Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag > Naturfag øving > Flashcards

Naturfag øving Flashcards

1
Q

Næringsstoffene som gir energi

A

Fett, proteiner og karbohydrater

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvorfor vann er viktig for oss

A

Frakter næringsstoffer og andre stoffer rundt i kroppen, og deltar i mange av de kjemiske prosessene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor foregår fotosyntesen

A

I klorofyll i grønne planter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Molekylformelen til alle monosakkarider

A

C6H12O6. Forskjellig strukturformel, glukose er sekskantet, fruktose er er femkantet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva må skje for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg av karbohydrater, fett og proteiner

A

Det må brytes ned eller omdannes til glukose (blodsukker) før det kan fraktes med blodet og forbrennes i cellene i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Funksjonen til cellulose

A

Virker rensende og stimulerende på muskelarbeidet i tarmen. Kalles kostfiber

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke deler av planten inneholder mest stivelse og hvordan bruker mennesker det?

A

Frøene og rotknollen. Består av forgreiende kjeder med glukosemolekyler, gjør at enzymer i menneskets fordøyelse klarer å spalte av glukosemolekyler fra kjedene, så vi kan nyttiggjøre oss av energien i stivelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvorfor er fett bra som energilager?

A

Det inneholder dobbelt så mye energi per gram sammenliknet med karbohydrater og proteiner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom C-atomene

A

Mettede fettsyrer. Hardt i romtemperatur, fordi kjedene kan legge seg tett inntil hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Umettede fettsyrer

A

En dobbeltbinding mellom C-atomene. Flytende ved tomtemp, da knekken gjør at andre fettmolekyler ikke kommer så tett inntil, blir færre svake bindinger, derfor mer fleksibilitet og flytende i romtemp (færre bindinger - lavere smeltepunkt?)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Flerumettede fettsyrer

A

Mer enn en dobbeltbinding mellom C-atomene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Transfett og tiltak rundt det

A

En veldig usunn form for fett. Øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Satt en grense på maks 2 gram transfett per 100 gram fett for matvarer i Norge (samfunnet som hjelper til med kosthold og gjør tiltak). Transfett har umettede fettsyrer, uten knekk i fettsyrekjeden. Derfor mer fast i formen enn vanlig umettet fett

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Fettherding

A

Dobbeltbindingene i umettet fett brytes opp, gjør det mindre utsatt for harksning (oksygen som angriper dobbeltbindingene i fettsyrene). Når umettede fettsyrer omdannes til mettede fettsyrer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Animalsk fett

A

Fett fra dyr (kjøtt, fisk, meieriprodukter)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Marine oljer

A

Oljen i tran, omega-3-kapsler, stammer fra fisk eller andre havdyr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Vegetabilsk fett

A

Stammer fra planter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Essensielle fettsyrer

A

Fettsyrer vi ikke kan lage selv, og må få tilført gjennom maten. Omega-3 og 6.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvor finnes omega 3

A

Fet fisk, tran, rapsolje og linfrø. Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvor finnes omega 6 og hva hjelper det mot

A

Kornprodukter, planteoljer, margarin og egg. Motvirker avleiring av kolesterol i blodårene, viktig for sunn hud og har betydning for at blodet skal kunne koagulere (stoppe blødnnger selv)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Essensielle aminosyrer

A

8/20 som finnes. Må tilføres gjennom kosten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Oppbygging av aminosyre

A

En syregruppe (COOH) og en aminogruppe (NH2). Aminosyrekjeden i et protein folder seg fordi det er tiltrekningskrefter mellom motsatte ladninger på forskjellige aminosyrer i aminosyrekjeden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Denaturert protein

A

Når proteiner mister sin tredimensjonale form, feks når det varmes opp eller kommer i kontakt med en sterk syre. Skjer når vi steker og koker egg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva skjer om kroppen får for mye protein

A

Leveren omdanner overskuddet av aminosyrer til glukose og fett. Aminogruppene blir omdannet til urinstoff (urea) som kroppen skiller ut som urin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Vannløselige vitaminer

A

C-vitamin og B-vitamin. Blir skilt ut i urinen og må derfor tilføres jevnlig med kosten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Fettløselige vitaminer

A

A, D og E. Kan bli lagret i fettet i kroppen, så kan bygge opp et lager av disse vitaminene. Kan være skadelig med overdose av disse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Provitaminer

A

Vitaminer vi får gjennom kosten som forstadier, så danner kroppen det selv til funksjonelle vitaminer. Feks betakaroten som blir til vitamin A

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Skjørbuk

A

Mangelsykdom som skyldes mangel på C-vitamin. Vanlig hos sjøfolk i gamledager

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Antioksidanter

A

Kan forhindre at det oppstår skader på celler og i arvestoffet vårt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Kalsiumioners funksjon

A

Viktig for beinbygging, overføring av nerveimpulser og muskelsammentrekking

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Sporstoffer

A

Mineralstoffer som vi trenger mindre enn 100 mg per dag av. Feks jod, selen og fluor og jern

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Blodfattig (anemi) og hvorfor er det dumt?

A

Ofte for lite jern i kroppen. Jern er en viktig del av hemoglobin, proteinet i de røde blodcellene som frakter oksygen fra lungene til cellene. Kan føle seg trøtt og slapp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Forgiftning

A

Har vi for stort inntak av feks jern, andre sporstoffer eller salter, vil det være skadelig for helsen vår og føre til forgiftning. Om vi får mer enn tålegrensen vår

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Fordøyelse

A

Den kjemiske nedbrytningen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner i fordøyelseskanalen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Enzym

A

Gjør at kjemiske reaksjoner i kroppen skjer fortere, uten å brukes opp selv. Kan feks binde to molekyler sammen til ett, eller spalte et molekyl til mindre molekyler.
De er proteiner, så de er følsomme for temperatur og tåler ikke syrer, for de denaturerer da

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Fordøyelsessystemets deler

A

Fordøyelseskanalen (munnen og spiserøret, magesekken og tarmene)
Kjertler (feks spyttkjertlene i munnen og bukspyttkjertelen)
Leveren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Blodsukker

A

Mengden glukose i blodet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

ATP

A

Adenintrifosfat. Tre fosfatgrupper. Energipakker som cellene henter energi direkte fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvor kommer energien til oppladning av ADP til ATP fra?

A

Nedbrytning av glukose og fettsyrer (gir mening fordi de er energikilder for cellene, men cellene kan ikke bruke denne energien direkte)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Aerob celleånding og hva brukes det til?

A

Nedbrytning av glukose med oksygen til stede. Energien som blir avgitt brukes til å lade opp ADP til ATP. Cellenes oppladning av ATP. Blir også dannet CO2 og vann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Anaerob celleånding

A

Skjer i muskelceller, når det ikke er oksygen til stede. Blir dannet melkesyre og ATP

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Bærekraftig kosthold

A

FN: Lav miljøpåvirkning, bidra til mat- og ernæringssikkerhet og bidra til et sunt liv for oss i dag og for framtidige generasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Å komme i bedre fysisk form

A

Forbedre hjertes evne til å pumpe blod og blodårenes gjennomstrømning, og at vi forbedrer muskelcellenes forbrenning og kroppens evne til å regulere blodsukkeret. Hvite blodlegemer og antistoffer beveger seg raskere gjennom kroppen, reduserer stress og øker immunsystemets funksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Bølger

A

Transport av energi uten at det flyttes masse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Bølgelengde og hva det betegnes med

A

Avstand mellom to nabobølgetopper. Betegnes med den greske bokstaven lambda

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Bølgefart

A

Hvor langt bølgetoppene forplanter seg på ett sekund.
Bølgefart = frekvens* bølgelengde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Frekvens og måleenhet

A

Antall svingninger bølgen gjør per sekund. Måleenheten er hertz (Hz)

Frekvens = antall svingninger/ tid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Amplitude

A

Høyden til en bølge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Mekaniske bølger

A

Brer seg gjennom faste stoffer, væsker og gasser. Partikler påvirker hverandre slik at de svinger fram og tilbake rundt et nullpunkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Langsbølger

A

Bølgen brer seg ved at molekylene svinger parallelt med bølgeretningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hvordan tolker øret lyd?

A

Lydbølger er langsbølger. Når lydbølgene treffer trommehinnen svinger den i takt med svingingene i lydbølgene. Disse svingingene blir omdannet til nerveimpulser som går til hørselssenteret i hjernen. Det er dette vi oppfatter som lyd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Tversbølger

A

Mediet bølgen brer seg i, vibrerer vinkelrett (på tvers) i forhold til bølgeretningen. Feks hvis to personer holder et tau, og den ene begynner å svinge det opp og ned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Refleksjon

A

Et bølgefenomen. En bølge som treffer en flate vil kastes tilbake. Vinkelen mellom innfallsloddet og de to bølgene er lik (innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen). Feks speilbilde og ekko

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Brytning

A

Bølgefenomen. Når bølger treffer et stoff med andre egenskaper (feks fra luft til vann) vil noen av bølgene reflekteres med samme bølgelengde og bølgehastighet, mens resten vil gå videre med ny bølgehastighet avhengig av stoffet de går over i

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Interferens

A

Bølgefenomen. Når to bølger er på samme sted til samme tid, og danner et nytt mønster. Bølgetopp på bølgetopp og bølgebunn på bølgebunn - forsterking av bølgene, dobler den samlede amplituden. Bølgetopp møter bølgebunn - slukker bølgen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Bøyning av bølger

A

Bølgefenomen. Når en bølge møter en hindring eller går gjennom en smal spalte, vil vi få en bøyning av bølgen. Feks vannbølger som passerer gjennom en smal åpning mellom holmer og skjær, eller lydbølger som bøyer seg rundt et hjørne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Stående bølger

A

Bølger hvor hvert punkt som svinger bare beveger seg opp og ned, så den flytter seg ikke i rommet. Dannes når bølger med lik frekvens og motsatt retning møter hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Node

A

Punkt på en stående bølge der amplituden er null

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Elektromagnetiske bølger

A

Trenger ikke et stoff å bre seg i (går i tomt rom fra verdensrommet og til jorda feks)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Elektromagnetisk stråling

A

Elektromagnetiske bølger med mindre enn 1mm bølgelengde, altså veldig høy frekvens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Hvordan mikrobølgeovn funker

A

Bruker mikrobølger (med bølgelengde mellom 1mm og 1 m) til å varme maten. Får molekylene i maten til å vibrere, da får de energi og blir varmere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Hvordan oppstår nordlys?

A

Ved eksitasjon av gasser i atmosfæren, som skjer pga stråling fra verdensrommet. Fargene får vi når elektronene hopper tilbake etter eksitasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Plasma

A

Det er så varmt i sola, at atomene tilføres så mye energi, at de ioniseres og vi får frie elektroner og protoner. Dette kalles plasma

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Absorpsjonsspekter

A

Viser hvilke bølgelengder som blir absorbert av et grunnstoff i gassform

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Typene EM-stråling som inngår i EM-spekteret

A

Radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling, ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Ioniserende stråling og eksempler

A

Stråling som har så høy energi at den kan ionisere atomer og molekyler.
Feks gammastråling, røntgenstråling og de mest energirike delene av UV-strålingen. Og alfa- og betastråling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hva er et radioaktivt grunnstoff

A

Grunnstoff som sender ioniserende stråling fra atomkjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Den naturlige bakgrunnsstrålingen

A

Radioaktiv stråling fra verdensrommet og jordskorpa

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Radioaktive stoffer

A

Har ustabile atomkjerner. Blir sendt ut energi i form av ioniserende stråling, når de prøver å bli stabile ved å omgruppere kjernen eller sende ut kjernepartikler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Typer ioniserende stråling

A

Alfa- beta- og gammastråling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Alfastråling

A

Består av to protoner og to nøytroner. Et grunnstoff som avgir alfastråling blir omdannet til et nytt grunnstoff. Feks Uran til Thorium

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Betastråling og eksempel

A

En strøm av elektroner, som kommer av at et nøytron i den ustabile kjernen blir omdannet til et proton og et elektron. Da får man et nytt grunnstoff. Feks Thorium, grunnstoff nummer 90 som blir til Protacinium, grunnstoff nummer 91

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Gammastråling

A

EM-stråling. Den blir sendt ut av atomkjerner som har sendt ut alfa- eller betastråling, men som fortsatt har et overskudd av energi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Rekkevidden til stråling fra radioaktive kilder

A

Alfa: Kortest, trenger ikke gjennom klær eller det ytterste cellelaget i huden.
Beta: Litt lenger rekkevidde, kan trenge gjennom klær og et stykke ned i huden.
Gamma: Størst rekkevidde. Trengs bly eller betong for å stoppe den

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Måleenhet for radioaktivitet

A

Becquerel. Det er 1 Bq når det i gjennomsnitt omdannes en radioaktiv atomkjerne i sekundet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Halveringstid for radioaktive stoffer

A

Tiden det tar før halvparten av et radioaktivt stoff er omdannet til et annet grunnstoff. Feks 24 dager før halvparten av Thorium har blitt omdannet til Protactinium

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Biologisk halveringstid

A

Tiden det tar fra et radioaktivt materiale kommer inn i en levende organisme til halvparten er ute av organismen. Radioaktive atomer bundet til vannløselige forbindelser har kort (tisses ut), mens fettløselige har lang (lagres i fettvev)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Stråledose og enheten for det

A

Den energimengden som blir avsatt i stoffet som blir bestrålt. Enheten er gray (Gy)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

Enheten for den biologiske virkningen av stråling fra radioaktive kilder på mennesker

A

Sv (sievert). Vanlig å bruke millisievert (mSv)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

Medisinsk bruk av ioniserende stråling

A

Røntgen, CT, strålebehandling av kreft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

Teknisk bruk av ioniserende stråling

A

Sikkerhetskontroll, bestråling av matvarer, sterilisering av medisinsk utstyr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

Hva påvirker UV-en?

A

Hvor nært ekvator man er, om det er tynt eller tykt skydekke, snø som reflekterer opptil 80% av UV-strålene og tykkelsen på ozonlaget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

D-vitamin

A

Fettløselig og viktig for blant annet opptak av kalsium i skjelettet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

Tsernobyl-uhellet

A

En av reaktorene i kjerneenergiverket i Tsjernobyl i Ukraina eksploderte, og sendte ut radioaktive stoffer. Vinden førte de til Skandinavia, og det kom ned med regnet. I Norge økte den gjennomsnittlige stråledosen med 0,2mSv årlig de første årene etter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

Hva er radon?

A

En lukt- og fargeløs radioaktiv gass som avgir alfastråling. Kilden til det er bergarter som inneholder uran eller thorium. Når de sender ut radioaktiv stråling endres kjernene til radon, som kan sive opp og inn i huset. Kan være medvirkende årsak til lungekreft, fordi om man puster den inn vil den avgi ioniserende stråling til lungene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

Hvordan kan man ringe hverandre?

A

Mobilen må være i nærheten av en basestasjon, den kan både motta og sende telefonsignaler. Når du slår et nummer går det en forespørsel fra din basestasjon til en kontrollstasjon som finner ut hvilke bølgelengder som ikke er i bruk av andre. Nummeret du slår blir sendt fra basestasjonen til sentralen, som sporer opp nummeret og kobler deg opp til rett basestasjon i den andre enden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

Fordelene med mange basestasjoner

A

Trenger ikke bruke bølger med mye energi, dermed ikke farlig. Og mange kan ringe samtidig, og bruke samme bølgelengder, ville ikke vært nok bølgelengder ellers

87
Q

Teknologien bak støydemping i hodetelefoner

A

Interferens. Bølger i motfase kansellerer ut hverandre. Hodetelefonene registrerer bølgestrukturen til støyen utenfor og legger til et signal med en bølgestruktur som er i motfase med støyen

88
Q

Doppler-effekten

A

Objekter som er på vei mot oss vil sende stråling som presses sammen, mens objekter på vei fra oss sender stråling som blir strukket ut. Rødforskjøvet fra oss, blåforskjøvet mot oss. Sånn man kan se om himmellegemer beveger seg mot eller fra jorda, og kan høre dette på politibiler som kjører forbi. Forskere har sett at stråling fra objekter som galakser i verdensrommet er rødforskjøvet, som viser at universet utvider seg.

89
Q

Fusjon

A

Når to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre atomkjerne

90
Q

Big Bang

A
91
Q

Arvestoffet sine egenskaper og funksjoner

A

Styrer utviklingen og aktivitetene i cellen. Kopierer seg selv når cellen deler seg. Inneholder informasjon som trengs for at hele organismen skal kunne utvikle seg og fungere som en helhet

92
Q

Organell

A

Organ i cellen

93
Q

Eukaryote celler

A

Celler med cellekjerne. Dyreceller og planteceller. Kjernemembranen regulerer hva som kan gå inn og ut av cellekjernen

94
Q

Prokaryote celler

A

Ingen cellekjerne som beskytter DNA-et, så det flyter fritt i cellevæsken. Feks bakterieceller

95
Q

Cytosol

A

Cellevæske med oppløste stoffer på innsiden av cellemembranen, untatt organeller og cellekjerne

96
Q

Cytoplasma

A

Alt (cellevæske og organeller) på innsiden av cellemembranen untatt kjernen

97
Q

Plasmider

A

Små sirkelformede DNA-molekyler som finnes i bakterieceller

98
Q

Cellemembran

A

Tynn hinne som omgir alle celler

99
Q

Vanlig celledeling (mitose)

A

Kromosomene har kopiert seg på langs, så vi har to like kopier av kromosomene. Når cellen deles løsner kopiene fra hverandre og de går hver til sin side. Datterceller har altså like mange kromosomer og nøyaktig samme arvestoff som morcellen. Celledelingen avsluttes med at kromosomene i dattercellene samler seg i nye cellekjerner

100
Q

Reduksjonsdeling (meiose), kjønnscelledeling

A

Eggcellene og sædcellene våre inneholder 23 kromosomer. Bare ett eksemplar av hvert kromosom. Først kopieres kromosomene. Når cellen deles går kromosomparene (kopiene) til hver sin celle, men de nye cellene deles igjen, og kopiene skiller lag. Får fire nye celler med 23 kromosomer hver. Blir fire datterceller

101
Q

Telomerer

A

Den ytterste delen av et DNA-molekyl, som ikke koder for proteiner. De beskytter endene på kromosomene og hindrer at de binder seg til hverandre. Når DNA blir kopiert er det vanskelig å få med seg telomerene, så de blir kortere og kortere for hver gang cellen deler seg. Til slutt er de så korte at cellen ikke klarer å deles mer og dør. De fleste celler klarer å dele seg ca- 25 ganger

102
Q

Oppbyggingen til DNA

A

En vridd stige, der en sukkergruppe (deoksyribose) og en fosfatgruppe (syredelen). Trinnene på stigen er nitrogenbasene adenin, cytosin, guanin og tymin. A og T er komplementære og henger sammen med to hydrogenbindinger, og G og C er komplementære og bundet sammen med tre hydrogenbindinger

103
Q

Hvem oppdaget DNA-strukturen?

A

Crick, Watson og Wilkins, men egentlig Rosalinda Franklin sine bilder og notater de brukte

104
Q

Basetriplett

A

Tre nitrogenbaser etter hverandre i DNA. Koder for en aminosyre

105
Q

Oppbygging av et protein

A

Bygd opp av aminosyrer bundet sammen i kjeder. Finnes 20 forskjellige aminosyrer. De minste proteinene har ca 50 aminosyrer (feks insulin). Proteinet er også bøyd på en spesiell måte, den har en tredimensjonal struktur. Det er hydrogenbindinger som holder proteinet sammen i sin struktur

106
Q

Hva bestemmer egenskapene til et protein?

A

Hvilke aminosyrer det er bygd opp av, rekkefølgen av aminosyrene og den tredimensjonale strukturen til proteinet

107
Q

Enzym

A

Et protein som inngår i kjemiske reaksjoner i en celle, og hjelper den med å skje raskere

108
Q

Eksempler på proteiner

A

Enzymer, signalstoffer cellene bruker til å kommunisere, hormoner.

109
Q

Et gen

A

Et avsnitt av et DNA-molekyl som inneholder oppskriften til et bestemt protein. Lengden kan variere. Ofte noen hundre baser. Av alt DNA-et vårt inneholder bare ca 2% oppskriften på et protein

110
Q

Startkoden for et protein

A

AUG (og koden for aminosyren metionin)

111
Q

Kodene for slutten av et protein

A

UAA, UAG og UGA

112
Q

Hva er proteinsyntese

A

Når det lages et protein etter DNA-oppskriften

113
Q

RNA

A

Ligner på en enkel DNA-tråd, men sukkeret er ribose i stedet for deoksyribose, og basen tymin er byttet ut med uracil.

114
Q

Proteinsyntese forklart

A

DNA med informasjon om proteiner finnes i cellekjernen, det må transporteres til ribosomene, hvor proteinene dannes. DNA-et åpnes via enzymer, slik at det ene stigebeinet kan vli avlest. DNA-et blir kopiert, kopien kalles RNA. Har bare ett stigebein, og ett gen (koder for et bestemt protein). Kopien kalles mRNA (messenger RNA). Enzymer frakter frie baser fra cytoplasmaet til cellekjernen til stigebeinet det skal bygges mRNA på. Så blir det transportert til ribosomene. Ribosomene leser av mRNA-et og trekker til seg de aminosyrene som koder til de ulike triplettene. De er bundet til hvert sitt tRNA. Når de kobles på mRNA kobles tRNA fra. Det dannes polypeptider som til slutt ender opp som et protein

115
Q

Det humane gemonet

A

DNA-et hos mennesker. Består av 3,2 milliarder basepar

116
Q

Zygote

A

En brefruktet eggcelle. Når en sædcelle smelter sammen med en eggcelle

117
Q

Locus

A

Plassen der genene sitter på kromosomet

118
Q

Alleler

A

To utgaver av det samme genet på to kromosomer, varianter av gener

119
Q

Genetisk variasjon og hvor er variasjonen størst?

A

Forskjellen i DNA mellom individer og mellom grupper av individer. Variasjonen er størst i de delene av DNA som ikke koder for bestemte proteiner. Endringer i det som koder for proteiner kan føre til at et individ ikke blir levedyktig eller like godt tilpasset miljøet

120
Q

Forskjellen på DNA-et til eneggede og toeggede tvillinger

A

Eneggede tvillinger har helt identisk DNA. De kommer fra en befruktet eggcelle som deler seg og utvikler seg til to individer med helt likt DNA. Toeggede tvillinger kommer fra to eggceller som blir befruktet av hver sin sædcelle

121
Q

Mutasjoner

A

Forandringer i basemønsteret i DNA. Baser kan falle ut, settes inn eller byttes ut.

122
Q

Hvordan fører mutasjoner til kreft?

A

Hvis en mutasjon har oppstått i en del av DNA som har kontrolloppgaver, kan kontrollsystemet i cellen være ødelagt, og den kan begynne å dele seg ukontrollert. Blitt en kreftcelle. De fleste kreftceller som oppstår tilintetgjøres av kroppens immunsystem, hvis ikke utvikler det seg til en kreftsvulst

123
Q

Hvordan kan miljø påvirke hvor utsatt vi er for kreft?

A

Økt bruk av medikamenter, giftstoffer i landbruk og industri, produksjon og behandling av næringsmidler og økt bruk av stråling

124
Q

Positive sider med mutasjoner

A

Kan være positive mutasjoner. Og det fører til evolusjon. Det er individene med de positive mutasjonene som overlever eller lager avkom som overlever (de mutasjonene som økte individets levedyktighet og mengden avkom de etterlot seg)

125
Q

Homozygot for en egenskap

A

Hvis genutgavene for et gen på homologe kromosomer er helt like

126
Q

Heterozygot for en egenskap

A

Hvis det er to ulike genutgaver for et gen

127
Q

Dominant og recessiv

A

Hvis vi er heterozygote for en egenskap. Den genutgaven som kommer til uttrykk er dominant, den som ikke vises eller kommer til uttrykk er recessiv

128
Q

Genotype

A

Den genutgaven et avkom har. Man kan ikke nødvendigvis se genutgaven ved å se på avkommet

129
Q

Fenotype

A

Den egenskapen som vises på avkommet . Bb og BB har samme fenotype

130
Q

Mendels funn

A

Gjorde forsøk på erteblomster, ved å krysse erteblomster med forskjellige farger og egenskaper. Så at egenskaper “hoppet” over en generasjon. Det var fordi begge var homozygote for sin egenskap, så når avkommene ble krysset igjen, fikk vi flere fenotyper

131
Q

Utspaltingsforhold

A

Sier noe om sannsynligheten for de ulike fenotypene, når man krysser individer

132
Q

Zygote

A

Befruktet eggcelle

133
Q

Hungtingtons sykdom

A

Nedarves gjennom dominant arv, så barna av en som har det har 50% sjanse for å få det. Fører til forandringer i hjernen, og kan ikke behandles. Kan testes med en gentest (blodprøve). Men vil man vite det?

134
Q

Cystisk fibrose

A

Dannes tykt slim i lungene og gjør personen sårbar for infeksjoner i lungene. Lungene skades og de lever ofte kortere enn de fleste andre. Kan testes med enkel gentest. Blir arvet med recessiv arvegang. Må altså være homozygot for det for å få det

135
Q

Kjønnsbundet arv

A

Arv av gener som sitter på kjønnskromosomene . Feks fargeblindhet. Genet for det er recessivt og sitter på X-kromosomet, derfor mer sannsynlig at gutter får det

136
Q

Naturlig utvalg

A

Individene i en populasjon som er best tilpasset miljøet de lever i, har størst sjanse til å overleve og få avkom

137
Q

Forutsetninger for naturlig utvalg

A
  1. Det må fødes flere individer enn det som vokser opp. Fører til konkurranse der de best tilpassede individene vil ha størst sjanse til å overleve til de kan få eget avkom og få ført sine gener videre
  2. Avkom som fødes, må være genetisk ulike
  3. Disse forskjellene i en populasjon må være arvelige
138
Q

Mikroevolusjon

A

Over korte tidsperioder som følge av feks store miljøendringer. Fører til endringer innenfor arter eller populasjoner

139
Q

Makroevolusjon

A

Endringer over lang tid, som feks dannelse av nye arter

140
Q

Kunstig utvalg

A

Formering av utvalgte organismer med formål å produsere etterkommere med spesielt gode eller ønskede egenskaper. Feks til korn, husdyr, frukt og grønnsaker

141
Q

Antibiotikarestisens

A

Mutasjoner kan oppstå som forandringer i bakteriens arvestoff. Feks at et gen endres. Fører denne endringen til at bakterien blir motstandsdyktig mot ett eller flere antibiotika, har det oppstått antibiotikaresistens. Siden antibiotika dreper eller hemmer veksten av alle bakteriene i kroppen, vil det gi rom for at bakterien som er resistent kan formere seg uten at de må konkurrere eller bli påvirket av de andre bakteriene. Blir økt antall bakterier som er resistente mot antibiotika

142
Q

Hvordan blir næringsstoffer tatt opp?

A

De blir transportert gjennom tarmveggen og tatt opp direkte i blodet. Skjer fordi det er mange blodårer i tarmveggen. Så blir stoffene transportert med blodet til leveren

143
Q

Hva er oppgaven til leveren?

A

Den behandler næringsstoffer etter at de er tatt opp fra tarmen. Kan omdanne stoffer ut ifra hva vi trenger

Også viktig forsvar mot skadelige stoffer. De blir gjort mer vannløselige, så de kan skilles ut i urinen

144
Q

Kromosom

A

DNA-molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner. 46 i kroppscellene våre, 23 i kjønnscellene

145
Q

Triplett

A

Tre baser på en side av DNA-stigen. Avgjør hvilke proteiner som skal lages og hvordan. Til hver triplett i et gen tilhører en bestemt aminosyre

146
Q

Et gen

A

Oppskrift på et protein eller RNA. En serie med tripletter i DNA-molekylet gir samlet oppskriften på et protein

147
Q

Den genetiske koden

A

Informasjonen om hvordan aminosyrer settes sammen, finner det i et gen

148
Q

Hvor blir proteiner produsert?

A

I ribosomene i cytoplasmaet

149
Q

tRNA

A

Bygget opp av en triplett, tRNA og en aminosyre. Det som kommer og fester seg til mRNA i proteinsyntesen

150
Q

Bioteknologi

A

All bruk av teknologi der levende organismer blir brukt til å lage produkter som er nyttige for oss

151
Q

Gammeldags bruk av bioteknologi

A

Bruke melkesyreprodukter til å lage yoghurt og framstilling av medisiner fra planter

152
Q

Moderne bioteknologi

A

Arvestoffet til organismer blir endret ved hjelp av genteknologi

153
Q

Kunstig utvalg

A

Velger ut individer med ønskede egenskaper og lar dem formere seg. Avl

154
Q

Oppdrett

A

Form for bioteknologi. Stor næring i Norge, feks lakseoppdrett. Men utfordringer med sykdom og parasitter

155
Q

Restriksjonsenzymer

A

Enzymer som kjenner igjen bestemte baserekkefølger i DNA og kutter DNA-tråden der

156
Q

Genmodifiserte organismer

A

Bakterier, planter og dyr som har fått endrede egenskaper fordi de er blitt tilført ett eller flere nye gener som kan nedarves

157
Q

Transgene organismer

A

Organismer som har fått overført gener fra en annen organisme

158
Q

CRISPR

A

Et verktøy for genredigering. Metoden gjør det mulig for forskere å endre DNA mye raskere, billigere og mer presist enn tidligere

159
Q

Fosterdiagnostikk og typer

A

Tilbys kvinner som har større risiko for å få barn med alvorlig utviklingshemning eller sykdom.
Ultralydundersøkelser - tegn til utviklingsavvik
Fostervannprøver eller prøver fra morkaka - fortelle om fosteret har kromosomavvik. Tynn sprøytespiss
NIPT - blodprøve av moren - biter av fosterets DNA der. hele fosterets DNA kan kartlegges så tidlig

160
Q

Preimplantasjonsdiagnostikk

A

Gentesting av befruktede egg før de settes inn i livmoren. Feks lage “redningssøsken”. Etisk riktig?

161
Q

Genterapi

A

Teknikker for å behandle sykdommer som er forårsaket av defekte gener. Målet er å erstatte de defekte genene med “friske” gener

162
Q

Kloning

A

Skape individer med nøyaktig samme arvestoff

163
Q

Terapeutisk kloning

A

Kloning for å dyrke fram celler, vev eller organer fra et menneske og transplantere dem tilbake til det samme mennesket

164
Q

Reproduktiv kloning

A

Kloning som fører til fødsel av et individ som er en genetisk kopi av et levende individ

165
Q

Bioteknologiloven

A

Setter rammene for hva som er lov og ikke, av bioteknologi

166
Q

Bioteknologirådet

A

Rådgivende organ som er en høringsinstans for norske myndigheter i saker som har med bioteknologiske metoder å gjøre. Bidrar til å fremme debatt

167
Q

Økologi

A

Læren om samspillet og sammenhengene i naturen

168
Q

Populasjon

A

Alle individer av en art i et bestemt område. Også kalt bestand eller stamme

169
Q

Art

A

Alle individer som naturlig kan få fruktbart avkom med hverandre

170
Q

Faktorer som setter en grense for hvor stor populasjonen kan bli

A

Matmangel, sykdommer og naturlige fiender. Plassmangel, stress

171
Q

Økosystem og hva det består av

A

Biotiske og abiotiske faktorer i miljøet som omgir dem. Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i

172
Q

Samfunn

A

Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever sammen i et område

173
Q

Genetisk variasjon

A

Variasjon blant individene i en populasjon pga forskjeller i genetisk sammensetning.

Forskjellige populasjoner av en art kan ha ulikt utseende og levesett

174
Q

Biologisk mangfold

A

Mangfold av naturtyper, arter og den genetiske variasjonen innenfor artene

175
Q

Drivhuseffekten

A

Fører til at temperaturen på jorda stiger. Sola sender stråling som varmer opp jordoverflaten. Jordoverflaten sender så ut varmestråling, som varmer opp gasser i atmosfæren (vanndamp, karbondioksid og metan er vanligst), og de sender varmestråling tilbake til jorda

176
Q

Vær

A

Variasjoner over korte tidsrom

177
Q

Klima

A

Det typiske værmønsteret på et sted, og kan ses på som gjennomsnittsværet over lang tid

178
Q

Rødlistearter

A

Arter som er truet av utryddelse

179
Q

Eksempler på arter truet pga klimaendringene

A

106 arter. Hare, rype, fjellrev, moser og lav

180
Q

Halogenerte hydrokarboner

A

Når hydrokarboner reagerer med halogenene fluor (F), klor (Cl) eller brom (Br), hvis de tilføres energi i form av UV-lys. Disse lagres i fettvevet til levende organismer og oppkonsentreres derfor lett i næringskjedene. Mange av de mest kjente miljøgiftene er det

181
Q

Hvorfor er et surere vann dårlig for skalldyr og koraller?

A

De bygger skall og skjelett av kalsiumkarbonat (CaCO3). Surere havvann gjør at noe av karbonaten går over til hydrogenkarbonat (HCO3^-)

182
Q

Forskjellen på det raske og langsomme karbonkretsløpet

A

Det raske påvirker oss mest, og her sirkulerer karbonet mellom de forskjellige “stoppene” relativt ofte. I det langsomme er karbonforbindelser bundet i jordsmonn og bergarter, og det er mer et lager enn et kretsløp, da det sirkulerer veldig sakte.

183
Q

Miljøgifter

A

Giftige kjemiske forbindelser som er lite nedbrytbare, og som selv i små konsentrasjoner kan hope seg opp i levende organismer og i næringskjeder (akkumuleres)

184
Q

Akkumulering av miljøgifter i næringskjeder

A

Jo lenger opp du kommer, desto mer gift får organismene i seg. Individene øverst i næringskjeden spiser organismer i kjeden som har store mengder miljøgifter i seg (lagret i fettvevet)

185
Q

Helseskadelige stoffer

A

Alle menneskeskapte og naturlig forekommende stoffer som kan skade mennesker

186
Q

Partikkelstråling

A

Alfa og beta

187
Q

Sigdcelleanemi

A

Mutasjon i blodcellene, hvor blodcellene blir deformert. Det er egentlig negativt, fordi det gjør at oksygentransport svekkes. Men er positivt i forhold til malaria, så de med sigdcelleanemi blir beskyttet mot malaria siden de har blodceller som er dårlig på å transportere dette.

188
Q

Cocktaileffekten

A

Effekten vi kan få av mange ulike stoffer (miljøgifter) samtidig. Feks parabener i kosmetikk. Svake hormonhermere, så går fint å ha litt av det i produkter (brukes som konseveringsmiddel), men usikkert om det er trygt å få i kombinasjon med alle de andre stoffene vi er utsatt for (gjennom mat, luft vann og andre kosmetiske produkter)

189
Q

Hvorfor mikroplast er farlig for havlevende organismer

A

Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og dioksiner fra havet. De forveksler mikroplasten med mat. Plast finnes nå i alle ledd i næringskjeden (selv dyreplankton spiser det)

190
Q

NIP test

A

Alle over 35 får tilbud om det. Sorteringssamfunn?

191
Q

Amplitudeskiftmodellen

A

Måte å sende binær kode på. Høy amplitude betyr 1, mens lav amplitude betyr 0. Mtp trådløs kommunikasjon

192
Q

Frekvensskiftmodellen

A

Måte å sende binær kode på. Høy frekvens betyr 1, mens lav frekvens betyr 0. Mtp trådløs kommunikasjon

193
Q

Binære tall

A

Tallrekke med bare 0 og 1. Kan både skrive tall fra titallssystemet og bokstaver. Så når trådløs kommunikasjon sendes digitalt sendes det via tall

194
Q

Sammenheng mellom miljøendringer og miljøgifter

A

Varmere og våtere klima kan føre til at forekomster av naturlige gifter kan øke, som muggsoppgifter i korn og naurlige gifter fra ugress. Mikroplast i havet med miljøgifter bundet på

195
Q

Generell strukturformel for aminosyrer

A

Aminogruppe (NH2), karbonylgruppe med OH (COOH-gruppe) og R-gruppe (hydrokarbon-gruppe) med varierende lengde

196
Q

SI-systemet

A

Bygger på det metriske målesystemet. Innført internasjonale måleenheter for blant annet tid, masse og temperatur (bra mtp globaliseringen)

197
Q

Hubbles lov

A

Jo lenger unna en galakse er, jo fortere beveger den seg bort fra oss

198
Q

Eksempler på proteiner i kroppen vår

A

Enzymer, antistoffer (en del av immunforsvaret som skal uskadeliggjøre virus og bakterier), hemoglobin (frakter O2 i blodet). Og flere hormoner

199
Q

Fettløselige vitaminer

A

A, D, E og K

200
Q

Vannløselige vitaminer

A

B og C

201
Q

Mineraler

A

Kroppen trenger mer enn 100 mg av det hver dag. Feks kalsium, natrium, klorid og fosfor

202
Q

Organ som regulerer blodsukker

A

Bukspyttkjertelen

203
Q

Hvilken klimagass er det mest av i atmosfæren?

A

Vanndamp

204
Q

Forsuring av havet konsekvenser

A

Mye utslipp av CO2 fra forbrenning av fossilt brensel fører til at mer CO2 løses i vann og danner karbonsyre. For å motvirke forsuring, vil CO3^2- - ioner binde seg (likevekt - Le chateliers prinsipp). Dermed blir det mindre av CO3^2- i havet, som er viktig for skalldannelse for dyr i havet (fordi det binnes til CaCO3)

205
Q

Drivhuseffekten bølger

A

Sola sender bølger med kort frekvens mot jorda. Den tas opp, og det sendes varmebølger med lengre frekvens tilbake, som derfor kan tas opp av klimagassene

206
Q

Glykogen

A

En form for polysakkarid, med en tettere forgreining enn stivelse. Blir lagret i musklene og i leveren. Brytes ned til glukose når cellene trenger energi

207
Q

DNA-syntese

A

Celledeling

208
Q

Elektromagnetisk stråling er..

A

Fotoner. De blir sendt ut ved deeksitering av elektroner

209
Q

Stråling

A

EM eller radioaktiv

210
Q

Geigerteller

A

Måler partikkeltreff per sekund

211
Q

Bøyning av bølger

A

Når bølgen møter en hindring eller går gjennom en smal spalte, vil vi få en bøyning av bølgen

212
Q

Pluripotente stamceller

A

Finnes i befruktede egg, gir opphav til alle typer celler og organer som mennesket består av

213
Q

Multipotente stamceller

A

Naturfag (2 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions