Naturfag kap 5 Flashcards
Stråling
Overføring av masse eller energi med stor hastighet eller langs lange rette linjer.
Svingninger
En bevegelse som gjentar seg periodisk.
Bølger
Energi som brer seg i en eller flere retninger.
Mekaniske bølger
Partiklene i bølgen påvirker hverandre slik at de svinger rundt et nullpunkt.
Elektromagnetiske bølger
Bølger som ikke trenger et stoff å bre seg i. eks. Radio og lysbølger.
Bølgelengde
Avstanden mellom to bølgetopper/bunner.
Periode
Tiden det tar for et punkt på en bølge å gå gjennom en hel svingning.
Frekvens
Periode per sekund.
Amplitude
Høyden til en bølge, største utslaget svingebevegelsen har fra likevektsstillingen.
Likevektsstilling
Svingebevegelse som foregår fram og tilbake om et gitt punkt.
Tversbølger
Hvor bølgen brer seg slik at molekylene svinger vinkelrett på bølgeretningen.
Langsbølger
Bølger som brer seg i mediet ved at molekylene svinger parallelt med bølgeretningen.
Bølgefart
Farten til bølgetoppene.
Lysfart
Lysfart er hastigheten som lys forplanter seg med.
Refleksjonsloven
Lov som sier at når lyset blir sendt inn i et speil så blir lyset sendt tilbake i nøyaktig samme vinkel som det kom.
Brytning
Når en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet.
Interferens
To eller flere bølger på samme sted og danner nytt bølgemønster.
Bøyning
Når en bølge går gjennom en åpning vil bølgene åpnes.
Absorpsjon
Når lyset blir fanget opp av en svart gjenstand blir lyser absorbert, dvs. Sugd inn og temperaturen i gjenstanden øker.
Spredning
Når en bølge brer seg ut i rommet, spredning vil den tape energi når en beveger seg.
Resonans
Når amplituden blir større og større.
Egenfrekvens
Frekvensen til et svingesystem når det får svinge fritt.
Elektromagnetisk stråling
Det er transport av energi fra en strålekilde som sender ut stråling i form av bølger.
Det elektromagnetisk spekteret
Det spekteret vi deler inn i ulike typer bølger ut ifra bølgelengde.
Strålingsintensitet
Hvor mye stråling som passerer et areal per sekund, altså effekt per areal.
Ioniserende stråling
Det er stråling som er så energirik at den kan slå ut elektroner fra atomer og molekyler som blir truffet av strålingen.
Ikke-ioniserende stråling
Strålingen ioniserer ikke et atom eller molekyl. Ioniserende stråling har en lav frekvens og har ikke tilstrekkelig energi per kvant til å ionesere.
Varmestråling
Den type stråling som blir kalt infrarød stråling (IR). Kan brukes til å “se” i mørket.
Synlig lys
Den delen av det elektromagnetiske spektrumet vi kan oppfatte med våre øyner.
Radiobølger
Det er EM- bølger med lav frekvens. Den elektromagnetiske strålingen med lengst bølgelengde på mellom 1 og mer enn 10 000m.
UV- stråling
Den mest kortbølgede strålingen som når ned til jordoverflaten er UV-stråling. Og det deles inn i tre hovedgrupper.
Røntgenstråling
Elektromagnetisk stråling med kort bølgelengde. Kan gå gjennom gjenstander som er ugjennomtrengelige for synlig lys.