naturfag Flashcards
prøve januar
Kan forklare fotosyntesen og fortelje kva stoff som blir danna i fotosyntesen og kva som er nødvendig for at fotosyntesen skal skje.
Fotosyntesen er prosessen der planter omdanner lysenergi, karbondioksid og vann til glukose og oksygen. Klorofyll i kloroplastene fanger opp lys.
Kan forklare korleis fotosyntesen er grunnlaget for energien i mat, og at energien blir laga som ATP i cellene.
Fotosyntesen omdanner sollys, CO2 og vann til glukose og oksygen, som brukes i cellene våre til å lage ATP, som er energien cellene trenger for å utføre sine oppgaver. Så, fotosyntesen er grunnlaget for energien i maten vi spiser.
Kan beskrive korleis protein er bygd opp av aminosyrer, og at det finst 20 ulike aminosyrer i naturen og at 8 aminosyrer er essensielle dvs at kroppen vår ikkje kan bygge dei opp sjølv vi må få dei i oss gjennom mat
Proteiner er bygd opp av aminosyrer i lange kjeder. Det finst 20 ulike aminosyrer, og rekkefølgen avgjer proteinet sin funksjon.
Det finst 8 essensielle aminosyrer som kroppen vår ikkje kan lage sjølv. Dette betyr at vi må få desse aminosyrene gjennom maten vi et, som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter. Uten desse essensielle aminosyrene kan ikkje kroppen fungere optimalt.
Kan fortelje funksjonane til proteina i kroppen.
å bygge opp og vedlikehalde celler og vev i kroppen, danne enzym hormon (som insulin) og antistoff i immunforsvaret vårt,
protein som hemoglobin, som trengs for å frakte oksygen rundt i blodet.
Kan gi minst åtte eksempel på gode kjelder for protein i kosten, også plante-kjelder.
Kylling - Fisk – Egg – Melk – Yoghurt –Bønner – Linser - Nøtter og frø
Kan namnet på C-vitamin og minst fire av B-vitamina.
Kan fortelje om funksjon og kjelder for to av dei vassløyselege vitamina.
C-Vitamin
B-Vitamin: B1, B2, B6, Niacin
Vassløyslege vitamin:
B-vitaminer er viktige for energiproduksjon og metabolismen av fett og proteiner. Kilder inkluderer fullkorn, kjøtt, egg og grønne grønnsaker.
Vitamin C er viktig for immunforsvaret og hudhelse. Kilder inkluderer sitrusfrukter, bær, paprika og brokkoli.
Kan namn på alle dei fire feittløyselige vitamina, og kan fortelje om kva funksjonar A- og D-vitamin har i kroppen og kva som er gode kjelder for desse vitamina.
De fire fettløselige vitaminene er A, D, E, og K.
Vitamin A er viktig for synet og immunforsvaret, og finnes i lever, gulrøtter, og grønne bladgrønnsaker.
Vitamin D er essensielt for kalsiumopptak og beinhelse, og finnes i fet fisk, egg, og fårs fra sollys.
Kan forklare kvirfor ein treng å få i seg dei vassløyslege vitamina ofte, men at dei ikkje er nødvendigd å ete mat med dei fettløyslege vitamina kvar dag.
Vassløyslege vitaminer må inntakast ofte fordi kroppen ikkje lagrar dei. Fettløyslege vitaminer kan lagrast i kroppen, så vi treng ikkje ete dei kvar dag.
Kan forklare dei viktigaste funkjsonane til vatn i kroppen.
- Transport: Det fraktar næringsstoff til cellene og fjerner avfall.
- Væskebalanse: Hjelper med å oppretthalde væske- og saltbalanse.
- Temperaturregulering: Kjøler ned kroppen gjennom svette.
Kan forklare kva ein meiner med ein livsstilsfaktor, og kan minst 7 av livsstilsfaktorane. Kan forklate nærmare kva minst 5 av desse betyr.
Livsstilsfaktor: fysisk aktivitet, kosthald, tobakk/nikotinbruk, alkohol (og andre rusmidler), søvm, stress, solingsvanar, bruk av medikament, sosiale relasjoner: venna og familie.
Fysisk aktivitet: Regelmessig trening og bevegelse som styrkar kroppen, forbettrar hjartehelsa og gir meir energi.
Kosthald: Matvanar som påverkar helsa. Eit balansert kosthald med frukt, grønsaker, protein og fullkorn er viktig for å oppretthalde god helse.
Tobakk/nikotinbruk: Bruk av tobakk og nikotin kan føre til alvorlege helseskadar som lungesjukdomar, hjarteproblem og kreft.
Alkohol: For mykje alkoholkonsum kan påverke helsa negativt, inkludert leverskadar, avhengighet og påverka mentale helse.
Stress: Langvarig stress kan påverke både fysisk og psykisk helse, og kan føre til problem som angst, depresjon og hjerteproblem.
Kan beskrive helsedirektorarer sine råd for fysisk aktivitet.
Minst 150 minutt moderat fysisk aktivitet: Det anbefalast at vaksne får minst 150 minutt med moderat fysisk aktivitet kvar veke, som rask gange eller sykling.
Styrketrening: I tillegg til kondisjonstrening, bør ein inkludere styrketrening minst to gongar i veka for å styrke musklar og bein.
Variasjon: Det er viktig å variere aktivitetane for å unngå skadar og for å halde motivasjonen oppe.
Aktivitet i kvardagen: Helsedirektoratet oppmodar også til å vere aktiv i kvardagen, som å gå eller sykle til jobb, ta trappen i staden for heisen, og vere aktiv med familie og venner.
Barn og unge: For barn og unge er det anbefalt å ha minst 60 minutt med variert fysisk aktivitet kvar dag.
Disse råda er utforma for å støtte både fysisk og mental helse, og bidra til å redusere risikoen for livsstilssjukdomar.
Kan forklare mekanismane for slanking og overvekt: at vi brukar kroppen for lite samanlikna med det vi et for å legge på oss, og motsett for å gå ned i vekt. Kan i tillegg beskrive korleis andre faktorar verkar inn på om ein går opp eller ned i vekt: følelsar/psykisk helse, sorg og glede, sjukdom som gir vektauke, eller manglande matlyst. Kan fortelje kva BMI er og kva det blir brukt til.
Slanking og overvekt handlar om balansen mellom kaloriar inntatt og forbrenning. For mykje mat og lite aktivitet gir vektauke, medan lite mat og mykje aktivitet gir vekttap.
Faktorar som påverkar vekta inkluderer:
- Følelser: Stress eller glede kan føre til overspising eller manglande matlyst.
- Sjukdom: Nokre tilstandar kan gi vektauke eller vekttap.
- Livsstil: Lite fysisk aktivitet bidrar til overvekt.
BMI er eit mål for å vurdere om ein har normalvekt, overvekt eller fedme. Det blir berekna ved vekt delt på høgd i meter opphøyd i to.
Kan forklare at ein spiseforstyrring gjer slik ar ein person sine tankar rundt mat, kropp og vekt går ut over livskvaliteten og styrer måten ein fungere på i kvardagen.
Ein spiseforstyrring gjer at tankar om mat, kropp og vekt blir overveldande. Det kan påverke livskvaliteten og gjere det vanskeleg å fungere i kvardagen. Dette kan føre til angst, depresjon og isolasjon.
Kan beskrive anoreksi som den sjeldnaste og mest alvorlege spiseforstyrringa, at det er ein psysisk sjukdom, der ein treng hjelp frå helsevesenet for å bli bra, og at anoreksi verkar slik at ein person får eit falskt bilde av sin eigen kropp, og at ein nektar sjølv å ete, samtidig som mange anorektkarar trener svært mykje. Den sjuke blir livstruande tynn.
Anoreksi er den sjeldnaste og mest alvorlege spiseforstyrringa. Det er ein psykisk sjukdom som krev hjelp frå helsevesenet for å bli bra. Personar med anoreksi får eit falskt bilete av kroppen sin og nektar å ete. Mange anorektikarar trenar også svært mykje, noko som kan føre til at dei blir livstruande tynne
Kan beskrive sjukdommen bullimi: verkar slik at ein et svært store mengder mat, for så å kaste opp igjen maten rett etter måltidet. Dette gir etseskade på spiserør og tenner, og det forstyrrar saltbalansen i kroppen. Kan fortelje nokre av råda (s.176) til den som vil hjelpe ein person med spiseforstyrring.
Bulimi er ein spiseforstyrring der ein et mykje mat og kastar opp igjen. Dette kan skade spiserøret og tennene, og forstyrre saltbalansen. For å hjelpe, vær støttande, unngå kritikk, og oppmuntre til profesjonell hjelp. Snakk open om kjensler rundt mat og kropp.
