Nervesystemet Flashcards
Huske
Hva er en nerve?
En bunt med aksoner
Hva er en nervecelle bygget opp av?
Dendritter (start på det elektriske nervesignalet sin retning), cellekjerne, akson (ledning for elektriske nervesignalet), gliaceller med myelin rundt aksonet (slik at signalet kan hoppe langs aksonet for å bevege seg raskere), aksonende med nye dendritter (synapser til neste nervecelle som sender over nevrotransmittere)
SNS/ sentralnervesystemet består av..
hjernen og ryggmargen
Hva består det periferende nervesystemet av?
Alle andre nerveceller i kroppen –> det motoriske og det sensoriske nervesystemet (knyttet til SNS)
Hva består det motoriske nervesystemet av?
Det autonome (og det mekaniske nervesystemet)
Hva består det autonome nervesystemet av?
Det sympatiske (fyrer/aktiv) og det parasympatiske (roer/hvile)
Hva er aksjonpotensiale til en nervecelle?
Aksjonpotensiale er en rask, kortvarig endring i cellens membranpotensiale.
For at nervesignalet skal starte må altså..
stimuliet være sterkt nok til at terskelverdien nås.
Hva er en refleks? (autonom)
En refleks er en ufrivillig (men opptrent) handling som brer seg gjennom motoriske og sensoriske nerver. I en refleks går nervesignalet bare til ryggmargen for økt reaksjonstid, og snur deretter.
Eksempel på refleks
Tilbaketrekningsrefleksen (når du f.eks. tar på noe varmt)
Hvordan starter en refleks?
En refleks begynner med at en sansecelle blir stimulert og sender nerveimpulser gjennom de sensoriske nervecellene. I ryggmargen er de sensoriske nervecellene knyttet til motoriske nerveceller i synapser. De sender videre direkte til ryggmargen uten å gå til hjernen.
Tre medfødte reflekser
griperefleks, dykkerefleks og sugerefleks
Forklar en sans, start med hvor sansecellene finnes, hva slags stimuli det reagerer på og hvilke sanseceller som reagerer på stimuliet
Øyet, lys, fotoreseptorer
Blodårene, kjemiske stoffer, kjemoreseptorer
Forklar stimuleringen av en sans
Når vi mottar en stimuli, blir reseptorer i sansecellen stimulert. Da åpnes eller lukkes ionekanaler i cellemembranen seg, slik at membranpotensialet (MP) endres. Endres det over terkselverdien sendes det ut et aksjonspoensial (AP). Styrken på stimulus avgjør om terskelverdien passeres eller ikke. Om det sendes et AP, har vi altså omgjort en stimulus til et AP.
Hva sier noe om styrken til en stimulus?
Frekvensen av AP (AP per sekund) Dette gir hjernen noe å tolke signalstyrken