Økonomisk geografi Flashcards
Start
Vi har om økonomisk geografi
Næringsstrukturen: viser hvordan økonomisk aktivitet er fordelt mellom ulike næringer
Primærnæringer
Primærnæringer: Utnytter naturgrunnlaget direkte.
Eks. Jordbruk, skogbruk, fangst og fiske. (viktig for bosetting i distriktene)
Lokaliseringsfaktorer primærnæringer:
-Klima, jordsmonn (temperatur og nedbør)
-Topografi- flatt er best
-Kultur- hva er tradisjonelt der: Øl i Tyskland, vin i Frankrike. Klima er viktig for kultur: I Norge bruker vi potet for å lage sprit, i Frankrike bruker de druer. Burde f-eks ikke drive med svin i Midtøsten pga. Kultur.
-Naturlige fortrinn: Når et område naturlig har bedre forutsetninger for å lykkes- I primærnæringer: Norge har fortrinn med havet som gir oljevirksomhet, land kyst med fiske. Frankrike har naturlige fortrinn for å produsere vin- klima, flatt, store områder med jord.
Sekundærnæringer
Sekundærnæringer: Råvarene blir bearbeidet og gjort til produkter. Industri, byggverk, olje, kull, gassutvinning og gruvedrift (rart det ikke er primær siden ressurser blir utnyttet direkte- men sekundær siden det er en industriell prosess. Eks. Potet blir til chips.
Tertiærnæringer
Tertiærnæringer: Tjenesteytende næringer/servicenæringer- når varene blir solgt; Varehandel, helse og omsorg, undervisning, transport osv.
Deles i offentlig og privat tjenesteyting:
-De private er ofte bedrifter som selger varer og tjenester- mål om å tjene penger-70% arbeider privat i Norge.
-De offentlige er drevet av kommunen, fylkeskommuner eller staten- Ikke samme mål om å tjene penger- 30% arbeider offentlig i Norge.
Den næringsmessige overganger
Samfunn gått fra flest i primær til flest i tertiær. Endringen skjer i IR, og ekstra etter 2. verdenskrig.
Under 3% av arbeid i Norge er primærnæringer nå, i 1900 var det 47%-. Tertiærnæringer utgjorde 27 % i 1900 og 77% nå.
Konsekvenser næringsmessige overgangen
Endring i bosettingsmønsteret grunnet den næringsmessige overgangen: Før arbeidet flest i primærnæringer- bosatte seg der det var naturlige forutsettinger. IR gjorde flere arbeidet i sekundær eller teriær. Når primærnæringene minsket gikk urbanisering grad opp, og bosettingsmønsteret gikk fra spredt til konsentrert. Nå er det mest tertiærnæringer som ofte er lokalisert i byene- flest bosettere her nå.Sosiale og demografiske endringer av den næringsmessige overgangen. Folk får det bedre, flytter til byen- endring i bosettingsmønsteret totalt- fruktbarhet går ned (barn utgift og kvinner tok utdannelse). To inntekter og færre barn-> bedre råd. Omlokalisering av industri til lavkostnadsland. Mer effektivisering og mekanisering.
Lokaliseringsfaktorer
Disse næringene forholder seg til lokalisering faktorer- Faktorene som bestemmer hvor de etablerer seg.
-Industri: arbeidskraft- billig og spesiell kompetanse.
-Energi- Før måtte kraftkrevende industri ligge ved energikilden- nå ikke like avhengig.
-Råvarer- tilgjengelig og kostnad er viktig-Meierier nær kuen, eks. Jæren. Før meierier overalt, nå gjør teknologi man kan frakte melk uten å bli sur.
-Infrastruktur/transport: transport, veisystem, kan redusere kostnader
-Kapital- tilgang på kapital (investorer, banker osv.)
-Arbeidskraft- dyrt- lønner seg å sende fisk til kina for filetering og innpakking. Transport har blitt billigere enn arbeidskraft.
-Politiske faktorer (skatter, arbeidsvilkår og avgifter)
Lokaliseringsfaktorer endres
Lokaliseringsfaktorer endres- god plassering før er ikke nødvendigvis god nå. Eks. Gate bak flotmyr var viktig handelsgate før (nær busstasjonen- flere kom seg til byn med buss, nå går bussene helt ned og mange bruker bil)- ikke god plassering nå.
Bedriftene må omlokalisering seg for å overleve. Flytte på seg når lokaliseringsfaktorene endrer seg.
Industriell treghet
Industriell treghet: Når lokaliseringsfaktorene endrer seg, men industrien ikke flytter seg. Oppstår ofte hos tung industri fordi de har gjort store investeringer i området. (kapitalintensiv industri).
Tung og lettindustri
Tungindustri: Kapitalintensiv industri (krever store investeringer, maskiner er hovedressursen, høy produktivitet per ansatt)- vanskelig å omlokalisere- Smelteverk
Lettindustri: Arbeidsintensiv industri (Krever stor arbeidskraft, bruker mange arbeidere og lite teknologi, høye lønnskostnader sammenlignet med investeringer i teknologi)- produksjon av lett produserte varer eks. Tekstilfabrikk- lett å omlokalisering
Frihandel
Frihandel: Tillate handel mellom land uten hindringer som toll og avgifter, forbud mot eksport og import, kvoter og krav om lisens. Ideen om komparative fortrinn som utgangspunkt- produsere der det er mest effektivt. Spesielt viktig for små land- gir større tilgang på markeder og investeringer. Eksport står for over halvparten av den samlede verdiskapningen i Norge.
Land som Tyskland er helt avhengig av import og eksport
Særlig fra 1980 var det økende frihandel- fikk etter hvert mye arbeidsledighet i industriland som Usa siden bedrifter flyttet til Kina.
4. rev krever nye mineraler det er mangel av, men som Kina har.
Proteksjonisme
Motsatt av frihandel- Politikk som prøver å beskytte innenlandsk industri gjennom kvoter, avgifter og tariffer. Kvoter brukes for å beskytte innenlands produksjon: før hadde Norge kvoter på herre undertøy fra andre land- siden Norge allerede hadde produksjon og ville beskytte.
Proteksjonistiske stater har tendens til å havne i handelskrig.
Bruker toll og kvoter som pressmiddel, eks Kina truet med høy toll på lakseeksport fra Norge- Erna gikk med på avtale om at vi ikke skulle fornærme Kinesiske interesser.
Det komparative byttet
av Ricardo- alle gjør det de er best til og bytter varer (særlig små lang har fordel av det) Norge er gode på olje og fisk pga naturresurser, istedenfor å produsere biler og vaskemaskiner kjøper vi det. Aldri vært lønnsomt å produsere alt i Norge- for lite innenriks marked. Er med å forhindre krig og konflikt-gjør landene økonomisk avhengige av hverandre. (Russland er selvforsynte)
Internasjonale avtaler
Handel mellom land reguleres av internasjonale avtaler: Unilateral avtale=mellom to land på gjensidige premisser. Multilateral avtale: gjensidig mellom tre eller flere land.
WTO: Mest omfattende internasjonale organisasjonen for å regulere handel mellom stater. 164 medlemsland i 2024. Arbeider for å redusere handelshindre.
EØS- Frihandelsavtale med EU+ noen flere- fri bevegelse av varer, tjenester og kapital mellom disse. SP er anti EU- redde for å måtte konkurrere med bønder i andre land.
Nafta: Mellom USA, Mexico og Canada.
Globalisering
Globalisering: Avstander blir kortere- verden blir stadig mer koblet sammen. Økonomisk globalisering: Internasjonal handel, investeringer og multinasjonale selskaper skaper en global økonomi.
