PBL

Question 1

Hva er formålet med kroppsøvingsfaget?

Answer 1

Formålet med kroppsøving: stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger. Forbedre psykisk helse (godt selvbilde og trygg identitet)

Question 2

Hva er de mest sentrale verdiene med kroppsøvingsfaget?

Answer 2

de mest sentrale verdiene i faget: samhold/samspill, bevegelsesglede, mestring, fysisk- og psykisk helse, medvirkning, likestilling (fair play) og likeverd. (læreplanen).

Question 3

Hva må til for at man skal kunne oppnå livslang bevegelsesglede i kroppsøvingsfaget-reflekter?

Answer 3

Være en del av fellesskapet, godt og trygt miljø. Oppleve mestring og glede med faget. Variere arena og aktiviteter slik at man finner noe alle kan like og mestre. Finne inspirasjon som en får lyst til å bringe med seg videre. Se viktigheten av å være fysisk aktiv og hvordan det samspiller med din psykiske helse. Aktiviteter ut fra elevers forutsetninger. Flytsonen, utfordringer og ferdigheter. Kan gå ut over frustrasjon, kjedsomhet og stress. Flytsone: mestring, glede og motivasjon.
Kroppsøvingslærern: veileder, tilpasser, motivere, anerkjenne, være et forbilde, variere

Question 4

Utdyp kjerneelementene i kroppsøvingsfaget?

Answer 4

(Bevegelse og kroppslig læring)
Bevegelse alene og sammen med andre ut fra egne forutsetninger, interesser og intensjoner. Utforsker egen identitet, selvbilde og reflekterer/tenker kritisk over sammenhengen mellom bevegelse, kropp, trening og helse. Kroppslig læring handler om motorisk læring, utvikling av kroppsbevissthet og stimulering til bevegelsesglede

(Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter)
håndtere utfordringer og løse oppgaver i et læringsfellesskap og reflektere over samspill, samhandling og likeverd. Deltakelse, medvirkning og samarbeid er nødvendig for å fremme læring. Anerkjenne ulikhet, inkludere alle uavhengig av forutsetninger.

(Uteaktiviteter og naturferdsel)
Bruke nærområdet og utforske naturen gjennom varierte aktiviteter under vekslende årstider. Naturopplevelser og trygg bærekraftig ferdsel står sentralt. Oppleve ulike kulturer innenfor friluftsliv, inkludert aktiviteter knyttet til samisk kultur.

Question 5

Utdyp tverrfaglige tema i kroppsøvingsfaget?

Answer 5

(Folkehelse og livsmestring)
Fremme god psykisk og fysisk helse og gi elevene verktøy til å ta ansvarlige livsvalg. Fremme et positivt selvbilde og en trygg identitet. Elevene skal lære seg å forvalte helsa og ta gode valg gjennom livet.

(Demokrati og medborgerskap)
Fremme evne til samspill i aktiviteter og refleksjon over hva egen deltakelse og innsats innebærer for samspill og læring. Demokratiske verdier og spilleregler gjennom medvirkning, fair play og respektere uenighet.

(Bærekraftig utvikling)
Naturopplevelser med vekt på trygg og bærekraftig ferdsel. Forståelse om at valgene man tar, har en betydning og konsekvenser for en bærekraftig utvikling og vern om livet på jorda, lokalt og globalt. Ta ansvar sporløs ferdsel! Hvilket utstyr bruker man.

Question 6

Hva er ett kompetansemål og hva er hensikten med de i kroppsøvingsfaget?

Answer 6

Kompetansen elevene skal ha som mål å oppnå. Hensikten med dem er at lærer bruker de til å veilede undervinsingen og sikre seg at elevene oppnår de relevante målene i faget. Videre er hensikten at elevene får mulighet til å utvikle ferdigheter, kunnskap og holdninger som er viktig for en sunn og aktiv livsstil. Med bruk av kompetansemål vil det hjelpe elevene med læring om aktivitet, fysisk og psykisk helse, samspill, fair play og bevegelse

Question 7

Hva er kjennetegn på god måloppnåelse i kroppsøvingsfaget?

Answer 7

God måloppnåelse handler mye om god innsats. Innsats er knyttet til deltakelse og øving i deltakelsesaktiviteter, kroppslig læring, samspill og naturferdsel. Videre innefor innsats er det å ikke gi opp, gode holdninger, viser selvstendighet, utfordrer seg selv og samarbeider. God måloppnåelse fortsetter en å prøve og være postitiv til ulike utfordringer, og hjelpe andre med deres framgang (støttespiller). Mestrer ulike ferdigheter og aktviteter, samt medvirke med positive holdninger.

Question 8

1. Hvordan vil du koble filosofen Arne Næss sitt uttrykk Et rikt liv med enkle midler og nærmiljøfriluftsliv i skolen?

Answer 8

Et rikt liv s. 31. Nærmiljø turglede og bevegelsesglede er to sentrale nøkkelord i utforskingen av det rike livet. Da må læringsaktivitetene være lystbetonte, spennende og engasjerende. Læreren formidler turglede og bevegelsesglede gjennom kroppsspråket og slipper til kreativitet og lek. Organisert og frilek. Bærekraftige valg med enkelt utstyr.
Naturen har et rikt og mangfoldig potensial, som elevene skal utforske og erfare. Knyttet til læreplanen.

Question 9

2. Hva, hvordan og hvorfor SUP- modellen i nærmiljøfriluftsliv?

Answer 9

Hva: Presenterer dimensjonene i den didaktiske relasjonstenkningen i nærmiljøfriluftsliv. Padleren illustrerer læreren og læreren prøver å opprettholde god balanse, retning og framdrift.

Hvordan: Helhetlig planlegging for å utnytte det store pedagogiske potensialet for læring i nærmiljøet. I relasjon mellom læring og planlegging oppstår det nyttige refleksjoner som legger til rette for en faglig og pedagogisk kompetanse i nærmiljøet.

Hvorfor: Bruk av SUP-modellen vil være bra for elevene for stor variasjon av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Dekker kompetansemålene. Kan øke engasjement og motivasjon, rom for utforskning og praktisk kunnskap. Vanskelig å tilpasse til alle, vanskelig å planlegge, vanskelig å ivareta en bærekraftig ferdsel.

Question 10

Hva står SUP for?

Answer 10

Situasjon, utfordring og pedagogisk tips

Question 11

Hvilke basisferdigheter i nærmiljøfriluftsliv vil du legge til 1-4 trinn og 5- 7 trinn?

Answer 11

Spikking: kan fint læres om helt fra 1. trinn

Saging: Her tenker vi mer 5-7. trinn. Sagen er stor og krever en del kraft for å fungere. Med en baufil/mindre sag kan de minste få prøve seg.

Hogging: Kan gjøres på 1-4. trinn under godt oppsyn og opplæring, viktig veden er tørr og kanskje ikke så stor. Må øve mye på teknikk.

Question 12

Hvordan vil du koble sammen Naturen som matkilde og bærekraftperspektivet?

Answer 12

Naturen som matkilde og bærekraftspespektivet koblet sammen med at bærekraftig utvikling og mat omfatter forvaltning av matressurser og utnyttelse av spiselige ville vekster. Elevene skal få kunnskap om naturressurser og hvordan disse kan forvaltes på en forsvarlig måte. I kroppsøving formidles naturens egenverdi og viktigheten av at barn må få positive opplevelser i naturen, både for å bli glad i natur og for å bli miljøbevisste. Naturen som matkilde er bærekraftig, økologisk og kortreist mat. Opprettholder jordens helse og sikre matproduksjon for fremtidige generasjoner.

Question 13

Forklar og gi innhold til begrepet Langsomt friluftsliv tilpasset barnetrinnet.

Answer 13

Langsomt friluftsliv tilpasset barnetrinnet: det oppfordrer til å utforske mulighetene som ligger i alenetid i friluftslivet. Dette er noe som må øves på for elever på barnetrinnet. Det er nærliggende å tenke at stillhet og langsomhet gir næring til sansning og undring. Langsomme prosjekter der alle kan bidra. Det treng ikke å skje noe hele tiden, bare være ute og nyte lufta, eksempelvis ligge i snøen å se på stjernehimmel. Ved å jobbe med denne type tema kan elevene over tid utvikle en ro og et forhold til natur som kan beskrives som dypere, mykere og langsommere som er positivt, gode holdninger og motivasjon til utedager.

Question 14

Hvorfor er det viktig at en kroppsøvingslærer underviser om god helse?

Answer 14

Elevene vil forstå hvor viktig det er å ta vare på sin egen kropp. Sunner vaner med godt kosthold, fysisk aktiv og en fin balanse. Dette vil kunne fremme en sunn og aktiv livstil og inspirere elevene, fordi lærer en viktig rollemodell hos elevene, et forbilde.

Dette vil gi dem nødvendig forståelse nå, men også noe de tar med seg i framtiden. Sammenhengen mellom fysisk og psyksik helse henger sammen er også en viktig faktor. Bruke kroppen og være snill med kroppen sin, vil føre til mestring, glede, gode holdninger og motivasjon.

Question 15

Hva er fysisk kompetanse?

Answer 15

Evne til å utføre ulike aktiviteter og måten man utfører og justerer bevegelser på, sånn at man kan gjennomføre aktiviteten.

Question 16

Hva er fysisk form?

Answer 16

Fysisk form er bestemt av graden og intensiteten av et individs fysiske aktiviteter over tid. Noen komponenter av fysisk form er muskelstyrke og utholdenhet, og disse er viktige når det kommer til å utføre de daglige aktivitetene På en hensiktsmessig måte.

Question 17

Hva er selvoppfatning?

Answer 17

Selvoppfatning refererer til hvordan en person vurderer og oppfatter seg selv på ulike områder, inkludert ens fysiske evner og form, i tillegg til andre aspekter som akademisk kompetanse, utseende, atferd og sosial aksept.

Question 18

Hva er sammenhengene mellom motorisk kompetanse og selvoppfatning?

Answer 18

Studier har vist at barn med høyere motorisk kompetanse ofte har en positivere selvoppfatning, selv om barn med lavere motorisk kompetanse også kan ha en positiv selvoppfatning.

Dette antyder at miljømessige faktorer, i tillegg til individuelle og kognitive forutsetninger, kan påvirke hvordan barn vurderer seg selv.

Question 19

Hvilke sammenheng ser vi mellom motorisk kompetanse og fysisk form?

Answer 19

Barn med høyere motorisk kompetanse har ofte bedre fysisk form, mens lavere motorisk kompetanse er assosiert med dårligere helserelaterte komponenter av fysisk form som utholdenhet og muskelstyrke.

For eksempel viser forskningen at barn med høyere motorisk kompetanse presterer bedre på tester som måler utholdenhet, som den 6-minuttersøvelsen. Disse barna løper lengre distanser sammenlignet med de med lavere motorisk kompetanse. Denne sammenhengen mellom motorisk kompetanse og bedre utholdenhet har også blitt bekreftet i laboratoriestudier med eldre barn og ungdom.

Question 20

Hvilke sammenheng ser vi mellom motorisk kompetanse og fysisk aktivitet?

Answer 20

barn med bedre motoriske ferdigheter har en tendens til å være mere engasjert i fysisk aktivitet på et moderat til høyt nivå, mens barn med lavere motorisk kompetanse deltar mindre i moderat til hard fysisk aktivitet.

Det er også viktig at barnet mestrer ulike motoriske ferdigheter gjennom varierte aktiviteter for å fremme deltakelse i fysisk aktivitet senere ut i livet. Tilby barn forskjellige aktiviteter som støtter utviklingen av deres motoriske kompetanse.

Question 21

Hva menes med tilpasset opplæring i kroppsøvingsfaget, og hvordan vil dere koble begrepet til undervisningen i kroppsøvning?

Answer 21

Opplæringa skal tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, læringa og lærekandidaten. Skiller mellom en vid og en smal tilnærming. I den smale tilnærminga av tilpasset undervisning er tiltakene rettet mot individet, den enkelte elev har et problem som må fikses.

Den vide tilnærminga er tiltakene rettet mot fellesskapet, pedagogiske tiltak som er rettet mot alle. Når alt kommer til alt er det elevene som erfarer i hvilken grad undervisningen er tilpasset.

Dette innebærer at alle elever skal oppleve å ha tilhørighet til en klasse og ta del i fellesskapet i skolen
Variasjon i aktiviteter og arena. Elever med funksjonsnedsettelse/hemming.

Trekke inn formålet, verdier, bevegsesglede, helse, inkludering, selvopfatning, trivsel, motivasjon og mestring.

Question 22

Hva menes med inkludering i kroppsøvingsfaget og hvordan vil
dere koble begrepet til kroppsøvingslærerrollen?

Answer 22

Kroppsøvingsfaget skal ifølge læreplanen inspirere elevene til livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. Dette vil si at faget skal være meningsfullt for alle elever, inkludert dem med læringsutfordringer, slik at alle elever opplever læringsutbytte. For enkelte elever og for en kroppsøvingslærer kan dette oppleves som en utfordrende oppgave å få til.

Med inkludering i kroppsøvingsfaget menes det at alle elever får delta, lære, oppleve fellesskap og bli hørt. Elever skal gjennom en inkluderende undervisning oppleve at de er aktive deltakere i et fellesskap. I kroppsøving innebærer det å
anerkjenne ulikhet og inkludere alle, uavhengig av forutsetninger.

Lærerens arbeid opp imot inkluderende læring handler dermed om å tilrettelegge for «optimal» læring og utvikling av hver enkelt elev.
Lærer danne et fellesskap med prøving og feiling, godta ulikhet og rose hverandre osv.
Variasjon i aktiviteter og arena ut fra egne forutsetninger.

Question 23

Hvilke utfordringer kan oppstå i kjønnsblandet
kroppsøvingsundervisning, og hvilke tiltak kan dere gjøre som
kroppsøvingslærer?

Answer 23

Likestilling i skolen dreier seg i all hovedsak om at jenter og gutter skal få like mye ut av utdanningen og at begge kjønns interesser og læring skal ivaretas like godt. I lys av forskning på feltet er kjønn en tilbakevendende faktor i elevenes opplevelse av kroppsøvingsfaget.

En utfordring med kjønnsblandet kroppsøvingsundervisning kan være at jentene opplever guttene som ekskluderende.
Jentene kan får negative kommentarer fra guttene, blir ledd av og opplever å bli oppfattet som dårlige. Karterud (2020) finner også at
guttene holder jentene ute av aktivitetene og plasserer dem på sidelinjen ved å unnlate å sentre til dem under spill. Et resultat av dette er at jentene mister lysten til å delta.
Konkurranseinstinkt kan være en utfordring, der gutter kan bli for voldsomme for enkelte.

Tiltak: variasjon, inkludering, godta ulikhet, innsats og motivasjon foran konkurranse, være åpen og postiv til ulike aktiviteter, danne fellesskap, kunnskap om biologiske, fysiske, emosjonelle ulikheter mellom kjønn.
Empiri: tenke ut gruppesammensetninger, dele inn etter kjønn og nivå. Tydelig at enkelte jenter melder seg ut og blir ribbevegsløpere.

Question 24

Hva sies å være årsaker til overvekt hos barn, og hvordan vil
dere si at dette påvirker undervisningen i faget?

Answer 24

Barn er mindre fysisk aktiv enn før. Det blir pekt på at en del elever i den norske skolen ikke deltar i annen fysisk aktivitet enn den som forekommer på skolen i kroppsøvingstimene.

Fysisk aktivitet er også betydelig redusert de siste ti-årene. Dataspill, videospill og TV har ført til at barn er mye mer i ro. Fysisk aktivitet erstattes med aktiviteter som gir mye lavere forbruk av kalorier, de nye aktivitetene oppmunterer også til inntak av snacks og godterier. Barnas foreldre virker også å ha en travlere hverdag nå enn før, og de tyr oftere til “snarveier” både med tanke på mat og med tanke på fysiske aktiviteter - noe som smitter over på barnet.

Å være overvektig som barn er en fysisk og psykisk påkjenning som kan gjøre deltakelse i kroppsøving både utfordrende og lite lystbetont. I kroppsøving er det viktig at læreren anerkjenner forskjellighet og kan undervise på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, kan overvektige elever, akkurat som andre elever, bli oppslukt i aktivitetene.

Tiltak: Mindre konkurransepreget, bevegelsesglede