Miks Flashcards
Hva er ‘double burden of disease’ og hvilke land er særlig utsatt for dette
fenomenet?
Det innebærer forekomst av livsstilssykdommer (NCDs) som er vanlig i høyinntektsland
og infeksjonssykdommer som er mer vanlig i lav-inntektsland på samme tid i
samme befolkning, ofte knyttet til under- og overernæring. Double burden finner man gjerne
i utviklingsland (lav- og mellominntektsland) som har høy økonomisk vekst (eks. Brazil,
Kina, India og Thailand).
Systematiske litteraturoversikter kan ofte inneholde en metaanalyse. Forklar
kortfattet hva man oppnår ved å inkludere en meta-analyse
Potensielt oppnår man å kunne si med større sikkerhet hvilken størrelse effekten av
en gitt behandling har idet effektestimatene for alle studiene slås sammen til et felles
effektestimat med større presisjon enn enkeltstudiene hver for seg. Ideelt bør metaanalyser
kun gjøres etter et korrekt gjennomført systematisk litteratursøk som sikrer at alle
aktuelle studier blir identifisert og der disse studier vurderes etter kvalitet (pasientgrupper,
design, gjennomføring etc) basert på forhåndsbestemte inklusjonskriterier.
Utgangspunktet for et systematiske litteratursøk er et presist formulert faglig spørsmål med
fire komponenter.
Angi de fire komponentene
Her forventes det at studentene angir at slike spørsmål baseres på PICO-malen.
Denne malen har følgende fire komponenter:
P: Pasient/Problem/Populasjon
I: Intervensjon
C: Comparison/Sammenlikning/Kontroll
O: Outcome/Utfall
Klasser av BT-senkende medikamenter med farmakologiske virkningsmekanismer:
Diuretika (volumavlastning, vasodilaterende effekt),
Betablokker (redusert cardiac output,
hemmer renin (og derved produksjon av vasokonstriktor angiotensin 2) og virker noe
vasodilaterende),
ACE hemmer (hemmer angiotensin konverterende enzym og produksjon av angiotensin 2 (vasokonstriktor) med nedsatt aldosteron nivå og reduksjon av sympatikus aktivitet), Angiotensin reseptorblokker (slutteffekt som ACE hemmer),
Kalsiumanatagonister
(dilatasjon av motstandskar ved påvirkning av glatt muskulatur),
Alfablokker (dilatasjon av
motstandskar).
Beste BT-senkende medikamenter v samtidig hypertensjon og koronarsykdom?
Beta-reseptorantagonister (β-blokkere)
ACE-hemmere (”angiotensin-converting-enzyme”-hemmere, angiotensinkonverterende
enzymhemmere) eller: ARBer (angiotensin II-reseptorblokkere, AT1-
reseptorantagonister/blokkere)
Reduserer karmotstand (afterload) og cardiac output (oksygenforbruk) og gir mindre krav til
blodforsyningen gjennom koronarkar.
Beste BT-senkende med ved hypertensjon og hjertesvikt?
ACE-hemmere (”angiotensin-converting-enzyme”-hemmere, angiotensinkonverterende
enzymhemmere) eller: ARBer (angiotensin II-reseptorblokkere, AT1-
reseptorantagonister/blokkere)
Beta-reseptorantagonister (β-blokkere)
Tiazider (eventuelt slyngediuretika ved uttalte ødemer, overhydrering, eventuelt
aldosteronantagonister som tillegg)
Redusere både preload (diuretika) og afterload (betablokker og ACE hemmer).
Hvilke BT-senkende med skal unngås ved bruk av NSAIDS?
ACE-hemmer eller ARBer
På grunn av prostaglandin hemming i nyrene kan NSAIDs gi væskeretensjon og nedsatt
nyregjennomblødning. ACE hemmere reduser også nyrefunksjonen og sammen kan de utløse
nyresvikt.
Røde flagg v korsryggssmerter:
Røde flagg (Hunskår. Allmennmedisin 2013): 1. Hvilesmerter, konstante smerter, smerter
som tiltar og torakale smerter. 2. Allmennsymptomer som vekttap og feber. 3. Traume, kjent
kreftsykdom. 4. Immunosuppressiva (steroider). 5. Alkohol/stoff misbruk. 6. Utbredte
nevrologiske utall (OBS skal spørre om kontroll av avføring og vannlating). 7. Utbredt
morgenstivhet mer enn 1 time. 8. Alder mindre enn 20 eller mer enn 55 år.
alarmsymptomer ved ryggsmerter:
Innleggelse som øyeblikkelig hjelp ved urininkontinens, urinretensjon, analinkontinens,
økende pareser, muskellammelse, gangbesvær pga pareser eller cauda equina syndrom
(nedsatt sfinktertonus, ridebukseanestesi, bilateralt kraftutfall eller refleksbortfall). Kandidaten
bør nevne minst muskellammelse og cauda equina syndrom med noen av dets kjennetegn, og
urinretensjon.
Basal HLR v pasient som faller om på fastlegekontor:
Tilkall ambulanse (ring 113). Basal HLR- prosedyre: Sørg for frie luftveier. Kandidaten kan
foreslå prekordialt slag siden stansen er bevitnet. Bøy hodet bakover, trekk kjeven frem og
start kunstig ventilasjon (intubasjon og ventilasjon med bag hvis mulig). Samtidig startes
brystkompresjoner med frekvens på 100 pr minutt (to innblåsinger for hver 30. kompresjon).
Brystkompresjoner skal startes før første innblåsing. Kandidaten kan komme inn på avansert
HLR som omfatter adrenalin 1 mg intravenøs under pågående HLR, og atropin ved asystole
som engangsdose 3 mg iv.
EKG viser asystole. Skal det brukes defibrillator?
Intet sjokk på asystole - pasient. Det bør fremkomme at EKG sjekkes jevnlig for å se om det
kommer sjokkbar rytme (hvert tredje minutt).
Angi tre mulige årsaker til økning i intra - abdominalt trykk som kan disponere
for brokk.
- obstipasjon, 2. tunge løft, 3. prostatabesvær
Hvilke brokk kan man ha i lyskeregionen? Beskriv forskjellene på brokkene
(anatomisk lokalisasjon) og inkarserasjonsfare.
Direkte og indirekte lyskebrokk, og lårbrokk. Direkte kommer hos voksne, sjelden
inkarserering da brokkporten er stor, ligger medialt for a & v epigastrica inferior og over
ligamentum inguinale. Indirekte lyskebrokk ligger i inguinalkanalen langs sædleder fra testis, er
lateralt for a & v epigastrica inferior og kommer gjerne hos barn. Indirekte brokk inkarsererer
lettere og kan desendere til skrotum (uten avsnøring over skrotum). Lårbrokk kommer under
ligamentum inguinale og er lengre lateralt på låret. Det er vanligere hos kvinner, små brokk kan
lett inkarserere.
1) Hva er vanlig målområdet for INR ved atrieflimmer og
2) ved hvilke INR verdier vil du vurdere å gi K-vitamin?
1) Atrieflimmer 2,5 (2-3),
2) Vurder K vitamin ved INR på 5-9, gi ved INR>9 (Hunskår Allmennmedisin 2013: 226).
En pasient med AF måler INR 1,8. Ti dager før var den 2,2. Han bruker Marevan 2,5 mg (tar 9,5 tabletter per uke). Hvordan vil du forholde deg til dagens INR måling og dosering av Marevan?
Prinsippet er i) identifiser årsak til fall (f.eks glemt dose), ii) doseendring basert på ukedose
og iii) størrelsen på doseendringen bør være mindre enn 5 til 8 % av ukedosen. Studenten bør
svare med uendret eller forsiktig ukedoseendring f.eks etter følgende skjema: Ved glemt dose
gi dosen i 1-2 dager og fortsett ellers med uendret ukedose, eller hvis ingen dose er glemt øke
dosen med ½ tablett til 10 tabletter per uke. Ved begge tilfelle ønskes ny INR om 2 uker
(Reikvam, Sandset, Warfarinbehandling i praksis. Dnlf 2010: 17)
Allemenmedisink journalføring etter skjema
SOAP subjektivt Objektivt Assessment Plan
Hva er den patoanatomiske forklaringen på denne lidelsen og hva er prognosen?
Schlatters
- Overbelastning i spenst- og sprintidretter medfører mikrorupturer og
småblødninger i vekstsonen - Tilstanden tilheler spontant når vekstsoner lukker seg (etter 1-2 år)
Hvilke pasienter har krav på individuell plan, og hva er hensikten med en slik plan?
Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og
omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan.
Individuell plan skal bidra til at pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester får
et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Pasienten skal selv være med på
utformingen.
Planen skal inneholde en beskrivelse av pasientens mål, ressurser og behov for tjenester, og skal
styrke samhandlingen mellom pasient, eventuelle pårørende, tjenesteyter og etater, også på tvers
av forvaltningsnivåene.
Innsatsstyrt Finansiering
x
DRG (diagnoserelaterte grupper)
50% av sykehusenes finansiering.
Hvordan finansieres spesialisthelsetjenesten?
Kombo av grunnbevilning og innsatsstyrt finansiering. (DRG, diagnoserelaterte grupper)
Lead time bias
occurs if testing increases the perceived survival time without affecting the course of the disease.
F. eks tidlig diagnostisering av Huntingtons sykd.
Length time bias
Length time bias – en form for seleksjons bias. Lengden på intervallene som blir analysert burde være tilfeldige, men kan favorisere de med lange intervaller (mindre aggressive) og gi skjeveheter
De alvorlige dør mellom screeningtidspunktene
Clustering (miljømedisin)
Uventet stor ansamling (reell eller tilsynelatende) av død/sykdom/helseskade i en begrenset tid og et begrenset rom
New Public management
Effektivisering av offentlig sektor vha. styringsprinsipper fra privat sektor. Mer markedsorientering skal gi et med kostnadseffektivt tilbud.
Viktige punkter:
Mål- og resultatstyring og strenge krav om økonomistyring og rapporteringskrav på vedtatte resultatmål.
Lokal frihet i organisering av virksomheten
Valgfrihet hos pasientene
Indre markeder for økt konkurranse
Finansiering knyttet til det sykehusene faktisk gjør
Tydelige ansvarslinjer og ledelsesmodell med enhetlig ledelse. Lederkvalifikasjoner (og ikke profesjon) avgjørende for valg av leder
Argumenter for privatisering av helsevesenet
Kostnadseffektivisering
Insentiv for økt konkurranse og effektivitet
Avlaster helsekøene i det offentlige
”Er ikke noe verre enn det offentlige” – K. Clemet
Valgfrihet, flere valgmuligheter
Argumenter mot privatisering av helsevesenet
Overbehandling Ulikhet i geografiske tilbud Kompetanseflukt Dårligere arbeidsvilkår? ”Kjøpe seg opp i helsekøen” Mindre penger igjen til det offentlige
Insidensrate
Antall nye med sykdom / persontin i risiko for utvikling av sykdom
Mortalitet
Insidens for død
Tilskrivbar risiko i befolkningen:
Insidens eksponert/ Insidens hele befolkningen
Relativ risiko
Insidens eksponert/ insidens ueksponert
Tilskrivbar risiko = absolutt risikoreduksjon = risikodifferanse:
Insidens eksponert - insidens ueksponert
(The question being answered by attributable risk is-how many cases would not have occurred if a particular risk factor had not been present?)
Positiv/ negativ prediktiv verdi:
Positive predictivve value is the probability that the patient has disease among those who test positive
Negative predictive value is the probability that the patient does not have a disease among those who test negative
Both values depend on the prevalence in the population
Statistiske og systematiske bias og populasjonsstørrelse
Systematiske bias minker ikke ved større populasjon. Statistiske bias gjør det.
Systematiske bias
utvalg
Informasjon
Confounding
MUPS
medisinsk uforklarte plager og symptomer er tilstander hvor pasienten presenterer
ulike symptomer og plager, men hvor klinisk undersøkelse og tester ikke påviser sikker
patologi.
Cøliakitest
Transglutaminasetest
Diffdiagnoser ved kul på hals
vanlig: lymfeknute lymfadenitt Thyreoideaadenom/ -cyste Spyttkjerteladenitt/ -cyste/ -sten Medfødt halscyste
Uvanlig/ alvorlig: Leukemi/ lymfom Metastase (v. subclaviculert Wircofs gl.) Thyreoideacancer spyttkjertelcancer Sarkoidose HIV TBC
Diff kul i underhud/ hud
Vanlig:
Atherom/ talgkjertelcyste
Ganglion
Abscess
Sjelden:
Sarkom
Metastase
Sarkom
Sarkom, en gruppe kreftsvulster som utvikles i kroppens mesenkym, for eksempel i bindevev, benvev, bruskvev, muskulatur og fettvev. Noen eksempler på sarkomer er Ewings sarkom, liposarkom og osteosarkom.
Samlet er det mellom 100 og 200 nye tilfeller av sarkom årlig i Norge. Det finnes over 20 forskjellige sarkomformer, og alle er relativt sjeldne. Årlig diagnostiseres fra noen få til noen titalls nye tilfeller av hver type i Norge. Sarkomer har en tendens til å opptre hos yngre personer, men kan sees hos pasienter i alle aldersgrupper.
Diff ved kul i aksille/ lyske
Vanlig: lymfeknude abcess Lymfadenitt Lyske: brokk/ aneirisme
sjelden/ alvorlig:
Lymfom
Metastase
Primær syfilis med lokal adenitt
Adenitt
Adenitt, betennelse i en kjertel, for eksempel i en spyttkjertel (sialo-adenitis). Betegnelsen brukes også om forstørrelse av en lymfeknute (lymfadenitt), selv om lymfeknuter ikke er kjertler.
Diff svulster i muskel/ skjelett
Dette er sjelden!
Godartet svulst
Hematom – kjent traume?/økt blødningstendens?
Kreft/Sarkom
Kul i bryst
Alltid henvise palpabel kul!
Cyste
Fibrom
Malign tumor (ulike typer)
Kul i skrotum
Lav terskel for henvisning Epididymitt Hydrocele Varococele Godartet tumor testis testistorsjon
Testiscancer: hard, ofte uøm, unge pasienter
Kul thyreoidea
alltid henvise palpabel kul
cyste
ademon
malign tumor
adenom
Adenom, godartet svulst som utgår fra, og til dels er oppbygd som, en kjertel. Svulstcellene kan noen ganger fungere på samme måte som kjertelcellene. Derfor kan det ved adenomer i hormonproduserende kjertler som for eksempel hypofysen, skjoldbruskkjertelen og binyrene utvikle seg sykdommer som skyldes den økte hormonproduksjonen. Slike adenomer må fjernes ved operasjon.
I enkelte organer, blant annet i tykktarmen, kan adenomer over tid utvikle seg videre til kreftsvulster (adenokarsinomer).
Thyreoideaantistoffer
Antistoffer mot thyreoideas peroksidase (anti-TPO) og mot tyreoglobulin (anti-TG) finnes i serum hos henholdsvis nær 100 % og 85 % av voksne pasienter med Hashimotos sykdom (se også tyreoiditt), en autoimmun sykdom som fører til for lavt stoffskifte (hypotyreose). Imidlertid finnes de samme antistoffene, vanligvis i lave konsentrasjoner, hos ca. 10 % av den normale voksne befolkning. Forekomsten øker med alder, og særlig hos kvinner.
Antistoffer rettet mot reseptor for tyreotropin, TRAS, er hovedårsaken til økt stoffskifte (hypertyreose) og betegnes Graves’ sykdom.
ASAT
ASAT, enzym som finnes bl.a. i hjertemuskulatur og i leverceller. Det er normalt til stede i blodet i små, målbare konsentrasjoner. Forhøyede verdier sees bl.a. de første døgn etter hjerteinfarkt og ved leverskader.
fork. for aspartat-aminotransferase
Mantoux’ reaksjon
Mantoux’ reaksjon, tuberkulintest, prøve på immunreaksjon mot bestanddeler av tuberkelbasiller (tuberkulin). Prøven utføres ved at små dråper som inneholder et ekstrakt fra inaktiverte tuberkulosebakterier (tuberkulin), føres inn i huden ved et stikk. Resultatet avleses etter 24–48 timer. Positiv reaksjon gir lokal hevelse og rødme og viser at man har vært smittet med tuberkelbasiller, men det betyr ikke nødvendigvis at man er syk av tuberkulose. Reaksjonen er også positiv hos de fleste etter BCG-vaksinasjon. Navn etter Charles Mantoux (1877–1947), fr. lege.
Andre tuberkulintester er pirquetprøve og Moro-prøve, hvor tuberkulinet anbringes henholdsvis i et risp på huden og på et plaster som festes på huden.
Se også tuberkulose.
NCD-strategi
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft
Norge har som overordnet mål å redusere for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen 2025. Denne strategien skal bidra til at målet nås.
Forebygging ulike former
Primordial forebygging:
Underliggende faktorer som kan lede til at man blir utsatt for risiko (befolkningstilnærming)
Primær forebygging:
Spesifikke årsaker (befolkningstilnærming, grupper)
Sekundær forebygging:
Tidlige stadier av sykdom (pasienter)
f. eks screeningprogrammer
Tertiær forebygging:
Sene stadier av sykdom, behandling/rehabilitering (pasienter)
Typer screening
Massescreening: Hel befolkning (Phenylketonuria ved fødsel)
Multifasisk screening: Screening for flere sykdommer samtidig (helsestasjon)
Målrettet screening: Yrkes grupper
Case-finding/opportunistisk screening: Pasienter som besøker legen for andre grunner
Kritierier for evaluering av screening
Finnes det effektiv behandling?
Vil tidlig behandling gi bedre helse?
Finnes det effektive screeningtester som vil oppdage sykdom tidligere enn uten screening?
Er testen tilgjengelig og akseptabel for målgruppen?
Bør sykdommen prioriteres?
Vil fordelen være større enn kostnadene?
Svangerskapsomsorg. helsekort. Hvilke undersøkelser når? Kontroll nr 1, 2, og 3.
Første ktr hos lege. Senere lege + jordmor eller jordmor
1: 8-12 uke
Orientering og anamnese
Rekvisisjon til blodprøver: Hb (nå), blodtype, antistoffer, Rubella, hiv, syfilis (hepatitt b og c på indikasjon), og Klamydia (<25 år)
Vekt (KMI), BT, Urinstix (protein og glukose)
2: 17-19 uke
Ultralyd termin bestemmelse (BPD)
3: 24 uke
Testresultat av blodprøver SF måling, BT, vekt, urinstix Kjenne liv
Fosterlyd
Svangerskapsomsorg. helsekort. Hvilke undersøkelser når? Kontroll nr. 4, 5 og 6
4: 28 uke
SF måling, BT, vekt, urinstix
Kjenne liv, fosterlyd
Ny Hb, dersom Rh negativ ny ab test
5: 32 uke
SF måling, BT, vekt, urinstix Kjenne liv, fosterlyd Samtale om amming
6: 36 uke
SF måling, BT, vekt, urinstix
Kjenne liv, fosterlyd, dersom Rh negativ ny ab test Vurdere leie; Ultralyd hvis sete eller usikkert
Fødeplass
Svangerskapsomsorg. helsekort. Hvilke undersøkelser når? ktr. 7, 8 og evt 9
7 og 8: 38 og 40 uke
SF måling, BT, vekt, urinstix Kjenne liv, fosterlyd. Vurdere leie
9: 41 uke
Henvis for overtidsvurdering
Sjekkpunkter for mor etter fødsel
Depresjon (EPDS screening? = screening for fødselsdepr) Rus
Blødning, anemi
Blodpropp
BT (hypertensjon)
Infeksjon (endometritt)
Mastitt
Perineum ruptur
Urinlekkasje
Evnt kont. svangerskapsdiabetes
Rh immunisering med anti D immunoglobulin (Rh- mor og Rh+ barn)
Mor anbefales etterkontroll hos lege ca 6 uker etter svangerskapet
Kvalitet betyr at tjenestene…
er virkningsfulle god utnyttelse av ressurser er tilgjengelige og rettferdig fordelt involverer brukere er samordnet og preget av kontinuitet er trygge og sikre
Fiskebeinsdiagram
verktøy for å:
• Kartlegge mulige årsaker til et sammensatt problem
• Synliggjøre sammenhenger mellom årsak og virkning
• Legge grunnlag for datainnsamling ved å identifisere mulige målepunkter
• Systematisere hovedårsaker og medvirkende årsaker for å få en mer helhetlig forståelse av et problem/område
Metoder, miljø, materialer, mennekser, maskiner
et klinisk mikrosystem
”Et klinisk mikrosystem er en liten gruppe mennesker som jobber sammen på regelmessig basis for å gi behandling og omsorg til en bestemt gruppe pasienter. Det har kliniske og økonomiske målsettinger, prosesser som griper inn i hverandre, deler informasjon og produserer resultater”
PICO
Patient
Intervention
Control
outcome
Ukomplisert cystitt
- Voksne, ikke-gravide kvinner, 95 %
- Utgjør 3-4% av konsultasjoner i allmenn praksis
- Dysuri, pollakissuri, afebril og god AT
- Potensielt selvlimiterende, vent-og-se?
- Beh 3 dager:
- Selexid 200 mg x3,
- Trimetoprim 300 mg x1/160 mg x 2 eller
- Furadantin 50 mg x3
komplisert cystitt
• Barn, eldre, gravide og menn
• Samme behandling som v ukomplisert, men i 7 døgn
• Selexid 200 mg x3,
• Trimetoprim 300 mg x1/160 mg x 2 eller
• Furadantin 50 mg x3
• (Furadantin og Trimetoprim er kontraindisert i 1. trimester, Bactrim i 3.)
• Barn under 6 md, obs pyelonefritt. Innleggelse?
• Residiverende?
Tenke på underliggende årsak
smittekjeden
en sirkel med følgende pkt smittestoff smittekilde utgangsport smittemåte inngangsport smittemottaker
smittevern, melding
• A-sykdommer meldes nominativt – Rundt 70 sykdommer
• B-sykdommer meldes anonymt – Bare gonore, syfilis, HIV-infeksjon
• C-sykdommer meldes aggregert
– Klamydia og C difficile-infeksjon bare fra laboratoriene – Influensa bare fra 201 utpekte legekontorer
smittevern varsling
Enkelttilfeller: Botulisme, EHEC- infeksjon, Legionellose, Meningokokksykdom, Meslinger
HUS med diare, Difteri,, Flekktyfus, Hemoragisk feber, Kolera, Kopper, Miltbrann, Pest, Poliomyelitt, Rabies, Røde hunder, Sars, Trikinose
Utbrudd • Av A- og B-sykdommene • Av særlig alvorlige sykdommer • Som er mat-/vannbårne • Som er særlig omfattende • I helseinstitusjon • Som skyldes overlagt spredning
AKAN
Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani
NNT
1/ absolutt risikoreduksjon
KAD kommunal akutt døgnenhet
KAD er et tilbud for pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, og som kan behandles av allmennleger og sykepleiere i primærhelsetjenesten. Vi behandler pasientens avklarte diagnose. Tilbudet erstatter sykehusinnleggelse for pasienter som kan få et like godt tilbud på KAD som på sykehusene. KAD har leger og sykepleiere på vakt hele døgnet. KAD samarbeider tett med bydelene, fastlegene og sykehusene for å gi Oslos befolkning et effektivt akutt allmennhelsetjenestetilbud.
Fastlege og allmennlege, legevaktslege, samt lege i akuttmottak, obspost og poliklinikker på sykehus kan legge pasienter direkte inn på KAD etter å ha konferert med vakthavende KAD-lege.
Ta gjerne med inhalasjonsmedisiner, øyedråper og kreftmedisiner ved innleggelse på KAD
synkope (definisjon og kjennetegn)
Synkope er et kortvarig bevissthetstap forårsaket av en
forbigående global cerebral hypoperfusjon.
Synkope er kjennetegnet ved: 1) rask start
2) kort varighet
3) spontan tilbakegang
To måter å kategorisere synkoper (if. forelesninger vs. allmenboka)
– Vasovagal synkope: 50-60%
– Kardial årsak: 10-40%
– Nevrologisk årsak: < 5%
ELLER
- reflekssynkope (inkl. vasovagal)
- kardiell
- ortostatisk
alarmsymptomer v. synkope
synkope ved trening
synkope i liggende tilstand
treg oppvåkning
bronkiolitt
• Ofte RS-virus (70%)
• Svært smittsomt, epidemisk i vinterhalvåret. Varer vanligvis 1-2 uker.
• Klinikk
Forkjølelsessymptomer initialt
Hoste, til dels med betydelig besvær Takypne/inndragninger/forlenget ekspirium Inspiratorisk og ekspiratorisk stridor
Bronkiolitt behandling
Behandling
• Oksygen på maske ved SaO2 under 93-95%.
• Forstøverapparat: Adrenalin og saltvann.
• Innleggelse er ofte aktuelt, særlig ved betydelig respiratorisk besvær, problemer med å få i seg drikke, slitent barn.
• Barn som smiler og spiser (“happy wheezer”) trenger som regel ikke innleggelse, men sett lav terskel for ny kontakt.
• Ingen studier har vist klinisk effekt av behandling med systemiske steroider.
• Usikker effekt av beta2-inhalasjon og nesedråper
Falsk krupp
• Oftest hos barn fra 1⁄2 - 3 år
• Utløsende agens er nesten alltid et virus, der infeksjonen gir ødem i larynxslimhinnene.
• Ofte følgende sykehistorie: Barnet kan på forhånd ha lett forkjølelse. Noen få timer etter at barnet har lagt seg våkner det opp med typiske symptomer:
Inspiratorisk stridor, som forverres av hoste, gråting Skarp, gjøende hoste
Barnet er ofte urolig, sutrete og har økt respirasjonsfrekvens og eventuelt inndragninger
Allmenntilstanden er ofte god, i hvert fall initialt
Behandling falsk krupp
forstøver: Adrenalin og saltvann
Perorale steroider
3 kriterier for iskjemiske smerter
- retrosternalt
- forverres v fysisk anstrengelse
- lettes v hvile
typisk angina (3 av 3) Atypisk angina (2 av 3) ikke angina (0-1 av 3)
behandling akutt koronarsykdom
• MONA: morfin + oksygen + nitro + asa
• Antitrombotisk behandling
– Acetylsalicylsyre 300 mg gis straks (selv om pasienten bruker Albyl-E)
• Smertebehandling
– Nitroglycerin 0,25-0,5 mg sublingualt eller 0,4 mg munnaerosol. Kan gjentas hvert 15. min
– Oksygen gis kontinuerlig med ansiktsmaske eller nesekateter
– Morfin® 5-10 mg intravenøst
• Kvalme
– Afipran® (metokolpramid): 10-20 mg i.v.
• Angst/uro
– Morfin ev.: 2 - 5 mg i.v. - jfr. smertebehandlingen
• Symptomgivende bradykardi – Atropin® 0,5 mg i.v.
• Dyspne/lungestuvning
– Diuretika 20 mg, ev. repetert
Hva er akutt koronarsykdom?
Ustabil angina eller hjerteinfarkt. RETT INN.
tågang, helgang, sitte på huk
Tågang(S1),
helgang/Trendelenburg(L5),
huksittende(L3-4)
