Økologi og bærekraftig utvikling

Question 1

*Økologi

Answer 1

Læren om samspillet mellom organismene i et økosystem og mellom organismene og det miljøet de lever i.

Question 2

*Art

Answer 2

Omfatter de individene som ligner hverandre både i bygning og levesett, og som kan få forplantningsdyktig avkom.

Question 3

*Populasjon/bestand

Answer 3

De individene av en art som lever innenfor et avgrenset område.

Question 4

*Samfunn

Answer 4

Består av alle populasjonene som lever innenfor et avgrenset område. Økosystemets samfunn.

Question 5

*Økosystem

Answer 5

Omfatter alle artene som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til miljøet de lever i.

Question 6

*Produsenter

Answer 6

Grønne planter, de omdanner uorganiske stoffer til organiske stoffer.
Lager glukose (og avfallsproduktet oksygen) av vann, karbondioksid og energi fra sollys (fotosyntese).

De eneste organismene som kan skaffe organiske næringsstoffer uten å fortære andre organismer.
Kommer alltid først i næringskjeden.

Question 7

Fotosyntese

Answer 7

Karbondioksid og vann blir til glukose og oksygen (avfallsstoff) v/hjelp av energi fra sollys.
Karbondioksid + vann –> glukose + oksygen
6CO2 + 6H2O –> C6H12O6 + 6O2

Question 8

*Forbrukere

Answer 8

Dyr som spiser levende planter og dyr. De er avhengige av produsentene for å leve.

Question 9

*Næringskjede m. eksempel

Answer 9

En rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem. De grønne plantene står aller først i næringskjede.

Gress (produsent) –> mus (1. forbruker) –> røyskatt (2. forbruker) –> jordugle (3. forbruker)

Question 10

*Næringsnett

Answer 10

Flere næringskjeder koblet sammen.
Et næringsnett viser at flere arter deltar i mer enn én næringskjede, og at én og samme art kan være forbruker på forskjellige nivåer.

Question 11

*Nedbrytere m. eksempler

Answer 11

Lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser samtidig som de får energi og byggesteiner til sine livsfunksjoner.

F.eks. bakterier, sopp og insekter, midd, tusenbein og skrukketroll.

Question 12

Forråtnelse

Answer 12

Nedbryting av døde planter og dyr, ved kjemiske reaksjoner som kan danne stoffer med vond lukt, spesielt fra proteiner.

Question 13

*Abiotiske faktorer m. eksempler

Answer 13

Ikke-levende faktorer i et økosystem. Setter grenser for alle de levende organismene.

Noen abiotiske miljøfaktorer: luft, vann, jordsmonn, temperatur, pH, vind, sollys.

Question 14

*Biotiske faktorer

Answer 14

Alle livsformene i et økosystem, delt inn i 3 hovedkategorier; produsenter, forbrukere og nedbrytere.

Question 15

Samspill: Bytte og forbruk

Answer 15

Forholde der den ene arten er næring for den andre, mellom byttedyr og rovdyr (predasjon) og mellom planter og planteetere (beiting).

Predasjon: Antallet byttedyr bestemmer antallet rovdyr som kan leve opp.
Beiting: Plantene tåler tapet mye bedre enn en bestand av byttedyr, og i enkelte tilfeller drar de nytte av beitingen.
F.eks. i forholde til spredning av frø, ved at en fugl spiser bær fra planten, og frøet går helt gjennom fordøyelsessystemet så det fortsatt, eller bedre, kan spire når det kommer ut igjen.

Question 16

Samspill: Konkurranse

Answer 16

Konkurranse mellom arter som stiller de samme kravene til omgivelsene, f.eks. lys, næring eller yngleplass. Konkurranse om resursene.

Question 17

Samspill: Symbiose

Answer 17

Tett samspill, der individer av forskjellige arter lever i tett forhold til hverandre.
3 undergrupper: parasittisme, kommensalisme og mutualisme.

Question 18

Symbiose: Parasittisme

Answer 18

Den ene arten høster fordeler, mens den andre arten er skadelidende av samspillet.

F.eks. midd, flått og gjøk(reirparasitt).

Question 19

Symbiose: Kommensalisme

Answer 19

Den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre arten ikke blir påvirket.

F.eks. når en fugl bygger reir i et tre, har den fordel av treet, mens treet selv høster hverken fordeler eller ulemper ved reiret.

Question 20

Symbiose: Mutualisme (ekte symbiose)

Answer 20

Når samspillet gagner begge arter.

F.eks. lever det en sopp på røttene til mange planter, spesielt trær, som forsyner planten med vann og salter, men den til gjengjeld får næring av planten.

Question 21

*Suksesjon

Answer 21

Gradvise endringer i et økosystem. De fleste økosystemer er inne i en suksesjon, om det er menneskelig påvirkning eller ei.

Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent.

To typer: Primær og sekundær suksesjon.
Tre faser: Pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen

Hvis endringene er for store vil suksesjonen gå i stå, naturen klarer ikke reparere seg selv. Skjer f.eks. ved bruk av en del sprøytemidler.

Question 22

*Primær suksesjon

Answer 22

Når nakent fjell og grus vokser til, svært langsom prosess!
Starter i hovedsak med pionerplanten (organismen) lav (bakterie+sopp).

F.eks. etter vulkanutbrudd eller der isbreer trekker seg tilbake.

Question 23

*Sekundær suksesjon

Answer 23

Gjengroing etter radikal endring av miljøet.

F.eks. etter skogbrann eller hogst, jordskred, eller en innsjø som gror igjen.

Question 24

*Pionerfasen

Answer 24

1. fase i suksesjon.

Primær: ulike lavtyper vokser direkte på stein og berg, og danner etter lang tid et tynt lag med humus. Lav får næring fra regnvannet, og forvitrer berg slik at næringsstoffer løses opp og organisk materiale blandes inn.

Sekundær: det er allerede jordsmonn, forskjellige planterester, frø, dyr og mikroorganismer. Pionerplantene er lys- og næringskrevende med god spredningsevne. F.eks. geitrams, bregner, lyng og smyle (gressort).

Question 25

*Konsolideringsfasen

Answer 25

2. fase i suksesjon.

Den mest artsrike, ett variert planteliv tiltrekker mange ulike dyrearter

Question 26

*Klimaksfasen

Answer 26

Siste fase i suksesjon.

Sluttstadiet i suksesjonsprosessen. Relativt stabilt, få arter dominerer.

Question 27

Populasjonsøkologi

Answer 27

Studier av hvordan antallet individer i en populasjon varierer over tid og fra ett sted til sted et annet.

Question 28

*Områdets bæreevne

Answer 28

Det antallet individer av en art som kan leve innenfor et avgrenset område over lengre tid.

Question 29

Populasjonsstørrelse bestemmes av

Answer 29

fødte-døde+innvandrere-utvandrere

Question 30

Miljøtrykk

Answer 30

tetthetsavhengige faktorer+tetthetsuavhengige faktorer

Question 31

*Tetthetsavhengige faktorer

Answer 31

Vekstfaktorer som avhenger av en populasjons tetthet.

F.eks.
Smittsomme sykdommer - tettbefolkede områder er mest utsatt fordi dyrene oftere kommer i kontakt med hverandre, da sprer sykdommene seg raskere.

Stress - dyrene får ikke nok plass, fører til stress som gir nedsatt formeringsevne. Kjent hos mange pattedyr.

Avfallstoffer - individenes egne avfallsstoffer skader dem. F.eks. hos gjærstoff: etterhvert blir mengden alkohol den skiller ut så stor at den hemmer videre vekst.

*Konkurranse - viktige ressurser blir mangelvare pga. stor populasjon, slik som yngleplass, næring og gjemmesteder. Da bukker individene under, eller får ikke reprodusert seg.

Question 32

*Tetthetsuavhengige faktorer

Answer 32

Vekstfaktorer som ikke avhenger av en populasjons tetthet.

F.eks.
Miljøforandringer - unormalt vær som mye regn, tørke, kulde, varme, vind.
Endring av ph eller saltinnhold.
Gifter og andre forstyrrelser av miljøet.

Question 33

Modeller for populasjonsvekst + de 3 hovekurvene

Answer 33

Viser hvordan populasjoner øker eller minker, avhengig av fødsel, død, innvandring og utvandring.

3 hovedkurverene:

S-kurve: sigmoid-kurve, kontrollert vekst

J-kurve: eksponentiell kurve, ukontrollert vekst

M-kurve: sykliske svingninger

Question 34

*S-kurve

Answer 34

Den mest vanlige vekstkurven for de fleste plante-
og dyrebestander.
Kontrollert vekst, hastigheten avtar etterhvert som bestanden øker, og kurven får en S-form.
Veksten avtar (men ikke antallet individer) fordi det er begrenset med ressurser. Bestanden vil stabilisere seg rundt bæreevnen til området.

Question 35

*J-kurve

Answer 35

Ukontrollert vekst.
F.eks. bakterier.
Gode vekstvilkår gjør at populasjonen vokser raskt.
F.eks. ved vanlig celledeling vil ikke de faktorene som regulerer vekst virke, dvs. at populasjonen ikke vil flate ut.
Veksten fortsetter til all næringen er brukt opp, eller til mengden avfallsstoffer er så stor at den tar livet av bakteriene.
Kurven kollapser og faller til 0.

Question 36

*M-kurve

Answer 36

Syklisk bestandsvingning.
Noen arter, særlig de i fjellet, som lemen og andre smågnagere, har varierende bestand fra år til år.
Regelmessig svingninger i bestanden.

F.eks. er det lemenår hvert 3-4 år, da kryr det av lemmen, bæreevnen overskrides og året etter er det gjerne få lemen i området, de dør eller vandrer ut til andre områder.
Etter 2-3 år begynner bestanden å vokse igjen, og syklusen repeteres.
Bestanden til dyr som lever av lemen, som snømus og fjellvåk, følger variasjonene i lemenbestanden.
Arter som har mange byttedyr har ikke like store svingninger i antallet.

Question 37

*Bærekraftig utvikling

Answer 37

En utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter for å tilfredsstille sine behov.

Question 38

Økologisk fotavtrykk

Answer 38

Mål for vårt totale forbruk av ressurser; til å produsere det vi forbruker, og til å absorbere utslippene våre og det avfallet vi etterlater.

Question 39

Føre-var-prinsippet

Answer 39

Betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Mulige skadevirkninger skal tillegges betydelig vekt, selv om konsekvensene ikke kan dokumenteres vitenskapelig.

Question 40

Biologisk mangfold

Answer 40

Samlebetegnelse for alle variasjonene i naturen.

Mangfoldet av naturtyper (økosystemer), arter, og den genetiske variasjonen innenfor artene.

Question 41

Miljøgifter

Answer 41

Kjemikalier som er lite nedbrytbare. De kan hope seg opp i levende organismer, og er giftige.
Kan gi langsiktige skader som kreft, reproduksjonsskader og skader på arvestoffet.

Question 42

Opphopning i næringskjeden

Answer 42

Enkelte miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden, dvs. at de ikke blir skilt ut av organismene.
Giftinnholdet konsentreres opptil 10 ganger for hvert ledd i næringskjeden. De som står på toppen, som sjøfugl og mennesker, risikerer å få i seg betydelige mengder.

Question 43

Global oppvarming

Answer 43

Stadig økende stigning i jordas gjennomsnittstemperatur.

Question 44

Drivhuseffekt

Answer 44

Ved hjelp av forskjellige gasser i atmosfæren holder jorda på mye av varmeenergien som kommer inn fra sola.
Når det blir mer drivhusgasser i atmosfæren øker jordas evne til å holde på varme, og vi får global oppvarming.

Question 45

FNs bærekraftsmål

Answer 45

17 mål bestemt på klimatoppmøte i Paris i 2015.

Dekker sosial rettferdighet, økonomisk ansvarlighet og miljø.