Politikk og Styreformene (Vg2) Flashcards
Demokrati
(Demo=folk, Krati=styre)
Det er alle innbyggerne i landet som skal bestemme sammen om hvordan landet skal styres
Indirekte demokrati
Folket som velger representanter som skal bestemme på vegne av dem. Derfor kaller vi denne formen for demokrati også for representativt demokrati. I et demokrati har vi også mulighet til å påvirke de beslutningene som tas mer direkte, som i for eksempel i media eller i et demonstrasjonstog.
Politikere
De representantene som blir valgt til å styre for oss.
Politisk parti
Et parti med medlemmer som er langt fra enige om alt, men de er enige om å jobbe sammen for å få gjennom noen bestemte løsninger på problemer som medlemmene er særlig opptatt av.
Politikk
Fordeling av goder og byrder i et samfunn.
Goder
Noe positivt, noe vi vil ha. Eksempler er skole, helsevesen, pensjon, trygghet og samferdsel.
Byrder
Noe negativt, noe vi må gjøre. Eksempler er skatt, førstegangstjenesten
Allmenn stemmerett
Betød ordrett denne gangen at alle menn skulle få avgi stemme ved valg.
Venstresiden
Har fått navnet fra de som ville at folkevalgte skulle overta all makt som kongen hadde hatt før. De har også videreført tankene om at ulikheter må bekjempes.
Høyresiden
Har fått navnet fra de som ville at kongen fortsatt skulle ha en god del makt. Som da nå mener at det er nødvendig å godta ulikheter for å få et samfunn til å fungere.
Venstre
Dannet av bønder og andre som ønsket å frata kongen denne makten i 1884.
Høyre
Dannet samme år, av dem som var imot en slik endring.
Arbeiderpartiet
Ble stiftet tre år senere, la seg politisk til venstre for Venstre ved blant annet å være først ute med å kreve allmenn stemmerett for menn i Norge.
1913
Kampen for like politiske rettigheter for alle i hovedsak over. Da vedtok Stortinget enstemmig at stemmerett også skulle gjelde for kvinner.
Hvilken poltikk og styreform har Norge?
Har et indirekte demokrati, hvor valgte politikere fra ulike partier tar politiske beslutninger på vegne av alle. Vi har også en blandingsøkonomi, som består av en blanding av kapitalistisk markedsøkonomi og politisk styring.
Kapitalistisk økonomi
er en økonomi hvor mesteparten av produksjonen skjer i bedrifter som eies av private kapitalister.
Politisk styring
I økonomien betyr at spørsmål om hva som skal produseres av bestemte varer og tjenester, og hva prisen på bestemte varer og tjenester skal være, bestemmes av valgte politikere.
Kapitalister
Er flertallet av alle bedrifter, som er eid og styrt av private eiere.
Fagforeninger
Vi har også lover som sikrer at eierne ikke kan ta beslutninger om hvordan bedriften skal drives uten å ta de ansattes fagforeninger med på råd. Dette er interesseorganisasjoner som arbeider for ansattes interesser i møte med arbeidsgivere.
Velferdsstaten
Er ordet vi bruker om alle de godene staten, kommunene eller fylkeskommunene sørger for at innbyggerne i Norge får tilgang til. Vi betaler for velferdsstaten delvis gjennom inntekter fra de bedriftene som er eid av staten eller kommunene, men mesteparten av inntektene som kommer fra ulike typer skatt og avgifter.
Gratis goder
Er betalt av det offentlige. Eksempler er 10-årig grunnskole (obligatorisk), bruk av veier uten bomringer og arbeidsformidling.
Subsidierte goder
Det som er delvis betalt av det offentlige. Eksempler er hjemmehjelptjenester, barnehage og bruken av kollektivtransport.
Pengestøtte til enkeltindivider
sykepenger, barnetrygd og betalt fødselspermisjon.
Progressiv beskatning
De som har mer skal betale mer skatt.
Flat beskatning
alle betaler like mye uavhengig av inntekt og eiendom. Eksempler er momsen, NRK-lisensen og kommunale avgifter på vann, kloakk og søppelhenting