Økonomi Flashcards
Når man gjør en legemiddeløkonomisk analyse, hva er resultatet?
Merkostnad per vunnet effekt i forhold til alternativet og da bruker man ICER
Hvordan regner man ut ICER?
Inkrementell kostnadseffektivitetsratio
Kostnad til nytt - kostnad til gammelt/effekt til nytt - effekt til gammelt
Svaret man får bør man vurdere om er kostnadseffektivt eller ikke
Hvordan kan man håndtere utfordringer m/ekstern validitet
- Med ekstern validitet så snakker man om resultatene til den studien er generaliserbare eller overførbare til en annen populasjon
- Har man for eksempel en RCT så har dette en lav ekstern validitet. Dette er tilfellet dersom man ser på en studie fra for eksempel USA. Kan man bruke resultatene fra den studien og overføre det til en annen studie? Mest sannsynligvis ikke. Man kan kompensere for dette. Det man må gjøre da er å se hva det er som gjør de to studiene forskjellige og vurdere om de forskjellene er av antatt betydning. Hvis det er det så kan man se om det er mulig å se på subgrupper. Hvis ikke det er mulig så kanskje man må se i litteraturen og se om det finnes en justeringsfaktor. Hvis ikke det er mulig heller og det ikke finnes noen andre korrigeringstiltak så må man vurdere om man bruke resultatene fra den studien vitende om at det kan være feil og føre til usikkerhet, eller så må man lage en ny studie. En annen ting man kan gjøre er at om man har en RCT med intermediære endepunkt så kan man for eksempel kombinere det med en observasjonstudie som har høy ekstern validitet.
Hva er de 5 dimensjonene i EQ-5D?
- Første er mobilitet, bevegelse, komme seg rundt
- Ta vare på seg selv, velvære, kle på seg og dusje
- Gjøre vanlige aktiviteter, hobbyer
- Smerte
- Depresjon
Hvordan gjør man en legemiddeløkonomisk evaluering?
Her må man identifisere, måle og sammenligne kostnader og helseeffekter mellom to behandlingsalternativer
I CMA når man har vurdert at de ulike alternativene har omtrent lik effekt så kan man gå videre ved å identifisere, kvantifisere og verdsette ressursbruk og kostnadene til de ulike ressursene.
Hvordan henger prioriteringskriteriene og de legemiddelpolitiske målene sammen eller kan være i motsetning til hverandre?
Legemiddelpolitiske mål er som følger
Rask og likeverdig tilgang
Lavest mulige pris
Legge til rette for forskning og innovasjon
Sikre kvalitet på legemidlet
Prioriteringskriteriene er som følger
Alvorlig sykdom eller risiko for alvorlig sykdom
Langvarig behandling eller risiko for langvarig behandling
Klinisk relevant dokumentasjon
Kostnadseffektivt, kostnadene skal stå i et rimelig forhold til nytten Henger sammen
- Lavest mulig pris og kostnadseffektivitet
- Kostnadseffektivitet og kvalitet på legemidlet - nyttig verktøy for å få mest mulig helse for kronen
- Forskning og innovasjon + klinisk relevant dokumentasjon - økt effektstørrelse
- Prioriteringskriteriene + likeverdig tilgang - prioriteres likt på gruppenivå
Motsetning til hverandre
- Rask og likeverdig tilgang + alvorlig
- Lavest mulig pris + alvorlig
- Forsking og innovasjon + kostnadseffektivitet - for strenge på kostnader tar fokuset vekk fra innovasjon og forskning - inntjening til forskning blir lavere
- Kostnadseffektivitet + klinisk relevant + rask - slike vurderinger tar lang tid så innen legemidlet/tiltaket blir godkjent så kan noen med den alvorlige sykdommen dø + forsinket intro til nye legemidler
En studie som vil bruke en farmasøyt til gjennomgang av legemidler - gjør relevante antagelser og en kort oversikt over kostnader som vil være viktig å inkludere - antar at de som får gjennomgangen har kroniske sykdommer
Her skal man ta for seg alle relevante kostnader og ressurser
- En legemiddelgjennomgang kan føre til færre bivirkninger som vil videre kan redusere antall legebesøk og dermed også redusere kostnader på legemidler som ble brukt på bivirkningshåndtering
- En legemiddelgjennomgang kan føre til færre legemidler som kan føre til færre legemiddelkostnader - men har egentlig ikke så mye å si siden denne gruppen av legemidler er patentbeskyttet så gir veldig liten reduksjon i legemiddelkostnader
- En legemiddelgjennomgang kan føre til færre interaksjoner som kan både føre til færre legebesøk og også færre sykehusinnleggelser som gir en reduksjon i kostnader + for tilrettelegging av utstyr + tap av fritid
- En legemiddelgjennomgang kan også føre til flere legemidler, like mange men endret dosering, endret behandling så avhengig av hvert utfall så vil det ha en økning eller reduksjon i kostnader
- Må også tenke på kostnadene som går til farmasøyten som utfører legemiddelgjennomgangen + arbeidsgiveravgift
- Ser ikke på produksjonstap i Norge, men kan nevne hvordan det hadde vært med det - ressurser som tapes av lidelser eller død
- Gjennomgang kan føre til mer korrekt bruk som videre kan føre til økt effekt som reduserer antall legebesøk og sykehusinnleggelser + tilrettelegging av utstyr
Taxi til og fra(?)
Type 1 og type 2 og knytt det opp til legemidler og effekt - credz til shanu
- Type 1 feil kan føre til at man tror at en behandling er effektiv når den ikke er det og det kan føre til skade på pasient
Type 2 feil kan føre til at en behandling som er effektiv blir avvist som kan gjøre at pasienten ikke får legemidlet
Hvis man tenker på kriteriene for refusjon, hva kan være grunnen til at en aldersgruppe får refusjon og ikke en annen?
- Prioriteringskriteriene er som følger
○ Alvorlig sykdom og risiko for alvorlig sykdom
○ Langvarig behandling og risiko for langvarig behandling
○ Klinisk relevant dokumentasjon
○ Kostnadseffektivitet, kostnadene skal stå i rimelig forhold til nytten - La oss si at aldersgruppen som får refusjon er under 55 år
○ De over 55 år får ikke den sykdommen eller så er det ikke like alvorlig
○ Ikke like alvorlig for de over 55 år så WTP er lavere
○ De over 55 har en annen standardbehandling som fungerer som er rimelig
○ Det er ikke kostnadseffektivt for de over 55 - kanskje de trenger en høyere dosering
○ Er ikke klinisk dokumentasjon på at medisinen fungerer for de over 55 - Er ikke behov for langvarig behandling for de over 55
Hvilke utfordringer har man ved vurdering av effekt for legemiddeløkonomisk analyser?
- Intern og ekstern validitet
- Effektstørrelse og data
- H2H - data (head to head)
- Ulik varighet av studier
Manglende ønsket utfallsmål som endelige endepunkter
Hvilke aktører har vi på legemiddelområdet?
Apotek og grossister
Pasienter og forbrukerorganisasjoner
LMI
SLV
Legemiddelprodusent
Myndighetene
Media
Regionale helseforetak
Helsepersonell
Hva er QALYs?
- Quality adjusted lifeyears
- Her multipliserer man livskvalitetsvekten med antall leveår man har med den livskvaliteten
- Kvalitativ og kvantitativ tilnærming
Kvalitativ fordi det måler forbedring/forverring i livskvalitet og kvantitativt ved at det måler antall leveår - dette gjør at man kan sammenligne to ulike behandlinger på tvers av hverandre
Hva vil den perfekte markedsmodellen tilsi?
- Nok etterspørsel til produksjon
- Kjøperen får det de ønsker om de betaler kostnaden til varen
- Selgere får tilstrekkelig inntjening for å dekke varens kostnader
Likevekt mellom tilbud og etterspørsel gir markedspriser
Instrumentene man bruker i verdsettingsfasen i måling av QALYs, hvordan fungerer de?
- Instrumentene tildeler livskvalitetsvekt til helsetilstanden
- VAS - visual analog scale
○ Respondenten får en tenkt tilstand og blir bedt om å vurdere den tilstanden på en skala fra 0-100 der 0 er verst, om respondenten tildeler tilstanden 65 - så er livskvaliteten 0,65 - TTO - time trade off
○ Her får respondenten den verste tenkelige tilstand og skal leve med den i 10 år for eksempel og så blir han spurt om hvor mange år han kunne ofret for å leve de resterende årene med perfekt helse - om det er 6 år han gir bort og lever 4 år med perfekt helse så er livskvaliteten = 0,4 - SG - standard gamble
Her får respondenten den verste tenkelige tilstand og blir tilbydd en pille og bli kurert - men det er en risiko for brå død. Hvor stor må sannsynligheten være for å bli kurert være før respondenten er likegyldig til å ta pillen eller ikke? Jo høyere sannsynlighet jo bedre lisvkvalitet
Hvordan måles QALYs?
- QALYs måles i to faser
○ Deskriptiv fase med for eksempel EQ-5D, den har 5 dimensjoner med 3 stadier
○ Hver dimensjon forteller noe om en situasjon i livet, for eksempel smerter og hvor mye smerter han opplever
○ Hver dimensjon blir deretter tildelt en kode der 1 i kode tilsvarer perfekt helse og slik kan man følge behandlingen underveis og se om pasienten opplever noe effekt av behandlingen - I verdsettingsfasen kan man bruke enten VAS, TTO eller SG og her blir kodene tildelt en livskvalitetsvekt
Måten man regner ut QALYs er ved å multiplisere livskvalitetsvekten og antall leveår man lever med den livskvaliteten