Mitose og meiose Flashcards
Hva inneholder kromosomer, og hvordan er de organisert?
Hvor mange kromosomer har mennesket?
Hva skjer med cellen i mitosen?
Hva skjer i profasen?
Hva skjer med cellen i tidlig- og sen prometafase?
Hva skjer i metafasen?
Hva skjer med cellen i anafasen?
Hva er det som fører til seperasjon av kromatidene ved mitose?
Hva skjer med cellen i telofasen?
Hva skjer med cellen i cytokinesen?
Cellen gjennom cellesyklusen går gjennom … .
De som kjennetegner de ulike … er?
Hva er meiose?
Hva deler man meiotisk profasen inn i?
Hva skjer fra meitoisk metafase I til meiotisk anafase II?
Hva skjer hvis det synamtonemale komplekset ikke er dannet/defekt?
Meiose; mann
Meiosen består av…
Hva er rekombinering?
Hva fører dette til?
Fører til → muligheter
Mitose og meiose foregår…
Hvordan skjer oogenesen?
Hvordan skjer spermatogenesen?
Hva skjer hvis homologe kromosomer ikke skilles i meiose 1/2?
Hva er translokasjoner?
Hva er DNA?
DNA
Forkortelse for “deoksyribonukleinsyre”; det kjemiske navnet på arvematerialet.
I humane celler finnes DNA i 46 kromosomer som sil sammen inneholder ca. 6 x 10^9 baser (3 x 10^9 basepar).
Hva er DNA replikasjon?
Nydannelse/kopiering av DNA under S-fasen i cellesyklusen.
Hver an DNA-trådene fungerer som en templat (“støpeform”) som kopieres i henhold til baseparingsreglene (A/T og G/C).
Mekanismen er kompleks og krever en rekke enzymer og andre proteiner.
Selve polymeriseringsreaksjonen krever:
- dATP
- dGTP
- dCTP
- dTTP
- DNApolymerase
Si kort om cellesyklus.
Celler går gjennom en serie av faser som ender med at de deler seg.
Celler som ikke deler seg, f.eks. hjerneceller (nevroner) hos voksne, har ikke en cellesyklus, men ligger i en såkalt G0-fase.
Cellesyklusen deles grovt i følgende faser.:
- G1 (“Gap 1”)
- S-fasen (“syntese-fase” der DNA nydannes.
- G2 (“Gap 2”)
- Mitose (M-fasen; selve celledelingen). Mitosen inndeles også i en rekke faser som kan observeres i mikroskopet.
Etter mitosen starter en ny G1-fase.
Cellesyklustiden er tiden fra en mitose til neste; den kan variere fra noe under 24 timer for hurtigvoksende celler til mange dager/år for celler som sjelden deler seg.
Kreftceller har generelt kort cellesyklustid, men mange normale celler, f.eks. i hud, beinmarg, tarm kan også dele seg raskt.
I kreftceller er cellesyklus ikke regulert (de reagerer ikke på regulatoriske signaler), mens i normale celler reguleres cellesyklus strengt av ulike signaler som varierer fra vev til vev og avhengig av bestemte behov.
S-fase, mitose og G2-fase er noelunde konstant tidsmessig.
Varierende lengde av cellesyklus skyldes i hovedsak at lengden på G1-fasen kan variere.