Part 1 - The Dispositional domain Flashcards
Act frequency approach - Handlingsfrekvenstilnærming
En metode for å bestemme hvilke handlinger eller atferd som best definerer et bestemt personlighetstrekk
Adjacency - Nærhet
I wiggins circumplex-modellen indikerer adjacency hvor nære egenskapene er hverandre på omkretsen av circumplex. De variablene som er ved siden av hverandre i modellen er positivt korrelert
Agreeableness (Medmenneskelighet)
En dimensjon i femfaktormodellen som beskriver hvor vennlig, samarbeidsvillig og empatisk en person er.
Bipolarity (Bipolaritet)
Trekk som er motpoler på samme dimensjon, for eksempel ekstroversjon kontra introversjon.
Combinations of Big Five variables (Kombinasjoner av femfaktormodellens variabler)
Henviser til hvordan kombinasjoner av ulike dimensjoner i femfaktormodellen (ekstroversjon, planmessighet, emosjonell stabilitet, medmenneskelighet og åpenhet) kan forklare kompleks personlighet.
Conscientiousness (Planmessighet)
En dimensjon i femfaktormodellen som beskriver hvor ansvarlig, organisert og målrettet en person er.
Cross-cultural universality (Tverrkulturell universalitet)
Ideen om at personlighetstrekk kan finnes og måles på tvers av ulike kulturer, noe som antyder at de har en universell basis.
Emotional stability (Emosjonell stabilitet)
En dimensjon som beskriver hvor godt en person regulerer følelser og håndterer stress; det motsatte av nevrotisisme.
Extraversion (Ekstroversjon)
En dimensjon som beskriver hvor sosial, energisk og utadvendt en person er.
Factor analysis (Faktoranalyse)
En statistisk metode brukt for å identifisere underliggende strukturer i datasett, som personlighetstrekk basert på observerte variabler.
Factor loadings (Faktorladninger)
Viser hvor sterkt en observerbar variabel (f.eks. en spesifikk atferd) korrelerer med en underliggende faktor (f.eks. et personlighetstrekk).
Five-factor model (Femfaktormodellen)
En teori om personlighet som beskriver fem grunnleggende dimensjoner: ekstroversjon, medmenneskelighet, planmessighet, emosjonell stabilitet og åpenhet.
Interpersonal traits (Mellommenneskelige trekk)
Trekk som beskriver hvordan en person samhandler med andre, for eksempel dominans eller varme.
Lexical approach (Leksikalsk tilnærming)
En tilnærming til personlighet som antar at de viktigste trekkene er kodet i språket vårt. Man analyserer ord folk bruker for å beskrive seg selv og andre.
Lexical hypothesis (Leksikalsk hypotese)
Hypotesen om at de viktigste aspektene ved personlighet er kodet i språket, basert på at mennesker gjennom tidene har utviklet ord for å beskrive viktige individuelle forskjeller.
Openness (Åpenhet)
En dimensjon som beskriver hvor nysgjerrig, kreativ og åpen for nye opplevelser en person er.
Orthogonality (Ortogonalitet)
Beskriver når to trekk eller dimensjoner er helt uavhengige av hverandre, med null korrelasjon.
Personality-descriptive nouns (Personlighetsbeskrivende substantiver)
Substantiver som beskriver personlighet, som “leder” eller “introvert”, i motsetning til adjektiv.
Personality coherence (Personlighetssammenheng)
Henviser til hvordan personlighetstrekk manifesterer seg konsistent over tid, selv om atferden knyttet til trekkene kan variere.
Social attention (Sosial oppmerksomhet)
Handler om å tiltrekke seg og holde på andres oppmerksomhet i sosiale sammenhenger, ofte knyttet til ekstroversjon.
Sociosexual orientation (Sosioseksuell orientering)
En persons disposisjon for seksuelle forhold, som spenner fra å være restriktiv (fokusert på forpliktelse) til å være mer åpen og uformell. Two strategies
States (Tilstander)
Midlertidige og forbigående emosjonelle eller mentale tilstander, som kan variere fra personens faste trekk.
Statistical approach (Statistisk tilnærming)
En metode som bruker statistiske teknikker, som faktoranalyse, for å identifisere mønstre i data om personlighet.
Synonym frequency (Frekvens av synonymer)
En del av den leksikalske tilnærmingen; vurderer hvor mange synonymer som finnes for å beskrive et trekk, som en indikasjon på hvor viktig det er.
Theoretical approach (Teoretisk tilnærming)
En metode for å identifisere personlighetstrekk basert på eksisterende teorier, snarere enn empirisk analyse.
Average tendencies (Gjennomsnittlige tendenser)
Refererer til den generelle tendensen folk har til å oppføre seg på en bestemt måte over tid.
Barnum statements (Barnum-utsagn)
Generelle utsagn som høres spesifikke ut, men som gjelder for nesten alle, som “Du har et sterkt behov for å bli likt av andre.” Disse brukes ofte i pseudovitenskap, som astrologi.
Classical test theory (Klassisk testteori)
En teori innen psykometri som antar at hver måling består av en sann score (den virkelige egenskapen) og en feilscore (målefeil). Målet er å redusere feilscoren.
Consistency (Konsistens)
I hvilken grad en person viser den samme atferden eller scorer likt på personlighetstester over tid og situasjoner.
Convergent validity (Konvergent validitet)
Måler hvor godt en test korrelerer med andre tester som måler det samme eller lignende trekk.
Differential psychology (Differensiell psykologi)
Studiet av hvordan individer varierer i trekk som personlighet, intelligens og emosjoner.
Discriminant validity (Diskriminant validitet)
Måler hvor godt en test IKKE korrelerer med tester som måler ulike ting, noe som bekrefter at testen er spesifikk for det den er ment å måle.
Evocation (Fremkalling)
Evocation refererer til hvordan en persons personlighet automatisk og ubevisst fremkaller reaksjoner fra andre mennesker
Faking (Juksing)
Når noen med vilje svarer uærlig på en personlighetstest for å fremstå på en bestemt måte, ofte for å oppnå fordeler.
False positive (Falsk positiv)
En feil hvor en test indikerer at noe er sant, når det faktisk ikke er det. Eksempel: En test viser at en person har høyt medmenneskelighet, men det stemmer ikke.
False negative (Falsk negativ)
En feil hvor en test indikerer at noe ikke er sant, når det faktisk er sant. Eksempel: En test viser at en person er introvert, men de er faktisk ekstroverte.
Hogan Personality Inventory (Hogan Personlighetstest)
En personlighetstest som brukes for å måle trekk som er relevante for arbeidslivet og suksess i ulike roller.
Infrequency scale (Skala for sjeldne svar)
En skala på personlighetstester som identifiserer unormale eller uvanlige svar, ofte for å avdekke juksing eller feilmåling.
Integrity tests (Integritetstester)
Tester som vurderer ærlighet, pålitelighet og holdninger til arbeidsrelaterte normer, ofte brukt i rekruttering.
Item response theory (IRT) (Item-responsteori)
En teori som analyserer hvordan enkeltspørsmål (items) i en test fungerer, basert på hvor vanskelig de er og hvor godt de skiller mellom ulike nivåer av egenskaper.
Manifest behavior (Manifest atferd)
Synlig atferd som kan observeres direkte, i motsetning til underliggende trekk eller disposisjoner.
Manipulation (Manipulasjon)
Strategier eller atferd som brukes for å påvirke andre, ofte med et bestemt mål i tankene.
Middle-category endorsement (Midtkategori-tilslutning)
Når personer ofte velger midt-alternativer på en skala i en test (f.eks. “nøytral”), noe som kan gjøre det vanskelig å tolke resultatene.
Multitrait-multimethod approach (Multitrekk-multimetode tilnærming)
En metode som brukes for å validere tester ved å måle flere trekk med flere ulike metoder (f.eks. spørreskjemaer, observasjoner).
Myers-Briggs Type Indicator (MBTI)
En populær, men kontroversiell personlighetstest som klassifiserer folk i 16 personlighetstyper basert på fire dimensjoner (f.eks. introversjon vs. ekstroversjon).
Person-situation interaction (Interaksjon mellom person og situasjon)
Ideen om at atferd er et resultat av både personlighetstrekk og situasjonen personen befinner seg i
Personnel selection (Personellutvelgelse)
Prosessen med å bruke tester eller andre metoder for å identifisere de beste kandidatene til en jobb.
Psychological types (Psykologiske typer)
Deler mennesker inn i ulike personlighetstyper basert på hvordan de oppfatter verden og tar beslutninger - jung
Rank order (Rangordning)
Å rangere individer basert på nivåene deres av et bestemt trekk, fra høyest til lavest.
Situational selection (Situasjonsutvelgelse)
Prosessen hvor en person velger situasjoner som samsvarer med deres personlighetstrekk. For eksempel kan en introvert velge stillesittende aktiviteter fremfor sosiale arrangementer.
Situationalism (Situasjonalisme)
Ideen om at atferd hovedsakelig bestemmes av situasjonen, ikke av personlighetstrekk.
Socially desirable responding (Sosialt ønskelig svaring)
Når folk svarer på en test på en måte som får dem til å fremstå bedre enn de egentlig er.
Strong situation (Sterk situasjon)
En situasjon som er så kraftig eller strukturert at den overstyrer individuelle personlighetstrekk. Eksempel: I en nødsituasjon kan både introverte og ekstroverte handle likt.
Latent trait (Latent trekk)
Et latent trekk er en underliggende egenskap som ikke kan observeres direkte, men som kan måles gjennom observerbar atferd eller svar på tester
Situational specificity (Situasjonsspesifisitet)
Atferd kan variere avhengig av situasjonen
