Naturfag kapittel 5 Flashcards

1
Q

Hvilke egenskaper og funksjoner her DNA?

A

DNA styrer utviklingen og aktivitetene i cellen, og det kopierer seg selv når cellen deler seg. DNA inneholder all informasjonen som trengs for at hele organismen skal kunne utvikle seg som en helhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva betyr det at DNA-et i alle celler er det samme, men at forskjellige celletyper bruker ulike deler av DNA-et.

A

Det er bare noen gener som er aktive, det vil si at de leses av, i hver celletype. Avhengig av hvilken funksjon de ulike celletypene har, vil ulike gener være aktive.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er forskjellen på prokaryote og eukaryote celler?

A

Prokaryote celler har DNA fritt i cytosol, mens eukaryote celler har en kjernemembran rundt DNA-et inne i cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke type cellekjerne har dyre- og planteceller?

A

Dyre- og planteceller er eukaryote og har en cellekjerne rundt DNA-et.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva skiller bakterier fra dyre- og planteceller?

A

Bakteriene er prokaryote.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan skiller meiosen seg fra mitosen?

A

Meiose er at antallet kromosomer i eggcellene og sædcellene halveres. Kopieres først deretter deles ide to ganger, det er kun den siste delingen som skjer via en vanlig celledeling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva skjer i mitosen?

A

Mitose er vanlig celledeling. først kopieres DNA-et. deretter vil det bli dannet to nye celler som er identiske med morcellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor i celler finner du arvestoffet DNA i prokaryote og eukaryote celler?

A

prokaryote: fritt i cytosol
eukaryote: I cellekjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor stor del av arvestoffet vårt er gener?

A

Bare 2% av DNA er gener det blir produsert protein fra

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er forskjellen på kromosomer og gener?

A

Kromosomer er DNA some r viklet opp rundt proteinmolekyler, mens gener er avgrensede deler av DNA.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er alleler?

A

To utgaver av det somme genet på to kromosomer kaller vi Allel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvorfor er det begrensninger for hvor mange ganger en celle kan dele seg?

A

Telomerene beskytter endene på kromosomene. Når et DNA-molekyl blir kopiert, er det vanskelig å få med seg den aller ytterste delen. DNA-molekylet blir derfor et par hundre baser kortere for hver gang cellen deler seg. Til slutt har endene blitt så korte at cellen ikke kan deles mer. Celler deles oftes rundt 25 ganger før de dør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor må kjønnsceller gjennomgå en reduksjonsdeling?

A

En kjønnscelle skal senere smelte sammen med en annen kjønnscelle i befruktningen. For at kromosomtallet ikke skal fordobles, må kjønnscellene ha bare halvparten så mange kromosomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Avgjør hvilke av påstandene nedenfor som er riktige:
a Alle cellene våre inneholder arvestoff
b En hudcelle har 23 kromosompar.
c Vårt DNA kalles gener
d Ribosomer har en viktig oppgave i proteinsyntesen
e Enzymer er ikke proteiner
f Tymin er alltid bundet til cytosin
g Vi spiser dyremuskler fordi de er rike på proteiner

A

A, B, D og G er riktig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan noen mutasjoner føre til at en celle utvikler seg til en kreftcelle?

A

Mutasjoner som oppstår i kroppsceller, kan føre til kreft
Mutasjoner som har ødelagt kontrollsystemet i cellen kan føre til at cellen utvikler seg til en kreftcelle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke typer stråling gir økt kreftfare?

A

Energisk stråling som UV-stråling, røntgenstråling, stråling fra radioaktive kilder gir økt kreftfare.

17
Q

Forklar hvordan mutasjoner kan føre til at det oppstår nye plante- og dyrearter.

A

Mutasjoner som oppstår i kjønnsceller, kan føres videre til avkommet. Dersom mutasjonen fører til nye egenskaper som gir bedre sjanse til formering, forekommer mutasjonen hos mange individer i de neste generasjonene. dersom det er over tid forekommer flere slike mutasjoner innenfor en populasjon, kan individene bli så forskjellige fra individer i andre populasjoner at de ikke lenger tilhører samme art.

18
Q

Hva menes med krysning?

A

Kjønnsceller fra to individer forenes.

19
Q

Hvilken teori la Charles Darwin fram?

A

Han la frem evolusjonsteorien.

20
Q

Hva er grunnlaget for prinsippet om naturlig utvalg?

A

Grunnlaget for prinsippet om naturlig utvalg er at de individene som er best tilpasset i miljøet de lever i og kan da videre føre disse egenskapene til neste generasjon.

21
Q

Hva er kunstig utvalg?

A

Kunstig utvalg er når vi mennesker velger hvilke individer som skal pare seg og dermed vil vi ha oversikten over hvilke arveegenskaper som overlever til den neste generasjonen.

22
Q

Hva er artsdannelse?

A

En prosess som danner nye arter

23
Q

Hvorfor vil det bli økt artsdannelse hvis populasjonen er isolerte?

A

Det vil bli økt artsdannelse om populasjoner er isolerte fordi avkommene vil overleve og de vil tilpasse seg det endrende miljøet de lever i.

24
Q

Hvordan kan partnervalg påvirke evolusjonen?

A

Partnervalg påvirker evolusjonen fordi det ikke er tilfeldig hvem man vil pare seg med. Man velger det individet som har gode overlevelses egenskaper slikt at barna kan få større sannsynlighet for å overleve.

25
Q

Hvordan oppstår det antibiotika resistens?

A

Bakteriene som er resistente mot antibiotika vi kunne formere seg uten at de trenger å tenke på å konkurrere med andre bakterier. Under en antibiotikakur vil de resistente bakteriene øke i antall.

26
Q

Homologe kromosomer

A

To helt like kromosomer med samme gener og like store i størrelsen.

27
Q

Dominant allel

A

Kommer alltid til utrykk (finnes i et gen i genparet)

27
Q

Recessivt allel

A

Kommer bare til utrykk i homozygot utgave

28
Q

Homozygot

A

To like deler i et gen par.

29
Q

Heterozygot

A

To forskjellige deler i et gen par

30
Q

Bærer

A

En bærer er et heterozygot genpar som ikke får uttrykk av det recessive allelet fordi den bærer en dominant allel.

30
Q

Krysningsskjema

A

Viser en sannsynlig fordeling av genotyper og fenotyper hos avkommet etter en krysning.

31
Q

Zygote

A

En befruktet eggcelle

32
Q

Genotype

A

Gen utgavene et avkom har

33
Q

Fenotype

A

Egenskapene som vises på avkommet

34
Q

Utspaltingsforhold

A

Forholdet mellom gen typene/fenotypene etter krysning

35
Q

Kjønnsbundet nedarving

A

Arv og gener som sitter på kjønnskromosomene