ Zn2+ + Cu
Vi bruker et elektrolytt (ofte med N, K) inne i en glassrør (saltbro) for å jevne ladningsforskjellen som dannes ved elektrodene. I glasset ser vi at
→ Positiv ladning ved anoden på grunn av Zn2+ dannes
→ Negativ ladning ved katoden på grunn av Cu2+ fjernes
Dette skjer ved at SO42–ioner trenger in fra CuSO42-løsningen og ut til ZnSO42–løsningen. De positive ionene beveger seg motsatt retning
2
Q
Tillagingsmetoder av buffere
A
- Svak syre + korresponderende base (ofte salt)
eks. CH3CHOOH/CH3CHOO-
NH4/NH3 - Svak syre + Sterk base
OBS!! antall svak syre må være mer enn sterk base
HCOOH + OH- —–> HCOO- + H2O
1 mol. + 0.5 mol
0.5 mol. 0 mol. 0.5 mol. 0.5 mol - Molekyler som er buffere alene eks. HCO3-
Som svak base
HCO3- + H+ —> H2CO3
Som sterk syre
HCO3- + OH- —> CO32-
3
Q
Hvordan å finne pH i buffere?
A
pH = pKa + lg (base)/(syre)
4
Q
Hvordan finne buffer kapasitet i buffere?
A
Når det er forholdet mellom syre og base er 10:1 eller 1:10. altså at det er 10 x base som syre og omvendt
pKa - pH = 1 ved base
pKa - pH = -1 ved syre
5
Q
Kvalitativ uorganisk analyse
A
er en analyse metode som brukes for å påvise stoffer som er til stede i en prøve
Fremgangsmåten:
- Forprøver - undersøker lukt, utseende, løselighet, flammefarge og pH
- påviser anioner, ved bruk av karterisk reaksjoner
- påviser kationer ved serie og parallell analyse
6
Q
Påvisning av Jod
A
kjennetegn: lys gult bunnfall
felling: Lyst gult bunnfall med AgNO3 + oksidasjon til I2 med NaClO.
7
Q
Påvisning av Jod
A
kjennetegn: lys gult bunnfall
felling: AgNO3
oksidasjon til I2 med NaClO.
8
Q
Påvisning av Brom
A
kjennetegn: gulhvit bunnfall
felling: AgNO3
oksidasjon til Br2 med NaClO.
9
Q
Påvisning av klor
A
kjennetegn: hvit bunnfall
felling: AgNO3
løselig i NH3. Deretter hvitt bunnfall ved tilsetting av HNO3
10
Q
Påvisning av sulfat
A
kjennetegn: hvitt bunnfall
felling: Ba(NO3)2
11
Q
Påvisning av nitrat
A
kjennetegn: fioler farge
felling: saltmans reagens og zn-pulver
12
Q
Påvisning av karbonat
A
kjennetegn: brussing med Co2
felling: felling med HCI
13
Q
Påvisning av acetat
A
kjennetegn: lukt av edikk
felling: svovelsyre
14
Q
Gruppe I
A
Ag+ og Pb2+ felles med HCl.
15
Q
Gruppe II
A
Cu2+ og Sn2+ felles med H2S i sur løsning.
16
Q
Gruppe III
A
Fe2+, Ni2+ og Zn2+ felles med H2S i basisk løsning.
17
Q
Gruppe IV
A
Ba2+ og Ca2+ felles med (NH4)2CO3.
18
Q
Forprøver
A
- utseende (farge) og løselighet - salter
- pH
- Lukt
- flammeprøve
19
Q
Løslige salter
A
NO3-, NH4+,Na+, K+
20
Q
Sterk basiske ioner
A
CO3-
21
Q
Sterk sur ioner
A
Cu2+, Fe2+, Ni, Zn, NH4
22
Q
Svak sur ioner
A
Fe3+
23
Q
svak basisk ioner
A
CH3COO-
24
Q
Serie analyse
A
påviser kationer, ved systemtisk reaksjoner. Tester fire grupper rett etter hverandre og kronologisk og deler anioner i disse fire gruppene
25
Parallell analyse
legger løsninger som gir farge eller bunnfall når de reagerer med ioner. Sammenligner disse med et fargeoversikt. Brukes når det er et kation.
26
Kolorimetri
bestemmelse av farge ut fra fargeintensistet.
| finne nøyaktig konsentrasjon ved å se hvor mye av lys blir absorbert.
27
Absorbant
(A) Mål av fargeintensitet
formel A = lg(I 0/I)
I 0= anfallende lys (lys som treffer prøven)
I = lys som går gjennom prøven
28
absorbant ved ulik I
```
A= 0 100% av lys går gjennom
A= 0,3 50% av lys går gjennom
A = 1 0% av lys
```
29
Faktorer som påvirkerer absorbans
- lysets bølgelengde
- størrelsen til prøvebeholder
- konsentrasjon til prøve
30
Hvilke reaksjonstyper finner vi
```
substitusjonsreaksjon
addisjonsreaksjon
eliminasjonsreaksjon
kondensasjonsreaksjon
hydrolyse
```
31
substitusjonsreaksjon
et atom eller atom gruppe byttes med et annet atom eller atom gruppe
→ ved hjelp av UV-lys
eks. Brom/CL erstatter Hydrogen
32
addisjonsreaksjon
reaksjon der et atom eller molekyl legges til et molekyl som dobbeltbinding slik at dobbeltbindingen blir til enkelbinding.
eks. eten reagere med vann
33
eliminasjonsreaksjon
et atom ellem atomgruppe fjernes slik at det dannes en dobbeltbinding.
eks. eten - etan
34
kondensasjonsreaksjon
to små molekyler reagere sammen og danner en stor molekyl
| eks. estere
35
hydrolyse
Omvent av konsdeansjon
et stort molekyl bryttes ned til to mindre molekyler ved hjelp av vann.
eks. eter - karboksyl syre + alkohol
36
Oksidasjon av alkoholer
- alkoholer lett lar seg oksidere
- kun C-gruppen med funksjonell gruppe oksideres
- alkoholer kan oksideres i tre grupper
1. Primær alkohol
2. Sekundær alkohol
3. Tertiær alkohol
37
Primær - sekundær - tertiær
Primær alkohol: C med OH-gruppen er bundet til et annet C-atom med hydrogen
alkohol → aldehyd → karboksylsyre
Sekundær alkohol: C med OH-gruppen er bundet til to andre C-atom med hydrogen
alkohol → keton
Tertiær alkohol: C med OH-gruppen er bundet til tre andre C-atom med hydrogen
→ kan ikke oksideres
38
Addisjonsreaksjon mekanisme
ved dobbeltbindingen blir det en overskudd av elektroner. De positive H+ ionene tiltrekkes og binder seg slik at dobbeltbindingen brytes.
Vi får karbonkation som mellemprodukt med en positiv del. De negative klor ioner tiltrekker seg og vi får produkter.
I utgangspunktet er det dannet 50/50 av begge nedsiden den med klor på ytere siden er mer ustabil ender vi opp med mer av den andre produkt
jo mer ustabil desto mindre konsentrasjon
Makovniklov sier at isomeren der hydrogen legger seg der det er mer hydrogen fra før dominerer.
Årsak: karbonkation er mest stabil om ladningen (+) er omgitt med hydrogen.
39
Eliminasjonsmetankism
check boken
40
Hvorfor trenger vi seperasjonsmetoder
Når organiske forbindelser reagerer sammen blir de
41
Hvilke seperasjonsmetoder finnes det?
- ekstraksjon
- destilasjon
- omkrystalisering
- kromatografi
42
Disakkarider
Er bygd opp av to monosakkarider bundet sammen i en kondensasjonsreaksjon. Alle disakkarider har 12 karbonatomer og kjemisk formel C12O22O11.Eksempler på disakkarider er maltose, laktose, sukrose, cellobiose.
43
a-glukose
OH pekker ned
44
b-glukose
OH pakker opp
45
Polysakkarider
Er bygdopp av flere monosakkarider som alltid er glukose. Typen av glukose bestemmerhva slags polysakkarid det dannes. Polysakkarider kan brytes ned tildisakkarider ved hydrolyse. Alle polysakkarider har molekylformel (C6H10O5)n. Eksempler på polysakkarider er stivelse, glykogen, og cellulose.
Stivelse- består av amylose og amylopektin
46
Amylose
a-glukosemolekyler bundet av 1,4-bindinger i en spiral form på grunn av vinkelen somdannes av bindingen
47
Amylopektin
a-glukosemolekyler som er bundet av 1,4-bindinger + sidekjeder bundet med1,6-binding
48
Glykogen
glukose lagres i form av glykogen
a-glukosemolekyler bundet av 1,4-bindinger
sidekjederbundet med 1,6-binding
forgreining (sidekjeder)
Det gjør at den lettere brytes av enzymene fordi det er flere angrepspunkter
49
Cellose
Bestårav cellobiose (1,4-bindinger)
Lineær form med parallelle molekyl rekker. Hver rekkebindes sammen av hydrogen bindinger mellom OH-gruppen som peker i sammeretning.
Grunn:vinkelen som dannes ble jevnet ut av neste binding
50
Lipider
```
fettsyrer
fett triglyserider
fosfolipider
voks
steroider
```
51
Fettsyre
Fettsyrerer bygget opp av karboksylsyre med lang karbonkjede. Det rangerer fra 14 – 20 Catomer. Det finnes to typer fett syre
1. Mettede fettsyre – fast iromtemperatur. Bare enkelt binding
2. Umettede fettsyre –flytende i romtemperatur. Har en eller flere dobbeltbindinger. Stoffer medflere dobbeltbindinger heter flerumettede fettsyre.
52
Fett
```
Fett = en ester av glyserol og fettsyrer.
Glyserol = alkohol (3-verdige)
Fettsyrer = karboksylsyre
```
mettet fett
fast form ved rom temperatur, høyere smeltepunkt
fettsyrene er nærmere → Sterkere Van der Waale krefter
Eksempel: Pattedyr fett
umettet fett
flytende ved rom temperatur, lavere smeltepunkt
Mer avstand mellom fettsyrene → Svakere Van der Waale krefter
Jo mer dobbelt bindinger, desto svakere Van der Waale krefter og mer flytende konsistens
Eksempel: Plantefett og Fiskefett
53
Voks
Voks = ester der både alkohol og karboksylsyre molekylene er lange
Stoffet er svært upolart. Virker som vannavstøtende i pels hos dyr og fulger (fjærdrakt)
54
Steroider
Steroidene er viktige stoffer i en levende organisme. Der er blant annet kjønnshormoner, kolestrol og viktige signalstoffer. Felles for de alle er steroidskjelettet.
Kolesterol - er byggesteinen for dannelse av mange andre steroider som blant annet kjønnshormoner, graviditetshormon, vitamin D og kortisol.
55
Oppbyggning til aminosyre
aminogruppe: (H2N)
syre gruppe: karboksylsyre (COOH)
carbon: hydrogen (opp), R-gruppen (ned)
R = Sidekjede
56
Gruppering av aminosyrer - etter egenskapene til sidekjeden
1. Sidekjeden er upolar og uladd
2. Sidekjeden er polar og uladd
3. Sidekjeden er sur og negativt ladd
4. Sidekjeden er basisk og positiv ladd
57
isolelektisk punktet
Det isolelektisk punktet i en aminosyre er den pH-verdien der molekylet er netto uladd, altså der det er lik positiv og negativ ladning på aminosyren.
Ved pH-verdier under det isoelektrisk punktet er aminosyra netto positivt ladd - kan ta opp H+ fra omgivelsen og blir positiv ladd
Ved pH-verdier over det isoelektriske punktet er aminosyra netto negativt ladd - gir fra seg H+ til omgivelsen og blir negativ ladd
58
Gjør rede for oppbygging av protein
Primærstruktur, somer aminosyrerekkefølgen.
Sekundærstruktur, sombeskriver hvordan proteintråden kan folde seg til a-heliks eller b-plate.
Tertiærstruktur, somviser hvordan proteinet med sekundærstruktur kan folde seg videre til et globulærtprotein.
Kvartærstruktur, somer satt sammen av flere enheter med tertiærstruktur.
59
Cis-transisomeri:
grupper i molekylet kunne peke forskjellige retninger. Slike forbindelser har forskjellige
60
Optisk aktiv
speilbilde isomeri. To spelbildeisomere har helt like egenskaper men den lille forskjellen i lys retningen kan føre til svært stor forskjell i biologisk aktivitet.Et trist eksempel er thalidomid, en legemidel der den ene isomeren virket på morgenkvalme hos gravide, mens den andre isomeren gjorde store skader på fosteret. Alle aminosyrer er optisk aktiv.
61
Krystakinske og amorfe materialer
Krystallinske materialer består av en eller flere krystaller der atomene er ordnet i et fast mønster. eks. metaller. Amorfe materialer er stoffer som ikke har en gjennomgående mønster. eks. plast, glass. Noen stoffer kan ha deler som er amorfe og deler som krystallinsk
62
Addisjonspolymer
En addisjonspolymer er en polymer som er laget ved at monomerer reagerer sammen i en addisjonsreaksjon og bygger en enda lengre kjede. eks. polyeten der monomeren er eten.
1. Startmolekyl danner et radikal
En radikal er et atom eller molekyl som har uparet elektroner, dette gjør at disse er svært reaktive
2. Reagerer med eten og tar et av elektronene i dobbeltbindingen.
3. eten blir igjen med et uparet elektron og det dannes en radikal
4. Radikalet vil reagerer med et nytt eten molekyl og kjeden vokser
5. til slutt vil to lange radikaler reagere sammen og vi får et ferdig produkt
63
Konsendasjonspolymer
En kondensasjonspolymer - dannes ved at monomerer bindes sammen ved hjelp av kondensasjonsreaksjoner. Bindingen dannes på enden av monomeren. Vanligvis er det to monomerer. eks. polyester
64
Herdeplast
plast som ikke kan smeltes og har fått sin endelig form. Dette skyldes at polymer kjedene henger sammen i et nettverk.
65
monomer
er molekyler som kan reagere med hverandre og danne kjede som vi kaller polymerer.
66
mykner
plastiseringsmiddel, plasseres i stoffer som plast og gummi for å gjøre dem mykere. er en vaske som kan gjøre at polymere er plastiske og letter å forme.
67
Nanomaterialer
Nanomaterialer = karbonmaterialer (fullrener osv.) + Nanopartikler
68
Karbon nanomaterialer
allotrope: flere utgaver av et grunnstoff som tar ulike former eks. Karbon har flere allotrope - grafitt, diamant, og fullerener.
Fullerener: karbon allotrope, tolv 5-karbon ringer og x antall 6-karbon ringer
Nanorør: rull av grafen. har diamter på 1 nm og har spesielle egenskaper - høy strekkefasthet (lett å strekke molekylet og høy elektrisk ledningsevne. Lage sportutsyr som ski, sykkel, og staver , men er er ikke brukt ofte fordi den er ganske dyr
Grafen: er et langt ark bestående av sekskantende karbon ringer. 200 x sterkere enn stål
69
Nanopartikler
Lages av halvmetaller, metaller, og metalloksider
størelse på 100 nm
Har helt andre egenskaper enn atomer på vanlig nivå på grunn av økt overflatareal. I tillegg vil nanopartikel peke mye mer ut enn i en vanlig metallbit. Dette gjør at de er svært reaktive.
Egenskaper
- Stor antibakteriel effekt: kan drepe omtrent 100% av alle bakterier den kommer i kontakt
med. nanosølv er brukt i rengjøringsmiddler.
- Absorberer Uv-lys: sinkoksid som nanomateriale, finnes i små mengder i solkrem
70
Energi utbytte
```
Batterikapasitet = Ah
Ah= A x t
As = 1 C
96500 as/mol
1 mol e- = 96500 C
```
71
Beerslov
sier at A er porpsional med konsentrasjonen
A= c x l x k
der k er en konstant
