Muntlig eksamen Flashcards
Teoretiske perspektiver på helse
Helse som funksjonsevne, Helse som noe annet enn fravær av sykdom, Helse som evne til å mestre påkjenninger, Helse som evne til å realisere mål, Helse som livskvalitet
Helse som funksjonsevne
fravær av sykdom, men menneskelig funksjon er ikke nødvendigvis avhengig av at det er ikke har medisinsk diagnose. Både fysisk (avvik fra normal struktur og funksjoner og knyttet til omgivelsene og samfunnet) og psykisk (hvordan fungerer i hverdagen, tåle stress, vedlikeholde relasjoner og leve et selvstendig liv, forhold til oss selv). Metode: kliniske undersøkelse og samtaler med pasienter.
Tar utgangspunkt i normalverdier i befolkningen.
Helse som noe annet enn fravær av sykdom
Legger vekt på den individuelle og subjektive siden ved helse og helse er ikke lenger bare knyttet til det objektivt målbare. Å være frisk knyttes til fysisk helse, til fysisk funksjon. Sunnhet knyttes til psykisk helse. En person er så syk eller frisk som han selv føler seg.
Helse som evne til å mestre påkjenninger
Overskudd i forhold til hverdagens krav (Peter Hjort, 1982) Forebygging og behandling av sykdom og ser på hva som bidrar til å fremme helse. Opplevelse av sammenheng (sense of soherence- SOC) Antonovskys modell. Sterk opplevelse av sammenheng -> resultat av personens samlede livserfaring, knyttet til personens identitet -> opplever belastende situasjoner som forståelige, meningsfulle og håndtere -> velger hensiktsmessige strategier for å takle stress -> påvirker helsen positivt.
Pasienten har behov for å vite hva som skjer og hvorfor -> kognitiv dimensjon, motivasjonell dimensjon, handlingsdimensjon (medvirkning) -> styrker pasientens opplevelse av sammenheng.
Helse som evne til å realisere mål
God helse kan beskrive som menneskets evne til å realisere mål.
Helse som livskvalitet
Å ha det godt og positive vurderinger av eget liv. Mestre livet med eller uten sykdom. Viktig oppgave for sykepleieren: øke livskvalitet til tross for sykdom. (Siri Næss´syn på livskvalitet)
Beskriv hvilken endring som skjedde i forståelsen av helsebegrepet etter midten av 1800-tallet.
• Store medisinske framskritt bidro til at forståelsen av helse gradvis ble mer sykdomsorientert. Sykdom og helse ble nå knyttet til forstyrrelser og svikt i menneskets indre organer, og hovedvekten ble lagt på den fysiske siden ved menneskets helse. Helse ble ikke lenger oppfattet som en helhetlig tilstand og en positiv verdi i seg selv, men som fravær av noe negativt, som fravær av sykdom
Tidlig i historien ble helse sett på som helse og sjel i en integrert helhet. Senere ble fremvekst av legevitenskap en viktig fremdriver for større individ fokus og sykdomsorientering.
Forståelsen av helsebegrepet ble fra 1850 ca. ansett som helse i fravær av sykdom. Helse og sykdom ble oppfattet som forstyrrelser og svikt i menneskets indre organer.
Etter WW2, alternativt syn på helse, helse som funksjonsevne, som mestring og personens egen subjektive opplevelse.
Fra 1900-tallet, økt forståelse for at samfunnssektorer var viktig arbeid for å fremme den generelle helsa i befolkingen.
Fra smittsomme sykdommer til livsstilssykdommer.
Forklar begrepet «Det sosioøkonomiske hierarkiet».
At utdanning, yrke, inntekt, etnisitet, fødeland og tilgang på materielle ressurser har noe å si for hvordan helsen din er. (Måten vi lever på, atferd, livsstil og mat, hvor vokste vi opp, hvilket miljø vi bor i og hvilken inntekt vi har).
Sosiale faktorer har noe å si for hvordan helsen din er.
Nevn faktorer som anses som særlig viktige i folkehelsearbeidet i dag.
• (1) Utjevning • (2) Helse i alt vi gjør • (3) Bærekraftig utvikling • (4) Føre var • (5) Medvirkning Å utjevne sosial ulikhet, slik at helseforskjellene mellom menneskene i ulike land reduseres. Bærekrafts målene er mer konkret eksempel på hvordan dette skal løses.
Å utjevne sosial ulikhet, slik at helseforskjellene mellom menneskene i ulike land reduseres. Bærekraftsmålene er mer konkret eksempel på hvordan dette skal løses.
Spesielt Nr. 3: god helse
Nr. 6: rent vann og sanitæranlegg
Gjør greie for hva «folkehelsearbeid» er.
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Beskriv viktige forskjeller mellom menns og kvinners helse.
Kjønnsforskjeller.
- Biologiske forskjeller. Kjønn er biologi, men også identitet, struktur og kultur
- Menn og kvinner har ulike risiko for diagnoser
- På grunn av biologi og livsvilkår, opplever kvinner andre symptomer og plager enn menn. Kvinner har i noen grad andre sykdommer enn menn, og mange sykdommer arter seg ulikt for menn og kvinner (f.eks. hjerteinfarkt)
- Kvinner påvirkes av andre faktorer (arbeids- og privatlivet), mens menns helse hovedsakelig påvirkes av arbeidslivet -> tradisjonelt kjønnsrollemønster
Gjør greie for utfordringer menn har når det gjelder kommunikasjon om egen helse.
- Å være syk og svak truer maskuliniteten, derfor er det tabu å snakke om og menn trekker seg tilbake
- Menn snakker generelt mindre om sykdom, er benektende om at noe feiler dem og velger heller å lide i det stille.
Tilbakeholdene om informasjon ovenfor leger og helsepersonell.
WHOs definisjon av helse fra 1948 og den var banebrytende fordi:
“Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter”. -> alt for ambisiøs
Den var for god helse:
- Fysisk velvære
- Mentalt: humør, tanker, opp og nedturer i livet
- Sosialt: nettverk, venner, familie og ting som fungerer i livene våres
- Veldig streng def. På hva som er helse.
1970 ny def.: “evnen til å kunne leve et økonomisk og sosialt produktivt liv”
Hva er Katie Erikssons definisjon av helse?
Katie Eriksson, 1989: God helse er integrert tilstand av sunnhet, friskhet og velbefinnende, ikke nødvendigvis fravær av sykdom. Fremme pasientens opplevelse av velvære.
Definer begrepet «opplevelse av sammenheng».
Aron Antonovskys (1987) så på faktorer som fremmen en god helse som en sterk opplevelse av sammenheng. Det er evnen til å oppleve situasjoner som meningsfulle, forståelige og håndterbare.
Tre begreper på sykdom
Sykdom (Disease): forstått ut av helsearbeiderens perspektiv.
Sykdomsopplevelse (Illness): hvordan det føles å være syk.
Sykerolle (Sickness): den sosiale rollen som tildeles den som er syk.
Forklar den biomedisinske sjukdomsmodellen.
Innen den biomedisinske sykdomsmodellen står de syke organene i fokus, ikke den syke personen. Sykdom= kroppslig defekt, skade eller dysfunksjon og ses som en objektiv tilstand som eksisterer uavhengig av den syke personens bevissthet. Syke organer og prosesser kan undersøkes og kvantifiseres ved hjelp av medisinske undersøkelser og prøver.
Begrenser evne til å forklare og behandle kroniske tilstander eks. ME.
Definer begrepet «livsverden».
Hvordan mennesker i ulike livssituasjoner med sykdom opplever og reagerer på sin situasjon.
- Livsverden; den enkeltes personlige erfarte verden.
Erfare tap av autonomi ved sykdom.
Forklar hvorfor sykepleier har dokumentasjonsplikt
Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig. Etisk og juridisk forsvarlig. Dokumentasjonsplikten bidrar i samsvar med god yrkesskikk til å forsikre pasientens sikkerhet, tillitt til helsepersonell og helse og omsorgstjenesten, kvalitet, faglig ansvarliggjøring og forsvarlighet, letter kommunikasjon mellom helsearbeidere, skal føres fortløpende.
Hva innebærer dokumentasjon?
Dokumentasjon innebærer alt av informasjon om pasienten som kan si noe om deres mentale eller fysiske helse, bla: førsteintrykk (alder, kjønn, sivilstand, det som krever oppmerksomhet), hode (mentalt/ følelsesmessig/ sanser/ munn), kropp (respirasjon, sirkulasjon, temperatur, hud, ernæring, eliminasjon, væske og elektrolytter), ekstremiteter (bevegelse/følelser), miljø (hjelpemidler, viktige personer, sosiokulturell påvirkning). Meldeplikt, sykepleiefaglige data.
Hva er helsehjelp?
Helsehjelp innebærer enhver handling som har: forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.
Sykepleierens journalføringsplikt er knyttet til sykepleierens selvstendige tiltak. Nevn hvilke krav Lov om helsepersonell, forskrift om pasientjournal viser til om dokumentasjonens innhold.
Dokumentasjon av sykepleiehandling er i forbindelse med sykepleierens selvstendige tiltak i forbindelse med helsehjelp og er knyttet til pasientens sikkerhet.
Denne journalføringen skal inneholde:
- Hva som skal gjøres
- Hvem
- Hvordan handlingen skal utføres
- Når handlingen skal utføres: til hvilke (n) tid (er), hvor ofte, hvor lenge.
- Alt skal dateres og signeres.
- Ved. Identifisert behov for sykepleie: sykepleiediagnoser i fritekst eller fra klassifikasjonssystem for sykepleiediagnoser eks. ICNP.
Lov om helsepersonell som viser til forskrift om pasientjoural er:
Helsepersonell-loven § 39. Plikt til å føre journal
+ pasient og brukerrettighetsloven (sikre trygg og alltid helsehjelp).
Hildegard Peplau var blant de første som brukte begrepet sykepleieprosess. Beskriv hva Peplau la i begrepet.
- Relasjonen mellom sykepleier og pasient
- Problemløsning og relasjon som gjensidig avhengige
- Samhandlingen var avgjørende for kvaliteten av problemløsningen.
ICNP® (International Classification for Nursing Practice). Hva er ICNP® og forklar nytteverdien med ICNP®?
ICNP (international classification of nursing practice). Internasjonal terminologi utviklet med WHO. ICNP er et redskap for kvalitetssikring og strukturering av sykepleietjenestenes dokumentasjon av helsehjelp.
Sykepleiepraksis integreres i elektroniske pasientjournaler knyttet til sykepleierenes dokumentasjon av helsehjelp.
Hvilke krav stilles til data?
Data knyttet til sykepleierens selvstendige tiltak kommer med disse kravene:
- Være i samsvar med god yrkesskikk
- Relevante
- Nødvendige
- Tilstrekkelige
- Gyldige
- Oppfylle krav til meldeplikt
- Signerte.
Gjør rede for hva det innebærer at data er relevante
Relevante data innebærer at det er samsvar med fagets fokus og funksjon. Dataen skal være sykepleiefaglig relevant og ta utgangspunkt i pasienten og den aktuelle situasjonen.
Forklar hvor det er viktig å innhente data om pasienten sin opplevelse i den aktuelle situasjonen?
Pasientens subjektive data gir sykepleieren en større mulighet for å gjennomføre problemløsningen på pasientens premisser og dermed lykkes.
Beskriv hva som er forskjellen på primære og sekundære datakilder.
Primære datakilder: pasienten selv alltid! - subjektive data som pasienten selv uttrykker skriftlig eller muntlig.
og, som sykepleier observerer, ved undersøkelse eller utfylling av skjema.
Sekundære datakilder: andre kilder enn pasienten selv - andrehåndsopplysninger,
Fra pasientjournal, taushetsplikt setter grenser for informasjonsflyt.
Hva sier lovverket om videreføring av pasientopplysninger til ulike grupper som ivaretar pasienten?
Taushetsplikten setter grenser for informasjonsflyt og pasientopplysninger skal ikke deles med grupper som det ikke er nødvendig å vite for å utføre deres hjelp. Taushetsplikten skal ivareta pasientens personvern og integritet, denne plikten kan være avgjørende for hvorvidt en pasient deler eller tilbakeholder opplysninger om sin helse.
Forklar hva historiske data beskriver.
Beskrivelse av pasientens helsetilstand og funksjonsnivå før nåværende kontakt med helsevesenet.
Forklar hva aktuelle data beskriver.
Oppdaterte opplysninger om pasientens her og nå situasjon.
Forklar hva objektive data beskriver.
Fra andre enn pasienten og som ikke kan tolkes eks: vekt eller BT
Forklar hva subjektive data beskriver.
Det pasienten selv utrykker skriftlig eller muntlig
Hvilke 4 metoder benytter sykepleieren for å innhente data.
Inspeksjon: bruke sansene til å identifisere unormale eller normale data.
Palpasjon: Bruke hendene eller deler av disse for å berøre eller undersøke, eksempelvis om huden er varm /kald og fuktig, eller pulsens styrke – fast eller bløt
Perkusjon
o Innebærer å banke ved hjelp av hendene på kroppsdeler for å framkalle lydbølger eller vibrasjon, dette for å undersøke underliggende strukturer – er tarmene fylt med luft eller kan det være noe annet
Auskultasjon
o Betyr å lytte, stetoskop brukes for å forsterke kroppslyder en ikke kan høre bare ved hjelp av øret; det kan for eksempel være lyder fra lunger eller tarmsystemet
Hvilke fire prinsipper er viktig for å utøve personsentrerte sykepleie?
V: verdi- å tillegge alle mennesker samme verdi uavhengig av alder og kognitiv funksjon
I: individuelt- å tilrettelegge omsorgen manuelt
P: perspektiv- å prøve å forstå perspektivet til personen, klare å sette seg inn i deres situasjon og hvordan de opplever verden rundt seg.
S: sosialt- å skape et støttende sosialt miljø
Hva er sykepleierens ansvar å bevare når de utøver personsentrert sykepleie?
Det er sykepleierens jobb å ivareta den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til å ikke bli krenket.
Hvilke krav stilles til sykepleieren for å utøve god personsentrert sykepleie?
Respektere pasient -> kommunikasjon/kartlegging -> kjenne pasienten -> opplæring og veiledning sammen med pasienten -> løfte frem ressurser (egen omsorg og mestring) -> involvere pårørende -> hilse på -> involvere, samtale -> forklare -> vise omsorg.
Forklar hvordan sykepleier kan understøtte den gamles egenomsorgsevne
- Løfte frem pasientens indre og ytre ressurser i dialog med pasient og pårørende
- Skape en god relasjon mellom pasient og sykepleier
- Vise interesse for hele personen
- Samarbeid og gjensidig respekt
- God kommunikasjon
- Familie/pårørende
- Motivere til å gjøre aktiviteter som gir mestring og god selvfølelse.
Nevn hvilke hovedområder som dekkes av betegnelse personlig hygiene.
Stell av hud, hår, tenner, munnhule, negler og skjegg. God lukt, sminke og kle seg, skifte sengetøy.
Nevn faktorer og forhold som påvirker ivaretakelse av kroppspleie
- Kartlegge pasientens forutsetninger for å ivareta kroppens renslighet.
- Pasientens vaner (hvor og hvordan steller pasienten seg til vanlig, hvor ofte? Rekkefølgen, gjøremåte etc.), livssyn og sosiokulturelle forhold (eksempel renslighet før mat og bønn, bestemt kjønn som utfører stellet osv.)
Tilstander i aktuelle kroppsstrukturer: eks. Negler, hud, slimhinner, hår, og tilpasse stellet etter disse faktorene.
Beskriv hvilke data som kartlegges om hud og vev i stellesituasjonen og hva endringer i disse dataene kan tyde på.
- Frisk hud: hel, frisk farge, uten utslett, varm og tørr.
- Pasientens hud observeres mtp:
□ Hudtype (hva slags hudpleie er nødvendig)
□ Talgkjertlenes funksjon (tørr, fet el. Blandings hud).
□ Kløe kan være tegn på: hudsykdom, sykdom i lever eller nyrer, bivirkninger av medisiner eller allergi.
□ Hudfarge påvirkes av: hudtype, blodkar og sirkulasjon.
□ Temperatur vil variere: god sirkulasjon gir varm hud, blek hud kan skyldes sykdom og at andre organer får prioritert blodforsyning.
□ Elastisitet: mengde kollagene og elastiske fibre i bindevevet + væskeinnhold i huden. - Ved aldring: tynnere hud, talgproduksjon avtar, mer furete og rynkete hud, pigmentforandringer.
- Huden er et sanseorgan: registrerer trykk, varme og smerte.
- Vurdere pasientens toleranse for og tolkning av fysisk berøring.
- Svette, regulerer hvor ofte noen vasker seg.
Reduksjon i talg og svettekjertler med økende alder gjør huden mer utsatt for rifter og skader.
Beskriv hvordan plager med munntørrhet kan lindres.
- Munntørrhet forekommer oftere hos eldre.
- Tilstanden kan skyldes dehydrering, sykdom, bivirkninger av medisiner eller behandling.
- Påvirker livskvalitet: å spise og snakke kan være vondt og lite fristende, og det øker i tillegg risiko for karies i tennene, tannkjøttbetennelse og candidainfeksjon.
Lindring av munntørrhet: - God munnhygiene
- Fukte munnen med spytterstatningsmidler
- Få i seg nok væske
- Unngå sukkerholdig drikke og søtsaker
- Bruke sugetabletter eller munnskyllevann mot munntørrhet.
Forklar hvilke forhold som påvirker den enkelte pasients tilnærming til personlig hygiene.
- Folk har ulike preferanser på hvor ofte de vasker seg, hvordan og hvor nøye. Ikke alle føler behov for å vaske seg og noen gjør det hver dag.
- Religion og kultur er også forhold som kan avgjøre den enkelte pasients tilnærming til personlig hygiene. Eksempelvis er renslighet veldig viktig i islam.
Noen er fornøyd med en lett vask, mens andre ønsker mer grundig vask.
Beskriv hvorfor det er viktig å trekke forhuden tilbake etter vask av penis.
- For å forhindre irritasjon og hevelse på glans penis.
Forklar når det er kontraindisert å bruke lange faste tak ved vask av føttene.
Man skal ikke bruke lange faste tak på beina dersom pasienten har kjent dyp venetrombose, dette for å ikke bidra til at eventuelle tromber løsner.
Beskriv hvorfor man må unngå skrukker på laken og puter.
- Skrukker på laken og puter kan føre til ubehag for pasienten og dersom pasienten er sengeliggende kan det også være årsak til utvikling av decubitas.
- En ren og oppredd seng kan fremme opplevelse av velvære og bidra til de estetiske omgivelsene.
Nevn kort hvilke rettigheter sykehjemsbeboere har til munn- og tannbehandling.
- Den offentlige tannhelsetjenesten skal ifølge lov om tannhelsetjenesten (1938) §1-3 gi tilbud om tannbehandling til barn, psykisk utviklingshemmende og til pasienter i pleie og omsorgstjenesten. Kommunen har ansvar for at det blir etablert prosedyrer for at dette skal bli ivaretatt, slik at pasientene får jevnlig tanntilsyn og tannbehandling (forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (Helse- og omsorgsdepartamentet (2003)).
God munn- og tannhygiene dreier seg om å holde munnhulen og tennene eller tannproteser ren. Forklar hvilke pleietiltak som skal til for at alle i pasientene i avdelingen får tilstrekkelig munnstell.
- Munnstell skal beskrives i pasientens sykepleieplan, evt. Med henvisning til munnstellekort og skal følges opp hver eneste dag.
Forklar når daglig fotstell er å foretrekke framfor fotbad.
- Daglig fotstell foretrekkes for pasienter som har redusert perifer sirkulasjon eller diabetes mellitus, da oppbløtningen av huden ved fotbad øker faren for sårdannelse og infeksjoner.
Forklar hva er infeksjonskontrollprogram er, og nevn hva et infeksjonskontrollprogram i helseinstitusjoner skal omfatte.
- Et infeksjonskontroll program er en del av institusjonens internkontrollsystem for å forhindre spredning av infeksjoner. Programmet skal oppdateres jevnlig og være kjent blant alle ansatte og brukes. Programmet skal være tilpasset institusjonens virksomhet, og skal omfatte alle tiltak som er nødvendige for å kunne:
· Overvåke forekomsten av sykehusinfeksjoner
· Forebygge og begrense sykehusinfeksjoner
· Håndtere infeksjonsutbrudd
Verne ansatte mot smitte.
Nevn de viktigste lovene som regulerer smittevern i helsetjenesten.
- Spesialisthelsetjenesteloven §1-2
- Kommunehelsetjenesteloven §1-3 andre ledd nr. 6.
- Helsepersonellloven (1999)
- Smittevernsloven (1994)
Arbeidsmiljøloven (2005)
Beskriv forholdet mellom lover, retningslinjer og prosedyrer
- Lover: lovfestet om hvordan noe skal eller ikke skal gjøres
- Retningslinjer: anbefalinger for praksis som skal gi beslutningsstøtte og være basert på beste tilgjengelige kunnskap.
Prosedyrer: er en angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller prosess.
Definer basale smittevernrutiner og nevn tiltakene som basale smittevernsrutiner består av.
Basale smittevernrutiner er grunnleggende for å forebygge og kontrollere helsetjenesteassosierte infeksjoner, og konsekvent gjennomføring av tiltakene er å betrakte som standard ved all pasient-håndtering: - Håndhygiene - Hostehygiene - Pasientplassering - Personlig beskyttelsesutstyr - Håndtering av pasientnært utstyr - Renhold og desinfeksjon - Avfallshåndtering - Håndtering av sengetøy og tekstiler - Trykk injeksjonspraksis - Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader
Beskriv hvilket tiltak av basale smittevernrutiner som er det viktigste når det gjelder å forebygge smittespredning.
Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning, dette fordi hendene er vårt viktigste arbeidsredskap og mikrober kan bli flytter rundt i ulike miljøer der de ikke hører hjemme, og fra pasient til annen.
Forklar hvorfor hånddesinfeksjon er førstevalget fremfor såpe og vann. Begrunn svaret ditt.
Fordi alkoholbasert hånddesinfeksjon har det beste forsvaret mot de fleste mikrober, er mer skånsomt og lettere å gjøre tilgjengelig hvor som helst, kort virketid.
Forklar når en bør bruke såpe og vann fremfor hånddesinfeksjon.
Såpe og vann bør brukes ved synlig forurensning av hendene.
Det skal ta mellom 40 sek-60 sek å utføre og man skal være varsom på områder som er lett å glemme som fingertupper, tomler, håndflater osv.
Forklar hensikten med desinfisering av hud og når det er aktuelt.
Drepe mikroorganismer på desinfeksjon stedet slik at de ikke føres inn i kroppen med påfølgende infeksjonsrisiko. Eksempel ved sprøytesetting, PVK, også ved operative inngrep, langvarige invasive prosedyrer eller innlegging av fremmedlegemer som SVK.
Nevn eksempler på huddesinfeksjonsmidler.
Mest brukt er sprit 70% (kort virketid) og Klorheksidinsprit (virker lenger)
Forklar hvorfor en trenger søvn.
Øker konsentrasjon, oppmerksomhet, humøret, velvære, mage og tarmfunksjon, muskulatur, hjertet, stoffskiftet, immunforsvaret.
· Redusert søvn over tid kan føre til opphopning av avfallsstoff og dermed gi demens.
· Mestringsevne
· Ketabole (nedbrytende) og anabole (oppbyggende) prosesser
· Hudpleie
· Nedsatt mottagelighet for ny informasjon
· Svikt i hukommelsen og innlæringsevne
· Nedsatt aktivitet og effektivitet
· Økt indre uro og opplevelse av angst
· Irritabilitet
· Isolasjon
Immunforsvar
Gjør rede for faktorer som regulerer behovet for søvn.
- Alder: Nattesøvnens varighet, kontinuitet og dybde har ofte sammenheng med alder.
- Kjønnsmessige ulikheter: Menn sover kortere enn kvinner, kvinner legger seg tidligere og høyere melatonininnhold hos kvinner tidligere på natten og dermed forskjøvet fase. Graviditet kan også påvirke til mer urolig søvn.
- Miljø og samfunnsmessige forhold: Ulike kulturer inneholder et komplekst sett av tro, verdier, holdninger og praksis, eks. Har noen kulturer siesta midt på dagen hvor de tar seg en lur. Hvem man sover sammen med kan ha betydning, om man har småbarn eller valp, økt stress og angst kan påvirke søvnen negativt.
Forklar kort søvnfasene.
- NREM (75-77% av tiden vi sover)
1. innsovningsfase (5%)
2. Lett søvn, mer krevende å vekkes, kroppen er avslappet og drømmer (50%)
3. Dyp søvn. Vanskelig å vekke, Helende og oppbyggende funksjon. Betydning for hukommelse, nedsatt temperatur og puls, hjerte og pustefrekvens (20-25%) opptil 45 min. - REM (20-25%)
Etter ca. 60-90 min.
Nesten total muskelavspenning. Hjernen er aktiv, livlige og lange drømmer. Søvnsyklus gjentas 4-5 ganger ila. natten (90-110 min).
Gjør rede for hva normal søvnlengde er, og hvordan alder påvirker søvnlengden.
Søvnbehov og alder
· Spedbarn: 16-20 timer · Småbarn 1-4 år: 10-12 timer · Skolebarn: 10 timer · Ungdom: 6-8 timer · Voksne: 7-9 timer Eldre: 7-9 timer
→ Spedbarn: individuelt behov mellom 16-18 timer i døgnet, veksler mellom korte perioder av søvn og våkenhet.
→ Barn: Fra søvn på formiddag og ettermiddag -> lengre nattesøvn og søvnperiode på ettermiddagen, behovet endres lite. Søvnmønster med søvnstadier endres med mindre REM søvn og mer NREM-søvn, frem til 10års alderen.
→ Ungdom: unge før pubertet er ca. 10 timer/døgn, under pubertet og tenår: 6-8 timer/døgn. Reduksjon i søvnmønster av dyp søvn. Faseforskyvning, sovne senere og våkne senere om morgenen.
→ Voksne: 7-8 timer/døgn. NREM ca. 75% og REM 25%, vil vanligvis våkne 5 ganger om natten. Gjennom en 8 timers natt -> gjennomføre 4-6 søvnsykluser.
→ Eldre: Nedsatt sensitivitet for behovet for søvn, mer overflatisk og oppstykket søvn enn tidligere, synkende melatoninutskilling med økende alder.
Forklar kort minst tre søvnforstyrrelser.
· Døgnrytmeforstyrrelser: forstyrret søvn pga. Endringer i døgnrytmereguleringssystemet eller misforhold mellom den endogene rytmen og ytre faktorer som påvirker tidspunktet for og varigheten for søvnen.
· Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser: Rastløse bein under søvn, kriblende, ubehagelige og tildels smertefulle fornemmelser i beina, oftest leggene.
· Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser: aapner (pause eller total stans i respirasjonsmusklene), redusert respirasjon og andre pusteforstyrrelser under søvn.
Beskriv hvordan søvnproblemer kan påvirke kroppens funksjoner.
- Humør
- Konsentrasjon
- Affiserer funksjonsnivået på dagtid tydelig.
Mage og tarmproblemer
Forklar hvordan en sykepleier kan samle data om søvn.
- Kartlegge pasientens søvnmønster og søvnvaner ved å stille ulike spørsmål som:
Hvordan har du sovet i natt?
Hva gjør du hvis du ikke får sove?
Pleier du å sove eller ha hvileperioder ila. Dagen?
Tar det lang tid før du sovner om kvelden?
Beskrive eget søvnproblem
Hva har du mest problemer med?
Resultat kan kategoriseres inn i tre alternativer: god søvn, dårlig søvn, lite søvn. Men og urolig søvn.
Nevn faktorer ved sykehjem og sykehusopphold som kan vanskeliggjøre nattesøvnen
- Bråk fra andre pasienter
- At det ikke føles som hjemme, føle seg utrygg
- Nattevakt som forstyrrer
- Dele rom?
Beskriv hva som kjennetegner god søvn.
God søvn kjennetegnes av kort innsovningstid og opplevelsen av sammenhengende søvn gjennom hele natten.
Nevn noen tiltak som bidrar til å opprettholde god søvnhygiene.
Fremme god søvn:
· Faste rutiner · Laken uten skrukker (trykksår, ubehag) · Unngå mosjon 4 timer før · Dempet lys, avslått lys · Ta bort blomster og andre sterke lukter fra rommet · Frisk, kjølig luft · God seng, sengehest · Hev ryggen på senga · Juster sengen ned på nederst nivå · Minimer støy Vær stille ved åpning og lukking av dør.
Forklar begrepet insomni.
Insomni- Søvnløshet:
· Dårlig søvn pga. Innsovningsvansker, urolig nattesøvn, tidlig oppvåkning, subjektiv opplevelse av dårlig søvn.
· Diagnose stilles ut fra subjektiv opplevelse
· Må ha nedsatt funksjon på dagtid i for av:
Søvnighet og tretthet, humørsvingninger, redusert yte og konsentrasjonsevne, svekket kognitiv eller sosial fungering, økt ulykkesrisiko, fysisk ubehag.
Nevn noen medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak ved behandling av insomni.
Ikke medikamentelle tiltak (skal alltid prøves først): Sykepleietiltak: - Tilrettelegge for fysisk velvære og trygghet - Skru av tv - Lindre smerte, angst og uro - Varm drikke (melk med honning, te) - Samtale - Personlig hygiene - Ren og god seng - Små stillingsendringer - Ernæring - Legemiddel - Temp og lys i rommet (hva er de vant til hjemmefra) - Se inn til pasienten om natten - Opprettholde et rolig miljø - Dokumenter i journal.
Medikamentelle tiltak:
- Sovetabletter -> innsovningstabletter.
- Beroligende
Melatonin
Beskriv noen konsekvenser sjukdom kan få for pasientens opplevelse av tid.
- Sykdom påvirker ikke bare opplevelsen av de fysiske omgivelsene, men også opplevelsen av tid. Både fortid og framtid er til stede i menneskets bevissthet i nåtiden.
- Ved sykdom og helsesvik blir mål og planer for framtiden mer eller mindre irrelevante og uoppnåelige, samtidig som forholdet til nåtiden forandrer seg.
- Sykdommen fører til at personen ofte må konsentrere seg og være fullt opptatt av krav som stilles her og nå. Prosjekter og planer en tidligere hadde må settes til side.
- Symptomer og behandling krever det meste av krefter og tid.
- Tidsopplevelsen endrer seg ofte mye. En mann med MS forteller at tiden har utvidet seg, han bruker f.eks 45 minutter på å knyte skoene.
Beskriv kort ulike livssituasjoner hvor sykepleieren møter mennesker (klassifisering gjort av Kirkevold).
· Akutte situasjoner – raskt, ofte uventet, kompleks.
· Uavklarte og ustabile situasjoner – pasientens behov/problem er uklart, fremgangsmåte, løsning uklart.
· Stabile, avklare situasjoner – problemer/behov en kjenner til, situasjon er kartlagt og avklart, stabil. Ofte behov for sykepleier over lengre tid.
· Helsevurderende og/eller helsefremmede situasjoner – eksisterer ikke noe problem her og nå, men krever granskning av faktorer som kan være truende. Gripe inn før problemet oppstår.
Beskriv kort forhold som Tanner har beskrevet som påvirker sykepleiers vurderinger.
· Sykepleierens forutsetninger
· Kjennskap til pasienten og engasjementet i pasientens situasjon som gir mer helhetlige vurderinger.
· Konteksten og kulturen i situasjonen eller enheten påvirker vurderingene.
· Sykepleiere anvender ulike, men beslektede tankemønstre: analytiske og intuitive prosesser.
Hildegard Peplau var blant de første som brukte begrepet sykepleieprosess. Beskriv hva Peplau la i begrepet.
La vekt på:
• Relasjonen mellom sykepleier og pasient
• Problemløsning og relasjon som gjensidig avhengige
• Samhandlingen var avgjørende for kvaliteten av problemløsningen.
Forklar hva som karakteriserer en problemløsende metode.
En analytisk problemløsende prosess som legger vekt på både samhandling og problemløsning av grunnleggende behov.
Det som karakteriserer ein problemløysande metode er at det er ein slags framgangsmåte på ein prosess der ein skal løyse eit problem. Det er altså ulike prosessar/trinn som skal gjennomførast for å kartleggje ein situasjon, innhente informasjon, leggje ein plan og definere mål og tiltak før ein til slutt ser resultatet og vurderer om målet som er satt er nådd eller ikkje. Dette er ein typisk prosess som har same framgangsmåte uavhengig av situasjon, men ein vil likevel oppleve at det ikkje berre går rundt, men litt fram og tilbake mellom ulike fasar, og ofte må det gjerast fleire gonger.
Ein slik problemløysande metode kan brukast i mange samanhengar, men i ein sjukepleieprosess vil ein så langt det går inkludere pasienten i denne prosessen ettersom det er snakk om pasienten sin pleie og behandling, og pasient medverknad er ein viktig hjørnestein i personsentrert sjukepleie.
Gjør rede for hvorfor mellommenneskelige aspektet er sentralt i den problemløsende metoden.
Det er viktig fordi sykepleieren skal se det enkelte individ og lage en plan for å oppnå et mål der helse, velvære, livskvalitet, mestring og håp står i sentrum. Målene må være individuelle og det er derfor viktig å ha en god mellommenneskelig relasjon og tillit. Men det er også viktig at målet er oppnåelig.
Et mellommenneskelig aspekt ligger altså til grunn for at den problemløsende metoden skal være et samarbeid mellom pasient og sykepleier, samt at den generelle effekten og opplevingen rundt denne metoden skal opplevest, og gi best mulig resultat. Dette er en del av personsentrert sykepleie, og det er den enkelte pasienten som er i fokus og som skal få det best mulig. En skal lage en pleieplan (så langt det går) med en pasient, ikke for en pasient.
Beskriv de fem fasene i den problemløsende metoden.
• Datainnsamling: skal samle inn data om pasient, og kartlegge de sykepleieproblemen som man kan gjøre noe med
• Identifisering av behov: med grunnlag av dataen som er innhentet, skal man vurdere og fatt en beslutning om faktorer som er truende eller problematiske i situasjonen
• Mål: klargjøre hva som er ønskelig og hva som kan oppnåes
• Sykepleiehandlinger: velge handlinger og tiltak som kan endre en truende eller problematisk situasjon
• Evaluering: vurdere om tiltakene har hatt en ønskelig effekt
(analyser, tolkninger, vurderinger, beslutninger)
Hva gir rammen for hva problemløsningen skal omfatte og rette seg mot?
- Når problemløsende metode anvendes innenfor en bestemt faglig utøvende virksomhet, setter det aktuelle faget rammen for hva problemløsningen skal omfatte og rette seg mot.
- Rammen for problemløsningen er avhengig av fagets fokus, det vil si hva fagets utøvere har ansvar for.
Hvorfor er det nødvendig med forløpende vurderinger innenfor de ulike fasene?
- Det er nødvendig med forløpene vurderinger innenfor de ulike fasene fordi informasjon kan endre seg om pasienten for eksempel og for at denne metoden skal være mest effektiv må det være riktige opplysninger.
- Problemer og mål kan også endre seg ettersom noen ting kan bli enklere eller vanskeligere.
- Om disse endrer seg så må også videre tiltak endre seg.
- Alle punktene henger sammen og om en endrer seg litt blir alle endret, derfor viktig med en fortløpende vurdering innenfor de ulike fasene.
Forklar hvorfor den problemløsende metoden utgjør både en sirkel og en spiral (figur 10.2 og 10.3).
- Når de valgte tiltakene er gjennomført, vurderer den i hvilken grad målene er nådd (evaluering). Informasjonen i evalueringen kan – like ofte som den avslutter en tanke – og handlingsrekke – komme til å komplettere en sirkel, i det det bringer sykepleieren tilbake til den første fasen, datasamlingen. I så fall har en et annet og et bedre utgangspunkt i datasamlingen enn den hadde den første gangen.
- Problemløsningen utgjør dermed ikke bare en sirkel, men også en spiral.
- En befinner seg ikke i nøyaktig samme bande som tidligere fordi mer informasjon gir både et bedre og bredere og dypere grunnlag for å forstå pasienten og den aktuelle situasjonen.
- I praksis beveger man seg på kryss og tvers mellom de ulike fasene.
Studér og forstå figur 10.4. Tankeprosesser i problemløsende metode.
• Handler om å søke mer informasjon, og vurdere flere alternative muligheter, for å bekrefte eller avkrefte sine antakelser (tidligere kalt hypotesetesting) før en beslutning tas.
Hvordan kan sykepleieren få kunnskap om pasienten og den aktuelle situasjonen?
- Opplysninger om pasienten og pasientens situasjon får sykepleieren i hovedsak gjennom observasjon og samtale.
- I praksis gjøres dette ofte samtidig. Mens vi snakker med pasienten, observerer vi for eksempel hudfargen hans og registrerer med hånden om huden er tørr eller klam.
Gjør rede for hvilke krav som stilles til dokumentasjon av sykepleie for at personvernet skal ivaretas også når det gjelder taushetsplikt, pasient- og brukerrettigheter.
- Når sykepleie skal dokumenteres i pleie eller behandlingsplaner i pasientjournalen, må vi forholde oss til både sykepleiefaglige, etiske, juridiske og datateknologiske rammer.
- Krav til dokumentasjon i sykepleie er regulert av omfattende og kompliserte lover, forskrifter og retningslinjer.
- Dette er kunnskap som er viktig å innarbeide i de daglige arbeidsrutinene slik at sykepleiedokumentasjonen utføres på en faglig forsvarlig måte.
Hva står i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (punkt 2.3 og 5.2 (Norsk Sykepleierforbund 2019) om helhetlig omsorg og god kvalitet. Se også Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (Helse og omsorgsdepartementet 2003).
• Helsehjelpen som ytes, skal grunne seg på forskningsbasert kunnskap, erfaringer og pasientens synspunkter og behov i den aktuelle situasjonen, det vil si at utøvelsen skal være kunnskapsbasert. Dokumentasjonen skal bidra til en helhetlig omsorg av god kvalitet.
Les og forstå henvisningene som står i rammen Sentrale juridiske, faglige og etiske rammer for dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen.
- Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999, kapittel 8
- Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999
- Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000
- Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp av 20. juni 2014
- Lov om henalding av personopplysninger av 14. april 2000
- Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger av 20. juni 2014
- Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13.desember 1991, nr. 81 om sosiale tjenester
- Sykepleiefokus og funksjoner
- Kunnskapsbasert praksis
- Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
Forklar hva som er hensikten med journalføring?
• Pasientjournalen skal gi en oversikt over pasientens tilstand, hva som er planlagt og gjennomført av helsehjelp, og effekten av denne.
Forklar journalens funksjon i juridisk sammenheng.
- I juridisk sammenheng settes det likhetstegn mellom den sykepleien som er dokumentert,og den sykepleien pasienten har mottatt.
- En vil i dokumentasjonen kunne (be)vise hvilke avgjørelser som ble tatt/ikke tatt, hvilke observasjoner som ble gjort/ikke gjort, og hva resultatet ble for pasientens helse og vevlære.
Er det andre sammenhenger hvor journalens systematiske oversikter kan nyttes?
- Pasientjournalen kan, med de systematiske oversikter den kan gi, være utgangspunktet for ledelse og ressursstyring, eksempelvis som grunnlag for rapporter og statistikk over utført sykepleien.
- Journalen kan også være utgangspunkt for forskning og undervisning.
Hvilke utfordringer medfører det når dokumentasjon blir ført som «fritekst»?
• Kritikere av klassifikasjonssytemer (fritekst) hevder at standarisert tekst skaper avstand til pasienten, at språket ikke er gjenkjennelig i prakais, og at språket innordrer seg etter den naturvitenskapelige problemløsende metoden, og hevder at bruken kan være en trussen mot sykepleiens omsorgsverdier.
Hva sier Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten (Helse og omsorgsdepartementet 2015) om hvordan pasientjournalen skal føres?
Pasientjournalen skal føres elektronisk, elektronisk pasientjournal (EPJ), jf. Forskrift om IKT-standarder i helse og omsorgstjenesten (helse og omsorgsdepartamentet 2015)
ICNP® (International Classification for Nursing Practice). Hva er ICNP® og forklar nytteverdien med ICNP®?
- Det er et internasjonalt klassifikasjonssystem for sykepleiepraksis utarbeidet av ICN. NSF anbefalte at ICNP skulle integreres i alle elektroniske pasientjournaler knyttet til sykepleierens dokumentasjon
- Klassifikasjonssystemene kan integreres i elektronisk pasientjournal for anvendelse og som støtte for de beslutningene sykepleieren skal ha.
- Pasientjournalsystemet kan også kobles til samlinger av helsefaglig kunnskap som søkemotorer for vitenskapelige artikler og prosedyresamlinger.
Forklar hvordan veiledende sykepleieplaner kan brukes.
• Veiledende sykepleieplaner er preformulerte standardiserte behandlingsalternativer rettet mot bestemte sykepleiediagnoser eller en bestemt pasientgruppe, f.eks pasienter som har gjennomgått en bestemt undersøkelse, har en bestemt medisinsk diagnose eller gjennomgår en bestemt medisinsk behandling.
Forklar fordeler ved å bruke standardisert terminologi.
Ulike tjenesteutøvere i helsetjenesten utveksler og deler informasjon om pasienter. Da er det nødvendig at informasjonen man deler, forstås av dem som skal videreføre tjenestene.
- Det skal hjelpe sykepleiere med å beskrive hva de observerer, vurderer, iverksetter og dokumenterer dette strukturert og kodet.
- Det gjør det lettere å søke i pasientjournaler.
- Mindre misforståelser og feiltolkning av det som blir sagt og skrevet.
Hvilke krav stilles til data?
Data knyttet til sykepleierens selvstendige tiltak kommer med disse kravene: • Være i samsvar med god yrkesskikk • Relevante • Nødvendige • Tilstrekkelige • Gyldige • Oppfylle krav til meldeplikt • Signerte.
Gjør rede for hva det innebærer at data er relevante.
Relevante data innebærer at det er samsvar med fagets fokus og funksjon. Dataen skal være sykepleiefaglig relevant og ta utgangspunkt i pasienten og den aktuelle situasjonen.
Forklar hvor det er viktig å innhentedata om pasienten sin opplevelse i den aktuelle situasjonen?
Pasientens subjektive data gir sykepleieren en større mulighet for å gjennomføre problemløsningen på pasientens premisser og dermed lykkes.
Datasamlingspersonen – gjør rede for hvilke hovedpunkter oppmerksomheten rettes mot når datasamling foretas (Figur 10.5).
- Førsteinntrykk: alder/kjønn/siviltilstand/det som krever oppmerksomhet
- Hode: mentalt/følelsesmessig/Sanser/munn
- Kropp: respirasjon – sirkulasjon, temp – hud – ernæring – eliminasjon – væske
- Ekstremiteter: bevegelse/følelse
- Miljø: hjelpemidler/viktige personer/sosiokulturell påvirkning.
Gjør rede for hva det innebærer at data er nødvendige.
- Nødvendige og tilstrekkelige data: det betyr at en ikke skal innhente flere opplysninger enn det som er nødvendig for å vurdere behov for sykepleie og planlegge hva som skal gjøres i den aktuelle situasjonen.
- Mange av de opplysningene vi trenger for å gjøre det, er av personlig karakter, og en skal vise forsiktighet med tanke på hva en søker av data.
Gjør rede for hva der innebærer at data er gyldige.
- Gyldige data: vil si at de er sanne eller holdbare, noe som er en forutsetning for at pasienten kan bli hjulpet på en måte han er tjent med.
- Jo mer presise opplysninger en har om pasienten, om hans egen bedømmelse av situasjonen, hans forventninger, ønsker, ressurser og begrensninger, desto større er sjansen for at problemløsningen vil foregå på pasientens premisser og lykkes.
Beskriv hva som er forskjellen på primære og sekundære datakilder.
Primære datakilder: pasienten selv alltid! - subjektive data som pasienten selv uttrykker skriftlig eller muntlig.
og, som sykepleier observerer, ved undersøkelse eller utfylling av skjema.
Sekundære datakilder: andre kilder enn pasienten selv - andrehåndsopplysninger,
Fra pasientjournal, taushetsplikt setter grenser for informasjonsflyt.
Hva sier lovverket om videreføring av pasientopplysninger til ulike grupper som ivaretar pasienten?
Taushetsplikten setter grenser for informasjonsflyt og pasientopplysninger skal ikke deles med grupper som det ikke er nødvendig å vite for å utføre deres hjelp. Taushetsplikten skal ivareta pasientens personvern og integritet, denne plikten kan være avgjørende for hvorvidt en pasient deler eller tilbakeholder opplysninger om sin helse.
Forklar hva som menes med pasientens kroppsspråk.
- Pasientens kroppsspråk er hvordan pasienten oppfører seg og er uttrykk som pasienten viser, men kanskje ikke sier. Pasientens kroppsspråk kan sykepleieren observere.
- Pasientens kroppslige uttrykk harmonerer ikke alltid med hans subjektive opplevelse. Derfor er det viktig at sykepleieren sammenholder sine egne observasjoner av pasienten med den verbale informasjonen som pasienten eller hans pårørende gir.
Hvilke 3 metoder benytter sykepleieren for å innhente data.
Inspeksjon: bruke sansene til å identifisere unormale eller normale data.
Palpasjon: Bruke hendene eller deler av disse for å berøre eller undersøke, eksempelvis om huden er varm /kald og fuktig, eller pulsens styrke – fast eller bløt
Perkusjon
o Innebærer å banke ved hjelp av hendene på kroppsdeler for å framkalle lydbølger eller vibrasjon, dette for å undersøke underliggende strukturer – er tarmene fylt med luft eller kan det være noe annet
Auskultasjon
o Betyr å lytte, stetoskop brukes for å forsterke kroppslyder en ikke kan høre bare ved hjelp av øret; det kan for eksempel være lyder fra lunger eller tarmsystemet
Gjør rede for hva de 4 metodene innebærer.
• Å observere betyr å iaktta, legge merke til, granske og undersøke, og for dette formålet bruker vi ulike metoder:
• Inspeksjon
- Innebærer å bruke syns-, hørsels- og luktesans for å identifisere normale eller unormale funn.
- En kan se om pasientens lepper er rosa eller blålige, høre om stemmen er klar og tydelig, og lukte frisk eller ubehagelig ånde.
• Palpasjon
- Her brukes hendene, eller deler av disse, for å berøre og undersøke, eksempelvis hudens temperatur og fuktighet.
- En kan også sjekke pulsens styrke
• Perkusjon
- Innebærer å banke ved hjelp av hendene og kroppsdeler for å fremkalle lydbølger eller vibrasjon, dette for å undersøke underliggende strukturer.
• Auskultasjon
- Betyr å lytte, og stetoskop brukes for å forsterke kroppslyder en ikke kan høre bare ved hjelp av øret.
- Det kan f.eks være lyder fr alunger eller tarmsystemet.
Gjør rede for verdien av å ha samtale med pasienten nå data skal samles.
- Å samtale med pasienten er en svært viktig måte å samle inn data på, da det er hos pasienten vi får førstehåndsopplysninger – om han selv, hans situasjon og opplevelser av denne.
- Observasjoner en gjør, kan feiltolkes ettersom pasientens atferd kan være flertydig.
- Det er kun gjennom det pasienten selv sier, at vi kan få informasjon om hans personlige opplevelse av situasjonen
- Samtalen mellom pasient og sykepleier kan arte seg som et intervju, der sykepleieren stiller spørsmål, ut fra en faglig referanseramme.
- En samtale med pasient eller pårørende der hensikten er å innhente data, stiller krav tik de omgivelsene den skjer i. Her ber sykepleieren pasienten om opplysninger av personlig karakter, og taushetsplikten må ivaretas.
Gjør rede for faktorer som kan påvirke tolking av data (figur 10.6).
En rekke faktorer virker inn på får persepsjon og tolkning av de dataene som treffer sansene våre. Ens egne ønsker, behov, forventninger, verdier og holdninger virker inn både på persepsjonen og tolkningen påvirket av ens erfaringsbakgrunn, kunnskapsbakgrunn og den konteksten en er i.
Hva menes med å validere data?
- Å prøve ut gyldigheten av tolkninger betegnes ofte som å validere data. En gyldig tolkning av pasientens uttrykk forutsetter at denne blir bekreftet av han.
- Når f.eks pasienten gråter, spør sykepleieren om han er lei seg. Pasienten svarer bekreftende eller avkreftende.
Gjør rede for 3 variabler som er viktige når sykepleie skal tilpasses pasienten.
• All sykepleie innebærer samhandling med pasienten, og pasientens tilstand og situasjon kan variere sterkt, langs variabler som:
- Alder: spedbarn – de eldste eldre
- Helsetilstand: utsatt for helserisiko – akutt eller kronisk syk – terminal syk
- Hjelpebehov: selvhjulpne (uavhengige) – hjelpetrengende (totalt avhengige)
Hva menes med at datasamling også har en etisk side?
- Det at datasamling også har en etisk side vil si at pasienten har rett til å bli vernet mot unødvendig innblanding i sitt eget liv. Sykepleieren skal skåne pasienten og ta hensyn til og respektere hans integritet.
- Alle har tabuområder som de syns det er vanskelig å snakke om. I noen sammenhenger kan det by på problemer å skaffe tilstrekkelige data for sykepleieren og samtidig vise at en respekterer pasientens personlige grenser
SAFE figur 10.8 Forklar hva en omfattende datasamling innebærer.
- I noen situasjoner trenger sykepleieren å vurdere både pasientens dagligliv, funksjonsnivå og ressurser i sin fulle bredde. Skal sykepleie bidra til at en f.eks. skal bli mest mulig selvstendig, er en slik datasamling nødvendig.
- Et innkomstintervju, der sykepleieren kan snakke uforstyrret med pasienten og eventuelt pårørende, kan være et godt utgangspunkt. Innhenting av data foregår kontinuerlig.
Forklar når det er tilstrekkelig å ha en avgrenset datasamling
- Når sykepleieren trenger begrenset med opplysninger for å yte forsvarlig sykepleie, er det tilstrekkelig å ha en avgrenset datasamling.
- Også i akutte situasjoner vil datasamlingen nødvendigvis bli avgrenset.
ABCDE-prinsippene figur 10.9. Forklar når detteskjema er hensiktsmessig å bruke.
- I situasjoner der en trenger å avklare statusen for vitale funksjoner som ventilasjon og sirkulasjon, i den hensikt å redde liv, anvendes ABCDE-prinsippet.
- En gjennomfører vurderingene og tiltakene i rekkefølge, i alfabetisk orden. En starter med A, sjekker om personen har frie luftveier, om det ikke er tilfellet sikres dette før en går videre til B, der en sjekker og forsikrer seg om at personen puster normalt, før en sjekker sirkulasjonen osv.
- Airways, Breathing, Circulation, Disability, Exposure
NEWS2. figur 10.10. Forklar når detteskjema er hensiktsmessig å bruke.
- Et annet eksempel på avgrenset datasamling er ved risikovurdering av en pasient ved utvikling av akuttilstander. For dette formålet er verktøyet NEWS utviklet. (National Early Warning Score).
- Verktøyet brukes for å vurdere vitale funksjoner hos voksne. Resultatene av observasjon av respirasjonsfrekvens, O2-metning, oksygentilførsel, kroppstemperatur, systolisk blodtrykk, puls og bevissthetsnivå plasseres i et skjema og poengberegnes.
Hvordan skal historiske og aktuelle data slik at ikke noe kan bli misforstått?
- Historiske data, de som er relevante i den aktuelle situasjonen, dokumenteres i en anamnese (bakgrunnshistorie).
- Aktuelle data nedtenges i en innkomstrapport, et innkomstnotat eller et statusnotat.
Hvilke 4 forhold må sykepleieren rette oppmerksomheten mot i kartlegging av pasientens behov for sykepleie.
• Når sykepleieren samler opplysninger for å kartlegge pasientens behov for sykepleie, rettes oppmerksomheten mot følgende forhold:
- Hvilke grunnleggende behov er påvirket, eller kan bli påvirket?
- Hvilke opplevelser og reaksjoner krever å bli møtt?
- Hvilke krav til handling står pasienten ovenfor? Nye eller endrede?
- Hvilke ressurser har pasienten til å imøtekomme kravene?
Hva må sykepleieren være oppmerksom på for at pasienten skal mestre en situasjon?
- For å identifisere om det eksisterer et behov for sykepleie, både med tanke på ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov, og for at pasientens opplevelser og reaksjoner kan møtes slik at helse og velvære besvares eller gjenopprettes, det vil si slik at han mestrer situasjonen.
- I tillegg til opplysninger om hvilke ressurser pasienten har tilgjengelig, eller hvilke begrensninger som eksisterer, trenger vi også kunnskaper om hvilke krav som stilles til mestring.
- For eksempel på vi vite hvilke krav som stilles til matens kvantitet og kvalitet for å imøtekomme pasientens ernæringsbehov, eller hvilke krav som stilles til kunnskaper og ferdigheter for at pasienten med diabetes mellitus skal mestre dagliglivet sitt og bevare en tilfredsstillende helse.
Gjør rede på forskjellen mellom sykepleiediagnose og medisinske diagnoser.
- Leger, sykepleiere og andre faggrupper utformer ulike diagnoser, alt etter hva som er deres funksjonsområde.
- Det er legens ansvar å stille en medisinsk diagnose og gi behandling i samsvar med denne. Sykepleiere deltar i den medisinske diagnostiseringen og behandlingen, blant annet ved å innhente data som legen bruker i sin diagnostisering, og ved å administrere medisiner.
- Mens medisinske diagnoser omhandler sykdom og medisinske tilstander, sikter sykepleiediagnoser mot å beskrive pasientens reaksjoner på aktuelle og potensielle helseproblemer og livsprosesser
Hvordan må sykepleier begrunne prioriteringer i en pasientsituasjon?
- Dersom en pasient har behov for hjelp på flere områder, at den har flere sykepleiediagnoser, må en prioritere. Noen av disse problemene er av en slik karakter at de krever umiddelbar handling, mens andre kan vente.
- Ulike problemer vil ofte også påvirke hverandre. Iblant må noen avhjelpes før en kan ta fatt på noe annet; andre ganger fører ett problem til flere andre.
Hvilke problemer har alltid høyest prioritet uansett?
• Det vil være sentralt å gripe fatt i «kjerneproblemet», dersom det er flere problemer på en gang. En må foreta en prioritering etter en totalvurdering av pasientsituasjonen.
Forklar hvorfor sykepleiediagnoser dokumenteres annerledes i akutte, uavklarte og ustabile situasjoner.
- For pasienter i akutte situasjoner dokumenteres situasjonen fortløpende og kronologisk i tid inntil situasjonen er avklart.
- Det samme kan være aktuelt for pasienter i uavklarte og ustabile situasjoner. Men situasjonens karakter avgjør når det er aktuelt å utarbeide en sykepleieplan med sykepleiediagnoser, mål og tiltak.
- En sykepleieplan skal alltid utarbeides når situasjonen er stabil og avklart.
Forklar hvilke vurderinger sykepleier må ta i betraktning i valg av mål.
• Om f.eks. pasientens behov for sykepleie består i at han trenger hjelp til å stelle seg fordi han er avkreftet etter en lungebetennelse, vil følgende være aktuelt i en vurdering av mål:
- Situasjonen er avklart, den er av forbigående karakter
- Etter all sannsynlighet vil pasienten igjen stelle seg selv når lungebetennelsen er på retur og kreftene hans vender tilbake. Hans tilstand nå, som sengeliggende og med fuktig hud, representerer, i tillegg til pasientens opplevelse, økt fare for skade av huden, og infeksjoner
- Pasienten føler seg uvel – svett og uflidd. I det daglige liker han å være velstelt
- Han er nå i institusjon og har tilgang på praktisk hjelp for å stelle seg og midler til det.
Beskriv forutsetninger for å identifisere mål som er motiverende for pasienten.
- Om et mål skal fungere motiverende, må det være oppnåelig. Et mål som ikke er oppnåelig, er urealistisk. Urealistiske mål bidrar til frustrasjon hos både pasienten og sykepleieren.
- Hvis pasienten blir forespeilet og oppmuntrer til å greie noe som egentlig er uoppnåelig, er det direkte ødeleggende for motivasjonen.
- Om et mål skal virke motiverende, må det romme pasientens egne ønsker. Selv om det i teorien er ganske innlysende og enkelt, kan det i praksis være nokså vanskelig.
- Å fastsette dato for når de aktuelle målene skal nås, vil også kunne motivere.
