MR/fMRI Flashcards

1
Q

Kort om MR

A
  • Magnetisk resonanstomografi (MRI) er en avbildningsteknikk som brukes for å fremstille tredimensjonale bilder av kroppsvev. Medisinske bruksområder, oppdage svulster, kardiologiske svekkelser, nevrologiske sykdommer som Alzheimers.
  • I grove trekk registrerer MR endringer i atomkjerners presesjon og vektor, fra eksitert til ikke-eksitert tilstand. Disse målingene indikerer vannmengde i ulike vev, og denne informasjonen brukes for å skape MR-bildene. Signalet registreres fra en mottakercoil
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kjernemagnetisk resonans

A
  • Fysisk fenomen der man utsetter atomkjerner for et kraftig magnetfelt og deretter et svakere oscillerende felt
  • I en MR maskin utsettes atomene for to krefter, fra 1) et magnetisk felt og 2) en eksitatorisk radio-frekvens puls (RF puls)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kort om atomkjerner

A
  • Noen atomkjerner (inkludert hydrogen som utgjør store deler av kroppslig vev) har et netto nukleært spinn, noe som skaper et lite magnetisk moment (dipol). Disse små magnetfeltene kan bli påvirket av eksterne magnetfelt. Grunnleggende prinsipp for MRI
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

vektor

A
  • I matematikk, fysikk, teknikk er vektor en størrelse som er bestemt av både måltall og retning; eksempler er hastighet, akselerasjon og kraft.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

magnetfelt

A
  • MR maskinen inneholder en elektromagnet med en enorm magnetisk styrke (1-3 tesla). Skaper et stabilt og kraftig magnetfelt som tvinger atomkjernenes magnetiske vektorer (som vanligvis peker i forskjellige retninger) til å føye seg parallelt og peke i samme retning. Kalles magnetisk polarisering (alignment i presentasjonen til Paul), eller longitudinal magnetisering.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

presesjon

A
  • et objekt snurrer rundt sin egen akse og en annen akse. pga en kraft utenfra etc. så endrer aksen retning (slingring)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

RF puls

A
  • Atomkjernene utsettes for en kort elektrisk puls kalt eksitasjonspuls. Frekvensen må tilsvare akkurat atomkjernenes precesjonsfrekvens. Varierer basert på styrken til magnetfeltet og atomkjernenes spesifikke egenskaper.
  • Eksitasjonspulsen blir beregnet ved hjelp av larmor likningen: W = yB.
  • W – precesjonsfrekvens til atomene.
  • Y = gyromagnetisk forhold, en konstant som er ulik for ulike atomer.
  • B = styrken på det eksterne magnetfeltet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Effekter på atomkjernen

A
  • Hvis eksitasjonspulsen tilsvarer larmor-frekvensen, absorberer atomkjernene RF energien. Kalles resonans. Atomkjernene går fra å være i en lav-energi-tilstand til høy-energi-tilstand (eksitasjon). Eksitasjonen får atomkjernene til å flippe rundt fra å være parallelle med det ytre magnetiske feltet til å bli antiparallelle. Atomkjernene fortsetter å precessere i fase, men endrer precesjonsakse.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Relaksasjon

A
  • Når eksitasjonspulsen slås av, opphører det radiofrekvente feltet, og atomkjernene mister gradvis energi (relaksasjon).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

T1-relaksasjon

A
  • T1 relaksasjon referer til prosessen der atomkjernene går tilbake til sin likevekts posisjon (langs det ytre magnetfeltet), og den longitudinelle magnetiseringen gradvis blir gjenopprettet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

T2-relaksasjon

A
  • T2 relaksasjon referer til prosessen der atomkjernene opphører å precessere synkront (går ut av fase), og den transverselle magnetiseringen gradvis blir svakere.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hva måler MR-maskinen

A
  • energien atomene frigjør i relaksasjonsfasen
  • Tas opp av en mottaker-coil. Atomkjernene i ulike vev har ulike relaksasjonstider, noe som påvirker signalstyrken som blir registrert. Signalet som blir registrert av mottaker-coilen gir derfor informasjon om vevstype.
  • Vev med lav tetthet av hydrogenatomer gjenoppretter magnetisering/heterosynkron presesjon raskt (kort relaksasjonstid), og sender ut et svakt signal. Disse vevene fremstår lyst på MR bildet. Vev med høy tetthet av hydrogenatomer bruker lengre tid på å gjenopprette magnetisering/heterosynkron presesjon (lengre relaksasjonstid), og sender ut sterkere signaler. Disse områdene fremstår mørkt på MR bildet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q
  • T1 og T2
A
  • MR signalet måles frem til den longitudinale magnetiseringen har gjenopprettet 63% av sin maksimale verdi (T1), og til den transversale magnetiseringen har mistet 63 % sin maksimale verdi (altså har 37%) (T2). T1 og T2 er tidskonstanter for relaksasjon i ulike typer vev.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hva er fMRI?

A
  • Hemodynamisk avbildingsteknikk. Måler hvordan metabolismen varierer i ulike deler av hjernen. Brukes som et indirekte mål av nevronal aktivitet. Anvendes for å undersøke hjernefunksjon (kognitive funksjoner), kliniske bruksområder for eksempel for å studere endringer i hjernefunksjon under/etter psykiske lidelser. I likhet med EEG forsøker fMRI å kartlegge mentale tilstander og funksjoner, basert på fysiologiske målinger.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

BOLD-effekten

A
  • Kort for blood-oksygen-level-dependent. Grunnleggende antakelse for fMRI. Nevronal aktivitet påvirker oksygen nivå i blodet, dette påvirker MR signalet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hemodynamisk respons

A
  • Under nevronal aktivitet vokser behovet for oksygen, og blodstrømmen til de aktive områdene øker. Kalles for hemodynamisk respons. Områder som er aktive har derfor en større proporsjon av oksygenert hemoglobin ift deoksygenert hemoglobin, enn områder som er inaktive.
  • Endringene i blodstrømmen skjer et par sekunder etter den nevrale hendelsen (neural event), som skjer på en skala av millisekunder. Peaker 6-10 sekunder etter.
17
Q

effekt av hemodynamisk respons på MR-bildet

A
  • Nevronal aktivitet –> mer oksygenert hemoglobin –> saktere relaksasjon –> sterkere MR signal –> lysere farge på MR bildet.
  • i motsetning til oksygenert hemoglobin Hb, har deoksygenert hemoglobin dHb et svakt magnetisk moment, som påvirker presesjon av nærliggende atomkjernen. Dette fører til en raskere avtakelse av transversal magnetisering, og resulterer i en kortere T2 relaksasjon (det tar kortere tid før atomkjernene går ut av fase) og et sterkere MR signal.
18
Q

t2 og dhb

A
  • I fMRI går man ut ifra at T2 er proporsjonal med mengden dHb i et område og at dHb fører til kortere T2 som fører til sterkere MR signal. På denne måten er MR signalet (som kommer til uttrykk på MR bildet) en indirekte indikator på nevronal aktivitet.
19
Q

kognitiv subtraksjon

A
  • eksperimentell betingelse – kontrollbetingelse.
  • Dersom man sammenligner MR bilder fra en hjerne som utfører en kognitiv oppgave med baseline MR bilder (under inaktivitet), kan man altså anta at forskjellen gjenspeiler hjerneaktivitet under oppgaven
20
Q

Eksperimentell fMRI-design

A
  • blokkdesign
  • event related design
21
Q

blokkdesign

A
  • Blokk design også kalt for AB blokk design er det eldste og mest vanlige fMRI designet.

Eksperimentet består av vekslende tidssekvenser med to ulike eksperimentelle betingelser, en med presentering av stimulus og en uten. Lengde på tidssekvensen varierer, vanligvis 20-40 sekund. De vekslende sekvensene blir repetert flere ganger i løpet av eksperimentet. Sammenligner bold signal (hemodynamisk respons) under de to betingelsene (kognitiv subtraksjon), for å isolere den nevrale aktiviteten skapt av stimulus.

“På” periode – stimulus blir presentert kontinuerlig.

“Av” periode – baseline eller hvile periode, ingen stimulus blir presentert.

Kan også sammenligne to ulike typer stimulus, eventuelt med en tredje kontroll baseline periode

22
Q

event-relatert design

A
  • I event relaterte fMRI design blir stimuli presentert som separate hendelser som gjentas flere ganger i løpet av eksperimentet. Ved presentasjon av stimulus måles bold-signal som respons. Vanskelig å få et klart signal på grunn av forstyrrelser fra annen metabolsk aktivitet, bruker “averaging” teknikk for å beregne gjennomsnittlig bold-signal på tvers av repetisjoner.

Event relatert design har flere fordeler ovenfor blokk design.

Hovedfordel – temporal karakterisering. Muliggjør presis karakterisering av endringer i bold-signalet, slik at man kan kartlegge hvordan nevronal aktivitet endrer seg over tid som respons på stimuli.

Gjør det mulig å identifisere og sammenligne responsmønstre (HRF) i ulike hjerneområder.

Metoden tillater mer nøyaktig timing av presentasjon av stimulus og registrering av respons.

Mer fleksibilitet, mulig å ha større variasjon på forskningsdesignet.

23
Q

fordeler med fMRI

A
  • høy spatial resolusjon
  • moderat temporal resolusjon
  • Evne til å vise nyansert aktivitet i hele nevronale nettverk.
24
Q

ulemper med fMRI

A
  • Skille mellom nevronal aktivitet
  • Kvantifisere signalstyrken
  • Sensitivitet for størrelse av den aktive populasjonen
  • Spatiotemporal oppløsning
  • Vanskelig å tolke aktivitetsmønster
25
Q
A