Mitose og meiose Flashcards

1
Q

Hva inneholder kromosomer, og hvordan er de organisert?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor mange kromosomer har mennesket?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva skjer med cellen i mitosen?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skjer i profasen?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva skjer med cellen i tidlig- og sen prometafase?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva skjer i metafasen?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva skjer med cellen i anafasen?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er det som fører til seperasjon av kromatidene ved mitose?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva skjer med cellen i telofasen?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva skjer med cellen i cytokinesen?

A

Oppsummeringvideo av mitose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Cellen gjennom cellesyklusen går gjennom … .

De som kjennetegner de ulike … er?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er meiose?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva deler man meiotisk profasen inn i?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva skjer fra meitoisk metafase I til meiotisk anafase II?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva skjer hvis det synamtonemale komplekset ikke er dannet/defekt?

Meiose; mann

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Meiosen består av…

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er rekombinering?

Hva fører dette til?

Fører til → muligheter

A
19
Q

Hvordan skjer oogenesen?

Hvordan skjer spermatogenesen?

A
20
Q

Hva skjer hvis homologe kromosomer ikke skilles i meiose 1/2?

22
Q

Hva er DNA?

A

DNA

Forkortelse for “deoksyribonukleinsyre”; det kjemiske navnet på arvematerialet.

I humane celler finnes DNA i 46 kromosomer som sil sammen inneholder ca. 6 x 10^9 baser (3 x 10^9 basepar).

23
Q

Hva er DNA replikasjon?

A

Nydannelse/kopiering av DNA under S-fasen i cellesyklusen.

Hver an DNA-trådene fungerer som en templat (“støpeform”) som kopieres i henhold til baseparingsreglene (A/T og G/C).

Mekanismen er kompleks og krever en rekke enzymer og andre proteiner.

Selve polymeriseringsreaksjonen krever:

  • dATP
  • dGTP
  • dCTP
  • dTTP
  • DNApolymerase
24
Q

Si kort om cellesyklus.

A

Celler går gjennom en serie av faser som ender med at de deler seg.

Celler som ikke deler seg, f.eks. hjerneceller (nevroner) hos voksne, har ikke en cellesyklus, men ligger i en såkalt G0-fase.

Cellesyklusen deles grovt i følgende faser.:

  • G1 (“Gap 1”)
  • S-fasen (“syntese-fase” der DNA nydannes.
  • G2 (“Gap 2”)
  • Mitose (M-fasen; selve celledelingen). Mitosen inndeles også i en rekke faser som kan observeres i mikroskopet.

Etter mitosen starter en ny G1-fase.

Cellesyklustiden er tiden fra en mitose til neste; den kan variere fra noe under 24 timer for hurtigvoksende celler til mange dager/år for celler som sjelden deler seg.

Kreftceller har generelt kort cellesyklustid, men mange normale celler, f.eks. i hud, beinmarg, tarm kan også dele seg raskt.

I kreftceller er cellesyklus ikke regulert (de reagerer ikke på regulatoriske signaler), mens i normale celler reguleres cellesyklus strengt av ulike signaler som varierer fra vev til vev og avhengig av bestemte behov.

S-fase, mitose og G2-fase er noelunde konstant tidsmessig.

Varierende lengde av cellesyklus skyldes i hovedsak at lengden på G1-fasen kan variere.

25
Q

Hva er kromosom?

A

Betegnelsen for hvert separat DNA-molekyl i cellen, men begrepet brukes på litt ulike måter.

I humane celler finnes DNA i 22 autosomale (som ikke er relatert til kjønnsdannelsen) kromosompar.
Ett av kromosomene i paret er arvet fra fat og ett fra mor (“homologe” kromosomer, hvert par er ikke helt identiske”).

Man har i tillegg 2 kjønnskromosome (XY for mannen og XX for kvinnen), altså totalt 46 kromosomer.

Opprinnelig var begrepet “kromosom” knyttet til den kondenserte (dvs. sammenpakkete) formen som DNA har under celledelingen (under metafase-delen av mitosen).
Kromosomene kan da ses i mikroskop som tykke “dobbelt-staver” (hver stav er et “kromatid” og er ett DNA-molekyl) bundet sammen i ett område av en “centromer”.
De to kromatidene er i hvert kromosom er identiske fordi de har oppstått som følge av replikasjon av ett DNA-molekyle (“søstekromatider”).

Er rekke proteiner er bundet til DNA slik at kromosomer (slik man ser dem i mikroskop) og kromatin (i “interfasen” av cellesyklus”) begge inneholder ca. 50% DNA og 50% protein.

26
Q

Hvordan skiller man mellom de autosomale kromosomene?

Mikroskopisk

A

Autosomale kromosomer gis navn med tall etter størrelse (1-22) der kromosom 1 er størst og 22 er minst.

Kromosommer kan farges med bestemte teknikker, og får da et båndmønster som kan ses i mikroskop og som sammen med størrelsen gjør det mulig å identifisere hvert enkelt kromosom.

Slike fargeteknikker gjør det også mulig å identifisere avvik fra normalt struktur ved at f.eks. ett bånd kan mangle, eller det kan finnes ekstra bånd (denne type genetisk analyse kalles “cytogenetikk”).

Centromeren (en knuteformet struktur) binder sammen søsterkromatidene.

Centromereren er ofte ikke midt på kromosomet; derfor får kromosomet en lang arm (kalles q) og en kort arm (kalles p).

27
Q

Hva er en haploid celle?

A

Haploid celle (n=1)

Celle som inneholder 22 autosomale kromosomer og 1 kjønnskromosom; X eller Y.

Normalt er bare kjønnsceller haploide.

28
Q

Hva er en diploid celle?

A

Diploid celle (n=2)

Celle som inneholder det vanlige antall kromosomer, dvs. 44 autosomale kromosomer (2 homologer av hvert autosomalt kromosom, ett fra far og ett fra mor) og 2 kjønnskromosomer (XX=kvinne, XY=mann).

Normalt er alle celler i kroppen diploide.

Unntak; kjønnsceller (haploide).

29
Q

Hva er en aneuploid celle?

A

Aneuploid celle; n er ikke 1eller 2, men f.eks. 61.

Finnes ikke normalt, men er ett kriterium (av mange) på kreftceller.

30
Q

Hva menes med kromosomaberrasjon?

A

En feil i strukturen på kromosomer, eller avvikende antall kromosomer, slik det kan observeres på metafse-kromosomer ved mikroskopi (“cytogenetikk”).

31
Q

Hva mener man med mutasjoner?

A

Mutasjoner er enhver form for sekvensendring i DNA.

Ikke alle mutasjoner fører til at det oppstår feil i proteiner.

Små avvik i sekvenser kan bare bestemmes ved sekvensering av DNA og andre spesialiserte teknikker; de ses ikke i mikroskopet.

32
Q

Hva er et gen?

A

Gen er det samme som arveanlegg.

Man har ca. 25 000 ulike gener for proteiner og et mindre antall gener for ribosomalt RNA og tRNA.

Bare en liten del av det totale DNA utgjøres av gener (≈2%).

Gener består av intron og exon, der bare exon koder for aminosyrer.

33
Q

Hva menes med transkripsjon?

A

Transkripsjon = avskrivning.

Dannelse av RNA fra DNA ved hjelp av en RNA polymerase.

Transkripsjonen er kompleks og krever mange andre proteiner i tillegg til RNA polymeraser.

34
Q

Hva er translasjon?

A

Translasjon = avlesning.

Dannelse av proteiner på ribosomer i cytoplasma slik kodon i mRNA spesifiserer.

“Aktiverte” aminosyrer bæres av hvert sitt spesifikke tRNA som har et antikodon komplementært til kodon i mRNA.

Ved translasjonen pares antikodon i aminosyre-tRNA med kodon i mRNA, deretter bindes aminosyrene sammen til en peptidkjede samtidig som de løsner fra tRNA.

35
Q

Hva er mitose?

Kort oppsummert

A
36
Q

Hva er meiosen?

Kort oppsummert

A
37
Q

Hvordan foregår utviklingen av sperm/egg?

Kort oppsummert

A
38
Q

Når skjer det oftest feil ved fordelingen av kromosomer?

A
39
Q

Hva regnes som hovedtypene når det kommer til translokasjonsfeil?

Meiose

A
40
Q

Hva er en gamet?

A

Annet navn på kjønnscelle.

41
Q

Hva er en zygote?

A