Nefrotisk Syndrom Flashcards
NS primære årsaker
90% av barn har primær
70-80% av disse har MCD
80% av voksne har primær
Av disse - yngre voksne er FSGS mest vanlig
Eldre voksne - 30-40% membranøs GN
20% MCD
Sekundær NS
SLE - typisk hos 15-50 år
Amyloidose - sekundært til benmargssykdommer og autoimmune sykdommer
Diabetes mellitus hos voksne
Diagnostiske kriterier for NS
Proteinuri og perifere ødemer
Alvorlig proteinuri over 3,5 g daglig
Nyrehistologi gir endelig diagnose
Differensial i NS
Hjerte- og leversykdom: vil ha edemer; kan ikke ligge flatt i sengen (i motsetning til NS)
Multiple myelomer
Nefrotisk syndrom definisjon
= et symptomkompleks som kan skyldes flere ulike nyresykdommer
Proteintap i glomeruli >3,5 g/døgn
Proteinuri
Hypoalbuminemi
Primær versus sekundær nefrotisk syndrom
Pasienter med primært nefrotisk syndrom har svær proteinuri, og det er hovedsaklig biokjemiske komplikasjoner av dette som gir pasientens kliniske plager. Nyresvikt forekommer sjelden tidlig i forløpet
Pasienter med sekundært nefrotisk syndrom har ofte nyresvikt som kontaktårsak, eller utvikler nyresvikt kort tid etter symptomdebut
Behandling av NS
Sykehus-/spesialistbehandling
Hovedbehandlingen hos voksne er:
Redusert saltinntak (mindre enn 3 gram natrium per dag), væskerestriksjon (mindre enn 1,5L) og diuretika
ACE-hemmer eller AII-blokker kan bidra til å redusere proteinuri
Ev. tromboseprofylakse, kfr komplikasjoner
Kortikosteroider er standard behandling hos barn og brukes i opptil 3 mnd
Diuretika i NS
Er hovedbehandlingen i utredningsfasen, men det finnes ikke klar dokumentasjon på valg av medikament eller dose
Ekspertene anbefaler å styre diuresen slik at pasienten oppnår et daglig vekttap på 0,5-1 kg for å unngå akutt nyresvikt eller elektrolyttforstyrrelser
Loop-diuretika som furosemid (Lasix), brukes oftest. Det kreves ofte høye doser (80 -120 mg) gitt intravenøst
Lavt s-albumin begrenser effekten av diuretika og tilsier høyere doser
Tiazider eller kaliumsparende diuretika kan være nyttige adjunktiva eller synergistiske diuretika
Kortikosteroider
Steroider står sentralt og er førstehåndsbehandling ved nefrotisk syndrom av ulike årsaker
Steroider må ofte kombineres med andre immunosuppressiva
F.eks cyklosporin A, cyklofosfamid, mykofenolatmofetil, tacrolimus, azathioprin eller rituximab
Hos barn er det klart dokumentert at kortikosteroider har effekt, særlig gjelder det minimal change type
ACEI ved NS
ACE-hemmere er vist å kunne redusere proteinuri og redusere risikoen for progresjon til nyresykdom hos personer med nefrotisk syndrom
Anbefalt dose er uklar, eksempelvis brukes enalapril i doser fra 2,5 til 20 mg per dag
De fleste pasienter med nefrotisk syndrom bør starte med ACE-hemmer for å redusere proteinurien uavhengig av blodtrykket
Antikoagulasjon ved NS
Tromboemboliske hendelser er vanligst ved membranøs nefropati
Vurderes ved s-albumin
Komplikasjoner av NS
Mangelsykdommer (inkludert proteinmangeltilstander)
Myopatier
Opportunistiske infeksjoner
Økt tendens til venetromboser
Akutt nyresvikt kan forekomme, men er relativt sjelden