Naturfag Flashcards
Hva er felles for alt levende?
Alt levende består av en eller flere celler og trenger energi for å leve. Det kan vokse, lage flere av seg selv (formere seg), reagere på det som skjer rundt seg, og forandre seg over tid for å tilpasse seg miljøet.
Første liv på jord:
Det første livet på jord oppstod for rundt 3,4-5 milliarder år siden og var veldig enkelt. Det besto av encellede organismer, som er bitte små levende vesener som bare har en celle. Disse lignet på bakterier og levde i vann. De trengte ikke oksygen for å leve, fordi det nesten ikke var oksygen i atmosfæren på den tiden. Isteden brukte de kjemiske stoffer for å skaffe energi. Etter hvert utviklet noen av dem evnene til å lage sollys gjennom noe som ligner fotosynteses.
Organiske stoffer:
Organiske stoffer er stoffer som inneholder Karbon ©, og som finnes i alt levende, som oss mennesker, dyr, planter osv. Vi kan si at de er byggesteinene i livet. Eksempler på noen organiske stoffer er fett, protein, og karbohydrater og DNA. Disse stoffene lages og brukes av organismer for å vokse opp, få energi og overleve. En viktig ting å vite om organiske stoffer er at det nesten alltid inneholder både karbon og hydrogen, og noen ganger oksygen, nitrogen eller andre grunnstoffer. Dette skiller dem fra uorganiske stoffer som for eksempel vann eller salter. Samlet sett er organiske stoffer, stoffer om finnes i levende ting som inneholder karbon.
Dyr kategoriserer
Dyr deles inn i grupper basert på likheter i kroppen og hvordan de lever på. De kan enten være virveldyr, som har ryggrad, eller virvelløse dyr, som ikke har ryggrad. Virveldyr deles også i pattedyr, fugler, fisker, amfibier og krypdyr, mens virvelløse dyr inkluderer insekter og maneter. Gruppene skiller seg ut ved egenskaper som hvordan de lever på (nevnte det tidligere) og hvordan de spiser.
DNA
DNA er et stoff/ molekyl som finnes i cellene våre og inneholder all informasjonen som for eksempel styrer hvordan kroppen vår fungerer og hvordan vi skal se ut. Det er en oppskrift eller en kode bestemmer alt fra hvor vi kommer fra til hvordan cellene våre skal lage proteiner. DNA består av to lange kjeder som er tvunnet sammen, og disse kjedene er laget av fire forskjellige kjemiske byggesteiner.
Gener
Gener er små biter av DNA som bestemmer hvordan vi ser ut og hvordan kroppen vår fungerer. De inneholder informasjon som bestemmer ting fra øyenfarge, hårfarge og høyde. Vi får gener fra foreldrene våre, og de gir beskjed til kroppen om hvordan den skal lage proteiner, som er viktig for at vi skal være friske.
Kromosomer
Kromosomer er lange tråder av DNA som inneholder mange gener. Vi har 46 kromosomer i cellene våre, delt opp i 23 par. Et kromosomer kommer fra moren og ett fra faren. Kromosomene bærer den genetiske informasjonen som bestemmer egenskapene våre, som øyenfarge og høyde.
Arvelige egenskaper overføres
Arvelige egenskaper overføres gjennom gener som vi arva fra foreldrene våre. Hvert gen kan være dominant eller vikende. Dominante gener påvirker egenskapene våre, selv om vi bare har ett av dem. For eksempel hvis et gen for brune øyne er dominante, vil en person med dominant gen for brune øyne og et vikende gen for blå øyne få brune øyne. Vikende gener trenger to koper (et fra hver forelder) for å påvirke egenskapen. For eksempel, for å få blå øyene, må begge foreldrene gi et vikende gen for blå øyne.
Kjønnet formering
Poenget med kjønnet formering at det blander gener fra to foreldre for å lage unike avkom med nye kombinasjoner av egenskaper. Dette gir variasjon, slik at noen individer kan være bedre tilpasset omgivelsen og lettere overlevelse. Kjønnet formering skjer når en sædcelle fra en mann og en eggcelle fra en dame smelter samme og danner et nytt individ.
Forskjellen på vekstdeling og reduksjonsdeling
Forskjellen på vekstdeling og reduksjonsdeling er at i vekstdeling, eller mitose, deler en celle seg og lager to helt like celler, og de får samme antall kromosomer om den første cellen. Dette skjer når kroppen vokser eller når celler blir erstattet. Reduksjonsdeling skjer når en celle lager kjønnsceller som sædceller og eggceller. Her blir antallet kromomer delt i to, så når en sædcelle og eggcelle møtes, får de nye cellene riktig antall kromosomer.
En art
En art er en gruppe dyr eller planter som kan pare seg og få friske avkom sammen. Dyr/ medlemmer av samme art ligner på hverandre og kan få unger som kan også få unger.
Naturlig utvalg
Naturlig utvalg er prosessen der de individene som er best tilpasset miljøet sitt, overlever og får flere unger. Dette skjer helt naturlig, uten at mennesker bestemmer noe. For eksempel, hvis det er kaldt, vil de dyra med tykkere pels ha det lettere for å overleve og få unger, mens kunstig utvalg er når mennesker velger hvilken dyr eller planter som skal pare seg, for å få bestemte egenskaper. Et eksempel på dette er når vi mennesker får fram hunder med spesifikke egenskaper, som størrelse eller pelsfarge.
Human greia
Sftf betyr at de som er best tilpasset miljøet sitt, har størst sjanse for å overleve og få unger, altså det handler ikke nødvendigvis om å være sterkest, men om å ha de beste egenskapene for å klare seg i naturen. For eksempel, dyr som er flinke til å finne mat eller som har god beskyttelse mor vær og rovdyr, har større sjanse for å overleve.
Charles Darwin
Charles Darwin var en britisk forsker som utviklet teorien om naturlig utvalg. Han mente at arter endrer seg over tid, og de beste tilpassede individene har størst sjanse for å overleve og få unger.
Geroge Mendel
Gregor Mendel var et østerisk munk og forsker som er kjent som «arvelig domens far». Han oppdaget hvordan egenskaper blir arvet fra foreldre til avkom ved å eksperimentere med erteplanter.
