mmm Flashcards
• Hva skiller helsefremmende arbeid fra sykdomsforebyggende arbeid?
Helsefremmende arbeid er en verdibasert sosial og faglig prosess rettet mot individuelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Målet er å styrke folks ressurser for god helse og bygge beskyttelse. Forebyggende arbeid er arbeidet for å redusere sykdom, skader, sosiale problemer, dødelighet og bygge beskyttelse.
• Gjør rede for WHO (Verdens Helseorganisasjon) sin definisjon av helse
WHOs helsedefinisjon fra lyder slik: ” Helse er ikke frihet fra sykdom og svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære”. Denne definisjon fra 1946 tar utgangspunkt i menneskets fysiske (kroppslige), psykiske (mentale) og sosiale dimensjoner. Samspillet mellom kropp og sjel og personens samspill med miljøet likestilles, og er like avgjørende for menneskets helse. Definisjonen gjelder for hele verden.
Definisjonen var revolusjonerende fordi den representerte et skritt vekk fra en rent sykdomsorientert helesoppfatning. WHOs helsedefinisjon har vært, og er fortsatt omdiskutert. Noen mener definisjonen søker mot en uoppnåelig tilstand og derved uten verdi. Andre argumenterer for at definisjonen ikke kan sees på som noe som skal oppnås, men mer som et grunnleggende prinsipp å arbeide etter. Definisjonen er viktig fordi den beskriver helse som en positiv menneskelig verdi, og noe som er mer enn fravær av sykdom. I utredningen ”Helse for alle 2000” er WHOs helseprogram videreutviklet. I stedet for å arbeide for å utrydde sykdom, skader og lyter, er strategien å arbeide for å oppnå god eller bedre helse i befolkningen.
• Nevn tre faktorer som Antonovsky mener har en positiv innvirkning på helse.
Etablering av mestringsatferd, deltagelse i kultur, gode sosiale relasjoner.
• Gjør rede for hva som menes med helseskadelige livsstils komponenter. Gi eksempler på minst 6 helseskadelige livsstils komponenter.
Med helseskadelige livsstils komponenter mener vi negative komponenter individer selv inkluderer i sin hverdag, som i lengre perioder vil påvirke deres helse. Grunnen til at mennesker på tross av skadevirkningene, ønsker en slik type livsstil kan være avhengighet, stillesittende og krevende jobber, hektisk hverdag m.m. Skal man forstå hvilke komponenter og faktorer som påvirker oss mest negativt er det nødvendig å ta en helhetsvurdering og se på hele spekteret av komponenter som kan usette oss for skade, og ikke bare fokusere på et område. Eksempel på helseskadelige livsstils komponenter: - Tobakk - Alkohol - Rusmidler - Manglende fysisk aktivitet - Stress - overspising
• Gjør rede for helse versus livskvalitet?
Helse innebærer både det sosiale, fysiske og psykiske. Ifølge WHO sin definisjon som nærmest er uoppnåelig, kan man si at alle er «syke». Helse kan derfor være noe vi streber etter. God helse kan være noe vi jobber mot for å forbedre våre forutsetninger til å oppleve god livskvalitet.
- God livskvalitet kan man derimot ha selv om man ikke har en god helse. Livskvalitet kan sees å være subjektivt, ved at god livskvalitets kan knyttes til menneskets egen oppfatning av sin livssituasjon. Man kan derfor oppleve å ha et godt liv, selv om man er «syk». En som lider av astma, kan ha et godt liv selv om man er «syk» ved at man bare unngår ting hvor astmaen blir et stort problem.
• Gjør rede for hva mestring kan innebære?
Mestring kan oppstå og forstås på forskjellige måter. Antonowsky hevder at enhver helse i menneskets liv kan gi muligheter for vekst og læring, forutsett at personen selv opplever at han/hun har ressurser til å håndtere hendelsene, samt har forventninger til seg selv slik at hendelsen kan håndtere. Med andre ord kan man finne mestring i alt uansett utgangspunkt så lenge man har mestringsressurser. Slike mestringsressurser kan innebære å føle seg støttet i sosiale relasjoner, eller gjennom kunnskap og intelligens, ved at kjenne at dine bevisste valg gir konsekvenser.
- Mestring kan være persons evne til å håndtere livshendelser, situasjoner og påkjenninger som overstiger det som kan klares på ren rutine.
- Mestring kan læres gjennom teori og erfaring.
• Hva kjennetegner risikoatferd og mestringsadferd i tilknytning til helse?
- Risikoatferd: betinger atferdsmønstre som riktignok har til formål å fremme opplevelsen av å mestre, men som kan få helseskadelige og problematiske konsekvenser for personen på lengre sikt. Risikoatferd fører til at en unngår, flykter fra eller bagatelliserer en ubehagelig eller uønsket livssituasjon.
- Mestringsadferd: legger til grunn for atferdsmønstre som fører til reel mestring, og som derfor fungerer helsefremmende. Formålet med valget av adferd kan til dels være den samme for en person som velger risikoatferd og en som velger mestringsatferd. Mestringsadferd hjelper til at en forholder seg aktivt og direkte til den situasjon en er i, i et visst tidsrom.
• Hva er diffusjon?
I gassblandinger og væskeløsninger vil alle konsentrasjonsforskjeller utviskes med tiden. Det skjer ved transport av stoffer fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon. Denne prosessen kalles diffusjon.
• Nevn de fem hovedgruppene med vev.
Epitelvev, støttevev, flytende vev, muskelvev, nervevev
• Nevn cellens viktigste organeller og deres funksjon
- Mitokondriene: Mitokondriene er kroppens kraftstasjon. Den kan omdanne råstoff (mat) til energi.
- Endoplasmatisk retikulum: Skiller mellom kornet og glatt endoplasmatisk retikulum. Kornene på det kornet endoplasmatisk retikulum er ribosomer, så man kan si at den er «bekledd» med ribosomer. Deres funksjon er å sette sammen aminosyrer til proteiner, altså proteinsyntesen. Glatt endoplasmatisk retikulum deltar i produksjonen av fettsyrer og lipider.
- Golgiapparatet: Funksjonen til golgiapparatet er å samle og pakke substanser for videre transport i cellen.
- Lysosomene: Kalles cellenes renholdstjeneste og fordøyelsessystem. Funksjonen er å hjelpe kroppen med å kvitte seg med ødelagte celler.
- Cellekjernen: Cellekjernen inneholder kromatintråder som er DNAet i kroppen.
- Ribosomene: Ribosomene er cellens produksjonsapparat. Spiller en viktig rolle i proteinsyntesen hvor den kobler sammen aminosyrer. Forsyner også cellene med byggesteiner (proteiner).
- Celleskjelettet: Celleskjelletes funksjon er å bidra til å være et «reisverk» som holder cellen oppe.
- Membran: Cellens hud.
• Nevn hudens viktigste oppgaver?
Å beskytte kroppen mot inntrengning av mikroorganismer.
- Å beskytte kroppen mot mekaniske og kjemiske skader.
- Å begrense kroppens væsketap.
- Å delta i reguleringen av kroppstemperaturen.
- Å være lager for fett.
- Å formidle sensorisk informasjon til nervesystemet om hudtemperatur, berøring og smertefulle stimuli.
- Å formidle emosjonelle signaler til omverdenen.
- Å beskytte vevene under huden mot skadelige virkninger av sollysets ultrafiolette stråler.
- Å danne vitamin D ved hjelp av sollysets ultrafiolette stråler.
Gjør rede for cellemembranens funksjon
Cellemembranens hovedfunksjon er å regulere hvilke stoffer som skal slippe inn og ut av cellen.
- Avgrenser cellenes cytoplasma fra væsken utenfor cellen, ekstracellulærvæsken, da er det mulig for cellen og opprettholde et indre miljø som er forskjellig fra det ytre.
- Proteiner i membranen transporterer vannløselige stoffer inn og ut av cellene.
- Proteinene virker som mottakere. Da er det mulig for veller å motta informasjon fra andre celler, evt ved hjelp av budbringer / signalmolekyler.
- Påvirker sansestimuli.
- Den har enzymer som katalyserer kjemiske reaksjoner.
- Proteinene knytter naboceller sammen
• Hva innebærer begrepene genotype og fenotype?
Genotype er betegnelse som brukes om samlingen av alt det genetiske materialet til et individ / menneske. Det er altså samlingen av DNA.
Fenotype er det uttrykket som en gitt genotype får. Eksempler kan være morfologiske trekk som øyenfarge, høyde eller temperament. Påvirkes av både arv og miljø.
• Gjør rede for recessiv og dominant arvegang ved ulike sykdomstilstander
En arvelig egenskap kalles dominant når den kommer til uttrykk både ved heterozygot og homozygot genotype. En arvelig sykdom er altså dominant dersom ett defekt allel er tilstrekkelig til å gi celleskader. Gir 50% sjanse for at avkom utvikler sykdom.
En arvelig egenskap kalles recessiv når den kommer til uttrykk bare ved homozygot genotype. En arvelig sykdom er altså recessiv dersom to defekte alleler må til for å gi celleskade. Gir 25% sjanse for at avkom utvikler sykdom (når begge foreldre er bærere).
• Gjør rede for hva kromosomer er og deres funksjon
Kromosomer finnes i cellekjernen og inneholder vårt samlede arvestoff (DNA). DNAet utgjør det som kalles en persons genom, altså den totale samlingen av gener hos en person. På ulike steder av kromosomene sitter det gener som koder for våre fenotypiske uttrykk, for eksempel øyefarge.
- Det er 46 kromosomer som er delt inn i 23 par. Et menneske har altså 23 par med kromosomer. Forstyrrelser som forårsaker skader eller feil på kromosomene, medfører utviklingsforstyrrelser. Downs syndrom er et eksempel på en kromosomforstyrrelse. Denne tilstanden kalles også trisomi 21 fordi det er noe som liger et ekstra kromosom på kromosompar 21.
- Ett av kromosomparene skiller seg fra de 22 andre parene (autosomene). Kjønnskromosomene bestemmer et individs kjønn. Ett X og ett Y-kromosom gir fenotypen mann, mens to X-kromosomer gir genotypen kvinne.
- Kjønnscellene har kun 23 kromosomer fordi de under unnfangelse skal smelte sammen med en annen kjønnscelle slik at de til sammen danner 23 par.
• Nevn hva som er skjelettets viktigste oppgaver
- Reisverk – Det som holder hele skjelettet og kroppen oppe.
- Bevegelse – Siden de fleste ledd mellom knoklene er bevegelige, kan vi bevege skjelettet
- Minerallager – Inneholder også jern, slik at vi raskt kan erstatte røde blodlegemer ved blodtap.
- Beskyttelse – De viktigste organene i kroppen er beskyttet av bein, hjernen ligger inni hodeskallen. Hjerte, lungene ligger inni brystkassen og alle nervetrådene i ryggmargen er beskyttet inni ryggsøylen
- Produksjon – Røde blodceller, hvite blodceller og blodplater produseres i ryggmargen, inni de store knoklene våre.
• Nevn hvilke hovedgrupper ledd vi har?
Skiller mellom ekte ledd (synovialledd) og uekte ledd (solide ledd). Ekte ledd er kuleledd (hofteledd og skulder), henglseledd (kne og albu) og glideledd (fotrot og håndrot). Uekte ledd er fibrøse forbindelser (kraniet), bruskforbindelser (ryggsøylen) og symfysen.
- Synovialledd
- Fibrøse forbindelser
- Bruskforbindelser
• Hva er cerebral parese? Hvilke symptomer er typiske ved cerebral parese? Hvordan behandles cerebral parese?
Cerebral parese er en skade i hjernen som oppstår i perioden fra tidlig fosterliv til to års alder.
Det mest karakteristiske symptomet er motoriske vansker i varierende grad, men andre tegn på hjerneskade som for eksempel lærevansker, forsinket tale- og språkutvikling og epilepsi kan også være tilstede.
Cerebral parese kan ikke helbredes. Hjerneskaden kan ikke forverre, men funksjonsnivået i muskel- og skjelettsystemet kan reduseres med årene. Regelmessig trening og fysioterapi er derfor viktig for å opprettholde et godt funksjonsnivå.
