membraner og membranproteiner Flashcards
Fosfolipid
Fosforylert lipid som er den viktigste gruppen av lipider ettersom det danner cellemembraner. Består av en hydrofob hale (to fettsyrer) og et hydrofilt hode (glyserol og fosforsyre, og andre funksjonelle grupper)
Amfipatisk
En egenskap der den ene delen av et molekyl er vanntiltrekkende (hydrofil) og en annen del vannavstøtende (hydrofob)
Flytende mosaikk
En modell anvendt til å beskrive en av egenskapene til membraner hvor fosfolipidene og membranproteinene kan bevege seg fritt seg imellom – som et proteinisberg i en fettsjø.
Hydrofil
En egenskap ved molekyler som kan danne hydrogenbindinger som skaper en polarisering slik at molekylet er i stand til å tiltrekke seg andre slike molekyler, som f.eks. vannmolekyler (derav navnet: hydrofil: «vannelskende»)
Hydrofob
En egenskap ved molekyler som ikke har en polarisering slik at de vil frastøte molekyler som er polarisert, som f.eks. vannmolekyler. Vil dermed ikke være løselig i vann. Olje og fett er slike stoffer.
Membranproteiner
Proteiner festet i membranen med hydrofob del inni membranen og hydrofil del mot cytoplasma. Har mange forskjellige funksjoner som bl.a. transport og signalisering.
Transmembran
En type integral protein som går gjennom hele membranen.
Integrale proteiner
Et protein som er permanent festet i membranen.
Perifere proteiner
Et midlertidig membranfestet protein som binder seg i periferien av lipidlaget eller til integrale proteiner.
Glykolipid
Forbindelser som er bygd opp av fettsyrer og karbohydrater
Glykoprotein
Proteiner med karbohydratkjeder bundet til peptidkjeden.
Mange proteiner i plasmamembranen er glykosylerte på utsiden.
Diffusjon
Et prinsipp hvor et stoff vil bevege seg fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lav konsentrasjon. Alle molekyler i de levende celler er i konstant bevegelse (økende med økende temperatur) og vil dermed over tid fordele seg jevnt innenfor det rommet de befinner seg i.
Fasilitert diffusjon
En transport av molekyler over membranen via spesialiserte transportproteiner hvor molekylene transporteres med sin konsentrasjonsgradient
og krever derfor ikke ATP.
Passiv transport
Transport av ioner og molekyler via transportproteiner som ikke krever ATP. Prinsippet baserer seg på diffusjon.
Transportprotein
Transmembran-proteiner som frakter ioner og biomolekyler gjennom cellemembranen.
Aktiv transport
Transport av ioner og molekyler via transportproteiner som krever ATP
(slike transportere kalles pumper eller transport-ATPaser).
Benyttes for å frakte stoffer mot sin konsentrasjonsgradient.
Indirekte
aktiv transport
Indirekte aktiv transport skjer når en pumpe (transport-ATPase) etablerer en konsentrasjonsgradient av ett ion eller molekyl som i neste omgang benyttes til å drive transport i en symporter eller antiporter
(eks. i WOC: Na+/K+-pumpe Fig 18-14 og Na+/glucose symporter Fig 8-15)
Antiport og symport
En membran-transporterproteiner (carriers) som flytter to ioner eller molekyler kalles en symport dersom begge molekyler transporteres i samme retning over membranen. Dersom molekylene transporteres i motsatte retninger, kalles det antiport. (WOC s216; Fig 8-7)
Osmose
Diffusjon av molekyler (ofte vann) gjennom en semipermeabel membran. Vannmolekylene diffunderer over membranen fra område med høy vannkonsentrasjon (og lav oppløst stoff-konsentrasjon) til område med lav vannkonsentrasjon (og høyere oppløst stoff-konsentrasjon).
Plasmolyse
Skrumping av volumet av protoplasma i en celle ved vanntap og som skyldes osmose.
Konsentrasjonsgradient
Forskjell i konsentrasjon av et molekyl (ion) mellom to områder, f.eks. på innsiden og utsiden av en biologisk membran. Når en gradient eksisterer har et ion/molekyl tendens til å bevege seg fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon.
Elektrokjemisk gradient
Forskjell i konsentrasjon av et ladet molekyl (ion) mellom to områder, f.eks. på innsiden og utsiden av en biologisk membran. Representerer både konsentrasjonsforskjellen av ionet og dets tendens til å bevege seg relativ til ladning.
Isoton
To løsninger er isotone dersom de har samme konsentrasjon av molekyler som ikke kan penetrere plasmamembranen. I en slik situasjon vil det ikke være nettobevegelse av vann over plasmamembranen. Det kan diffundere over membranen, men ved samme rate begge retninger.
Hyperton
En løsning er hyperton dersom den høyere konsentrasjon av molekyler som ikke kan penetrere plasmamembranen enn cellen har. Konsentrasjonen av oppløst stoff er større utenfor cellen enn inni. Dermed vil cellen miste vann.
Hypoton
En løsning er hypoton dersom den lavere konsentrasjon av molekyler som ikke kan penetrere plasmamembranen enn cellen har. Dermed vil vann trenge inn i cellen.
Kanalprotein (ionekanal)
Protein som passivt muliggjør diffusjon av molekyler (f.eks. ioner) gjennom en cellemembran som ellers ikke ville kunne diffundere gjennom; dvs. at membranen ikke er permeabel for dem.
Bærerprotein
Binder molekyl som skal transporteres på lignende måte som et enzym-substratkompleks. Bindingen gir en konformasjonsendring som gjør at stoffet kan avleveres på den andre siden av membranen.
Pumpe
Krever energi (ATP) og transporterer stoffer mot sin kjemiske og/eller elektrokjemiske gradient.
Membranpotensial
Forskjellen i elektrisk ladning mellom innside og utside av en membran. Skyldes forskjeller i fordeling av ioner og ladninger på innsiden og utsiden.
Endocytose
Cellulær mekanisme for opptak av materiale. Skjer ved at en del av cellens ytre membran danner en innbuktning som avsnøres og materialet er blitt fanget i en vesikkel.
Eksocytose
Vesikkel-mediert transport ut av celler. Cytoplasmatiske partikler omkranset av en membran danner vesikler som transporteres til celleoverflaten, for så å fusjonere med plasmamembranen mens innholdet tømmes på utsiden.
