Mellomkrigstiden Flashcards
1917
Den russiske revolusjonen
Før revolusjonen:
Eneveldig hersker (Tsaren Nicolai II). Han prøvde å sette smmen en duma (folkevalgt forsamling), men oppløste den hver gang besluttningene som ble tatt avgrenset hans rolle og hans makt. De tre grunnleggende årsakene til denne revolusjonen kan sies til å være manglende demokrati, fattigdom og store klasseskiller, sult blant befolkningen. De utløsende årsakene kan regnes til å være matmangelen og mangelen av demokrati.
Februar revolusjonen (mars):
Demokratisk fokus. Tsaren Nicolai II abdiserte. En midlertidig folkefosamling ble satt sammen, men fort mistet støtten fra folket når de erklørte at de ville fortsette med krigen. Dette delte befolkningen i to, den provisoriske regjeringen, som var den midlertidig regjeringen, og sovjetene som hadde samlet seg (arbeidere og soldater) og stadig tok over større og større deler av landet.
Oktober revolusjonen(november):
Kommunistene gjorde statskupp (bolsjevikene) ledet av Lennin. De satt sammen et valgt, men fikk kun 1/4 av stemmene. Likevel, tok de over makten å en upolitisk måte. Tsaren og familien var henrettet i 1918, og i 1922 tok borgerkrigen slutt og kommunistene vant.
Moskvaprosessene
Rettsakene foregikk mellom årene 1936-38. Hensikten var å bli kvitt alle som kunne være trusler for Stalin og sin prosess. DEtte skremte også folket til lydighet, slik at ingen turte å si eller gjør noe mot regimen og Stalin.
1918 & 1919 (Norge)
Arbeiderpartiet blir radikalisert, melder seg inn i komintern senere i 1919. (Melder seg ut av komitern i 1923).
Italia & fascismen
Politisk uro i landet etter I.VK. Inspirert av den kommunistiske revolusjonen, gikk mange høyregrupperinger til angrep. Mussolini tok dette som en mulighet. Han stiftet fascistpartiet og i 1922 ledet han over 30 000 av hans svartskjorter og krevde at han skulle få makta. Han klarte å få til en kolaisjonsregjering og innførte en ny valglov i 1924. Denne loven gikk ut på at partiet som fikk flest stemmer i et valg fikk 3/4 deler av plassene i parlamentet. Ved neste valg, vant hans parti, og dermed klarte han å få mer av makten. Videre, i 1929, kom lateranavtalen, som gikk ut på at fascistene anerkjente katolisisme som en statsreligion og Vatikanstaten ble et eget land etter at paven fikk posisjon som øverst politisk og religiøs leder.
Arbeidskonflikter
Arbeidskonflikter ila. mellomkrigstiden (fram til 1935), arbeidsgiverne forsøker å redusere lønnene og dette skapte mye urolige reaksjoner hos arbeiderne.
Børskrakket
Krakket kom i 1929. Det var hovedsakelig forårsaket av en enorm nedgang i aksjemarkedet. Aksjeverdiene var ustabile, og det ble mye tvil på hvorean disse verdiene blir fastsatt. Dette førte til at mange begynte å selg eaksjene sine, og folk solgte aksjer for over 16 millioner dollar på én dag. Dette førte til en enorm sprekk i økonomien. Dette var ikke det eneste, sammen med dette var produksjonen for høy, og lønningene var ikke nok til å dekke det. Dette førte til store problemer over hele verden (spesielt i Tyskland).
New Deal
Presidenten Roosevelt lanserte en ny økonomisk politikk som han kalte “New Deal” mellom årene 1933 og 1939. Denne politikken dreide seg om at staten fikk en mer aktiv rolle i økonomien, noe som er svært uvanlig for USA. Det ble satt stor fokus på lettelsen for arbeidsledige og de fattige, gjenoppretting av økonomien og reformering av finanssystemet for å forhindre en gjentakelse. Et av prosjektene inkludert i dette programmet var reguleringen av Tennessee-elva. Dette området var samlinga av mange arbeidsløse (hvor de fleste var afroamerikanere). Det ble bygd nye fabrikker og arbeidsplasser for å kunne tilby jobber. Økonomisk sett, ble det avtalt om at alle selskap skulle finne en minimum- og maksimumpris slik at store priskonkuranser kunne bli unngått.
Fascistisk imperialisme
De var opptatt av å ekspandere landet og sine områder. De invaderte flere land som Etopia i 1935 og Albania i 1939.
Hovedavtalen
“Regler” og lover om hvordan forholdet mellom arbeideren og arbeidsgiveren skal være. Avtalen kom i 1935, og senere førte til flere avtaler som Alderstrygd(pensjon) i 1936 og arbeidsledighetstrygd i 1938
Kriseforliket
Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935 som førte til en koalisjonsregjering. (Arbeiderpartiet trengte støtte fra et større parti). Avtalen dreide seg om at partiene var nødt til å inngå kompromisser for å redde økonomien etter resultatene av børskrakket. Noen av disse kompromissene var at Arbeiderpartiet skulle få en mer aktiv rolle i økonomien og dens planlegging
Maktovertakelse og nazismen
Hitler var en del av det nasjonalsosialistiske tyske partiet (NSDAP). Likevel, ble han dømt til 5 års fengsel for (). Imidlertid tjenestegjorde han bare i 9 måneder, hvor han skrev “Mein Kampf”. Senere, i 1925, ble partiet gjenstiftet og Hitler ble lederen.I 1933, etter den tidligere presidentens bortgang, tok Hitler over og ble president i Tyskland. Under valget han hadde satt opp, brant tilfeldigvis () ned. Det er nesten sikkert at det var en innsidejobb, og lokalsamfunn fikk skylden for det. Dette styrket de nazistiske meningene og rivaliseringen.
Nazifisering
Alle partier eller organisasjoner ble enten forbudt eller nazifisert. Dettte gjaldt også kunsten, og mye av det som var av jødiske artister eller jøder ble fjernet.
Dolkestøtlegenda og Nürnbergloven
Dolkkstøtlegenda: Det gikk ut på at tyskene ikke tapte I.V.K på slagmarka, men at jødene “sviktet” dem og at det var deres feil.
Nünbergloven (1935): Forbud på seksuelle forhold (og forhold generelt) og ekteskap mellom en tysker og en jøde. Dette var en av de to lovene som kom ut det året. I tillegg, omfattet det en rekke kriterier som avgjore om man er en jøde, halvjøde eller kvartjøde. Uansett hvilken, fikk alle kvinner Sara som mellomnavn og alle menn måtte ha navnet Israel som mellomnavn. Dette hindret dem å oppnå mye, ettersom at alle dokumenter kunne bevise at de er jøder.
Bruddet med Versailles-traktaten
Tyskland klarte å millitarisere Rhinlandet igjen.
Avtalen hadde forbudt sammenslutning av Tyskland og Østerike. LIkevel, klarte han å ta over Østerike. Dette gjorde han gjennom press for et tettere samarbeid mellom dem, i tillegg til “manipuleringen” av naziene i Østerike (1938).
I grenseområdene mellom Tyskland og det som var Tsjekkoslovakia, var det mange tyske talere, og dette var igjen en “gyldig” grunn for Hitler for å ta over området. Ikke lenge etter (i 1939) tok de tyske troppene over hele området, som også var det første ikke-tysk talende området Hitler tok over.
Tyskland og Sovjetunionen inngikk en ikke-angreps avtale. Dette var til nytte for både Stalin og Hitler.
For Stalin:
Gav de mer tid til å styrke og bygge opp den røde armé. Stalin visste at det tyske millitæret var langt sterkere, og at de hadde ikke klart å stå imot dem eller slå dem.
For Hitler: Dette ga Hitler sjansen til å bevege seg gjennom Frankrike for å videre gå gjennom øst-Europa på en “tryggere” eller “sikkrere” måte før han kommer seg inn i Sovjettunionen.
Norge: Nøytralt? Opprustning?
I offentligheten, var Norge nøytralt. Men lenge under krigen og i løpet av mellomkrigsårene var de i det skjulte på side med S.B. Dette var både til nytte for Norge og Storbritannia. Storbritannia trengte den Norske kysten, som ga de tilgang til større og viktigere områder. Norge hadde drevet handel og hatt et tett forhold til S.B lenge føre mellomkrigsårene, og var derfore avhengige av å beholde det.
