Nevrologi Flashcards
Hvordan vil du gjøre en grov kartlegging av mental status?
- Hva heter du?
- Når er du født/hvor gammel er du? Hvor bor du?
- Hvilken avdeling er du på nå/hvor er du nå?
- Kan du fortelle hva som har skjedd og gjengi plagene etter når de oppsto?
- Repetisjon: be pasienten repetere tre ord (f.eks. fly, eple, sko) og at han/hun skal huske disse.
- Kommando: be pasienten utføre enkle kommandoer, f.eks. “ta deg selv på nesen med pekefingeren”.
- Oppmerksomhet/konsentrasjon: be pasienten trekke 7 fra 100 totalt 5 ganger og fortelle deg uten hjelp hva det blir
- Hukommelse: be pasienten gjenfortelle de 3 ordene du ba ham/henne om å huske.
- Nyheter: Be pasienten fortelle om noe sentralt som har skjedd i nyhetsbildet i det siste. Det forventes at pasienten får med seg særlige viktige hendelser i verden/Norge. - Be pasienten forklare hva som menes med ordtaket “eplet faller ikke langt fra stammen” eller “stille for stormen”.
Hvordan vil du kartlegge en pasients bevissthet?
GCS
- Åpning av øynene: 4 spontant, 3 ved tiltale, 2 ved smertestimulering, 1 ingen reaksjon
- Motorisk respons: 6 følger oppfordringer, 5 lokaliserer smerte, 4 avverger smerte, 3 fleksjon ved smerte, 2 ekstensjon ved smerte, 1 ingen reaksjon
- Verbal respons: 5 orientert, 4 forvirret/desorientert, 3 usammenhengende tale, 2 uforståelige lyder, 1 ingen reaksjon
Hvordan undersøker du hjernenerve V? Hva er navnene på de ulike sensoriske grenene?
- Sensibilitet i ansiktet
- Laterale del av panne -> V1 (n. oftalmicus)
- Kinn -> V2 (n. maxillaris)
- Kjevekanten -> V3 (n. mandibularis)¨
- Spør pas om vedkommende kjenner hver berøring underveis, og om det kjennes likt på begge sider av ansiktet.
- Cornearefleks
- Afferent: n. trigeminus
- Efferent: n. facialis
- Be pasienten se til siden eller opp, for å unngå at det utløses en visuelt indusert fryktreaksjon som gir blunking.
- Berør laterale del av cornea og observer at pasienten blunker umiddelbart av refleks på begge øyne. - Muskelkraft i tyggemuskulatur
- Be pas bite tennene sammen og palper over m. masseter for sidelik kraft
- Be pasienten gape og se etter kjevedeviasjon (overkjeve og underkjeve står skjevt i forhold til hverandre)
- Hva innerverer/hvilken funksjon har n. fascialis?
- Hvordan tester du nervens funksjon?
- Hva er forskjellen i funn på sentral og perifer parese? Hva er årsaker?
- Ansiktets bevegelsesnerve som gjør at vi kan ha mimikk i ansiktet
- Innerverer også muskelen som strammer trommehinnen: m. stapedius.
- N. intermedius forsyner tårekjertelen, to spyttkjertler med parasympatiske fibre og smaksfibre til fremre 2/3 av tungen.
- Består av å teste ansiktsmuskulatur
- Inspiser ansiktet under samtalen for asymmetri, kontrakturer, endret blunking/rulling oppover med øyet og kontraksjon av ansiktsmuskulatur under bevegelse
- Temporal gren: rynke pannen/heve øyenbryn og prøv å “dra” pannen ned
- Zygomaticus-gren: knipe igjen øynene og prøv å “åpne” øynene
- Buccal gren: vise tenner/smile med tennene
- Buccal gren: blåse opp kinn
- Mandibulær gren: plystre/lage trutmunn - Sentral facialisparese: ensidig parese med bevart funksjon i øvre ansiktsmuskulatur (fibre til pannen kommer fra begge hjernehalvdeler), pannen rynkes, øyet kan lukkes, hjerneslag vanlig årsak
- Perifer facialisparese: halvsidig parese med hengende øyenbryn, nedre øyelokk henger, munn og øyet vil ikke lukke seg, hengende munnvik, utviskede rynker og nasolabialfure. Evt med Bells fenomen: øyet ruller oppover og utover ved forsøk på å lukke øyet.
- Årsaker: idiopatisk (“Bells parese”), infeksjon med borrelia eller herpesvirus. (Mer sjelden immunologiske årsaker; sarkoidose, tumor)
- Hvordan kan du gjøre en grov test av n. vestibulocochlearis?
- Hvilke u.s. vil du gjøre videre dersom du mistenker hørselstap?
- Hva vil du gjøre av u.s. dersom du mistenker lesjon av den vestibulære delen av nerven?
1.
- Grov hørselstest: Stå 5-6 m unna pas og snakke med hviskestemme/talestemme. Be pasienten gjenta hva som blir sagt.
- Fingergnissing: hold hånden en armlengde fra pasientens øre. Gniss fingrene mot hverandre. Be pasienten si ifra om vedkommende hører det.
- Otoskopi
- Webers prøve og Rinnes prøve
3.
- Se etter nystagmus - spontan og ved blikkbevegelser (hjernenerver 3, 4 og 6)
- Gjøre tester for koordinasjon, gange og Rombergsprøve
- N. vestibularis: hodeimpulstest (okulocephal refleks). Kan være nyttig ved mistanke om vestibularis nevritt, samt mistanke om sykdommer som skader balanseorganet eller balansenerven
- Hva vil funnene på Rinne og Weber være ved a) mekanisk hørselstap og b) sensorineuralt hørselstap?
- Hva kan det skyldes?
1.
a) Mekanisk hørselstap = skade i mellomøret. Weber lateraliserer til affisert øre (vibrasjon høres best på affisert øre). Rinne negativ: benledning > luftledning.
b) Sensorineuralt hørselstap = skade i selve nerven/CNS. Weber lateraliserer til normal side (vibrasjon høres best på uaffisert side). Rinne positiv: luftledning > benledning (normal).
- Sensorinevralt hørselstap kan skyldes f.eks. presbyacusis, eller sjeldnere vestibularisschwannom
- Mekanisk hørselstap kan skyldes skade i mellomøret eller ytre øre eller f.eks. ørevoks
- Vestibularisnevritt: ses gjerne med vedvarende vertigo, funn av ensidig nystagmus og utfall ved hodeimpulstest.
Hvordan tester du for hjernenerve 9 og 10?
- N. glossopharyngeus og n. vagus undersøkes sammen da de begge innerverer larynx, og det er vanskelig å isolere funksjonene fra hverandre ved testing.
- Utstyr: bomullspinne og tungespatel
- Inspeksjon av ganeseilet og drøvelsen: inspiser ganeseilet og drøvelen. Be pasienten si “aaa” og observer om ganeseilet hever seg symmetrisk og at drøvelen er midtstilt og ikke devierer mot en side.
- Grov test av svelgfunksjon: be pasienten svelge en slurk med vann. Observer om pasienten får til å svelge underveis.
Hvordan tester du hjernenerve 12?
- Inspeksjon
- Be pasienten gape og inspiser tungen mens den hviler i munnen. Er det atrofi? Fascikulasjoner? = tegn på ALS
- Be pasienten rekke ut tungen. Devierer tungen til en side? Er tungefuren utvasket? - Tempo
- Be pasienten bevege tungen fra side til side så fort han/hun klarer. - Muskelkraft
- Med tungen inne i munnen - be pasienten dytte kinnet utover med tungen. Hold dine fingre over kinnet og gi tungen motstand til bevegelsen. Utfør på begge sider og observer om muskelkraften er sidelik.
Hvilke sykdommer kan føre til spasitistet?
- Vanlig funn ved alle sykdommer som rammer eller skader øvre motornevron/kortikospinale baner, som CP, etter hjerneslag eller ryggmargsskade, ved MS ++
Gi eksempler på noen vanlige sykdommer som gir muskelsvakhet
- Hjerneslag: ofte halvsidig lammelser
- Polynevropati: perifere lammelser som rammer føttene mest
- MS: med lesjoner i motoriske baner kan gi spastisk paraparese hvis det rammer ryggmargen eller halvsidig lammelse hvis det rammer motoriske baner i hjernen.
- Skade av perifere nerver som skyldes inneklemming av nerver slik som ved peroneusparese, karpal tunnelsyndrom og radialisparese og vil gi svakhet i de musklene som innerveres av den affiserte nerven.
- Skader av nerverøtter som ved prolaps i ryggen eller nakken vil gi muskelsvakhet i muskelgrupper som passer med et myotom.
- Andre mer sjeldne: ALS, myopatier og myastenia gravis.
Hvordan vil du teste for tempo og finmotorikk?
- Tempo
- Overex: slå med håndflaten mot den andre hånden sin håndrygg raskt.
- Underex: trampe med ett ben i gulvet enten med hælen eller hele foten. Hos liggende pas kan tempo testes ved å be pas flektere og ekstendere i kneledd så raskt som mulig. - Finmotorikk
- Pianospill på håndrygg
Hva er en test for bradykinesi? Indikasjon?
- Pinsettbevegelse: be pas føre tommelfinger og pekefinger sammen som en pinsett så fort han/hun kan med store bevegelser. Minst 10 ganger.
- Indikasjon: mistanke om prakinsonisme
- Funn: pas pinsettbevegelse blir gradvis tregere med mindre utslag (amplitude) -> dekrement
Du skal teste sensibilitet hos en pasient. Hva vil du teste innenfor sensibilitet dersom: Hva vil pasienten rapportere om i anamnesen som gir deg hint om dette?
1. Du mistenker skade i sentralnervesystemet?
2. Du mistenker skade i ryggmargen?
3. Du mistenker skade perifert?
- Utfør en grov test for å undersøke om det foreligger halvsidige funn (sammenlign høyre og venstre side av kroppen).
- Hint fra anamnesen: pasienten rapporterer om halvsidige plager
- Test hvilken bane som er affisert: tractus spinothalamicus med smerte-/temperatursans eller bakstrengene med ledd-/vibrasjonssans.
- Sammenlign distalt og proksimalt.
- Ved funn/rapportering om ustøhet er det viktig å undersøke leddsans/vibrasjonssans
- Hint fra anamnesen: pasienten rapporterer om endret smerte/temperatursans og/eller klønethet (leddsans/vibrasjonssans) som du oppfatter at følger et nivå og mistenker har en brå overgang fra normalt til endret.
- Test dermatomene og innervasjonen til nervene
- Hint fra anamnesen: pasienten rapporterer om nummenhet eller utstrålende smerter i armer eller ben som du tenker følger dermatomer eller perifere nerver.
Hva vil skje med sensorikken ved:
1. Skade av sidestrengsbanen (tractus spinothalamicus)?
2. Skade av bakstrengsbanen (leminscus medialis)?
1.
- Tap av smerte- og temperatursans på kontralateral side av skadestedet
- Pasienten kan merke annerledes følelse i huden, men har sjeldent fornemmelse selv at smerte eller temperatursansen er endret.
- Årsaker: traume, kompresjon fra benete strukturer/tumorer/abscesser, inflammasjon, MS, nevropati
- Tap av ledd- og vibrasjonssans på ipsilateral (samme) side som skadestedet i ryggmarg ELLER kontralateral (motsatt side) dersom skaden er skjedd over der fibrene krysser i medulla.
- Pasienten klager gjerne over ustøhet, ataksi eller klønethet.
- Kan komme av f.eks. traume, kompresjon av benete strukturer/tumorer/abscesser, inflammasjon, MS, ulike metabolske tilstander som B12-mangel.
Hva er forskjellen på mononevropati, polynevropati og radikulopati?
- Mononevropati: tap av flere sansemodaliteter i et område som følger distribusjonen til en enkelt perifer nerve. Kan komme av at nerven er/har vært i klem, diabetes mellitus eller betennelsesprosseser
- Polynevropati: tap av flere sansemodaliteter i et område som tilhører flere perifere nerver. Gis typisk hanske-/sokkeformede utfall. Diabetes som årsak er hyppigst. Det finnes svært mange andre årsaker til dette.
- Radikulopati: tap av vanligvis flere sansemodaliteter i et område som tilhører ett eller flere dermatomer som skyldes avklemmingen av nerven som ligger rotnært. Vanlig ved prolapser både i nakken og lenderyggen.
Hvordan vil du gjøre en grov krafttest?
- Overekstremitetene: skulderabduksjon, albuefleksjon + ekstensjon og fingerfleksjon + ekstensjon.
- Be pasienten om å gå frem og tilbake over en kort strekning.
- I tillegg be pasienten gå på tærne, gå på hælene og sette seg ned på og opp fra huk.
- Dersom pasienten klarer dette, beskrives kraften helt normal.
- Sjekke for lett kraftsvikt: strak-arm-test (bilde) med lukkede øyne og supinert håndledd
Hvordan vil du teste kraft i nivå: C5, C6, C7, C8, T1, L1, L2, L3, L4, L5, S1, S2?
- Skulderabduksjon (C5)
- Albuefleksjon (C5, C6)
- Albueekstensjon (C7 (C6, C8))
- Fingerekstensjon (C7 (C8))
- Fingerfleksjon (C8)
- Fingerabduksjon (C8, T1)
- Hoftefleksjon (L1, L2)
- Kneekstensjon (L3)
- Knefleksjon (S1)
- Ankel plantarfleksjon (S1, S2)
- Ankel dorsalfleksjon (L5)
- Stortåekstensjon (L5)
- Stortåfleksjon (S1)
Hvor vil du teste for å teste smerte og berøringssans for:
1. Overekstremitetene: perifere nerver vs dermatomer?
2. Underekstremitetene: perifere nerver vs dermatomer?
- Overex
- N. radialis, C6: over 1. dorsale m. interrosseus
- N. medianus, C7: radialsiden av langfinger
- N. ulnaris, C8: ulnarsiden av lillefinger
- Dermatom C5: fremside av overarm
- Dermatom C6: tommelfinger
- Dermatom C7: langefinger
- Dermatom C8: lillefinger
- Underex
- Nervus suralis, S1: midt på laterale fotrand
- Nervus fibularis superficialis, L5: medialsiden av stortå
- Nervus fibularis profundus, L5: området mellom 1. og 2. tå
- Nervus saphenus, L4: midt på leggens fremside
Hvilke nivåer testes når du tester reflekser?
- Biceps: C5
- Bracioradialis: C6
- Tricpes: C7
- Patella: L3-L4
- Akilles: S1-S2
- Hvordan tester du for plantarrefleksen (Babinski)?
- Hva vil patologisk refleks her si deg?
- Se bilde, ekstensjon er patologisk
- Tegn på skade et eller annet sted i de cortikospinale baner (sentral skade).
Hvilke tester vil du gjøre for å teste koordinasjon og dysdiadokokinesi (cerebellære tester)? Hva kan være mulige patologiske utfall av disse testene og hva sier det deg?
- Finger-nese-prøve: bør også utføres med lukkede øyne for å undersøke leddsansen.
- Hel til kne-prøve: bør også utføres med lukkede øyne. Først strakt ben rett opp.
- Hånden/foten skjelver når den nærmer seg eller er ved målet -> intensjonstremor
- Avstanden til målet overvurderes eller undervurderes -> dysmetri
- Bevegelsen er oppstykket og ukoordinert -> ataksi
- Det er stor forskjell på øvelsen med åpne og lukkede øyne -> kan tyde på problemer med leddsansen.
- Dysdiadokokinesi: Be pasienten slå vekselvis håndflaten og håndryggen på motsatt hånd (pronere/supinere) så fort han/hun klarer. Hånden skal treffe på samme sted.
- Dersom pasienten ikke klarer utføre raske vekselvise bevegelser og at de blir oppstykket og ujevne -> dysdiadokokinese.
- Kan tyde på lillehjerneskade: blodpropp, traume, svulst, abscess, demylinisering (MS), nevrodegenerative tilstander
- Andre lillehjerneskadetegn: ataksi, nystagmus, intensjonstremor.
Hva er typisk for en parkinsonistisk gange?
Foroverlent, langsom og subbende gange med redusert armsving.
- Små skritt og vanskeligheter med å starte gange og snu.
- Hva tester du ved Rombergs prøve?
- Hvordan tester du?
- Hva sier positiv og negativ test om hva som kan være galt?
- Primært en test av leddsans.
- Be pasienten stå oppreist om mulig med føttene helt inntil hverandre. Be han/hun lukke øynene og fortell at du vil passe på dersom pasienten blir ustødig. Observer hvor stødig pasienten står med åpne og lukkede øyne. Pass på at du står nærme pasienten og faktisk er klar til å forhindre et evt fall.
- Pasienten står stødig med åpne øyne, men ustødig når øynene lukkes -> positiv Rombergs prøve. Kan skyldes redusert leddsans.
- Pasienten er ustø med både åpne og lukkede øyne -> negativ Rombergs prøve, men pasienten ustøhet skyldes sannsynligvis skade av lillehjernen.
- Når er det aktuelt å gjøre en Trendelenburgs test?
- Hvordan utføres den?
- Hva er en positiv Trendelenburg og hva sier det deg?
- Indikasjon er haltende eller vaglende gange, og undersøkes alltid ved mistanke om prolaps.
- Se bilde. Observer bekkenets stilling på motsatt ben (benet som holdes oppe)
- Bekkenet detter ned på siden hvor benet heves fra gulvet. Abduktorene på testbenet fungerer ikke godt nok og balansen opprettholdes ved at pasienten lener overkroppen mot skadet side.
- Du tester altså musklene på den siden pasienten står på.
- M. gluteus medius innerveres av nerverot L5 og rammes ofte ved prolaps.
- Fenomenet kan også sees ved medfødt hofteproblematikk.
